Bandamanna saga

1. kafli

feigur ht maur er bj vestur Mifiri eim b er a Reykjum heitir. Hann var Skason en mir hans ht Gunnlaug. Mir hennar var Jrngerur, dttir feigs Jrngerarsonar noran r Skrum. Hann var kvntur maur og ht orgerur kona hans og var Valadttir, ttstr kona og hinn mesti kvenskrungur. feigur var spekingur mikill og hinn mesti rageramaur. Hann var llu mikilmenni en ekki var honum fjrhagurinn hgur, tti lendur miklar en minna lausaf. Hann spari vi engan mann mat en var mjg fngum a er til bsins urfti a hafa. Hann var ingmaur Styrmis fr sgeirs er tti mestur hfingi vestur ar.

feigur tti son vi konu sinni er Oddur ht. Hann var vnn maur og brtt vel menntur. Ekki hafi hann mikla st af fur snum. Engi var hann verklundarmaur.

Vali ht maur er ar x upp heima hj feigi. Hann var vnn maur og vinsll.

Oddur x upp heima me fur snum ar til er hann var tlf vetra gamall. feigur var fltur lngum vi Odd og unni honum lti. S orrmur lagis a engi maur ar sveitum vri betur menntur en Oddur. Einn tma kemur Oddur a mli vi fur sinn og beiir hann fjrframlaga "og vil eg fara brott han. Er lei," sagi hann, "a leggur til mn litla smd. Er eg og ekki nytsamlegur yru ri."

feigur segir: "Ekki mun eg minnka tillg vi ig r v sem hefir til unni. Mun eg og v nst gera og muntu vita hvert fullting r er a v."

Oddur sagi a ltt mtti hann vi a styjast mega og skilja vi a tali.

Annan dag eftir tekur Oddur va af ili og ll veiarfri og tlf lnar vamls. Hann gengur n brott og kveur engan mann. Hann fer t Vatnsnes og rst ar sveit me vermnnum, iggur a eim hagri au sem hann arf nausynlegast a lni og leigu. Og er eir vissu tt hans ga en var vinsll sjlfur htta eir til ess a eiga a honum. Kaupir hann n allt skuld og er me eim au misseri fiskiveri og er svo sagt a eirra hlutur vri besta lagi er Oddur var sveit me. ar var hann rj vetur og rj sumur og var svo komi a hann hafi aftur goldi hverjum a er tti en hafi hann afla sr gs kaupeyris. Aldrei vitjai hann fur sns og svo lta hvorir sem engu ttu vi ara a skylda. Oddur var vinsll vi sna flaga.

ar kemur a hann rst flutningar norur til Stranda me farma og kaupir sr ferju, aflar svo fjr. N grir hann brtt f ar til er hann einn ferjuna og heldur n svo milli Mifjarar og Stranda nokkur sumur. Tekur hann n a hafa vel f.

ar kemur enn a honum leiddist sj athfn. N kaupir hann skipi og fer utan og er n kaupferum um hr og tekst enn vel til essa og limannlega. Verur honum n gott bi til fjr og mannheilla. essa in hefir hann n fyrir stafni ar til er hann einn knrr og mestan hlut hafnar, er n kaupferum og gerist strauigur maur og gtur. Hann var oft me hfingjum og tignum mnnum utanlands og virist ar vel sem hann var. N gerir hann svo augan a hann tvo knrru kaupferum. Og svo er sagt a engi maur vri ann tma kaupferum s er jafnauigur vri sem Oddur. Hann var og farslli en arir menn. Aldrei kom hann norar skipi snu en Eyjafjr og eigi vestar en Hrtafjr.

2. kafli

ess er geti eitthvert sumar a Oddur kemur skipi snu Hrtafjr vi Boreyri og tlar a vera hr um veturinn. var hann beinn af vinum snum a stafestast hr og eftir bn eirra gerir hann svo, kaupir land Mifiri a er Mel heitir. Hann eflir ar mikinn bna og gerist rausnarmaur binu og er svo sagt a eigi tti um a minna vert en um ferir hans ur og n var engi maur jafngtur sem Oddur var fyrir noran land. Hann var betri af f en flestir menn arir, gur rlausna vi er hans urftu og nnd honum voru en fur snum geri hann aldrei hagri. Skip sitt setti hann upp Hrtafiri.

a er sagt a engi maur vri jafnauigur hr slandi sem Oddur heldur segja menn hitt a hann hafi eigi tt minna f en rr eir er augastir voru. llu lagi var hans f miki, gull og silfur, jarir og ganganda f. Vali frndi hans var me honum hvort sem hann var hr landi ea utanlands. Oddur situr n bi snu me slka smd sem n er fr sagt.

Maur er nefndur Glmur. Hann bj Skriinsenni. a er milli Bitru og Kollafjarar. Hann ttir konu er rds ht. Hn var dttir smundar hrulangs, fur Grettis smundarsonar. spakur ht son eirra. Hann var mikill maur vexti og sterkur, dll og uppivslumikill, var brtt flutningum milli Stranda og norursveita, gervilegur maur og gerist rammur a afli.

Eitt sumar kom hann Mifjr og seldi fang sitt. Og einn dag fkk hann sr hest og rei upp Mel og hittir Odd. eir kvddust og spurust almltra tinda.

spakur mlti: " lei er Oddur," segir hann, "a g frtt fer um yvart r. Ertu mjg lofaur af mnnum og allir ykjast eir vel komnir er me r eru. N vnti eg a mr muni svo gefast. Vildi eg hinga rast til n."

Oddur segir: "Ekki ertu mjg lofaur af mnnum og eigi ertu vinsll. ykir hafa brg undir brnum svo sem ert ttborinn til."

spakur segir: "Haf vi raun na en eigi sgn annarra v a ftt er betur lti en efni eru til. Beii eg ig ekki gjafar a. Vildi eg hafa hs n en fa mig sjlfur og sj hversu r gest a."

Oddur segir: "Miklir eru r frndur og torsttir ef yur bur vi a horfa en vi a er skorar mig til vitku megum vi a htta veturlangt."

spakur tekur a me kkum, fer um hausti Mel me feng sinn og gerist brtt hollur Oddi, sslar vel um bi og vinnur sem tveir arir. Oddi lkar vel vi hann. La au misseri og er vorar bur Oddur honum heima a vera og kvest svo betur ykja. ykir mnnum mikils um vert hversu essi maur gefst. Hann er og vinsll sjlfur og stendur n bi me miklum blma og ykir engis manns r virulegra vera en Odds.

Einn hlut ykir mnnum a skorta, a eigi s r hans me allri smd, a hann er maur goorslaus. Var a mikill siur a taka upp n goor ea kaupa og n geri hann svo. Sfnuust honum skjtt ingmenn. Voru allir til hans fsir. Og er n kyrrt um hr.

3. kafli

Oddi hugnar vel vi spak, lt hann mjg ra fyrir binu. Hann var bi hravirkur og mikilvirkur og arfur binu. Lur af veturinn og hugnar Oddi n betur vi spak en fyrr v a n hefst hann a fleira. haustum heimtir hann f af fjalli og uru gar heimtur, missti engis sauar.

Lur n af veturinn og vorar. Lsir Oddur v a hann tlar utan um sumari og segir a Vali frndi hans skal taka ar vi bi.

Vali segir: "Svo er htta frndi a eg er ekki v vanur og vil eg heldur annast um f okkar og kaupeyri."

Oddur snr n a spaki og biur hann taka vi bi.

spakur segir: "a er mr ofr a n flytjist fram er ert vi."

Oddur leitar eftir en spakur fer undan og er fsi til. Og ar kemur a hann biur Odd ra ef hann heitir honum sinni sj og trausti. Oddur segir a hann skal svo fara me hans eign sem hann verur mestur maur af og vinslastur, sagist a reynt hafa a eigi mun annar maur betur kunna n vilja hans f varveita. spakur biur n hans valdi vera. Lka n svo talinu. Oddur br n skip sitt og ltur bera vru til. etta frttist og er margtala um. Oddur urfti eigi langan bna. Vali fer me honum. Og er hann er albinn leia menn hann til skips. spakur leiddi hann lengra lagi. ttu eir mart a tala.

