Fstbrra saga

1. kafli

dgum hins helga lafs konungs voru margir hfingjar undir hans konungdmi, eigi aeins Noregi heldur llum lndum, eim er hans konungdmur st yfir, og voru eir allir mest virir af gui er konungi lkai best vi.

ann tma var hfingi gtur slandi safiri er Vermundur ht. Hann var orgrmsson, brir Vga-Styrs. Vermundur hafi bsta Vatnsfiri. Hann var vitur og vinsll. Hann tti konu orbjrg ht. Hn var kllu orbjrg digra, dttir lafs p. Hn var vitur kona og strlynd. Jafnan er Vermundur var eigi heima r hn fyrir hrai og fyrir mnnum og tti hverjum manni snu mli vel komi er hn r fyrir.

a barst a einhverju sinni er Vermundur var eigi heima a Grettir smundarson kom safjr er hann var sekur, og ar sem hann kom hafi hann a nr af hverjum er hann kallai. Og a hann kallai a gefi ea eir er laust ltu fi voru r gjafir ann veg a margir menn mundu sitt f eigi laust lta fyrir honum ef eim sndist eigi trll fyrir dyrum. v sfnuu bndur sr lii og tku Gretti hndum og dmdu hann til drps og reistu honum glga og tluu a hengja hann. Og er orbjrg veit essa fyrirtlan fr hn me hskarla sna til ess mannfundar er Grettir var dmdur. Og ar kom hn a sem glginn var reistur og snaran ar vi fest og Grettir egar til leiddur og st a eitt fyrir lflti hans er menn su fr orbjargar. Og er hn kom til mannfundar ess spyr hn hva menn tluust ar fyrir. eir sgu sna fyrirtlan.

Hn segir: "rlegt snist mr a a r drepi hann v a hann er ttstr maur og mikils verur fyrir afls sakir og margrar atgervi a hann s eigi gfumaur llum hlutum og mun frndum hans ykja skai um hann tt hann s vi marga menn dll."

eir segja: "lfismaur snist oss hann vera v a hann er skgarmaur og sannur rnsmaur."

orbjrg mlti: "Eigi mun hann n a sinni af lfi tekinn ef eg m ra."

eir segja: "Hafa muntu rki til ess a hann s eigi af lfi tekinn hvort sem a er rtt ea rangt."

lt orbjrg leysa Gretti og gaf honum lf og ba hann fara anga sem hann vildi. Af essum atbur kva Grettir kviling enna:

Mundi eg sjlfr
snru egnda
helsti brtt
hfi stinga
ef orbjrg
essu skldi,
hn er allsnotr,
eigi byrgi.

essum atburi m hr snast hversu mikill skrungur hn var.

2. kafli

Hvar ht maur. Hann var Kleppsson. Hann bj b eim er heitir a Jkulskeldu. Hvar var kynjaur sunnan af Akranesi og hafi fari aan fyrir vga sakir v a hann mikill vgamaur og hvaamaur og dll. Hann tti konu er relfur ht. Hn var breifirsk a kyni. Hn var dttir lfs r Dlum, gfugs manns og gts. Hvar og relfur ttu son ann er orgeir ht. Hann var brger maur og mikill vexti og sterkur og kappsfullur. Hann nam unga aldri a hlfa sr me skildi og vega me vopnum.

Bersi ht maur er bj safiri. Hann bj b eim er Dyrilmri heitir. Hann tti konu er orgerur ht. Son eirra ht ormur. Hann var egar unga aldri hvatur maur og hugprur, mealmaur vexti, svartur hrslit og hrokkinhrur.

enna tma bj Reykjahlum Reykjanesi orgils Arason. Hann var mikill hfingi, vitur og vinsll, rkur og rvandur. Illugi ht brir hans, hirmaur hins heilaga lafs konungs. Hann var farmaur mikill og var jafnan annan vetur me lafi konungi en annan Reykjahlum. Hann hafi t kirkjuvi og sklavi.

eir brur, orgils og Illugi, voru synir Ara Mssonar, Atlasonar, lfssonar hins skjlga er nam Reykjanes, Hgnasonar hins hvta, tryggssonar, blaussonar, Hjrleifssonar konungs. orgerur ht mir eirra orgils og Illuga. Hn var dttir lfs r Dlum. Mir lfs var rhildur orsteinsdttir hins raua, leifssonar hins hvta, Ingjaldssonar, Frasonar. Mir Ingjalds var ra, dttir Sigurar orms auga. Mir Sigurar var slaug, dttir Sigurar Ffnisbana. orgeir Hvarsson var systrungur orgils Arasonar.

orgeir og ormur xu upp safiri og var snemmendis vingan me eim v a eir voru mrgu skaplkir. Snemmendis sagi eim svo hugur um, sem sar bar raun , a eir myndu vopnbitnir vera v a eir voru rnir til a lta sinn hlut hvergi ea undir leggja vi hverja menn sem eir ttu mlum a skipta. Meir hugu eir jafnan a fremd essa heims lfs en a dr annars heims fagnaar.

v tku eir a r me fastmlum a s eirra skyldi hefna annars er lengur lifi. En a vru menn kristnir kallair var ann t ung kristni og mjg vanger svo a margir gneistar heininnar voru eftir og venju lagir. Hafi s sivenja veri hf frgra manna, eirra er a lgml settu sn milli, a s skyldi annars hefna er lengur lifi. skyldu eir ganga undir rj jararmen og var a eiur eirra. S leikur var lund a rista skyldi rjr torfur r jru langar. eirra endar skyldu allir fastir jru og heimta upp lykkjurnar svo a menn mttu ganga undir. ann leik frmdu eir ormur og orgeir snum fastmlum.

ormur var nokkuru eldri en var orgeir sterkari. Uppgangur eirra gerist brtt mikill. Fara eir va um hru og voru eigi vinslir. Tldu margir ekki vera jafnaarmenn. Hfu eir hald og traust hj ferum snum sem von var a. Virtu margir menn sem eir hldu til rangs.

En eir menn sem vanhluta ttust vera fyrir eim fstbrrum fru fund Vermundar og bu hann koma af sr essum vandrum.

Vermundur bau Hvari og Bersa sinn fund og sagi eim a mnnum lkai ltt til sona eirra. "Ertu, Hvar, utanhrasmaur, sagi hann, "og hefir sest hr niur a engis manns leyfi. Hfum vr ekki amast vi bygg na hr til en n snist mr standa af orgeiri syni num ri og stormur. Viljum vr n a frir bsta inn og bygg brott r safiri en Bersa og son hans munum vr af v eigi brott reka a eir eru hr kynjair. Vntum vr og a minni stormur standi af ormi ef eir orgeir skiljast."

Hvar segir: "Ra muntu v Vermundur a vr munum rast brott r safiri me f vort en eigi veit eg nema orgeir vilji ra vistum snum."

N eftir essa eirra rager fri Hvar bsta sinn suur til Borgarfjarar og byggi ar sem n heita Hvarstftir. orgeir var mist me fur snum ea vestur safiri me ormi og var hann mrgum mnnum nokkur andvaragestur ar sem hann kom a hann vri ungum aldri. Lngum var hann Reykjahlum me orgilsi frnda snum og hafi af honum gott yfirlti. Miki vinfengi var me eim Ara orgilssyni egar unga aldri og hlst eirra vinfengi mean eir lifu bir.

Jur ht maur er bj b eim er heitir Skeljabrekku. Hann var garpur mikill og hfingi, dll og ltill jafnaarmaur vi marga menn, rkur hrainu og strrur, vgamaur mikill og btti menn sjaldan f tt hann vgi.

a bar a einn vetur a Jur og hskarlar hans fru t Akranes a mjlkaupum. eirri fr kom hann til Hvars og ba a hann mundi lj honum hest t Nes.

Hann li honum hestinn "og vil eg a ltir hestinn hr eftir er fer aftur og hafir eigi lengra."

Jur kva svo vera skyldu. San fr hann t Nes og keypti mjl sem hann tlai og fr heimleiis er hann hafi a annast a honum bar nausyn til. Og er hann fr utan me Grunnafiri um b Hvars rddu frunautar hans um vi hann a eir mundu koma ar til hss og lta ar eftir hestinn.

Jur segir: "Eigi nenni eg a dveljast a v. Mun eg n hafa hestinn heim undir klyfjum og senda honum egar aftur er eg hefi haft mna nausyn."

eir segja: "Gera mttu a ef vilt en eigi hefir Hvari jafnan lka ef af v vri brugi er hann vildi vera lta."

"Ekki mun n fyrir a gert," segir Jur.

Hvar sr fer eirra og kennir mennina, fer til fundar vi og heilsar eim og mlti: "N munu r lta hr eftir hestinn."

Jur segir: " munt vilja lna mr hestinn heim til Skeljabrekku."

Hvar segir: "Eigi vil eg a n fari hesturinn lengra."

Jur segir: " munum vr hafa hestinn tt viljir eigi lj."

Hvar segir: "Svo m vera a a s."

Hann hleypur a hestinum og hj ofan klyfjarnar og tk tauma hestsins og sneri heim lei. Jur hafi krkaspjt hendi. Hann snarar a Hvari og leggur spjti gegnum hann. Af v sri lt Hvar lf sitt. Jur tk hestinn og hafi me sr og fr lei sna til ess er hann kom heim. Heimamnnum Hvars tti honum seint heim vera. eir leituu hans og fundu hann dauan ar sem hann hafi veginn veri. eim tti au tindi mikil vera.

ann tma var orgeir vestur safiri. Vg Hvars spurist skjtt va um hru og er orgeir spuri vg fur sns br honum ekki vi tindasgn. Eigi ronai hann v a eigi rann honum reii hrund. Eigi bliknai hann v a honum lagi eigi heift brjst. Eigi blnai hann v a honum rann eigi bein reii. Heldur br hann sr engan veg vi tindasgnina v a eigi var hjarta hans sem farn fugli. Eigi var a blfullt svo a a skylfi af hrslu heldur var a hert af hinum hsta hfusmi llum hvatleik.

3. kafli

Svo er sagt a orgeir vri ltill kvennamaur. Sagi hann a vera svviring sns krafts a hokra a konum. Sjaldan hl hann. blur var hann hversdaglega vi alu. Mikill var hann vexti og drengilegur sjnu, rammur a afli. orgeir tti exi breia, stundar mikla skfnungsexi. Hn var snarpegg og hvss og fkk mrgum manni exin nttver. Hann tti og miki fjaurspjt. a var me hrum oddi og hvssum eggjum, mikill falurinn og digurt skaft. ann t var slandi sver t mnnum til vopnabnings.

N er orgeir spuri vg fur sns fr hann Reykjahla til orgils og sagi honum a hann vildi fara suur Borgarfjr a hitta mur sna og ba a hann skyldi f honum flutning yfir Breiafjr. orgils geri sem hann ba. N fer hann suur Borgarfjr og er ekki geti um nttstai hans. Frir voru gar og snlaust hrainu. Vtnin lgu ll. Og er hann kom suur yfir Hvt lagi hann lei sna til Skeljabrekku. Veur var ykkt og hltt, myrkt ti bi fyrir veurs sakir og ntur. orgeir kom til Skeljabrekku s um aftan og er hann kom binn voru dyr aftur loknar og menn nkomnir stofu fr eldi. Ljs brann stofunni. orgeir drap dyr.

Jur tk til ora: " dyr er drepi. Gangi t nokkur sveina."

s t hskarl einn og sr mann ti fyrir dyrunum standa me vopnum og spyr hver hann vri.

Hann svarar: "Vigfs heiti eg."

Hskarlinn mlti: "Gakk inn . Heimul mun r gisting."

orgeir segir: "Eigi igg eg gisting a rlum. Ml a Jur gangi t."

Hskarl gengur inn er orgeir st ti.

Bndi spuri hskarl er hann kom stofu: "Hver kom maur ti?"

Hskarl svarar: "Veit eg a sur hver hann er a eg tla a hann viti eigi sjlfur."