Og er skammt var til skips mlti Oddur: "N er s einn hlutur er skila er."

"Hva er a?" segir spakur.

"Ekki er s fyrir goori mnu," segir Oddur, "og vil eg a takir vi."

" essu er engi gerning," segir spakur, "er eg ekki til ess fr. Hefi eg meira hendur tekist en lklegt s a eg valdi ea vel leysi. Er ar engi maur jafnvel til fallinn sem fair inn. Er hann hinn mesti mlamaur og forvitri."

Oddur kvest eigi mundu honum hendur f "og vil eg a takir vi."

spakur fer undan og vildi feginn. Oddur segir reii sna ef hann tekur eigi vi og a skilnai eirra tekur spakur vi goorinu. Fer Oddur n utan og tekst vel hans fer sem vandi hans var til. spakur fer heim og var margtala um etta ml. ykir Oddur miki vald hafa essum manni hendur fengi.

spakur rur til ings um sumari me flokk manna og tekst honum a vel og limannlega, kann a allt vel af hndum a leysa er hann skylda lg til, rur af ingi me smd. Hann heldur kappsamlega sna menn og lta hvergi sinn hlut og er ekki mjg gengi. Hann er gur og greiur vi alla sna ngranna. Hvergi ykir n minni rausn n risna binu en ur. Eigi skortir umsslu og fara rin vel fram. Lur n af sumari. Rur hann til leiar og helgar hana. Og er lei hausti fer hann fjall er menn ganga a geldf og vera heimtur gar. Er rkt fylgt og missir engis sauar, hvorki fyrir sna hnd n Odds.

4. kafli

Svo bar til um hausti a spakur kom norur Vidal, Svlustai. ar bj kona s er Svala ht. ar var honum veittur beinleiki. Hn var vn kona og ung. Hn talar tl spaks og biur hann sj um r sitt "hefi eg a frtt a ert bmaur mikill."

Hann tk v vel og tala au mart. Fllst hvort ru vel ge og ltast au vel til og bllega. Og ar kemur tali eirra a hann spyr hver ra eigi fyrir kosti hennar.

"Engi maur er mr skyldri," segir hn, "s er nokkurs er verur, en rarinn Langdlagoi hinn spaki."

San rur spakur til fundar vi rarin og er ar teki vi honum vel a eins. Hann hefir n uppi sitt erindi og biur Svlu.

rarinn segir: "Ekki kann eg a girnast til ns mgis. Er margtala um nar meferir. Kann eg a sj a ekki m tveim hndum hafa vi slka menn, verur annahvort a taka upp b hennar og lta hana fara hinga, ella munu i gera sem ykkur lkar. N mun eg mr engu af skipta og kalla eg ekki etta mitt r."

Eftir etta fer spakur brott og kemur Svlustai og segir henn svo bi. N gera au r sitt og fastnar hn sig sjlf og fer hn me honum Mel en au eiga b Svlustum og f menn til fyrir a vera. N er spakur Melog hltrausn binu. Hann tti vera dldarmaur mikill.

N lur af veturinn og um sumari kom Oddur t Hrtafiri. Hafi honum enn ori gott til fjr og mannheilla, kemur heim Mel og ltur yfir eignir snar, ykir vel varveist hafa og gest vel a. Lur n sumari.

a er eitt sinn a Oddur vekur til vi spak a vel muni falli a hann tki vi goori snu.

spakur segir: "J," segir hann, "ar er s hlutur er eg var fsastur til me a fara og sst til fr. Er eg ess og albinn en a tla eg mnnum tast a a s gert annahvort leium ea ingum."

Oddur segir: "a m vel vera."

Lur n sumari a leiinni fram. Og leiarmorguninn er Oddur vaknar litast hann um og sr ftt manna sklanum. Hefur hann sofi fast og lengi, spratt upp og veit a menn eru gersamlega r sklanum. Honum tti etta undarlegt og talar ftt. Hann bst um og nokkurir menn me honum, tti etta undarlegt og ra n til leiarinnar. Og er eir komu ar var ar mart manna fyrir og voru mjg brott bnir og var helgu leiin. Oddi bregur n brn, ykir undarleg essi tiltekja. Fara menn heim og la aan nokkurir dagar.

a var enn einn dag er Oddur sat undir bori og spakur gegnt honum og er minnst varir hleypur Oddur undan borinu og a spaki og hefir reidda exi hendi sr, biur hann n laust lta goori.

spakur segir: "Eigi muntu urfa me svo miklu kappi a skja. egar hefir goor er vilt og vissi eg eigi er r vri alvara vi a taka."

Rtti hann fram hndina og fkk Oddi goori. Var n kyrrt um hr og han gerist ftt me eim Oddi og spaki. Er spakur heldur gur viskiptis. Grunar menn um a spakur mundi hafa tla sr a hafa goori en eigi Oddi ef eigi hefi veri kga af honum a hann mtti eigi undan komast. N verur ekki af bsumsslunni. Oddur kveur hann a engu. Mltust eir og ekki vi.

a var einn dag a spakur br fer sna. Oddur ltur sem hann viti a eigi. Skiljast eir svo a hvorgi kveur annan. spakur fer n Svlustai til bs sns. Oddur ltur n sem ekki s a ori og er n kyrrt um hr.

ess er geti a um hausti fara menn fjall og skaut mjg tv horn um heimtur Odds fr v er veri hafi. Hann skorti a haustheimtu fjra tigu geldinga og alla er bestir voru af f hans. Er n va leita um fjll og heiar og finnast eigi. Undarlegt tti etta vera v a Oddur tti faunumaur meiri en arir menn. Svo mikill atrekandi var ger um leitina a bi var leita til annarra hraa og heima og geri eigi. Og um sir dofnar enn yfir essu og var margrtt um hverju gegna mundi. Oddur var ekki glaur um veturinn.

Vali frndi hans frtti hann hv hann vri glaur "ea hvort ykir r svo miki geldingahvarfi? og ertu eigi mikill bori ef ig hryggir slkt."

Oddur segir: "Eigi hryggir mig geldingahvarfi en hitt ykir mr verra er eg veit eigi hver stoli hefir."

"ykir r a vst," segir Vali, "a a mun af ori ea hvar horfir helst ?"

Oddur segir:"Ekki er v a leyna a eg tla spak stoli hafa."

Vali segir: "ferst n vintta ykkur fr v er settir hann yfir allt itt gss".

Oddur kva a veri hafa hi mesta glapri og vonum betur tekist hafa.

Vali mlti: "margra manna ml var a a a vri undarlegt. N vil eg a snir eigi svo skjtt mlinu til fellis honum. Er a htt vi ori a merkilega yki vera. N skulum vi v saman kaupa," segir Vali, "a skalt mig lta fyrir ra hversu a er fari en eg skal vera vs hins sanna."

N kaupa eir essu. Vali br n fer sna og fer me varning sinn, rur t til Vatnsdals og Langadals og selur varninginn. Var hann vinsll og tillagagur. Hann fer n lei sna ar til er hann kemur Svlustai og fkk ar gar vitkur. spakur var allktur. Vali bjst aan um morguninn. spakur leiddi hann r gari og frtti margs fr Oddi. Vali sagi gott af hans ri. spakur lt vel yfir honum og kva hann vera rausnarmann mikinn "ea er hann fyrir skum orinn haust?"

Vali kva a satt vera.

"Hverjar eru getur um sauahvarfi? Hefir Oddur lengi fgefinn veri hr til."

Vali segir: "Eigi er a eina lei. Sumir tla a vera muni af mannavldum."

spakur segir: "tlanda er slkt og er eigi margra brg."

"Svo er og," segir Vali.

spakur mlti: "Hefir Oddur nokkurar getur ?"

Vali mlti: "Ftalaur er hann til en er fjlrtt um af rum mnnum hverju gegna muni."

"a er eftir vonum," segir spakur.

" lei er," segir Vali, "er hfum vi etta tala, a a vilja sumir kalla eigi vnt a vera muni af num vldum. Draga menn a saman er i skildu stuttlega en hvarfi var eigi miklu sar."

spakur segir: "Eigi vari mig a mundir slkt mla og ef vi vrum eigi slkir vinir mundi eg essa srlega hefna."

Vali segir: "Eigi arftu essa a dylja ea svo ur vi a vera. Eigi mun etta af r bera og hefi eg s yfir r itt og s eg a a miklu hefir meiri fng en lklegt s a vel muni fengi."

spakur segir: "Eigi mun svo reynast og eigi veit eg hva tala fjandmenn vorir er slkt tala vinirnir."

Vali segir: "etta er og ekki af fjandskap mlt af mr vi ig er heyrir einn . N ef gerir svo sem eg vil og gangir vi fyrir mr mun r ltt falla v a eg skal setja r til ess. Eg hefi seldan varning minn va um sveitir. Mun eg segja a hafir vi teki og keypt r me sltur og ara hluti. Mun a engi maur mistra. Skal eg svo til haga a r veri engi smd a essu ef fylgir mnu ri a."

spakur sagist eigi mundu vi ganga.

"mun faraverr," segir Vali, "og veldur sjlfur."

San skiljast eir og fer Vali heim. Oddur spyr hvers hann hefi vs ori um sauahvarfi. Vali lt sr ftt um finnast.

Oddur mlti: "N arf eigi vi a dyljast a spakur hefir stoli v a mundir hann gjarna undan bera ef mttir."

Er n kyrrt um veturinn. Og er vorai og stefnudagar komu fer Oddur me tuttugu menn ar til er hann kom mjg a gari Svlustum."

mlti Vali vi Odd: "N skulu r lta taka niur hesta yra en eg mun ra til hss og hitta spak og vita a hann vilji sttast og urfi mli eigi fram a hafa."

N gera eir svo. Vali rur heim. Ekki var manna ti. Opnar voru dyr. Gengur Vali inn. Myrkt var hsum. Og er minnst varir hleypur maur r setinu og hggur milli hera Vala svo a hann fll egar.

Vali mlti: "Fora r vesall maur v a Oddur er skammt fr gari og tlar a drepa ig. Send konu na fund Odds og segi hn a vi sum sttir og hafir gengi vi mlinu en eg s farinn a fjrreium mnum t dali."

mlti spakur: "etta er hi versta verk ori. Hafi eg Oddi etta tla en eigi r."

Svala hittir n Odd og segir stta spak og Vala "og ba Vali ig aftur hverfa."

Oddur trir essu og rur heim. Vali lt lf sitt og var flutt lk hans Mel. Oddi ttu etta mikil tindi og ill. Fr hann af essu viring og tti slyslega tekist hafa.

N hverfur spakur brott svo a eigi vita menn hva af honum verur.

5. kafli

N er fr v a segja a Oddur br ml etta til ings og kveur heiman ba. a verur til tinda a maur andast r kvinni. Oddur kveur annan stainn. Fara menn n til ings og er ar kyrrt framan til dma. Og er dmar fara t hefir Oddur fram vgsmli og tekst honum a greitt og er n boi til varna. Skammt brott fr dmunum stu eir hfingjarnir, Styrmir og rarinn, me flokk sinn.

mlti Styrmir vi rarin: "N er til varna boi um vgsmli. Ea viltu nokkur andsvr veita essu mli?"

rarinn segir: "Engu mun eg mr ar af skipta v mr snist Odd ng nausyn til reka a mla eftir slkan mann sem Vali var en s fyrir hafur a eg tla a s hinn versti maur."

"J," segir Styrmir, "eigi er maurinn gur vst en er r nokkur vandi vi hann."

"Ekki hiri eg a," segir rarinn.

Styrmir mlti: " hitt er a lta a yvart vandri mun vera og miklu meira og torveldara ef hann verur sekur og snist mr sjml vera og leitum nokkurra ra v a sjum vi bir vrn mlinu."

"Fyrir lngu s eg a," segir rarinn, "og lst mr eigi rlegt a seinka mli."

Styrmur mlti. "Til n kemur mest og a munu menn tala a r veri ltilmannlega ef fram fer mli en vrnin s brn. Er a og mla sannast a vel vri tt Oddur vissi a fleiri eru nokkurs verir en hann einn. Treur hann oss alla undir ftum og ingmenn vora svo a hans eins er geti. Sakar eigi a hann reyni hversu lgknn hann er."

rarinn segir: " skalt ra og r mun eg a veita. En eigi er etta gvnlegt og mun illan enda eiga."

"Ekki m a v fara," segir Styrmir, sprettur upp og gengur a dmnum, spyr hva ar fari fram mlum manna. Honum er a sagt.

Styrmir mlti: "Svo er htta Oddur a varnir eru fundnar mli nu og hefir rangt til bi mli, kvatt heiman tu ba. Er a lgleysa. ttir a ingi a gera en eigi hrai. Ger n annahvort, gakk fr dminum vi svo bi ea vr munum fra fram vrnina."

Oddur agnar og hugsar mli, finnur a satt er, gengur fr dminum me flokk sinn og heim til bar. Og er hann kemur barsundi gengur maur mt honum. S er vi aldur. Hann var svartri ermakpu og var hn komin a sliti. Ein var ermur kpunni og horfi s bak aftur. Hann hafi hendi staf og brodd , hafi sa hettuna og rak undan skyggnur, stappai niur stafnum og fr heldur bjgur. ar var kominn feigur karl, fair hans.

mlti feigur: "Snemma gangi r fr dmum," segir hann, "og er yur eigi einn hlutur vel gefinn a svo er allt snarlegt og snfurlegt um yur. Ea er hann sekur, spakur?"

"Nei," segir Oddur, "eigi er hann sekur."

feigur mlti: "Eigi er a hfinglegt a ginna mig gamlan. Ea hv mundi hann eigi sekur? Var hann eigi sannur a skinni?"

"Sannur vst," segir Oddur.

"Hva er ?" segir feigur. "Eg hugi a hann mtti bta skin. Ea var hann eigi banamaur Vala?"

"Engin mlir v mt," segir Oddur.

feigur mlti: "Hv er hann ei sekur?"

Oddur segir: "Vrn fannst mlinu og fll niur."

feigur mlti: "Hv mundi vrn finnast mli svo auigs manns?"

"a klluu eir a rangt vri heiman bi," segir Oddur.

"Eigi mun a vera er frst me mli," segir feigur. "En vera kann a r s meir lagur fsnur og ferir en algott tilstilli um mlaferli. En tla eg a berir n eigi satt upp fyrir mig."

Oddur segir: "Eg hiri aldrei hvort trir ea eigi."

"Svo kann vera," segir feigur, "en egar vissi eg er frst heiman r hrai a rangt var til bi mli. En ttist r rinn einn og vildir engan mann a spyrja. N muntu og vera r ngur einn um etta ml. Er n bi a r mun vel takast enda er slkum allvant um er allt ykir lgt hj sr."

Oddur segir: "a er snna a eigi veri a r gagn."

feigur mlti: "S ein er n hjlpin nu mli ef ntur mn vi. Ea hversu fspar mundir n vera ef nokkur leirtti mli?"

Oddur segir: "Ekki speri eg f ef nokkur vildi ganga mli."

feigur mlti: " lttu koma hendur karli essum sj nokkurn digran v a margra manna augu vera fskjlg."

Oddur fr honum mikinn fsj.

spuri feigur: "Hvort var fram fr lgvrnin ea eigi?"

"Fyrr gengum vr fr dmunum, "segir Oddur.

feigur segir: "a eina heldur fram er gerir vitandi."

N skiljast eir og gengur Oddur heim til bar sinnar.

6. kafli

N er ar til a taka a feigur karl gengur upp vlluna og til dmanna, kemur a Norlendingadmi og spyr hva ar fari fram mlum manna. Honum er sagt a sum voru dmd en sum bin til reifingar.

"Hva lur um ml Odds sonar mns ea er v loki n?"

"Loki sem mun," segja eir.

feigur mlti: "Er hann sekur orinn, spakur?"

"Nei," segja eir, "eigi er hann a."

"Hva veldur v?" segir feigur.

"Vrn fannst mlinu," segja eir, "og var rangt til bi."

"J," segir hann feigur, "munu r lofa mr a ganga dminn?"

eir jtta v. Hann gengur dmhringinn og sest niur.

feigur mlti: "Hvort er dmt ml Odds, sonar mns?"