Jur segir: "Hva baust honum hr gisting?"

Hann svarar: "Bau eg."

Jur mlti: "Hverju svarai hann?"

"Eigi lst hann vilja iggja gistingarbo a rlum. Ba hann ig t koma."

Jur tk spjt hnd sr og setti hjlm hfu sr og gengur t dyr og tveir hskarlar me honum, sr mann standa fyrir dyrum og snr spjtinu og setti spjtsoddinn rskuldinn. Hann spuri hver hinn komni maur vri.

S sagi: "Eg heiti orgeir."

Jur segir: "Hver orgeir ertu?"

"Eg er Hvarsson."

Jur mlti: "Hvert er erindi itt hinga?"

Hann sagi: "Eigi veit eg hva til tinda verur en eftir vil eg leita ef r vilji nokkuru bta vg a er vst Hvar fur minn."

Jur mlti: "Eigi veit eg hvort hefir a spurt a eg hefi mrg vg vegi og eg hefi ekki btt."

"kunnigt er mr a," segir orgeir. "En hva sem um a er kemur etta til mn a leita eftir essum vgsbtum v a mr er nr hoggi."

Jur segir: "Eigi er mr allfjarri skapi a minnast n nokkuru. En fyrir v mun eg eigi etta vg bta r orgeir a ykir rum skylt a eg bti fleiri vg."

orgeir svarar: "r munu ra hvern sma r vilji gera en vr munum ra ykkju vorri."

N rddust eir essi or vi og st orgeir eigi allnr dyrunum. Hann hefir spjt hgri hendi og sneri fram oddinum en exi vinstri hendi. Jur og hans menn ttu dimmt t a sj ar sem eir voru fr ljsi komnir en orgeiri var nokkuru hgra a sj sem stu dyrunum. N er varir sst gengur orgeir a dyrunum og lagi spjti honum mijum og egar gegnum hann svo a hann fll dyrnar inn fang eim fylgdarmnnum snum.

orgeir snr brott egar nttmyrkrinu en hskarlar Jurs stamba honum. var orgeir fimmtn vetra gamall er vg etta var sem ormur kva erfidrpu orgeirs:

Starf hfst upp er arfa
auveitir lt dauan,
hestrennir var hlunna
hugsnjallr, Klings falla.
Efnd tkst Hvars hefndar
hafsts var Mi,
hann var happ a vinna
hvettr, fimmtan vetra.

orgeir fr um nttina og nam eigi fyrr staar en Hvarsstum. Hann drap ar dyr og var seint til hurar gengi. relfur kvaddi til hskarl einn t a ganga.

Hann vaknar og gnr fast augun og ltur illa vi upp a standa og mlti: "Eigi veit eg a nausyn s t a ganga tt menn fari um ntur."

relfur mlti: "S einn mun um ntur fara miklu myrkri a nausyn mun ykja."

"Eigi veit eg a," segir hskarl og rs upp og heldur seint og gengur til hurar og sr mann ti fyrir dyrum nttmyrkri og heilsar honum eigi, snr inn aftur til rekkju sinnar og leggst niur og breiir sig kli sn. orgeir gengur inn og lkur aftur hurina eftir sr og snr til stofu.

relfur tk til ora: "Hver kom maur?"

Hskarl svarar: "a er bi a eg veit eigi hver hann er enda ykir mr ekki undir."

Hn mlti: "forvitinn maur ertu."

Hn mlti vi grikonu eina: "Rs upp og gakk til stofu og vit hver maur s er a anga gekk."

Grikona reis upp og gekk til stofu og lkur upp hurinni ltt a og spyr a hvort nokku s manna stofunni.

Henni var sagt: "Hr er maur vst."

Hn spyr hver hann vri.

Hann svarar: "orgeir heiti eg."

Hn lkur aftur hurina og gekk skla.

relfur mlti: "Hver kom maur?"

Hn svarar: "a tla eg a kominn s orgeir son inn."

relfur rs upp og kveikir ljs, gengur til stofunnar og fagnar vel syni snum, spyr tinda.

orgeir segir: "verki nokkur gerist kveld a Skeljabrekku."

relfur spyr: "Hverjir ttu hlut v?"

orgeir svarar: "Eigi m eg a af mr bera."

relfur segir: "Hversu mikill verki var a?"

orgeir svarar: "Eigi tla eg a ar muni umbanda urfa er hann fkk af mr. a s eg spjti mnu a t mundi teki hafa gegnum hann og fll hann bak aftur fang fylgdarmnnum snum."

relfur mlti me glu brjsti: "bernslegt brag var a og njttu heill handa, son minn. En hv lgu eir eigi eftir r, fylgdarmenn hans?"

orgeir svarar: "Fengin voru eim fyrstu nnur verkaefni en brtt fal sn meal vor fyrir myrkurs sakir."

relfur segir: "Svo m vera."

var settur nttverur fyrir orgeir og er hann var mettur mlti relfur: "a snist mr r a leggist niur til svefns en rs upp ofanvera ntt og stg bak hesti num og r vestur til Breiafjarar. Hskarlar mnir skulu fylgja r svo langt sem vilt. Hr munu menn koma morgun a leita n og hfum vr eigi rki til a halda ig fyrir fjlmenni. Vtn mun og skjtt leysa ef eyrinn helst og er verra a fara ef au leysir. Hefir n unni a hr er mest nausyn bar til. Beru orgilsi frnda mnum or til ess a hann taki mr nokkurn rstafa vestur ar hj sr. Eg mun selja jarir mnar hr. Vil eg rast anga tthaga minn."

orgeir geri sem mir hans gaf r til, lagist til svefns og reis upp ofanvera ntt og rei eftir a brott. Og er eigi geti um hans fer fyrr en hann kom vestur Breiafjr, fkk sr ar skip og fr v vestur Reykjanes og segir ar vg Jurs.

Sndist llum mnnum eim er heyru essa tindasgn sj atburur undarlegur orinn a einn ungur maur skyldi ori hafa a bana svo harfengum hrashfingja og svo miklum kappa sem Jur var. En var eigi undarlegt v a hinn hsti hfusmiur hafi skapa og gefi brjst orgeiri svo ruggt hjarta og hart a hann hrddist ekki og hann var svo ruggur llum mannraunum sem hi arga dr. Og af v a allir gir hlutir eru af gui gervir er ruggleikur af gui ger og gefinn brjst hvtum drengjum og ar me sjlfri a hafa til ess er eir vilja, gs ea ills, v a Kristur hefur kristna menn sonu sna gert en eigi rla en a mun hann hverjum gjalda sem til vinnur.

orgeir hafist vi mist Reykjahlum ea vestur safiri. Um vori eftir essi tindi rst relfur vestur Reykjanes me allt f sitt. a sumar var sst vg eirra Hvars og Jurs. orgeir var lngum me Bersa. Voru eir ormur hinir bestu vinir, fengu sr einn ferjustt og rust til ess skips sj menn arir me eim, ltu reia yfir um sumari msa stai og voru milungi vinslir.

Inglfur ht maur er bj Jkulsfjrum. Hann var kallaur Inglfur sviinn. S br var kallaur Sviinsstum er hann bj . orbrandur ht son hans. Hann var garpur mikill og dll og vinsll. eir fegar bir voru jafnaarmenn miklir, tku jafnan annarra manna f me kgan ea rnum. eir voru bir ingmenn Vermundar og hlt hann mjg hendi yfir eim v a eir gfu honum jafnan gar gjafir. Og var eim v eigi skjtt hefndur sinn ofsi, s er eir hfu vi marga menn, a eiur Vermundar st fyrir eim.

Sigurflj ht kona og var ekkja og bj Jkulsfjrum. Hn var vitur og vinsl og var mrgum manni mikill gagnsmaur. Fjrur var milli bygga eirra Sigurfljar og Inglfs og bar hn mrgum hlutum str vandri fyrir eim.

orgeir og ormur bjuggust til ferar norur Strandir og fara a fngum. Og er eir voru bnir lagi fyrir eim andviri og gaf eim eigi lgi t r firinum. Hfu margir menn af eim um sumari mikil hgindi.

Og er komi var a vetri rann byr og tku eir til segls og sigldu t r safiri gott veur og lti. Skip gekk lti fyrir veurs sakir og er eir hfu siglt um stund tk veri a ykkna og v nst a drfa. Og er eir voru komnir fyrir Jkulsfjru kom veur mti eim hvasst og kalt me fjki og frosti. Vissu eir eigi hvert eir fru. Gerist myrkvi mikill bi af ntt og fjki. Sneru n forviris skipinu og fengu str fll, uru allir alvotir og fraus a eim klin. Reyndu Rnar dtur drengina og buu eim sn famlg. Komu a lyktum fjr einn, hldu ar inn eftir og fjararbotninum voru naust og ar skip inni. ar settu eir skip sitt og bjuggu um og ganga land san og leita bjar nokkurs, finna um sir b einn ltinn, drepa ar dyr og gengur ar t karlmaur og heilsar eim, biur inn ganga er ti voru illu veri og ganga eir til stofu og brann ar ljs. Skipa eir annan bekk. eim var heilsa. spyr ein kona hver fyrirmaur vri eirra er komnir voru.

Henni var sagt a komnir voru orgeir og ormur "ea hver spyr a v?" sgu eir.

eim var sagt a Sigurflj hsfreyja spuri a v. "Heyrt hefi eg ykkar geti," segir hn, "en eigi hefi eg s ykkur fyrr. En hvort hafi i veri veurslir dag ea vinslir?"

eir sgu: "Margir menn munu a mla a a s mjg lkt og mun skipta nokkuru hverjir um ra."

Sigurflj svarar: "Vera m a a s."

4. kafli

N biur hn taka vi klum eirra og var eldur upp kveiktur fyrir eim og dd kli eirra er frerin voru. Eftir a var eim matur fenginn og eftir a til rekkju fylgt og bi um vel. Sofna eir skjtt. Fjk og frost gekk alla nttina. G elris hundur alla ntt rotnum kjftum og tgg allar jarir me grimmum kuldatnnum. Og er lsa tk um morguninn var t s og er s kom inn er t hafi s spyr orgeir hva veurs vri ti. S segir a veur vri hi sama og veri hafi um kveldi.

Sigurflj mlti: "r urfi eigi veursjkir a vera v a vel skulu r hr komnir a v er vr megum og fari r han eigi fyrr en gott veur er."

orgeir svarar: "Vel fer r hsfreyja bo vi oss en eigi bta oss illviri. Vr eigum hvorki a sj fyrir konum n brnum n kvikf."

Illviri tk a lgja vkur og fjru og geri slg mikil.

Einn morgun reis Sigurflj upp snemma og s t, kemur inn farandi og spyr orgeir hva veurs vri ti.

Hn segir: "N er gott veur, unnt og vindlegt."

ormur mlti: "Stndum upp sveinar."

Sigurflj mlti: "Hva tlist r fyrir?"

ormur svarar: "Vr munum fara norur Strandir og vita hva ar vilji til fanga bera en lta hr eftir skip vort."

Sigurflj mlti: "Undarlegir menn eru r, vilji fara Strandir a hvlum en taka eigi nlgari fng og drengilegri."

ormur mlti: "Hvar eru au fng?"

Hn segir: "Drengilegra snist mr a drepa illvirkja er hr rna menn en starfa a hvlum."

ormur mlti: "Til hverra manna mlir ?"

Hn segir: "a mli eg til eirra Inglfs og orbrands er mrgum manni hafa gert skmm og skaa. Hefu margra manna hefnt yru verki ef r drpu, og mundu a verk margir yur allvel launa."

ormur mlti: "Eigi veit eg hversu heilr ert oss n v a eir eru vinir Vermundar og mun a eigi laust eftir renna ef eim er nokku til meins gert."

Hn mlti: "A v kemur n sem mlt er a spyrja er best til vlegra egna. r ykist vera garpar miklir er r eru eim veg a kga kotunga en hrist egar er mannraunir kemur."

spratt orgeir upp og mlti: "Standi upp sveinar og launi hsfreyju gisting."