"Dmt er a sem mun." segja eir.

"Hv gegnir a?" segir feigur, "er villt upp bori um skina hendur spaki? Drap hann eigi Vala saklausan?

Nam a vi a eigi vri mli brnt?"

eir segja: "Vrn fannst mlinu og fll niur."

"Hvernig er vrn s?" segir feigur.

er honum sagt.

"Svo vst," segir hann. "Snist yur a me nokkurum rttindum a gefa gaum a slku er engis er vert en dama eigi hinn versta mann sekjan, jf og manndrpsmann? Er a eigi byrgarhlutur mikill a dma ann sknan er drps er verur og dma svo mti rttindum?"

eir sgu a eim tti a eigi rttlegt en sgu eir a fyrir sig lagt.

"Svo m vera," segir feigur. "Unnu r eiinn?" segir feigur.

"A vsu," segja eir.

"Svo mun veri hafa," segir hann. "Ea hversu kvu r a ori? Eigi svona a r skyldu a dma a r vissu sannast og rttast og helst a lgum? Svo mundu r mla."

eir kvu svo vera.

mlti feigur: "En hva er sannara ea rttara en dma hinn versta mann sekjan og drpan og firran allri bjrg, ann er sannreyndur er a stuld og a v a hann drap saklausan mann, Vala? En a hi rija er a fellur eiurinn m kalla nokku sveigt. Hyggi n a fyrir yur hvort meira er vert, essi tv orin er sta sannindum og rttindum ea hitt eitt er vkur til laganna. Svo mun yur snast sem er v a r munu sj kunna a a er meiri byrg a dma ann frjlsan er maklegur er dauans en hafa ur svari eia a r skyldu svo dma sem r vissu rttast. N megi svo lta a etta mun yur ungt falla og undan essi byrg varla komast."

feigur ltur stundum sga sjinn niur undan kpunni en stundum kippir hann upp. a finnur hann a eir renna augum til sjsins.

Hann mlti til eirra: "a vri rlegra a dma rtt og satt sem r hafi svari og hafa ar mt kk og aufsu hygginna mann og rttsnna."

Hann tk san sjinn og steypti r silfrinu og taldi fyrir eim. "N vil eg lsa vinttubrag vi yur," segir hann, "og s eg meir fyrir yur essu en fyrir mr. Og geri eg v svo a r eru sumir vinir mnir en sumir frndur og eir einir a nausyn heldur til a hver gti sjlfs sns. Vil eg gefa hverjum manni eyri silfurs er dmi situr en eim hlfa mrk er reifir mli og hafi r a bi fi og firra yur byrg en spilli eigi srum yrum er liggur mest vi."

eir hugsa mli og lst sannlegt vera vi umtlur hans en ykir ur komi illt efni um eiabrigin og kjsa eir ann kost af er feigur bau eim. Er egar sent eftir Oddi og kemur hann ar en hfingjarnir eru heim gengnir til ba. N er egar fram haft mli og er spakur sekur ger og san nefndir vottar a dmsori vri loki. N fara menn heim til ba sinna vi svo bi. Engi frtt fr af essu um nttina.

En a Lgbergi um morguninn stendur Oddur upp og talar htt: "Hr var maur sekur ntt er spakur heitir Norlendingadmi um vg Vala. En a er a segja til sektarmarka hans a hann er mikill vexti og karlmannlegur. Hann hefir brnt hr og str bein andliti, svartar brnn, miklar hendur, digra leggi og allur hans vxtur er afburarmikill og er maur hinn glpamannlegasti."

N bragur mnnum brn mjg. Margir hfu ur enga frtt af haft. ykir mnnum Oddur fast fylgt hafa og giftusamlega til hafa tekist svo sem komi var mlinu.

7. kafli

Fr v er sagt a eir Styrmir og rarinn talast vi.

Styrmir mlti: "Mikla sneypu og svviring hfum vi af essu mli fengi."

rarinn segir a eftir lkindum "og munu hr vitrir menn hafa um vlt."

"J," segir Styrmir, "sr nokku til leirttu?"

"Eigiveit ega a megi brtt vera," segir rarinn.

"Hva helst?" segir Styrmir.

rarinn segir: "Vri skin vi er f var bori dm og s mun bta."

"a er," segir Styrmir.

Ganga eir brott og heim til ba. eir heimta n saman vini sna og tengdamenn eina mlstefnu. ar var einn Hermundur Illugason, annar Gellir orkelsson, riji Egill Sklason, fjri Jrnskeggi Einarsson, fimmti Skegg-Broddi Bjarnason, sjtti orgeir Halldruson og eir Styrmir og rarinn. essir tta menn ganga n tal. Segja eir Styrmir og rarinn mlavxtu og hvar var komi og hversu mikill slgur til var fjrins Odds og a a allir munu eir fullslir af vera. eir ra n til fasta me sr a veitast allir a mlinu svo a annahvort skyli fyrir koma sektir aa sjlfdmi. Ganga n san bnd og eia og hyggja n a essu megi ekki brega og engi muni traust bera ea kunnttu mti rsa. Skilja a svo mltu og ra menn heim af ingi og fer etta fyrst af hlji.

Oddur unir n vel vi sna ingrei og er n fleira frndsemi me eim fegum en veri hafi, situr n um kyrrt au misseri. Og um vori hittast eir fegar vi laug og spyr feigur tinda. Oddur lst engi frtta og spyr mti. feigur segir a eir Styrmir og rarinn hafa safna lii og tla a fara Mel stefnufr. Oddur frttir hver sk til ess s. feigur segir honum alla tlan eirra.

Oddur segir: "Ekki lst mr etta ungt."

feigur segir: "a m vera a yur veri a ekki um afl."

La n stundir a stefnudgum og koma eir Styrmir og rarinn Mel me fjlmenni. Oddur hafi og mart manna fyrir. eir hfu fram ml sn og stefna Oddi til alingis fyrir a er hann hafi lti bera f dm a lgum.

Verur ar ekki fleira til tinda og ra eir brott me flokk sinn.

Svo ber enn til a eir fegar hittast og talast vi. Spyr feigur hvort honum yki enn engis um vert.

Oddur segir: "Eigi lst mr etta ml unglegt."

"Eigi snist mr svo," segir feigur, "ea hversu gerla veistu hvert efni komi er?"

Oddur lst vita a er var fram komi.

feigur segir: "Meira sla mun draga, a v er eg hygg, v a sex hfingjar arir eir a mestir eru hafa gengi mli me eim."

Oddur segir: "Mikils ykir eim vi urfa."

feigur mlti: "Hvert mun itt r n vera?"

Oddur segir: "Hva me a ra til ings og bija sr lis?"

feigur segir: "a snist mr vnt a svo fllnu mli og mun eigi gott a eiga sna smd undir lii flestra."

"Hva er til rs?" segir Oddur.

feigur mlti: "a er mitt r a bir skip itt um ing og ver binn me allt lausagss itt ur menn ra af ingi. Ea hvort ykir r betur komi a f er eir taka upp fyrir r ea hitt er eg hefi?"

"a ykir mr illskinn a hafir."

Og n fr Oddur fur snum einn digran fsj fullan af silfri og skiljast a v. Oddur br n skip sitt og rur menn til. Lur n fram a inginu og fer essi rager af hlji svo a fir vera vsir.

8. kafli

N ra eir hfingjarnir til ings og fjlmenna mjg. feigur karl var flokki Styrmis. eir bandamenn mltu mt me sr Blskgaheii. Egill og Gellir og Styrmir og Hermundur og rarinn, ra n allir saman suur til vallarins. eir ra austan, Skegg-Broddi og orgeir Halldruson r Laugardal, en Jrnskeggi noran og hittast hj Reyarmla. Ra n allir flokkarnir ofan vlluna og svo ing. ar er n flest um tala sem ml Odds eru. ykir a llum mnnum vst vera a hr mun engi fyrir svara, tla a a fir ori, enda geri engum, slkir hfingjar sem til mts eru. ykir eim og allvnt um sitt ml og brasta allmiki. Engi er s er mti eim kasti einu ori. Oddur hefir engum manni um sitt ml boi. Br hann skip sitt Hrtafiri egar menn voru til ings farnir.

a var einn dag er feigur karl gekk fr b sinni og var hyggjumiki, sr engva liveislumenn sna en tti vi ungt a etja, sr varla sitt fri einum vi slka hfingja en mli voru engar verndir, fer hkilbjgur, hvarflar milli banna og reikar ftum, fer annig lengi, kemur um sir til bar Egils Sklasonar. ar voru menn komnir til tals vi Egil. feigur veik hj bardyrunum og bei ar til ess er mennirnir gengu brott. Egill fylgdi eim t en er hann tlar inn a ganga snr feigur fyrir hann og kvaddi Egil.

Hann leit vi honum og spuri hver hann vri.

"feigur heiti eg," segir hann.

Egill mlti: "Ertu fair Odds?"

Hann kva svo vera.

" muntu vilja tala um ml hans en a arf ekki vi mig a tala. Miklu er v meir fyrir komi en eg megi ar neitt til leggja. Eru og arir meir fyrir v mli en eg, Styrmir og rarinn. Lta eir mest til sn taka a vr fylgjum eim a."

feigur segir og var staka munni:

Fyrr var smra
til sonar hugsa.
Gekk eg aldregi
Odds a sinni.
S hann lti
til laga, gassi,
tt fjr hafi
fullar gnttir.

Og enn kva hann:

a er n gmlum
glei heimdraga
a spjalla helst
vi spaka drengi.
Muntu eigi mr
mls um synja
v a virar ig
vitran kalla.

"Mun eg f mr anna til skemmtanar en tala um ml Odds. Hefir a veri rflegra en n. Muntu eigi vilja synja mr mls. Er a n helst gaman karls a tala vi ess httar menn og dvelja svo af stundir."

Egill segir: "Eigi skal varna r mls."

Ganga eir n tveir saman og setjast niur.

tekur feigur til ora: "Ertu bmaur, Egill?"

Hann kva svo.

"Br ar a Borg?"

"a er satt," segir Egill.

feigur mlti: "Vel er mr fr r sagt og skapfelldlega. Er mr sagt a sparir vi engan mann mat og srt rausnarmaur og okkur s ekki lkt fari, hvortveggi maurinn ttstr og gur af snu en hgur fjrhagurinn. Og a er mr sagt a r yki gott vinum num a veita."

Egill segir: "Vel tti mr a mr vri svo fari a frtt sem r v a eg veit a ert ttstr og vitur."

feigur mlti: "a er lkt v a ert hfingi mikill og ttast ekki hva sem fyrir er og ltur aldrei inn hlut vi hvern sem tt en eg ltilmenni. En skaplyndi kemur saman helst me okkur og er a harmur mikill er slka menn skal nokku f skorta er svo eru miklir bori."

Egill segir: "a kann vera a a skiptist brtt a hgist ri."

"Hversu kemur a til?" kva feigur.

"annig hyggst mr," segir Egill, "ef undir oss ber f Odds a muni ftt skorta v a oss er ar miki af sagt au eim."

feigur segir: "Eigi mun a auki a hann s sagur rkastur maur slandi. En mun r forvitni hver inn hlutur verur af fnu v a ert ess mjg urfi."

"a er satt," kva Egill, "og ertu gur karl og vitur og muntu vita gjrla um f Odds."

Hann segir: "ess vnti eg a a s eigi rum kunnigra en mr og kann eg a a segja r a engi segir svo miki fr a eigi s meira. En hefi eg hugsa um ur fyrir mr hva munt af hljta."

Og var honum vsa munni:

Satt er a skir tta
seims girni beima,
or gerast auar Njrum
mt, og ranglti.
Ynni eg yr, fyrir mnnum,
Ija hltr a lta,
undum ykkra randa
eys, og smdarleysis.

"Hva? Mundi a lklegt," segir Egill, "og ertu skld gott."

feigur mlti: "Ekki skal a draga fyrir r hverja fullslu munt upp taka en a er hinn sextndi hlutur r Melslandi."

"Heyr endemi,"segir Egill. "Eigi er f jafnmiki sem eg hugi. Ea hversu m etta vera?"

feigur segir: "Eigi er a, allmiki er f. En ess vntir mig a essu nst munir hljta. Hafi r eigi svo tala a r skyldu hafa hlft f Odds en fjrungsmenn hlft? telst mr annig til ef r eru tta bandamenn a r muni hafa hlft Melsland, v a svo munu r til tla og svo mlt hafa, a r hafi etta me fdmum upp teki meirum en menn viti dmi til, munu r essi atkvi haft hafa. Ea var yur nokkur von v a Oddur son minn mundi sitja kyrr fyrir geisan yvarri er r riu norur anga? Nei, "segir hann feigur, "eigi verur yur hann Oddur rlaus fyrir og svo mikla gntt sem hann hefir til fjr hefir hann eigi minni gfu til vitsmunanna og til ragera egar hann ykist ess vi urfa. Og a grunar mig a eigi skrur a sur knrrinn undir honum um slandshaf a r kalli hann sekjan. En a m eigi sekt heita er svo er ranglega upp teki og mun falla er me fara og ess vntir mig a hann muni n hafi me allt sitt nema landi Mel. a tlar hann yur. Frtt hafi hann a a eigi var lng sjvargata til Borgar ef hann kmi Borgarfjr. N mun etta svo setjast sem upp var hafi a r munu f af skmm og svviring og gengur a maklegleikum og ar me hvers manns mli."

segir Egill: "etta mun vera dagsanna og eru n brg mlinu. Var a miklu lkara a Oddur mundi eigi sitja rlaus fyrir. Og mun eg eigi a essu telja v a eru eir sumir mlinu er eg ann vel svviringar af og mest sa mli, svo sem er Styrmir ea rarinn og Hermundur."

feigur mlti: "a mun fara sem betur er, en a mun fara sem maklegt er a eir munu f margs manns mli af essu. En a ykir mr illa er hefir eigi gan hlut af v a fellst mr vel ge og best af yur bandamnnum."

Ltur hann n sga fsj einn digran niur undan kpunni. Egill br til augum.

feigur finnur a, kippir upp sem skjtast undir kpuna og mlti: " lei er Egill," segir hann, "a mig vntir a v nr skal fara sem eg hef sagt r. N mun eg gera r smd nokkura" vindur n upp sjnum og steypir r silfrinu skikkjuskaut Egils. a voru tv hundru silfurs ess er best kunni vera. "etta skaltu iggja af mr ef gengur eigi mti mlinu og er etta nokkur smdarhlutur."

Egill segir: "a tla eg a srt eigi mealkarl vondur. Er r engi ess von a eg muni vilja rjfa sri mn."

feigur segir: "Eigi eru r slkir sem r ykist. Vilji heita hfingjar en kunni yur engan fgnu egar r komi nokkurn vanda. N skaltu eigi svo me fara heldur mun eg hitta a r a munt halda sri n."

"Hvert er a?" segir Egill.

feigur mlti: "Hafi r eigi svo mlt a r skyldu hafa sektir ea sjlfdmi?"

Egill kva svo vera.

"a kann vera," segir feigur, "a oss frndum Odds s ess unnt a kjsa hvort vera skal. N mtti svo til bera a undir ig kmi gerin. Vil eg a stillir henni."

Egill segir: "Satt segir og ertu slgur karl og vitur. En ver eg eigi til ess binn og hvorki hefi eg til mtt n lisafla a standa einn mt essum hfingjum llum v a fjandskapur mun fyrir koma ef nokkur rs vi."

feigur mlti: "Hvern viltu helst til kjsa af bandamnnum? Lttu svo sem eg eigi llum vl."

"Tveir eru til," segir Egill. "Hermundur er mr nstur og er illa me okkur en annar er Gellir og hann mun eg til kjsa."

"a er miki til a vinna," segir feigur, "v a llum ynni eg ills hlutar af essu mli nema r einum. En hafa mun hann vit til ess a sj hvort betra er af a kjsa, a hafa f og smd ea missa fjr og taka vi viring. Ea viltu n ganga mli, ef undir ig kemur, til ess a minnka gerina?"

"a tla eg vst," segir Egill.

" skal etta vera fast me okkur," segir feigur, "v a eg mun koma hinga til n af annarri stundu."