Og stu eir upp og vopnuu sig, gengu t er eir voru bnir, fara yfir fjrinn si, koma binn ur menn voru upp stanir. Inglfur vaknar og heyrir a menn ganga ti hj hsunum eigi allfir saman, frernum skm. eir orgeir ganga til dyra og drepa dyr. Vi a vakna menn eir sem sklanum voru og standa ftur skjtt. Hvldu eir fegar jafnan klum v a eir ttu sktt vi marga menn. eir hfu me sr tvo hskarla. eir herklddust allir. Tekur sitt spjt hvor eirra hnd sr, ganga til hurar og lka upp, sj mennina ti tta og alla vopnaa, spyrja hver ar s flokksforingi.

orgeir segir til sn "ef r hafi heyrt geti orgeirs Hvarssonar ea ormar Bersasonar megi r hr sj."

orbrandur svarar: "Efalaust er a a vr hfum heyrt geti orgeirs Hvarssonar og ormar og sjaldan a gu ea hvert er erindi yvart hinga?"

orgeir svarar: "a er vort erindi hinga a skapa skor og jafna jafna. Vr viljum gera yur tvo kosti. Annahvort a r gangi hr fr f yru llu v er r hafi ranglega fengi og kaupi yur ann veg lf, ea r verji fi me karlmennsku mean yur endist lf til."

orbrandur svarar: "Vr hfum fengi fi me karlmennsku og hraustleik og munum vr eigi annan veg lta en vr hfum fengi en eg hygg orgeir a neytir fyrr dagverar spjti mnu en fnu."

orgeir segir: "Eg er berdreymur sem eg kyn til og hefir mig einkar rrlega dreymt um mig en allrrlegt um ig og mun a eftir ganga sem mig hefir um ig dreymt og mun Hel, hsfreyja n, leggja ig sr fam og muntu svo lta f itt allt v a firnum ntur ess er firnum fr."

5. kafli

N a svo mltu skja eir orgeir og ormur a eim fegum en bnnuu frunautum snum a vinna eim fegum v a eir vildu sjlfir yfir stga. eim orgeiri var dimmt a sj inn dyrnar v a ltt var lst en t var ljsara a lta og var eim hgra a verjast er inni voru en hinum a a skja er ti voru. Hskarlar Inglfs hlaupa anna skei t og sta verkum vi frunauta orgeirs. au uru endalok essa fundar a orbrandur fll fyrir orgeiri en Inglfur fyrir ormi. Hskarlar Inglfs uru srir mjg ess a batnar eim. essa getur ormur erfidrpu orgeirs:

Aldrspelli kve eg ollu
Inglfs sonar, inga
frtt er vg sem vttig,
vald h-Sleipnis tjalda.
Fll fyr frknum stilli,
fjrtjn var a ljna,
ltt var a til rtu,
orbrandr drasils vandar.

eir tku hesta tvo, orgeir og hans menn, og klyfjuu af mat. eir rku brott rj naut au er helst voru hold , fara vi svo bi aftur yfir fjrinn. Sigurflj var ti er eir koma heim. Hn heilsar eim og spuri tinda. eir segja au sem gerst hfu.

Hn mlti: "Vel hafi r heiman gengi og haglegan hafi r haft hvalskurinn, reki og vel margra manna harma og sneypu og svviru. En n mun eg fara til Vatnsfjarar fund Vermundar og segja essi tindi en r skulu mn heima ba."

eir bu hana fara. Hn kvaddi til ferar me sr hskarla sna. au tku einn sexring er hn tti, ra inn eftir safiri og ltta eigi fyrr en au koma Vatnsfjr s um aftan.

Hn mlti vi frunauta sna: "N skulu r vera haldinorir og segja ekki fr tindum eim er gerst hfu. Lti mig hafa or fyrir oss."

eir sgu svo vera skulu. N ganga au til bjar og hitta menn a mli. Tekur Vermundur vel vi eim og spyr au tinda. au ltust engi kunna a segja, voru ar um nttina gu yfirlti. Um morguninn sagi Sigurflj a hn mundi heimleiis fara.

Vermundur latti hana mjg "og ertu hinga sjaldsn," sagi hann, "og er a r a fara eigi svo hvatlega."

Hn mlti: "Eg ltt heimangengt en n er gott veur og vil eg eigi etta fri lta undan ganga. Vildi eg Vermundur a fylgdir mr til skips."

mlti hann: "Frum ."

N fara au til skips.

mlti Sigurflj: "Hvort hefir spurt vgin au er gerust ar Jkulsfjrum?"

Vermundur segir: "Hver vg eru au?"

Hn segir: "orgeir Hvarsson og ormur Bersason drap fega, Inglf og orbrand."

Vermundur mlti: "Mjg ganga eir fstbrur n af sr er eir drepa menn fyrir oss og mundum vr a vilja a eir drpu eigi vora menn marga."

Hn mlti: "a er sem von er a yur s svo um gefi en a munu sumir menn mla a eir hafi eigi essa menn fyrir yur drepi heldur m hinn veg a kvea a eir hafi essi vg fyrir yur unni. En hver skal hegna siu, rn ea herna ef eigi vilji r er stjrnarmenn eru kallair hraa? Snist oss a eir orgeir og ormur hafi a unni er r skyldu gert hafa ea lta gera og mun yur svo snast sem eg segi ef yur gefur eigi missni essu mli. Fr eg af v yvarn fund a eg vildi mennina fri kaupa, er vgin hafa vegi, en eigi fyrir sk a eir su bta verir er vegnir eru v a eir hafa fyrir lngu fyrirgert lfi snu og f, heldur viljum vr gera llu inn sma sem vr erum skyld til. Og eru hr n rj hundru silfurs er eg vil gefa r til frikaups eim orgeiri og ormi."

N tekur hn fsj undan belti sr og steypir fnu kn Vermundi. Silfri var gott. Vermundur hefur upp brn vi fgjfina. Sefast hann af reiinni og heitir hann orgeiri og ormi nokkurum frii, sagist eigi vilja langvistir orgeirs ar um safjr.

N skiljast au a sinni. Fer hn heim til bs sns og segir eim orgeiri hversu fari hafi me eim Vermundi. eir akka henni sitt tillag er hn hafi eim veitt. N eru eir me henni um veturinn. Og er vorar og vertta batnar flota eir skipi snu og ba a. Og er eir voru bnir til ferar akka eir henni arvist sna og allan velgerning ann er hn hafi eim veitt, slkan drengskap sem hn hafi eim snt. Skiljast au vinir.

eir fara norur Strandir, hafast ar vi um sumari. Verur eim gott til fjr og fangs. Hafa eir a af hverjum manni sem eir kveja, voru allir vi hrddir sem fnaur vi len er hann kemur eirra flokk.

Bersi fr byggum Laugabl Laugadal v a Vermundur vildi eigi svo nr b snum lta vera hrskinn eirra orgeirs og ormar. Um hausti fru eir noran af Strndum til safjarar og settu upp skip sitt ar er eim tti vel komi og ba um. Fer ormur til fur sns en orgeir tlai a fara suur Reykjanes til frnda sinna. Leitar hver fyrir sr eirra frunauta, anga hver sem al tti. Mlast eir a vi er eir skiljast a eir skulu ar finnast er skipi st er vora tki og fara enn allir samt til fangs norur Strandir. Skiljast n a svo mltu og biur hver eirra vel fyrir rum.

6. kafli

orkell ht maur er bj Gervidal. Hann var vel fjreigandi en ltill egnskap en eirinn skaplyndi, huglaus hjarta. Hann var kvongaur maur og hafi eigi fleiri hjn en rj. Grikona var hi rija hjn.

Maur ht Butraldi. Hann var einhleypingur, mikill maur vexti, rammur a afli, ljtur sjnu, harfengur skaplyndi, vgamaur mikill, nasbrur og heiftigur. Hann hafi vistir um sumrum og tk kaup en lt reiast yfir vetrum me rija mann og settist bi nokkurum nttum saman. Hann var nokku skyldur a frndsemi Vermundi Vatnsfiri og v var honum eigi skjtt goldi a verkkaup sem hann geri til.

Butraldi kom me rija mann til gistingar Gervidal til orkels um kveld og tt orkeli vri sr matur ori hann eigi a synja eim gistingar og er eim til stofu fylgt og kveikt ljs. Sitja eir ar me vopnum snum en heimamenn voru fram skla. var nokku kominn snjr fjll skafla en mjg snjlaust hrainu, vtnin upp gengin en var frostviri. Var og fjk nokku.

orkell kom stofu a spyrja eirra hluta er honum var forvitni a vita. Hann spyr Butralda hvert hann tlar a fara. Hann kvest fara skyldu suur yfir Breiafjr. orkeli tti eigi vst hvort honum mundi veur gefa hinn nsta dag yfir heiina. drap stall r hjarta hans og tti ill seta eirra v a hans hjarta mttist snka og ltilmennska.

Og v bili heyrir hann a drepi er dyr og batnar honum ekki vi a. Gengur hann fram og til dyra og lkur upp hurunni og sr einn mikinn mann standa me vopnum fyrir dyrunum. orkell spyr ann mann a nafni. Hann nefndist orgeir. orkell spyr hvers son hann vri. Hann kvest vera Hvarsson. kemur ra brjst orkeli og dattai hjarta hans vi.

orkell mlti : "Hr er kominn Butraldi vi rija mann og veit eg eigi hvern fri hann bur r. Hygg eg a hann hafi illan hug r v a hann er vinur Vermundar, vinar yvars, en eg m eigi manns bl sj og mun eg ngvit falla ef r berist ."

orgeir segir: "Ekki mun til skaa bndi tt vr sum hr komnir."

Gengur orgeir inn og til stofu. orkell kemur og stofu og kerling hans. Hann tekur bor og setur fyrir Butralda.

"Skammur er skutill minn," segir orkell, "og gakk hinga orgeir og sit hj Butralda."

orgeir gerir svo, gengur um vert glf og sest niur hj Butralda undir bors endann. Fr vergetum er sagt vandlega. Tveir diskar voru fram bornir. ar var eitt skammrifsstykki fornt diskinum hvorum og forn ostur til gnttar. Butraldi signdi skamma stund, tekur upp skammrifi og sker og neytir og leggur eigi niur fyrr en allt var rutt af rifjum. orgeir tk upp ostinn og skar af slkt er honum sndist. Var hann harur og torsttur. Hvorgi eirra vildi deila vi annan knf n kjtstykki. En a eim vri ltt verur vandaur fru eir eigi til sjlfir a skepja sr mat v a eim tti a skmm sinnar karlmennsku. var matur fram settur fyrir orkel og kerlingu hans. au mtuust vi eld. au komu stundum stofu og luku upp huru og skyggndu stofuna allframlega.

Og er gestir voru mettir kom orkell stofu og kerling hans og tekur hn mat af bori en orkell tk til ora: "au gistingarlaun vildi eg hafa a r ttust ekki illt vi mean r eru hr mnum b v a mr orkar a margra vandra ef r berist hr . Snist mr a r a orgeir sofi fram hj oss skla en Butraldi og hans frunautar sofi hr stofunni."

Svo gera eir, sofa n af nttina. Og er lsa tk var Butraldi snemma ftum og orkell. orgeir var og snemma ftum. var kveikt ljs stofu og bor fram sett og matur borinn me sama htti og um kveldi hafi veri. tekur orgeir upp skammrifi og sker en Butraldi br vi ostinn.

Og er eir voru mettir fer Butraldi brott og hans frunautar. Hann fer upp eftir dalnum svo sem lei liggur. Nokkuru sar fer orgeir. Hann fer og upp eftir dalnum. fellur ofan eftir dalnum. Brtt heiarbrekka var upp r dalnum Gervidal ar sem jlei liggur. brekkunni var skafl mikill og harur.

orgeir sr hvar eir Butraldi fara og ykist vita a eir muni eiga harfenni miki heiarbrekkunni og torvelda lei, snr yfir na og fer upp rum megin rinnar, en eir fru upp brekkuna, og snr aftur jleiina. Butraldi kom a skaflinum og skorar me exi sinni fyrir sr. orgeir sr hvar Butraldi fr en orgeir var uppi brekkunni.