9. kafli

N fer feigur brott og skilja eir Egill. Reikar feigur n milli banna og er allhldreginn, er eigi svo dapur me sjlfum sr sem hann er hrumur a ftunum og eigi svo laustkur mlunum sem hann er lasmeyr gngunni. Um sir kemur hann til bar Gellis orkelssonar og ltur hann t kalla. Hann kemur t og heilsar fyrr feigi v a hann var ltilltur og spyr hvert erindi hans er.

feigur segir: "Hinga var mr n reika."

Gellir mlti: " munt vilja tala um ml Odds."

feigur segir: "Ekki vil eg ar um tala og segi eg mr a afhent og mun eg f mr ara skemmtan."

Gellir mlti: "Hva viltu tala?"

feigur mlti: "a er mr sagt a srt vitur maur en mr er a gaman a tala vi vitra menn."

settust eir niur og taka tal sn millum.

spyr feigur: "Hva er ungra manna vestur ar sveitum a er r ykir lklegt til mikilla hfingja?"

Gellir sagi a g vl voru ar v og nefnir til sonu Snorra goa og Eyrarmenn.

"Svo er mr sagt," kva feigur, "a vera muni enda er eg n vel til frttar kominn er eg tala vi ann manninn er bi er sannorur og gegn. Ea hva er kvenna eirra vestur ar er bestir kostir eru?"

Hann nefnir til dtur Snorra goa og dtur Steinrs Eyri.

"Svo er mr sagt," kva feigur, "ea hversu er, ttu eigi dtur nokkurar?"

Gelli kvast eiga vst.

Hv nefnir eigi r?" segir feigur. "Engar munu frari en nar dtur ef a lkindum skal ra. Ea eru r eigi giftar?"

"Eigi," segir hann.

"Hv stir a?" segir feigur.

Gellir segir: "v a eigi hafa eir til boist a bi su straugir og hafi stafestur gar, kynrkir og vel mannair sjlfir, en eg er ekki fmikill en mun eg mannvandur sakir kynferis og viringar. En skal n eigi spyrjast lta alls. Hva er eirra manna norur ar er vnir su til hfingja?"

feigur segir: "ar er gott mannval. Tel eg ar fyrstan Einar, son Jrnskeggja, og Hall Styrmisson. Mla a og sumir menn a Oddur son minn s mannvnlegur maur enda skal n koma orum eim er hann bau mr a hann vildi mgjast vi ig og f dttur innar, eirrar er Ragnheiur heitir."

"J," segir hann Gellir, "var a er v mundi vel svara en a svo bnu get eg a a frestist."

"Hva kemur til ess?" segir feigur.

Gellir mlti: "Dimmu ykir draga ri Odds sonar ns a svo bnu."

feigur segir: "Eg segi r me snnu a aldrei giftir hana betur en svo v a einmlt mun a a hann s menntur sem s er best er enda skortir hann eigi f n tt ga. En ert mjg furfi og mtti svo vera a r yri styrkur a honum v a maurinn er strlyndur vi vini sna."

Gellir segir: " etta mundi liti ef eigi stu mlaferli essi yfir."

feigur segir: "Gettu eigi vafurleysu eirrar er engis er ver en eim smi og ll flska er me fara."

Gellir segir: "Eigi er a minni von er a ru gefist og vil eg eigi essu jta. En ef etta mtti leysast vildi eg a gjarna."

feigur segir: "a kann vera Gellir a r taki hr allir fullslu upp. En m eg segja r hver inn hlutur mun af vera v a a veit eg gerla og mun a a besta kosti a r tta bandamenn hljti hlft Melsland. Verur eigi gur inn hluti, fr lti af fnu en hefir lti dina og drengskapinn, a varst ur kallaur einnhver bestur drengur landinu."

Gellir spuri hv svo mtti vera.

feigur segir: "a ykir mr lkast a Oddur s n hafi me allt sitt nema landi Mel. Eigi var yur ess von a hann mundi rlaus fyrir og lta yur kjsa og deila yvar millum. Nei," segir hann feigur, "heldur mlti hann hitt ef hann kmi Breiafjr a hann mundi finna b inn og mtti kjsa sr kvonfng r num gari en sagist hafa ng eldsvirki til a brenna b inn ef hann vildi. Svo og ef hann kmi Borgarfjr hafi hann frtt a eigi var lng sjvargata til Borgar. Gat hann og ef hann kmi Eyjafjr a hann mundi finna b Jrnskeggja. Slkt hi sama ef hann kmi Austfjru a hann mundi hitta bygg Skegg-Brodda. N liggur honum ekki a hann komi aldrei til slands en r munu hafa af essu maklegan hlut en a er skmm og svviring. N ykir mr a illt, svo gur hfingi sem hefir veri, er hefir svo ungan hlut af og speri eg ig til ess."

Gellir segir: "etta mun vera satt og tel eg ltt a a nokku undanbrag veri um fjrupptaki. Lt eg etta leiast eftir vinum mnum meir en mr vri etta svo stafast skapi."

feigur mlti: "Svo mun r ltast egar eigi er of miki ras r a s s hlutinn virulegri a gifta Oddi syni mnum dttur na sem eg sagi fyrstu. S hr f er hann sendi r og kvast sjlfur mundu hana heiman gera v a hann vissi vanefni n. Og eru etta tv hundru silfurs ess er varla fr slkt. Hyggu n a hver r bur slkan kost a gifta slkum manni dttur na og geri hann hana sjlfur heiman og a lkast a aldrei s forverkum gert vi ig en dttir n falli fullslu."

Gellir segir: "Miki er etta svo a a er torvirt, en a vinn eg til engis a svkja er mr tra. En s eg a ekki fst af mlinu nema hrp og hung."

segir feigur:"Furu heimskir eru r, hfingjarnir. Hver fsti ig a skyldir svkja er r tru ea ganga eia na? Hitt m vera a svo beri til a undir ig kmi gerin og megir minnka og heldur sri n."

Gellir segir: "Satt er etta og ertu mikill bragakarl og furu slgur en m eg eigi einn ganga fang essum llum."

feigur mlti: "Hversu mun ef eg f til annan, viltu vi hjlpa mlinu?"

"a vil eg," kva Gellir, "ef kemur v vi a eg skyli um mla."

feigur mlti: "Hvern kst til me r?"

Gellir segir: "Egil mun eg kjsa. Hann er mr nstur."

feigur segir: "Heyr endemi, kst ann sem verstur er af yru lii og ykir mr miki fyrir a f honum smdarhlut og veit eg eigi hvort eg vil a til vinna."

" rur n," kva Gellir.

feigur mlti: "Viltu ganga mli ef eg kem honum til me r? v a sj mun hann kunna hvort betra er a hafa nokkura smd ea enga."

"Svo miki sem mr kaupist ," segir Gellir, " tla eg a eg muni til htta."

mlti feigur: "Um hfum vi Egill tala ur og snist honum eigi torveldlegt mli og er hann kominn. N mun eg gefa r til hversu me skal fara. Flokkar yrir bandamanna eru mjg allir saman gngu. N mun a engi maur gruna a i Egill talist vi, er i gangi til aftansngs, slkt er ykkur lkar."

Gellir tekur vi fnu og er etta ri n me eim. San fer feigur n brott og til bar Egils og hvorki seint n krktt og eigi bjgur, segir n Egli hvar komi er. Lkar honum n vel. Eftir um kveldi ganga menn til aftansngs og talast eir Egill og Gellir vi og semja etta milli sn. Grunar etta engi maur.

10. kafli

N er fr v sagt a annan dag eftir ganga menn til Lgbergs og var fjlmennt. eir Egill og Gellir safna a sr vinum snum. feigur safnai og me eim Styrmi og rarni.

Og er menn voru komnir til Lgbergs, eir sem anga var von, kvaddi feigur sr hljs og mlti: "Eg hef veri hlutdeilinn um ml Odds sonar mns hr til en veit eg a n eru eir menn hr a mest hafa gengi a essu mli. Vil eg fyrst kveja a essu mli Hermund a etta hafi me meirum fdmum upp hafi veri en menn viti dmi til og svo fram fari og eigi lklegt a me v endist. N vil eg ess spyrja hvort nokkur stt skal koma fyrir mli."