Butraldi mlti : "Rann kappinn n?"

orgeir segir: "Eigi rann eg. v fr eg ara lei a eg urfti eigi a skora fnn fyrir mr en n mun eg eigi renna undan yur."

orgeir stendur brekkubrninni en Butraldi skorar fnnina. Og er hann kom mija brekkuna setur orgeir spjtskefti sitt undir sig og snr fram oddinum en hefir exina reidda um xl, rennir fnnina ofan a Butralda. Hann heyrir hvininn af fr orgeirs og ltur upp og finnur eigi fyrr en orgeir hj framan fang honum og ar hol. Fellur hann bak aftur. En orgeir rennir fram yfir hann, til ess a hann kemur jfnu, svo hart a frunautar Butralda hrjta fr brott. Um enna atbur er etta erindi ort:

Vel dugir verk a telja
vopna hreggs fyr seggjum,
oft flgr grnn fr gunni
gjr, Butralda hljan,
tt kynni mun minni
margrjanda jir,
n hnekki eg v, akkar
ess vgs fetils stga.

Frunautar Butralda ora eigi a hefna hans n ra orgeir v a eim tti illt a eiga nttbl undir vopnum orgeirs. Styrma eir yfir Butralda en orgeir snr upp heiina og fer til ess er hann kemur suur Reykjahla. Hann hefir ar gar vitkur, var ar um veturinn gu yfirlti.

Vetrarrki var miki va um hru og fll f fyrir mnnum, bin hg. Sttu margir menn norur Strandir til hvalfanga.

7. kafli

Um vori eftir fr orgeir til safjarar anga sem skip eirra st uppi. ar kom og ormur og skipverjar eirra. eir fara norur Strandir egar eim gaf byr.

orgils ht maur er bj a Lkjamti Vidal. Hann var mikill maur og sterkur, vopnfimur, gur begn. Hann var skyldur smundi hrulang, fur Grettis. Hann var og skyldur orsteini Kuggasyni. orgils var Mrsson. Hann fr og Strandir og var genginn hval ann er kom Almenningar og frunautar hans.

orgeiri verur eigi gott til fangs ar sem hann var kominn. Ber honum engi hvalfng hendur, ar sem hann var kominn, n nnur gi.

N spyr hann hvar orgils var hvalskurinum og fara eir ormur anga. Og er eir komu ar mlti orgeir: "r hafi miki a gert um hvalskurinn og er a vnst a lta fleiri af njta en yur essa gagnsmuna. Er hr llum jafnheimult."

orgils svarar: "Vel er a mlt. Hafi hver a sem skori hefir."

orgeir mlti: "r hafi mikinn hluta skori af hvalnum og hafi r a sem n hafi r skori. Og vildum vr annahvort a r gangi af hvalnum og hafi r a sem r hafi af skori en vr ann hluta er skorinn er ea hvorir a helmingi bi skorinn og skorinn."

orgils svarar: "Lti er mr um a ganga af hvalnum en vr erum rnir til a lta eigi lausan ann hlut fyrir yur er skorinn er mean vr megum halda hvalnum."

orgeir mlti: "a munu r reyna vera hversu lengi r haldi hvalnum fyrir oss. "

orgils svarar: "a er og vel a svo s."

N herklast hvorirtveggju og bjuggust til bardaga. Og er eir voru bnir mlti orgeir: "a er vnst orgils a vr skjumst v a ert fullti a aldri og knlegur og reyndur a framgngu og er mr forvitni a reyna r hver eg er. Skulu arir menn ekki til okkars leiks hlutast."

orgils segir: "Vel lkar mr a svo s."

Mjg voru eir jafnlia. N skjast eir og berjast hvorirtveggju. eir orgeir og orgils lta skammt hggva milli v a hvortveggi eirra var vopnfimur en fyrir v a orgeir var eirra meir lagur til mannskaa fll orgils fyrir honum. eim bardaga fllu rr menn af orgils lii. Arir rr fllu af lii eirra orgeirs.

Eftir enna bardaga fru frunautar orgils norur til hras me miklum harmi. orgeir tk upp allan hvalinn, skorinn og skorinn. Fyrir vg orgils var orgeir sekur skgarmaur. Fyrir hans sekt r orsteinn Kuggason og smundur hrulangur.

eir orgeir og ormur voru a sumar Strndum og voru ar allir menn hrddir vi og gengu eir einir yfir allt sem lok yfir akra. Svo segja sumir menn a orgeir mlti vi orm er eir voru ofsa snum sem mestum: "Hvar veistu n ara tvo menn okkur jafna hvatleika og karlmennsku er jafnmjg su reyndir mrgum mannraunum sem vi erum?"

ormur svarar: "Finnast munu eir menn ef a er leita er eigi eru minni kappar en vi erum."

orgeir mlti: "Hva tlar hvor okkar mundi af rum bera ef vi reyndum me okkur?"

ormur svarar: "a veit eg eigi en hitt veit eg a sj spurning n mun skilja okkra samvistu og fruneyti svo a vi munum eigi lngum samt vera."

orgeir segir: "Ekki var mr etta alhuga, a eg vildi a vi reyndum me okkur harfengi."

ormur mlti: " hug kom r mean mltir og munum vi skilja flagi."

eir geru svo og hefir orgeir skip en ormur lausaf meira og fer Laugabl. En orgeir hafist vi Strndum um sumari og var mrgum manni andvaragestur. Um hausti setti hann upp skip sitt norur Strndum og bj um og stafai fyrir f snu. San fr hann Reykjahla til orgils og var ar um veturinn. ormur vkur nokku orgeirsdrpu misokka eirra essu erindi:

Frtt hefr ld a ttum,
undlinns, er svik vinna,
rjanda naut eg ra,
rgsmenn saman nga.
Enn vil eg einskis minnast
sidrs vi stri,
raun gat eg fyra fjna,
fls nema okkars ga.

8. kafli

Skip st uppi Norur Fla. ar var skipahfn t. v skipi keypti orgils og Illugi brir hans laun til handa orgeiri og ltu ba um varna a eim hluta er orgeir tti skipinu. eir orgils og Illugi riu eigi til ndvers ings um sumari v a eir vildu eigi fyrr fara um Breiafjarardali en orsteinn Kuggason vri riinn r hrai til ings v a eir vildu fylgja orgeiri til skips, skgarmanni orsteins. (r Flateyjarbk)

([N frttu eir orgsl og Illugi a orsteinn var til ings riinn, ra n heiman me sex tigu manna. eir voru ar fr fstbrur orgeir og ormur. Ra n undan flokkarnir. En er eir fstbrur riu inn a eirri er heitir Drfandi, hn er Gilsfiri, mlti orgeir: "Hvar veistu ara tvo fstbrur, a okkur su jafnir a hraustleika og framgngu?"

ormur mlti: "Finnast tla eg munu ef va er leita."

orgeir mlti: "a tla eg a hvergi finnist slandi. En hva tlar hvor okkar muni af rum bera ef vi reynum me okkur?"

"a veit eg eigi," segir ormur, "en hitt veit eg a sj spurning n mun skilja flag me okkur og fruneyti."

essu bili rur orgeir fram fyrir hamarinn. Sjrinn var a fallinn svo a hesturinn var nr sundi undir honum. Og er hann kom fyrir forvaann hleypur hann af baki. Hann s a ormur sneri hesti snum t me firinum. orgeir kallai a ormur skyldi ra fyrir hamarinn.

ormur svarar: "Skilja mun me okkur fyrst a sinni og far heill og vel."

Eftir a rei ormur t aftur me Gilsfiri og ltti eigi fyrr fer sinni en hann kom heim Laugabl til Bersa fur sns.

Eftir skilna enna stgur orgeir hest sinn og rur eftir flokkinum og er hann kemur Saurb var flokkurinn riinn upp til Svnadals. orgeir rei snigt mjg.

S maur bj a Mskeldu er Hlenni ht. S maur var vist me honum er Torfi ht. Hann var kallaur bggull. Hann var farinn ofan til rinnar a hggva hrsbyri bak sr. Hann hafi lagt hana upp bak sr en orgeir rei nean eftir bkkunum. Og er orgeir kom gegnt honum kallai hann hann og spuri hva er hann hti. En Torfi heyri eigi a hann kallai hann v a verinu laust byrina. En orgeir vildi spyrja a flokkinum og kallai hann nokkurum sinnum en Torfi heyri aldrei. En er orgeiri leiddist hann a kalla reiddist hann vi er honum var ur skapungt. Hann rur yfir na a Torfa og leggur spjti gegnum hann. Torfi var egar dauur. ar var san kallaur Bggullkur. orgeir rei lei sna ar til er hann ni eim Illuga suur Mjsundi. Segir hann eim vg Torfa. eir lta ltt yfir verki essu.])

Maur ht Skfur er bj Hundadal Dlum. Skfur var gur bndi og gagnsamur vi menn. Bjarni ht sonur Skfs er ar var heima me honum. Skfur ht og sauamaur Skfs Hundadal.

N fara menn til ings en eir fara vestan af Reykjahlum. eir hafa sent menn fyrir til ings a tjalda bir snar. eir hafa nttver Saurb en ra um nttina vestan Dali og tluu a hafa dagver Hundadal. eir koma er morgnast Midali, fram fyrir ykkvaskga. eir eta ar og sofa.

orgeir hefir rauan hest, vnan og reigan og mikinn vexti. Og er liinn var miur morgunn bja frunautar eirra a taka hesta. N rsa eir upp og fara a hrossum. Hestur orgeirs fannst eigi. eir fru a leita hestsins v a ar voru miklir skgar um alla hlina. Svo lkur a hesturinn finnst eigi. Taka eir einn klyfjahest og skipta klyfjum fleiri hesta. orgeiri er fenginn s hestur. Geta a lta hvar einn maur rur rauum hesti, reigum, og rekur saui nokkura fyrir sr upp eftir eyrunum fr Sauafelli. Hann eltir hart sauina v a hann hafi skjtan hest. orgeiri snist essi hestur vera lkur snum hesti. N ltur hann sem hann viti eigi, hefir af augabrag hvert maurinn rur og sr hann hvar maurinn eltir sauina til bjarins Hundadal. Skfi hfu goldnar veri r nokkurar vestan r Laxrdal og hfu r gengi brott og fr Bjarni son Skfs a leita nna og hafi hann teki hest orgeirs.

N rur flokkurinn til bjarins Hundadal og bja eir brur frunautum snum a eir taki af hestum snum utan gars og lta eigi hrossin ganga tni. En eir brur riu til hss me f menn. orgeir rei til kvanna ar sem hann ttist kenna hest sinn. Skfur er heim kominn og rak sauinn kvna. Bjarni situr hestinum og hefir reki rnar kvna r sem hann hafi fundi.

orgeir spyr: "Hver er essi maur er hr situr hestbaki?"

"S heitir Bjarni."

orgeir segir: " hefir vnlegan hest ea hver hestinn?"

Bjarni svarar: "Sannspurt er a a hesturinn er vnlegur en a veit eg eigi hver hann ."

orgeir segir: "Fyrir hv tkstu hestinn?"

Bjarni svarar: "v tk eg hestinn a mr tti betra a ra en ganga."

orgeir mlti: "a snist mr n r a stgir af baki og ltir hestinn koma hendur eiganda."

Bjarni mlti: "Eg mun n litlu vi auka um reiina v a eg mun eigi lengra ra en heim til dyra."

orgeir mlti: "a vil eg a stgir n egar af baki."

Bjarni segir: "Ekki mun hestinn skaa tt eg ri heim til hss."

orgeir mlti: "Eg vil essu ra a rir eigi lengra a sinni."

Bjarni vill sna hestinum heim til garshlisins og ra heim til hss en orgeir leggur spjtinu til hans og egar gegnum svo a hann fll egar dauur af baki.