Hermundur segir: "Ekki viljum vr taka utan sjlfdmi."

feigur mlti: "Til ess munu menn trautt vita dmi a einn maur hafi selt tta mnnum sjlfdmi einu mli en til ess eru dmi a einn maur selji einum manni. Alls hefir etta me meirum fdmum gengi heldur en hvert annnarra vil eg bja a tveir geri af yrum flokki."

Hermundur segir: "v viljum vr vst jta og hirum eigi hverjir tveir gera."

" munu r unna mr ess," segir feigur, "a eg hafi vegtyllu a eg kjsi af yur bandamnnum tvo er eg vil."

"J, j," segir Hermundur.

mlti rarinn: "J n v einu dag er irast eigi morgun."

"Eigi skal n aftur mla," segir Hermundur.

N leitar feigur borgunarmanna og var a auvelt v a fjrstaur tti vs. N takast menn hendur og handsala eir fgjld slk sem eir vilja gert hafa er feigur nefnir til en bandamenn handsala niurfall a skum. N er svo tla a bandamenn skulu ganga upp vllu me flokka sna. Flokkar eirra Gellis og Egils ganga bir saman, setjast niur einn sta hvirfing. En feigur gengur hringinn, litast um og lyftir kpuhettinum, strkur handlegginaog stendur heldur keikari. Hann titrar augunum og talai san: "ar situr , Styrmir, og mun mnnum a undarlegt ykja ef eg lt ig eigi koma a ml er mig tekur henda v a eg er ingi me r og eg ar til trausts a sj er ert og hefir margar gar gjafar af mr egi og allar illu launa. Hyggst mr svo a sem hafir um enna hlut fyrstur manna fjandskap snt Oddi syni mnum og valdi mest er mli var upp teki og vil eg ig fr taka.

"ar situr , rarinn," segir feigur, "og er vst a eigi mun a hr til bera a eigi hafir vit til a dma um etta ml en hefir Oddi til urftar lagt essi grein og fyrstur manna me Styrmi teki undir etta ml og vil eg ig fyrir v fr kjsa.

ar situr , Hermundur, mikill hfingi, og a tla eg a mundi vel komi a undir ig vri viki mlinu en hefir engi maur veri jafnstur san etta hfst og a lst a vildir smann lsa. Hefir ig og ekki til dregi nema smi og girni v a ig skortir eigi f og ks eg ig fr.

ar situr , Jrnskeggi, og skortir ig eigi metna til a gera um mli og eigi mundi r illa ykja a undir ig kmi etta ml. Og svo var metnaur inn mikill a lst bera merki fyrir r Vlaingi sem fyrir konungum en skaltu eigi konungur yfir essu mli vera og ks eg ig fr."

N litast feigur um og mlti: "ar situr , Skegg- Broddi,en hvort er a satt a Haraldur konungur Sigurarson mlti a er varst me honum a honum tti best til konungs fallinn eirra manna er t hr eru?"

Broddi svarai: "Oft talai konungur vel til mn en eigi er a ri a honum tti allt sem hann talai."

mlti feigur: "Yfir ru skaltu konungur en essu mli og ks eg ig fr."

"ar situr , Gellir," segir feigur, "og hefir ig ekki dregi til essa mls nema ein saman fgirni. Og er a nokkur vorkunn er ert fvani en hefir miki a ri. N veit eg eigi, a mr yki allir ills af verir, nema nokkur veri viring af a hafa essu mli v a n eru fir eftir en eg nenni eigi a kjsa til er ur hefi eg fr vsa. Og v ks eg ig til a hefir ekki ur a ranglti kenndur veri.

ar situr , orgeir Halldruson," segir feigur, "og er a snt a a ml hefir aldregi komi undir ig er mlskipti liggja vi v a kannt eigi ml a meta og hefir eigi vit til heldur en uxi aa asni og ks eg ig fr."

litast feigur um og var staka munni:

Illt er tum
elli a ba,
tekr hn seggjum fr
sn og visku.
tti eg nsta vl
ntra drengja,
n er lfs hali
einn krki.

"Og hefir mr fari sem varginum. eir etast ar til er a halanum kemur og finna eigi fyrr. Eg hefi tt a velja um marga hfingja en n er s einn eftir er llum mun ykja ills a von og sannur er a v a meiri er jafnaarmaur en hver annarra og eigi hirir hva til fjrins vinnur ef hann fr heldur en ur. Og er honum a vorkunn a hann hafi hr eigi veri hlutvandur um er s hefir margur vafist er ur var rttltur kallaur og lagt niur dina og dregskapinn en teki upp ranglti og girni. N mun engum a hug koma a eg muni ann til kjsa er llum er ills a von v a eigi mun annar hittast slgri yru lii en mun ar n niur koma er eru allir arir fr kjrnir."

Egill mlti og brosti vi: "N mun enn sem oftar a eigi mun viring fyrir v hr niur koma a arir vildu a. Og er a til, Gellir, a vi stndum upp og gngum brott og tlum me okkur mli."

eir gera n svo, ganga brott aan og setjast niur.

mlir Gellir: "Hva skulum vi hr um tala?"

Egill mlti: "a er mitt r a gera litla fsekt og veit eg eigi hva til annars kemur er munum vi litla vinsld af hljta."

"Mun eigi fullmiki a vi gerum rettn aura vandas fjr?" segir Gellir, "v a mlaefni eru me milum rangindum upp tekin og er v betur er eir una verr vi. En ekki er eg fs a segja upp gerina v a mig vntir ess a illa muni hugna."

"Ger hvort er vilt," segir Egill, "seg upp sttina ea sit fyrir svrum."

"a ks eg," segir Gellir, "a segja upp."

N ganga eir fund bandamanna.

mlti Hermundur: "Stndum upp og heyrum smann."

mlti Gellir: "Ekki munum vi sar vitrari og mun allt til eins koma og er a ger okkur Egils a gera oss til handa, bandamnnum, rettn aura silfurs."

segir Hermundur: "Hvort skildist mr rtt, sagir rettn tigi aura silfurs?"

Egill segir: "Eigi var a Hermundur er stir n hlustinni er stst upp. Vst rettn aura og ess fjr er engum s vi tkt veslum. Skal etta gjaldast skjaldaskriflum og baugabrotum og llu v rflegast fst til og r uni verst vi."

mlti Hermundur: "Sviki hefir oss Egill."

"Er svo?" segir Egill. "ykist svikinn?"

"Svikinn ykist eg og hefir sviki mig."

Egill segir: "a ykir mr vel a eg svki ann er engum trir og eigi heldur sjlfum sr og m eg finna snnur mnu mli um etta. falst f itt svo mikilli oku a tlair, a r skyti v hug a leita ess, a skyldir aldrei finna."

Hermundur segir: "etta er sem anna a er lgur Egill, a sagir vetri er komst heim ofan aan er eg hafi boi r heim r hrakbinu um jl og varstu v feginn sem von var a. En er ti voru jlin gladdist sem von var og hugir illt til a fara heim sultinn en er eg fann a bau eg r a vera ar me annan mann og stu a og varst feginn. En um vori eftir pska er komst heim til Borgar sagir er di hefu fyrir mr rr tigir klakahrossa og hefu ll etin veri."

Egill segir: "Ekki tla eg a ofsgur mtti segja fr vanhldum num en annahvort tla eg a etin vru af eim f ea engi. En vita a allir menn a mig og flk mitt skortir aldrei mat a misjafnt s fjrhagur minn hgur, en au ein eru kynni heima a n er arft ekki a taka til ors ."

"a mundi eg vilja," segir Hermundur, "a vi vrum eigi bir ingi anna sumar."

"N mun eg a mla," segir Egill, "er eg hugi a eg mundi aldrei tala, a lk heill munni sundur v a a var mr sp a eg mundi ellidauur vera en mr ykir v betur er fyrr taka trll vi r."

mlti Styrmir: "S segir sannast fr r Egill er verst segir og ig kallar prettttan."