Skfur sauamaur s a Bjarni fll af baki. Hann hleypur r kvadyrunum ar sem hann var a byrgja kvadyrnar. Hann tekur exi sna og hggur til orgeirs tveim hndum. orgeir laust vi spjtskafti snu vi hgginu og bar af sr en hann hj til Skfs hinni hgri hendi me exinni hfui og klauf herar niur og d hann egar.

Frunautar orgeirs fara heim skyndilega og segja hfingjum tindin. eim tti etta ill tindi vera sem au voru. F eir egar menn til a fylgja orgeiri brott a hann gengi eigi augsn fur hins vegna ea frndum eirra er vegnir voru. Eftir a sgu eir Skfi tindin. s hann sr engan sma snna en iggja sjlfdmi au er eir brur buu fyrir vgin og fbtur fyrir menn sna a svo gfgum mnnum sem eir brur voru, allra helst er s var sekur er vgin hafi vegi. N sttust eir a svo mltu.

essa vga getur ormur orgeirsdrpu:

Kapp lt hldr me heppni,
hr gerist svera,
hrtt gat hrafn a slta
hold, Ms syni goldi.
Enn var vogs a vgi
viggrandi san,
knn bar greipr a gunni
gjarna, Skfs og Bjarna.

eir orgils og Illugi tu dgur Hundadal og eftir a riu eir suur til Borgarfjarar og fylgdu orgeiri til skips.

(r Flateyjarbk)

([orgeir hafi rii undan suur og er hann kom til Hvassafells stu ar menn ti. Sauamaur var heim kominn fr f snu og st ar tninu og studdist fram staf sinn og talai vi ara menn. Stafurinn var lgur en maurinn mur og var hann nokku bjgur, steyldur hli og lengdi hlsinn. En er orgeir s a reiddi hann upp xina og lt detta hlsinn. xin beit vel og fauk af hfui og kom vsfjarri niur. orgeir rei san brott en eim fllust llum hendur er tninu hfu veri.

Litlu sar komu eir frndur eftir. Voru eim sg essi tindi og tti eim etta eigi hafa vel til bori. Er svo sagt a eir frndur bttu vg etta fyrir orgeir. Riu eir san til mts vi orgeir. Hann fagnar eim vel. eir spuru hv orgeir hefi etta vg vegi ea hva orgeir fyndi til um mann enna.

orgeir svarar: "Eigi hafi hann nokkurar sakar til mts vi mig en hitt var satt a eg mtti eigi vi bindast er hann st svo vel til hggsins."

"a mun snast v," sagi orgsl, "a munt handlatur reynast en btt hfum vi n vg essi."

San ra eir allir saman til skipsins.])

S maur var til skips kominn er Gautur ht. Hann var son Sleitu. Hann var ninn a frndsemi orgilsi Mrssyni er orgeir hafi vegi. Gautur var mikill vexti og sterkur a afli, dll og harfengur. Hann hafi sr fari teki af strimanni og vissi engvar vonir til ess a orgeir tlai ar utan a fara. Hann fri brn nef vi komu orgeirs og sndist eim nakkva vandri vera a eir su samskipa vi a skaplyndi sem hvor eirra hafi. Skip var albi og bundinn blki og vara Gauts komin blka.

N er orgeir heyri gnadd Austmanna um nvistu eirra Gauts mlti hann: "Vel m eg nta a vera samskipa vi Gaut hversu sa brn sem hann setur."

En hva sem orgeir rddi um samvist eirra var a r teki a brotinn var upp blkinn og vara Gauts brott borin. Rei hann norur til hraa.

Austmenn leggja skipi snu ofan eftir nni og t til Seljaeyrar. eir brur ra eigi fyrr r hrai en skipi lt t og haf. San riu eir til ings me miklu fjlmenni og sttust fyrir hnd orgeirs vg orgils Mrssonar, fra fram sknu hans.

orgeir og hans flaga velkti ti hafi nokkura hr, sj a lyktum land fyrir stafni og kenna Austmenn landi og er a rland. Snist eim snn friurinn ef rekur ar.

orgeir mlti: "a er snna ef vr verjumst vel a vr fum nokkurum mnnum rinn nttver ur vr erum drepnir og er hft nokku vorri vrn."

N kasta eir akkerum eigi allnr landi og brjta upp vopn sn og bast eir til bardaga ef ess yrfti vi. San sj eir fjlmenni miki land upp og mrg spjt sem skg si. a rar hefu hskeft spjt tku au eigi til eirra. N halda eir f snu og fjrvi og sigldu brott er eim gaf byri. eir fru aan til Englands og voru ar um hr og hefir ormur svo um ort a orgeir gi ar gar gjafir af hfingjum.

Eftir a fr hann til Danmerkur og fkk ar svo mikla viring a Danir tignuu hann nr sem konung a v sem ormur hefir um ort.

San fr hann til Noregs og fund lafs konungs hins helga og gengur fyrir hann og kvaddi hann vel. Konungur tk vel kveju hans og spuri hver hann vri.

Hann svarar: "Eg er slenskur maur og heiti eg orgeir."

Konungur mlti: "Hvort ertu orgeir Hvarsson?"

Hann svarar: "S er maur hinn sami."

Konungur segir: "Heyrt hefi eg n geti. ert mikill maur vexti og drengilegur sjnu og munt eigi vera llu gfumaur."

Konungur bau orgeiri me sr a vera og gerist hann hirmaur lafs konungs. Konungur lagi mikla viring orgeir v a hann reyndist llum mannraunum hinn rskvasti maur og gur drengur. orgeir fr kaupfr suur til Vindlands og var ar ltill friur enna tma kaupmnnum noran r lndum. Af essi fer var hann gtur v a hann hafi a af hverjum sem hann vildi. orgeir hafist frum vi og var annan vetur jafnan me lafi konungi Noregi en annan slandi, Reykjahlum. Jafnan kom hann skipi snu Borgarfjr og hldu v Fla Norur og setti ar upp vetrum fyrir vestan na ar sem n er kalla orgeirshrf. a er suur fr holti v er Smijuholt heitir.

orgeir bj sj sinnum skip sitt af slandi a v er ormur segir:

Sex lt Svar faxa
sviprunnr han Gunnar,
snjallr var r a llu
undlinns, binn sinnum.
Sortttum r Srir
seims, fr eg a heiman,
oft vann auar skiptir
erring, haf knerri.

9. kafli

N er a segja fr ormi hva hann hafist a mean orgeir var frum. ormur fr til fur sns Bersa Laugabl er eir orgeir skildu flag sitt og var me honum mjg marga vetur. Honum tti lngum dauflegt v a ar var fmennt.

Kona ht Grma er bj b eim er gri heitir. Hn var ekkja og vel fjreigandi. a var mlt um Grmu a hn kynni sr mart og a tluu menn a hn vri fjlkunnig. N fyrir v a kristni var ung og vanger sndist a mrgum mnnum atgervi a maur vri fjlkunnigur.

rds ht dttir Grmu. Hn var vn og vinnug og var heima me henni. Hn var ofltleg. Kolbakur ht rll Grmu. Hann var mikill og sterkur og vnn yfirlits og mjg harlegur. ormur lagi mjg komur snar gur og sat lngum tali vi rdsi dttur Grmu og af hans komum og tali var kasta ori til a hann mundi ffla rdsi.

Og er Grma vissi r umrur kom Grma a mli vi orm eitthvert sinn og tekur svo til ors: "a er ortak mjg margra manna ormur a fflir rdsi dttur mna og er mr a ltt a skapi a hn hljti or af r. Eigi fyrir v a henni s varboi ar sem ert heldur fyrir sk a vera kann a eir menn er til hafa gerst a bija hennar, ef eir vissu a ert nokku riinn vi hennar ml, m vera a eim snist trll standa fyrir dyrum ar sem ert. N ef vilt bija hennar mun eg gefa r hana."

ormur svarar: "Vel fara r or um etta ml og vst skal eg meta n or en eigi er skaplyndi mitt til ess a kvongast. En vnti eg mr ekki framar en eiga dttur na en mun a fyrir farast."

N skiljast au a svo mltu. Fer ormur heim og var heima a skei er eftir var sumarsins. Og er vetra tk gerust slg mikil og frir gar. Lagi og gursvatn. ormi ykir dauflegt v a ftt var til skemmtunar Laugabli. Endurnjar hann ferir snar gur til rdsar. Kemur aftur hinn sami vandi og orrur og fyrr um vinfengi eirra rdsar og ormar. ormur gekk me skjld og sver jafnan er hann fr gur v a hann tti nokku sktt vi suma menn.

Grma rddi enn um vi orm a hann skyldi af venja komur snar "og firra svo," segir hn, "dttur mna mli."

ormur svarar vel hennar mli en kom sama sta niur um ferir hans.

a var einn dag er ormur var gri a Grma mlti vi Kolbak: "Eg vil senda ig inn bi me veft er hafa skal vef ann er ar er ofinn."

Kolbakur bst til ferar en Grma lauk upp rk einni er hn tti og tekur ar upp vindur nokkurar og miki hggsax, fornt og hvasst og biturlegt, ltur a koma hnd Kolbaki og mlti svo: "Haf etta hendi og ver eigi slyppur."

Kolbakur tk vi saxinu. En Grma lt vindurnar koma meal stakka Kolbaki. Hn fr hndum um hann allan og svo kli hans. Eftir a fr Kolbakur leiar sinnar. Veur tk a ykkna og hlna og tk af a snjfl er komi hafi.

er lei daginn mlti rds vi orm: "a vildi eg a frir ara lei heim en ert vanur og frir fyrir innan vkina gursvk og hi efra inn eftir hlinni til Laugabls."

ormur svarar: "Hva ber til ess er vilt a eg fari lei?"

rds mlti: "Vera kann a s hafi versna vkinni er veri hlnar og vildi eg a frir engum slysfrum."

ormur mlti: "ruggur mun s vera."

rds mlti: "Eigi bi eg ig fleira en svo ormur a mr mun verr ykja um ef varnar mr ess er eg bi."

N sr ormur a rdsi ykir mli skipta v er hn biur og heitir hann henni a fara lei er hn ba. S um kveldi fr ormur r gri. Og er hann var skammt kominn fr dyrum kemur honum hug a rdsi mundi engu skipta hverja lei hann fri. Hann bregur sitt r og fer hi gegnsta yfir vkina si.

Sauahs st fyrir innan vkina og var tn um sauahsi. ormur gekk fram fyrir hsdyrnar og v bili hljp maur fr hsinu me brugi sax og hj egar til ormar. a hgg kom hnd ormi fyrir ofan olboga og verur a miki sr. ormur kastar skildinum og bregur sverinu hinni vinstri hendi og hggur tveim hndum til Kolbaks og ltur skammt hggva millum. Sveri beit eigi v a Kolbakur var svo magnaur af yfirsngvum Grmu a hann bitu ekki vopn.

Kolbakur hj eigi oftar til ormar en um sinn. Hann mlti: "Alls eg kosti ormur vi ig ess er eg vil en eigi mun eg n fleira a gera."

Kolbakur snr n heim lei og segir tindin. Grmu tti Kolbakur of lti hafa a gert vi orm og lt svo sem hn hefi ekki ormi svik veitt. ormur reist sundur lnbrk sna og batt sr sitt og gengur heim vi svo bi. Verkakona ormar bei hans stofu og var ar ljs en arir menn voru rekkju komnir. Og er ormur kom stofu var sett bor fyrir hann og matur borinn. ormur neytti ltils matar. Heimakona sr a hann er blugur. Hn gengur fram og segir Bersa a ormur var heim kominn og a me a blug voru kli hans. Bersi reis upp og gekk til stofu, heilsar ormi og spyr tinda. ormur segir fr fundi eirra Kolbaks og verka eim er hann hafi fengi.

Bersi mlti: "Var svo a Kolbak bitu engi jrn?"

ormur svarar: "Oft hj eg til hans me sverinu og beit ekki heldur en eg beri hann me tlknski."

Bersi mlti: "ar kom fram trllskapur Grmu."

ormur kva vsu:

Hrundar bar eg af hendi
hjaldrs, urpum skjaldi,
sngs hfum sr um fengi
siklings, flugu mikla,
nrgi er hrafns um hefna
hlunns glapvgum runni,
umnsandi, sa
r kyndils, m eg sra.

Bersi mlti: "Svo er vst. Eigi er snt nr essar sneypu verur hefnt v a vi trll er um a eiga."

10. kafli

Bersi bindur n sr ormar v a hann var lknir gur. Um morguninn fr Bersi me marga menn gur.

En fyrr en hann kom binn mlti Grma vi hskarla sna: "N skulu r fara stofu og skipa hinn ra bekk og sitja ar mean eir Bersi eru hr."

eir geru svo sem hn bau, fru stofu og skipuu hinn ra bekk og allir vopnair. Grma skipai Kolbaki mijan bekk og br hndum yfir hfu honum. N koma eir Bersi binn og drpu dyr. Grma gekk til hurar og heilsar eim.

Bersi mlti: "a hyggjum vr a r yki lti undir um vora heilsu en vittu a fyrir vst a oss ykir eigi verr a srt ltt heil."

Grma mlti: "Mjg kemur mr vart ortak itt etta. Vr hugum a vrir vor vin sem vr erum nir. Ea segi r nokkur tindi?"

Bersi svarar: "au ein tindi segjum vr a r munu ur kunnig vera."

Grma mlti: "Vr hfum engi tindi nlega spurt ea hva kunni r a segja?"

Bersi mlti: "Vr kunnum a segja ann verka er Kolbakur rll inn vann ormi syni mnum."

Grma svarar: "a eru ill tindi og mikil og verr a snn su v a eg sendi Kolbak inn hs me veft og kom hann eigi heim grkveld og get eg a hann hafi eigi ora a koma minn fund v a hann vissi hvert vinfengi mr er til ormar. Hefir mig a gruna lengi a Kolbakur hafi st vera ingum vi rdsi en n hefir hann snt mikla flsku er hann hefir unni ormi, svo gum dreng, fyrir vandltissakir og frt svo mli hendur dttur minni en gert oss skmm og hneisu. Er eg skyld a reka essa rttar sem eg hefi fng ."

Bersi mlti: "a mla sumir menn Grma a kunnir stundum um hug r a mla en raun mun enn sanna hversu r er etta ml gefi."

"N kann eg kk og aufsu a r gangi inn hs mn og rannsaki vor herbergi og dragi svo af grun a vr sum samvitandi essa illvirkis er Kolbakur hefir unni."

N gengur Bersi inn stofuna me snu fruneyti og skipar hinn ra bekk, situr ar um stund og sr eigi Kolbak ar er hann situr gagnvert honum v a Grma hafi brugi hulishjlmi yfir hann svo a menn mttu eigi sj hann. Bersi gengur fram. Hann rannsakar binn og fann eigi Kolbak. Eftir a lsir hann verka hnd Kolbaki, eim er hann hafi unni ormi, og fer heim vi svo bi.

Sr ormar hafist illa og l hann lengi og var jafnan rvendur san mean hann lifi.

Kolbakur var gri um veturinn og varveitti Grma hann laun. Um vori eftir voru ml til bin hendur Kolbaki. v ingi var hann sekur skgarmaur.

Skip st uppi Vali. v stri norrnn maur s er Inglfur ht. Skipi var mjg bi a alingi en eim gaf eigi veur brott.

er menn voru rinir r hrai til ings kom Grma a mli vi Kolbak og mlti svo: "ess er mr von a munir vera sekur skgarmaur um verka ormar. En fyrir v a sekt n hlst af mr vil eg a frelsi gefa r a skalt eigi lengur rll vera. ar me skaltu ba hesta fjra laun, tvo til reiar en ara tvo til klyfjaburar undir vru og vist er eg vil f r. Vil eg fylgja r til skips laun ef svo m um ba og taka r fari Vali."

Kolbakur verur feginn frelsisgjfinni og eim fgjfum er Grma gaf honum. Hann bj um ntt fer eirra laun brott r gri svo a engir menn uru ar varir vi. au ra Glmuheii til Arnarfjarar og svo hi efra t eftir fjllum til Barastrandar og koma um ntt Vail. voru kaupmenn svefni skipi en strimaur sjlfur tjaldi landi. Grma sprettir tjaldskrum en Kolbakur varveitti hesta eirra. Hn gengur inn tjaldi og vekur upp Inglf strimann v a hn kunni hann a sn.

Inglfur heilsar henni og spyr tinda og eftir a mlti Grma: "a er erindi mitt hinga yvarn fund a eg vildi taka einum manni fari me yur eim er hr er n kominn."

Inglfur segir: "Hver s maur?"

Grma svarar: "Kolbakur heitir hann."

Inglfur segir: "Vann hann ormi Bersasyni?"

Grma segir: "Sj hinn sami geri a."

Inglfur mlti: "Miki vandri snist mr vera a taka vi eim manni a mest von er a sekur skgarmaur veri n sumar og svo harfengir menn eru til eftirmls sem eir fegar eru, ormur og Bersi. Hfum vr n og lengi legi hr me bnu skipi og kann vera a Bersi komi fyrri heim hra en oss gefi brott og m vera a vr fum eigi leynt manninum fyrir honum."

N er Grma sr a Inglfur tekur seint hennar mli vindur hn fram fsj undan kpu sinni og hellir ar r tveim hundruum silfurs kn strimanni og mlti svo: "etta f vil eg gefa r til vitku og sj vi Kolbak."

Inglfur segir: "Fagurt er f etta en alkeypt mun vera ef eir fegar finna oss ur vr komumst brott og tkum vr vi skgarmanni eirra."

San segir Grma: "S eg kaup me okkur. munt taka vi Kolbaki og f essu er eg hefi boi r og flytja hann af slandi og veita honum sj ef r gefur brott dag."

Inglfur segir: "Svo skal vera sem vilt."

N tekur Inglfur vi fnu, stendur upp og fylgir Kolbaki skip t me varna sinn. Grma hafist landi uppi vi um daginn og minnist au hin fornu kvi er hn hafi barnsku sinni numi. v bili fellur andviri a er ur hafi lengi legi. Lt Inglfur bera t hft eirra. Taka eir a hvata t skipi og eru rdegis bnir a llu. er sl var landsuri rann byr . Ganga eir Inglfur og Kolbakur land upp og bija Grmu vel lifa. Bst hn til heimferar og fr sr fruneyti og er eigi geti um fer hennar fyrr en hn kom heim gur og var a fyrr snu en menn komu heim af ingi. Inglfur gengur skip er Grma var brott og v nst undu eir segl upp. eim gefur vel byri og eru litla hr hafi, koma vi Noreg. Kolbakur rst li me vkingum og reynist harfengur maur llum mannraunum.

ormur kom heim af ingi Laugabl og var me fur snum nokkura vetur. Eigi hfum vr heyrt geti a ormur hafi fengi meiri smd sns verka en sektir Kolbaks.

11. kafli

ormi tti jafnan dauflegt er hann var heima me fur snum. Eftir ingi um sumari rst hann til ferar me hskarla fur sns er eir skyldu skja fiska er Bersi tti t Bulungarvk. eir hfu einn ferjustt er Bersi tti. eir sigla gott veur t eftir safiri. eir koma t fyrir Arnardal. kom andviri mti eim. Vera eir shafa a Arnardlum. Kasta eir akkerum fyrir skipinu, fara sjlfir land upp og reisa tjald, hafast ar vi um hr v a eim gaf eigi skjtt brott.

Katla ht kona er bj Arnardal. Hn var ekkja. Hana hafi tt maur s er Glmur ht. Dttir hennar ht orbjrg. Hn var heima me mur sinni. orbjrg var kurteis kona og eigi einkar vn, svart hr og brn - v var hn kllu Kolbrn-viturleg sjnu og vel litku, limu vel og grannvaxin og tftt en eigi alllg.

a barst a einn dag a ormur gengur fr tjaldi og upp til bjar. Koma eir ar stofu. ar var ekki inni manna nema konur einar. heilsar Katla eim er kominn var og spyr hann a nafni. ormur segir til sn. Hn spyr hann hvers son hann vri. Hann segir a sem hn spuri.

Katla mlti: "Heyrt hefi eg geti n en eigi hefi eg s ig fyrr en n."

ar er ormur um daginn og eru konur vel ktar vi hann. ormur rennir nokku augum til dttur hsfreyju og lst honum vel hana. Hn hefir og nokku augabrag honum og verur henni hann vel a skapi. N er ormur ar um daginn og fer san heim til tjalds sns um kveldi. N venur ormur komur snar til hss Ktlu og sprettur upp af honum einstaka mansngsvsur og lkar konum a vel eim er ar voru.

a var einn dag a Katla mlti: "Hvort ttu ormur nokku erindi t Vkina er fer me hskrlum fur ns?" ormur svarar: "Eigi eg anna erindi en a skemmta mr og tti mr dauflegt heima."

"Hvort mun r skemmtilegra ykja a fara me eim ea vera hr mean eir fara eftir skreiinni og skemmta r hr? N er a heimilt a srt hr ef vilt a v a oss er miki gaman a r."

ormur svarar: "Vel fara r or og mun eg a iggja sem bur v a mr ykir hr skemmtilegt a vera hj yur."

N fer ormur til fundar vi frunauta sna og segir eim a hann mun eftir vera mean eir fara t Vkina eftir fiskunum, biur koma ar vi dalinn er eir fara utan, kvast mundu ganga skip me eim. N skiljast eir. Fer ormur til bjarins en eir fara erinda sinna egar er eim gaf veur.

ormur var Arnardal hlfan mnu. Hann yrkir lofkvi um orbjrgu kolbrn. a kallai hann Kolbrnarvsur. Og er kvi var ort fri hann kvi svo a margir menn heyru.

Katla dregur fingurgull af hendi sr, miki og gott, og mlti: "etta fingurgull vil eg gefa r ormur a kvislaunum og nafnfesti v a eg gef r a nafn a skalt heita ormur Kolbrnarskld."

ormur akkai henni gjfina. N festist etta nafn vi orm sem Katla gaf honum. Hskarlar Bersa komu aftur til mts vi orm. Stgur hann skip me eim og akkar hsfreyju ann fagna er hn hafi honum veitt. Katla mlti a ormur skyldi ar eigi hj gari sneia ef farar hans bri annig. Skildust a svo mltu. Fer ormur heim Laugabl og hafist heima vi a er eftir var sumarsins.

Og er vetra tk og sa lagi minntist ormur ess vinfengis er honum hafi veri til rdsar, dttur Grmu gri. Gerir hann heiman fr sna og leggur lei gur. Grma tk vi honum me miklu gleibragi en rds reigist nokku svo vi honum og skaut xl vi ormi sem konur eru jafnan vanar er eim lkar eigi allt vi karla. a finnur ormur skjtt og s a hn skaut skjlg augunum stundum og s nokku um xl til ormar. Kom honum hug a vera mtti svo a dlla vri a draga ef hlft hleypti, minnir hana hi forna vinfengi hvert veri hafi.

rds mlti: "a hefi eg spurt a hefir fengi r nja unnustu og hafir ort lofkvi um hana."

ormur svarar: "Hver er s unnusta mn er talar til a eg hafi um ort?"

rds svarar: "S er orbjrg t Arnardal."

ormur svarar: "Engu gegnir a a eg hafi kvi ort um orbjrgu. En hitt er satt a eg orti um ig lofkvi er eg var Arnardal v a mr kom hug hversu langt var milli frleiks ns og orbjargar og svo hi sama kurteisi. Er eg n til ess hr kominn a eg vil n fra r kvi."

ormur kva n Kolbrnarvsur og snr eim erindum til lofs vi rdsi er mest voru kvein or a hann hafi um orbjrgu ort. Gefur hann n rdsi kvi til heilla stta og heils hugar hennar og sta vi sig. Og svo sem myrkva dregur upp r hafi og leiir af me litlu myrkri og kemur eftir bjart slskin me blu veri, svo dr kvi allan rktarokka og myrkva af hug rdsar og renndi hugarljs hennar heitu star gervalla til ormar me varmri blu. ormur kemur jafnan gur og hefir gar vitkur.