"N fer vel a," segir Egill, "v betur ykir mr er lastar mig meir og finnur fleiri snnur v og af v a mr var a sagt a r hfu a fyrir lteiti a r tku yur jafnaarmenn og tkstu mig til jafnaarmanns r. N er a vst," segir hann, "a hefir nokkur strklki me r au er eigi vita arir menn og mun r kunnigast um inn hag. En er a lkt me okkur, hvortveggi heitir rum lii og veiti eg a er eg m og spara eg ekki af en rennur egar svartleggjur koma loft. a er og satt a eg jafnan hgt bi og spara eg vi engan mann mat en ert matsnkur. Og er a til marks a tt bolla ann er Matsll heitir og kemur engi s til gars a viti hva er nema einn. N samir mr a hjn mn hafi hart er eigi er til en eim samir verr a svelta hjn sn er ekki skortir og hygg a hver s er."

N agnar Styrmir. stendur upp rarinn.

mlti Egill: "egi rarinn og sest niur og legg eigi or til. eim brigslum mun eg r brega er r mun betra aga. En ekki ykir mr a hlgilegt a eir sveinar hli a v a sitjir mjtt og gnir saman lrum num."

rarinn segir: "Hafa skal heil r hvaan sem koma" sest niur og agnar.

mlti orgeir: "a mega allir sj a ger essi er merkileg og heimskleg, a gera rettn aura silfurs og eigi meira fyrir svo miki ml."

"En eg hugi," segir Egill, "a r skyldi sj ger ykja merkileg og svo mun vera ef hyggur a fyrir r v a a muntu muna Rangrlei a einn kotkarl markai rettn klur hfi r og tkstu ar fyrir rettn lambr og tlai eg a r skyldi essi minning allg ykja."

orgeir agnai en eir Skegg-Broddi og Jrnskeggi vildu engum orum skipta vi Egil.

mlti feigur: "N vil eg kvea yur vsu eina og hafa fleiri a minnum ing etta og mlalok essi er hr eru orin:

Flestr mun, ms og Austra
eg vtta a sttum,
mlma runnr um minna,
mig glir a, hlast.
Gat eg hfingjum hringa
hattar land, en sandi
st augun kasta,
rkr vafi flkum."

Egill segir: "Vel mttu hlast um a a engi einn maur mun meir hafa siglt veur jafnmrgum hfingjum."

N eftir etta ganga menn heim til ba sinna.

mlti Gellir til Egils: "a vil eg a vi sum bir saman vi okkrum mnnum."

eir gera n svo. N eru dylgjur miklar a er eftir var ingsins og una bandamenn allilla vi essi mlalok. En f etta vill engi hafa og rekst a ar um vlluna. Ra menn n heim af inginu.

11. kafli

N finnast eir fegar og var Oddur albinn til hafs. segir feigur Oddi a hann hefir selt eim sjlfdmi.

Oddur segir: "Skilstu manna armastur vi ml."

feigur segir: "Eigi er enn llu skemmt frndi." Innir n allan mlavxt og segir a honum er konu heiti. akkar hann honum liveisluna og ykir hann langt hafa fylgt umfram a er honum kom hug a vera mtti og segir n a hann skal aldrei skorta f.

"N skaltu fara," segir feigur, "sem hefir tla en brullaup itt skal vera Mel a sex vikum."

Eftir a skilja eir fegar me krleikum og ltur Oddur t og gefur honum byr norur orgeirsfjr og liggja ar kaupmenn fyrir ur. N tk af byr og liggja eir ar nokkurar ntur. Oddi ykir seint byrja og gengur upp eitt htt fjall og sr a anna veurfall er fyrir utan, fer aftur til knarrarins og ba flytjast t r firinum. Austmenn spotta og kvu seint mundu a ra til Noregs.

Oddur segir: "Hva megi til vita nema r bi vor hr?"

Og er eir koma t r firinum er egar byr hagstur. Leggja eir eigi segl fyrr en Orkneyjum. Oddur kaupir ar malt og korn, dvelst ar nokkura hr og br skip sitt og egar hann er binn koma austanveur og sigla eir. Gefur eim allvel og koma orgeirsfjr og voru kaupmenn ar fyrir. Siglir Oddur vestur fyrir landi og kemur Mifjr. Hafi hann brott veri sj vikur. Er n bist til veislu og skortir eigi g tilfng og ng. ar kemur og miki fjlmenni. ar komu Gellir og Egill og mart anna strmenni. Fer veislan vel fram og skrulega. ttust menn eigi betra brullaup egi hafa hr landi. Og er veisluna raut, eru menn t leiddir me strgjfum og var ar mest f fram lagi er Gellir tti hlut.

mlti Gellir vi Odd: "a vildi eg a vi Egil vri vel gert v a hann er ess maklegur."

"Svo ykir mr," segir Oddur, "sem fair minn hafi gert vel vi hann ur."

"Bttu um," segir Gellir.

Rur Gellir n brott og hans flk.

Egill rur brott og leiir Oddur hann gtu og akkar honum liveislu "og mun eg eigi svo vel gera til n sem vera tti en reka lt eg gr suur til Borgar sex tigu geldinga og yxn tv. Mun a heima n ba og skal aldrei forverkum vi ig gera mean vi lifum bir."

N skiljast eir og lkar Egli strvel og binda sitt vinfengi. Fer Egill heim til Borgar.

12. kafli

etta haust hi sama safnar Hermundur lii og fer t til Hvammsleiar og tlar til Borgar a brenna Egil inni. Og er eir koma t me Valfelli heyra eir sem strengur gjalli upp felli og v nst kennir Hermundur sr sttar og stinga undir hndina og vera eir a vkja aftur ferinni og elnar honum sttin. Og er eir koma fyrir orgautsstai verur a hefja hann af baki. Er fari eftir presti Sumla og er hann kemur mtti Hermundur ekki mla og var prestur ar hj honum.

Og einn tma er prestur ltur a honum ltur vrunum: "Tv hundru gili, tv hundru gili."

Og san andast hann og lauk svo hans vi sem hr er n sagt.

Oddur situr n bi snu me mikilli rausn og unir vel konu sinni.

Alla essa stund spyrst ekki til spaks. S maur fkk Svlu er Mr ht og var Hildisson og rst til bs Svlustai. Bjlfi ht brir hans, hlfafglapi og rammur a afli.

Bergr ht maur er bj Bvarshlum. Hann hafi reift mli er spakur var sekur ger. Svo bar til eitt kveld Bvarshlum er menn stu vi elda a ar kom maur og drap dyr og ba bnda t ganga. Bndi verur ess var a spakur er ar kominn og sagist eigi mundu t ganga. spakur eggjar hann mjg t a ganga en hann fer eigi v heldur t og bannar llum mnnum t a ganga og skilur svo me eim. En um morguninn er konur koma fjs eru ar srar nu kr til bana. etta frttist va.

Og enn er fram la stundir ber svo til a maur gengur inn Svlustum og hs a er Mr hvlir . a var snemma um morgun. S maur gengur a snginni og leggur M me saxi svo a egar gekk hol.

etta var spakur. Hann kva vsu:

Br eg r slrum
sklm nbrndri,
eirri lt eg Mvi
maga hvota.
Unni eg eigi
arfa Hildis
fagrvaxinnar
famlags Svlu.

Og v er hann snr til dyranna hleypur hann upp Bjlfi og rekur honum tlguhnf. spakur gengur til ess bjar er heitir Borgarhli og lsir ar vginu, fer san brott og spyrst n ekki til hans um hr. Vg Mrs frttist va og mltist illa fyrir.

a bar til nlundu a sthross hin bestu er Oddur tti, fimm saman, fundust dau ll og tluu menn spaki a verk.

N er a langa hr a ekki spyrst til spaks. Og um hausti a menn gengu a geldingum fundu eir helli hmrum nokkurum og ar mann dauan og st hj honum munnlaug full af bli og var a svo svart sem tjara. ar var spakur og hugu menn a sri mundi hafa granda honum, a er Bjlfi veitti honum, enda fari san af bjargleysi og lauk svo hans vi. Ekki er ess geti a eftirml yru um vg Mrs n um vg spaks.

Oddur br Mel til elli og tti hinn mesti gtismaur. Eru Mifiringar fr honum komnir, Snorri Klfsson og mart anna strmenni. Jafnan san hlst vintta eirra fega me gri frndsemi. Og lkur ar essi sgu.