Og er svo hafi nokkura hr fram fari verur s atburur eina ntt er ormur var heima Laugabli a hann dreymir a orbjrg kolbrn kemur a honum og spuri hann hvort hann vekti ea svfi. Hann kvast vaka.

Hn mlti: "r er svefns en a eitt ber fyrir ig a svo mun eftir ganga sem etta beri fyrir ig vakanda. Ea hva er n, hvort hefir gefi annarri konu kvi a er ortir um mig?"

ormur svarar: "Eigi er a satt."

orbjrg mlti: "Satt er a hefir mitt lofkvi gefi rdsi Grmudttur og sni eim erindum er mest voru kvein or a hafir um mig ort kvi v a orir eigi, ltill karl, a segja satt til um hverja konu hefir ort kvi. N mun eg launa r v lausung na og lygi a skalt n taka augnaverk mikinn og strangan svo a bi augu skulu springa r hfi r nema lsir fyrir alu klkisskap num eim er tkst fr mr mitt lofkvi og gefi annarri konu. Muntu aldregi heill vera nema fellir niur r vsur er hefir sni til lofs vi rdsi en takir r upp er hefir um mig kvei, og kenna eigi etta kvi rum en eim sem ort var ndveru."

ormi sndist orbjrg vera reiuleg og mikilleg, ykist n sj svipinn hennar er hn gengur t. Hann vaknar vi a a hann hafi svo mikinn augnaverk a hann mtti varla ola pandi og mtti eigi sofa a sem eftir var nturinnar. Hann hvlir lengi um morguninn. Bersi rs upp sem hann tti vanda til. Og er allir menn voru upp risnir arir en ormur kom Bersi til ormar og spuri hvort hann vri sjkur er hann reis eigi upp sem hann tti vanda til.

ormur kva vsu:

Illa r eg v er allar
eydraupnis gaf eg meyju,
mr barst dms drauma
ds, Kolbrnar vsur.
tk eg orna Freyju,
rr kann mart hin pra,
lknumk heldr vi Hildi
hvtings, mr vti.

Bersi mlti: "Hva hefir r drauma bori?"

ormur segir drauminn og alla mlavxtu kvisins.

Bersi mlti: "arfar unnustur ttu, hlaust af annarri rkuml au er verur aldrei heill maur en n er eigi minni von a bi augu springi r hfi r. En er a n mitt r vi ig a snir aftur kvinu ann htt sem a var ort fyrir ndveru og eigna a kvi jafnan orbjrgu kolbrn sem ortir um hana."

ormur segir: " skalt ra essu."

N lsir hann fyrir alu hversu fari hafi um kvi og gefur af nju vi mrg vitni orbjrgu kvi. ormi batnai skjtt augnaverkjarins og verur hann alheill ess meins.

N munum vr hvlast lta fyrst frsgn ormar Kolbrnarsklds og segja nokku af orgeiri.

12. kafli

N er a segja fr orgeiri Hvarssyni, hirmanni lafs konungs. a var eitthvert sumar er hann kom skipi snu Hvt og hlt v upp Norur og setti ar upp um hausti ann sta er n er kalla orgeirshrf Hann fr um veturinn til vistar vestur Reykjahla og var ann vetur me frndum snum, selur ar varning sinn, fr um vori snemmendis suur til Borgarfjarar og br skip sitt til brottferar.

Litlu fyrir ing fer hann vestur Reykjahla eftir vru eirri er ar var saman dregin er hann hafi teki fyrir varning sinn ann er hann hafi selt um veturinn. Hann flutti vruna til Skgarstrandar og fr sr hesta, fer suur til Borgarfjarar og einn maur me honum s er rei leiina fyrir og hafi hest togi. orgeir rei eftir og rak nokkura klyfjahesta. Hann rei me skjld og hafi spjt og exi. Fara n vi svo bi.

S maur bj Hvtstum er Snorri ht. Hann var kallaur Hkils- Snorri. Hann var mikill maur vexti og sterkur og vnn yfirlits og grimmlegur sjnu, vinsll og nasbrur, heiftigur skaplyndi. Helgi ht son Snorra. Hann var ungum aldri er essir atburir gerust. Mannahsin voru near tungunni en n eru og var brinn kallaur Mel. Lambahs miki st vestur tni ar sem n heita Snorratftir.

orgeir og hans frunautur fru ar hj gari. Frunautur orgeirs rur fram um binn en klyfjahestarnir, eir er orgeir rak, hljpu tni. Snorri kemur t v er orgeir elti klyfjahestana og vill taka r tninu. Hestunum tti gott a bta og nam annar staar er hann rak annan.

Snorri gengur inn og tekur eitt miki krkaspjt, gengur blvandi og bltar hestunum og svo orgeiri, ber hestana me spjtinu og srir. Snist orgeiri eigi rvnt a Snorri bani hestunum. Hann hleypur n af baki og hefir skjldinn fyrir sr. Exinni heldur hann me skildinum vinstri hendi. Spjt hefir hann hendi og skir a Snorra. Hann hrfar undan um vllinn til lambhssins og verst me spjtinu. Tveir hskarlar Snorra su a hann hljp t reiur me spjt sitt. Tekur sna exi hvor eirra hnd sr og fara til fulltings vi Snorra. orgeir verst eim me miklum mjkleik en skir a eim me miklu afli og ruggleik sem hi arga dr. Hskarlarnir vera brtt srir af orgeiri v a eir hfu skammskeftar xar en orgeir lagi spjtinu hart og tum. Hrukku eir Snorri inn lambhsi. Dyrnar voru lgar og rngvar hsinu og var illt ar inn a skja eftir eim. orgeir hleypur upp hsi og rfur til. ar sem hsi raufaist leggur Snorri spjtinu t mti. orgeir verur sr af v nokku og ltt. Kastar orgeir spjtinu en tekur exina hgri hnd. Skir Snorri a orgeiri me hrum hug ar sem hsi var rofi. En orgeir varist me skildi og exi og leitar eigi annars en hggva spjt Snorra af skaftinu. Ltti eigi eim leik fyrr en orgeir hj spjt Snorra af skaftinu. Og egar jafnskjtt hljp orgeir inn hsi um glugg ann er var rofinn me skjld og exi og hj egar hfu Snorra svo hart a hann klfur hausinn allan. Fr Snorri af v sri egar bana. snr orgeir a hskrlum Snorra og skir fimlega, hlfandi me skildi, hggvandi me exi eirri er vn var a f mrgum manni nttstaar. Lauk svo eirri atskn a orgeir v ba.

Eftir a gengur hann t og stgur bak hesti snum, rur til dyra og hittir menn a mli, sagi a Hkil-Snorri vill hafa fund eirra og mun ba eirra lambhsinu og rur brott eftir a til fundar vi frunaut sinn. Hann hafi reki klyfjahrossin r tninu mean eir brust. Fara eir vi svo bi til skips. Br orgeir skip sitt og heldur v til Seleyrar, bur aan byrjar og ltur haf a bnu.

orgeir hefir skamma tivist. Byrjar honum vel og tekur Noreg og fer skjtt fund lafs konungs og fr gar vitkur af konungi. essa atburar getur ormur orgeirsdrpu essu erindi:

Hs braut snarr til Snorra
sverrjr og styr geri,
hinn er heiftir manna,
Hkils sonar, rkir.
Var eggjar ar riggja
orgeir hvt meiri,
leygs hef eg slkt fr ski
sannspurt, bani manna.

Helgi, son Snorra, bj lengi Hvtstum. Var hann lkur fur snum og svo frndum bi yfirlits og svo skapi. Hann fri hs sn anga sem n er brinn. Hann tti a kenningarnafn a hann er kallaur Helgi hinn hvti og var honum a eigi auknefni v a hann var vnn maur og vel hrur, hvtur hrslit. Vi hann er brinn kenndur Hvtstum. Helgi var vinsll maur, gur begn vi hrasmenn og gagnsamur vi alu. Hann deildi um Gufufitjar vi orstein Egilsson v a orsteinn vildi kaupa fitjarnar en Helgi vildi eigi selja.

Helgi fr einn vetur me hskrlum snum Gufufitjar. Hann k heyjum snum xnum sunnan um mrarnar svo sem hann var vanur. orsteinn fr eftir eim me hskarla sna. eirra fundur var eyjum eim er Langeyjar heita, suur fr Hvtstum. eim fundi brust eir orsteinn og Helgi. eim bardaga var Helgi sr mjg. Til ess fundar komu ggjarnir menn eir er vita hfu fer hvorratveggju og skildu og sttust a v a orsteinn keypti fitjarnar en btti Helga verkann vi gra manna sann.

13. kafli

rir ht maur er bj a Hrf Steingrmsfiri. Hann var mikill hvaamaur og heldur dll og vinsll. Hann var missttur vi hirmann lafs konungs kaupstefnu Steingrmsfiri og sri konungsmann miklu sri. a ml var eigi sst. Og er konungurinn fr essi tindi mislkai honum sj atburur.

Hann mlti vi orgeir Hvarsson: "a vil eg orgeir a hefnir essa verka er hirmaur minn fkk t slandi og leiir svo slendingum a berja mnum mnnum."

orgeir svarar: "a vntir mig a eg muni hefnt f essa mtgera er yur hafa gervar veri essu verki."

Konungur mlti: "v b eg r um etta ml a eg hygg a munir minn vilja gera essu verki."

orgeir svarar: "Skyldur er eg til ess a gera a sem vilt."

orgeir br skip sitt snemma sumars t til slands. Honum byrjar vel og kemur hann skipi snu Vail. Hann fer vestur Reykjahla og tekur til sklasmar. S maur ht Veglgur er var a sklasm me orgeiri og geri snum megin hvor eirra sklann. Sklinn var um endilangt ilinn en eigi rum iljum. au ili hldust allt til ess er Magns biskup var a stanum Sklaholti hinn sari.

ndveran vetur fr orgeir norur til Steingrmsfjarar til Hrfr. Me honum var fer Veglgur smiur. eir komu binn s um kveld og drepa dyr. Kona ein gekk til hurar og heilsar eim og spyr a nafni. orgeir segir hi sanna til hverjir eir voru. Hann spuri hvort rir bndi vri heima. Hn segir hann heima vera.

orgeir mlti: "Bi hann t ganga."

Hn gengur inn og segir ri a menn voru komnir ti "eir er ig vildu hitta."

Hann segir: "Hverjir eru eir menn?"

Hn svarar: "a tla eg a kominn s orgeir Hvarsson."

rir reis upp og tekur spjt sitt, gengur t dyr og setur spjtsoddinn rskuldinn, heilsar eim er komnir voru.

orgeir tk eigi kveju hans. Hann mlti: "a er erindi mitt hinga a eg vil vita hvern sma vilt gera konungsins lafs fyrir ann vansa er gerir hirmanni hans?"

rir svarar: "Hvort ertu aili mlsins?"

orgeir svarar: "Fyrir a mun ganga sem eg s aili ess mls v a eg hefi konungs umbo til essa mls."

rir segir: "Vera m a svo s a hafir hans umbo en varla virist mr svo sem eg heyri or konungsins a mlir."

orgeir svarar: "Satt er a a heyrir eigi hann sjlfan mla en m vera a reynir nokkurt sinn hans rki."

Og er minnstar vonir voru leggur orgeir spjtinu til ris. a lag kom framan fang honum og gekk ar hol. Fll rir inn dyrnar og dauur. Ltlu sar snr orgeir brott og hans frunautur og er eigi sagt fr fer hans fyrr en hann kemur heim Reykjahla.

Um enna atbur orti ormur etta erindi:

r man eg egn, hinn er ris
arfs fagrlega arfa,
hlra hrafns, me geiri
happauigr r daua.
Dr hefndi svo sra,
slkt fr allt af rki,
Odds og ernir sddust
jstrandi hlra.

ann vetur voru stuldir miklir Reykjahlum. Hurfu mnnum gripir margir r hirslum og var svo mikill gangur a v a nlega r hvers manns hirslum hvarf nokku hversu rammlegur ls sem fyrir var en var engi lsinn brotinn. Illugi Arason var heima Hlum ann vetur. Eftir jl um veturinn heimta eir brur saman hjn sn.

Tekur orgils til ora: "a er llum mnnum kunnigt a hr vetur hafa veri miklar tkur. Hefir mart horfi r lsum og lokum. tlum vr a hafa uppi rannskn. Skal fyrst rannsaka hirslur okkrar brra en eftir a annarra manna og ef eigi finnst heima hr a er stoli er munum vr fara ara bi a rannsaka menn."

N fr a fram a rannsakaar voru hirslur manna og finnst eigi a er leita var.

Veglgur smiur tti eina mikla kistu er eigi var rannsku. orgils mlti a Veglgur skyldi upp lka kistunni og lta menn sj hva vri .

Hann segir: "Aldrei hefi eg rannsakaur veri sem jfar og mun eg eigi lka upp kistunni."

orgils mlti: "Eigi er til n eins leikur sj ger. Hafa vorar kistur rannsakaar veri og m r a sem yfir margan gengur."

segir Veglgur: "tt r hafi allir rannsakair veri mun eg eigi lka upp mna kistu til rannsaks."

Illugi spratt upp og hafi eina handexi hendi. Hann gengur a kistunni og mlti: "Eg hefi a varveita konungslykil ann er a llum kistum gengur og lsum. N mun eg me eim upp lka kistunni ef vilt eigi selja mr lykil."

Veglgur sr a Illugi mun upp hggva kistuna ef hn vri eigi upp lokin, selur fram lykilinn. Illugi lkur upp kistunni og finnur ar marga lykla er a gengu llum lsum eim er voru Reykjahlum. Hann finnur ar marga gripi er mnnum hfu horfi ar. ttust menn vita a Veglgur mundi stoli hafa fnu v er horfi var. Er honum nauga til sagna. Gengur hann vi mrgum stuldum og fylgir mnnum ar til er hann hafi fi flgi ti msum stum.

mlti Illugi: "lfismaur snist mr Veglgur vera og er a mitt r a hann s hengdur."

orgeir mlti: "Eigi muntu svo vilja lka vi hskarl inn."

Illugi svarar: "Rangt snist mr vera a svo mikill jfur gangi undan."

segir orgeir: "Hva sem yur snist rtt vera um etta ml mun yur vera maurinn drkeyptur essu sinni og eigi mun hann af lfi tekinn ef eg m v ra."

Illugi mlti: "Miki kapp leggur me jfum og muntu illt a verki hafa ar sem hann er. Og eigi mun jafnan inn eiur fyrir honum standa a hann gangi n undan. N fari hann brott af Reykjanesi og komi aldrei san hr."

orgeir segir: "Vel m svo vera."

N fylgir orgeir Veglgi vestur Laugabl Laugadal til Bersa og ormar og skorar a eir veiti Veglgi vist til fardaga "og flytji hann til skips Vail" og kvest orgeir mundu flytja hann brott af slandi.

eir fegar tku vi Veglgi fyrir orgeir og var hann me eim ormi um veturinn. orgeir fr aftur Reykjahla og var ar um veturinn.

(r Flateyjarbk)

([a bar til um vori eftir a eir orgeir og ormur fru norur Strandir og allt norur til Horns. Og einn dag fru eir bjarg a skja sr hvannir og einni t er san er kllu orgeirst skru eir miklar hvannir. Skyldi ormur upp bera en orgeir var eftir. brast aurskria undan ftum hans. Honum var a fyrir a hann greip um einn hvannjla me grasinu og hlt ar niri allt vi rtina ella hefi hann ofan falli. ar var sextugt ofan fjrugrjt. Hann gat eigi upp komist og hkk ar ann veg og vildi me ngu mti kalla orm sr til bjargar a hann flli ofan anna bor og var bani vs sem vita mtti.

ormur bei uppi hmrunum v a hann tlai a orgeir mundi upp koma. En er honum tti orgeiri dveljast svo miklu lengur en von var a gengur hann ofan skriuhjallana. Hann kallar og spyr hv hann komist aldrei ea hvort hann hefir enn eigi ngar hvannirnar.

orgeir svarar me skelfdri rddu og ttalausu brjsti: "Eg tla," segir hann, "a eg hafi ngar a essi er uppi er eg held um."

orm grunar a honum muni eigi sjlfrtt um, fer ofan tna og sr vegsummerki a orgeir er kominn a ofanfalli. Tekur hann til hans og kippir honum upp enda var hvnnin nr ll upp tognu. Fara eir til fanga sinna.

En a m skilja essum hlut a orgeir var skelfur og lfhrddur og flestir hlutir hafa honum veri karlmannlega gefnir sakir afls og hreysti og allrar atgervi.

Segja menn a eir hafi veri allir rr einni vist Reykjahlum, orgeir, ormur og Grettir hinn sterki smundsson, og hafi veri nr um afl eirra tveggja og Grettis eins.

Segja menn og a orgsl hafi svo sagt a Lgbergi alingi er hann var spurur a veturtaksmnnum snum hvort eir mundu eigi rskvastir menn llu slandi og sst kunna nokku a hrast en hann svarar v svo a a vri eigi svo "v a Grettir er myrkhrddur en ormur guhrddur" en orgeir sagi hann ekki vtta hrast kunna og sst brega sr vi nokkurn voveiflegan hska.

San fru eir noran af Strndum me feng ann er eir hfu fengi. Fr orgeir heim Reykjahla en ormur Laugabl.])

Um vori bj hann skip sitt. Veglgur kom til skips og tk orgeir vi honum og flutti hann utan. Skipi kom vi Orkneyjar. Rgnvaldur Brsason var binn til hernaar v a vkingar margir lgu vi eyjarnar eir er rndu bendur og kaupmenn og vildi Rgnvaldur refsa eim sn illvirki. orgeir selur skip sitt og rst hann li me Rgnvaldi.

Veglgur fr upp Skotland og gerist ar mikill jfur og var ar drepinn um sir.

Rgnvaldi virist orgeir vel og hans frunautum v a hann reyndist v meiri kappi sem hann kom meiri mannraunir svo sem ormur orti um:

Njrr gekk sk skoru
Skeleggr, en a teljum,
hjaldrs, er herja vildi,
hjrgaldrs me Rgnvaldi.
Ltt spari fjr fyra
fremdar mildr a hildi,
drengs var d a lengri,
djarfr Hvarar arfi.

hernai var orgeir gtur maur a hug og vopnfimi og llum rskleik. Jarl var gtur af essi fer v a hann sigraist hvar sem hann barist um sumari og geri gan fri bkrlum og kaupmnnum.

14. kafli

San um hausti fr orgeir til Noregs og var me lafi konungi um veturinn gri viringu. lafur konungur akkai honum a er hann hafi reki eirrar sneypu er rir hafi gert honum. Illugi Arason var me lafi konungi ann vetur.

Um vori bj Illugi skip sitt til slands. orgeir segir Illuga a hann vill fara me honum.

En Illugi svarar honum svo: "rlegt snist mr a farir t til slands. Hefir strvirki gert mrgum hruum og ttu ar flestum stum illa fritt. En hefir hr mikinn sma af konungi og gan fri af llum mnnum. N mun eg eigi flytja ig fr friinum og til friarins v a munt ekki svo gott upp taka slandi sem tekur hr hvern dag mikinn sma af konungi."

"Vera m svo," segir orgeir, "a eg komist til slands a flytjir mig eigi."

N br Illugi skip sitt og ltur haf er honum gaf byr. Og er hann var haf ltinn gengur orgeir einn dag fyrir konung og biur sr fararleyfis.

lafur konungur mlti: "Svo virist mr a minni mannheill hafir slandi en hr me oss. ykir mr fyrir v a vnna a srt hr me oss en slandi a hafir hr meira gott en ar."

orgeir stti etta ml mjg vi konung. Og er konungur sr a orgeiri tti miki undir a iggja a er hann ba mlti konungur: "N mun a v koma sem eg sagi hinn fyrsta tma er komst vorn fund a mundir eigi vera gfumaur llum hlutum. N mun eg lofa r a farir t til slands en eigi munum vi sjst san ef vi skiljum n."

orgeir svarar: "kk kann eg yur a r lofi mr a fara. En a tla eg a fara yvarn fund a sumri."

Konungur mlti: "Vera m a svo s a tlir a en eigi mun svo vera."

N skilja eir a svo mltu. orgeir tk sr fari me eim norrnum manni er Jkull ht og fr me honum t til slands. a skip kom Vail og fr orgeir til vistar Reykjahla.

Illuga reiddi lengi ti um sumari og kom um hausti s norur Hraunhfn Melrakkaslttu. Hann setti ar upp skipi og bj um og fr menn til varveislu skipsins um veturinn, fr vi a noran um hru og tlai heim til Hla. Gautur Sleituson er fyrr var geti kom til fundar vi Illuga er hann fr noran og tk sr fari me honum a sumri.

Einn dag er Illugi i hesti snum me snu fruneyti kom ar maur einn randi ifanga. S var hvtri heklu. Hann kvaddi Illuga. Hann tk kveju hans og spuri hver hann vri.

Hann sagi: "Eg heiti Helgi."

Illugi segir: "Hvaan ertu kynjaur ea hvar ttu heima?"

Helgi svarar: "Va stendur kyn mitt ftum en er hr flest fyrir noran land. En hvergi eg heima og eigi hefi eg heill til ess a hafa tveggja missera vistir en jafnan hefi eg kaup sumrum og enn hefir svo veri sumar og margir menn kennast vi mig ef heyrir kenningarnafn mitt."

Illugi spuri: "Hvert er a?"

Helgi svarar: "Eg er kallaur Helgi selseista."

Illugi segir: "Fnefnt er a kenningarnafn en hefi eg heyrt n geti."

Helgi mlti: "a er erindi mitt hinga a eg vil vita ef vilt ferja mig utan a sumri."

Illugi mlti: "Eru r nokkur vandri hndum ea hefir nokkur f?"

Hann segir: "Engi eru mr vandri hndum en eyvit hefi eg f. En vera mtti a heldur vri yur ltti a mr v a eg er oflttur maur."

Illugi mlti: "Ertu nokkur atgervimaur?"

Hann segir: "Engi er eg rttamaur en miki traust eg undir ftum mnum og brjstheill er eg og v fr engi teki mig rs."

Illugi mlti: "Gagn er eim a er allhrddir vera."

Helgi mlti: "Ekki hefi eg a reynt a vera allhrddur. En vita vil eg hvort vilt veita mr fari."

Illugi mlti: "Kom vor til fundar vi mig og ver me mr flutningum er eg dreg saman vru mna og far me mr utan."

"S kostur lkar mr vel," segir Helgi.

N skiljast eir a svo mltu og fer Illugi vestur Reykjahla og er ar um veturinn.

15. kafli

Brur tveir bjuggu Garpsdal. Ht annar Klfur en annar Steinlfur. eir voru ungum aldri og vel fjreigandi og vinslir menn.

rds ht kona er bj lafsdal. Hn var ekkja, g hsfreyja og gagnsm. Son hennar ht Eyjlfur er tti b me henni. Hann var gervilegur maur og vinsll. orgeir ht frndi rdsar er hn hafi upp ftt og fstra. Hann var knlegur maur. Hann tti a kenningarnafn a hann var kallaur orgeir hfleysa en a kenningarnafn hlaut hann af v a hann hafi til alls meira en hann urfti egar hann tti nokku f fyrir a ra.

Me eim fstbrrum Eyjlfi og orgeiri var vingott unga aldri. eir voru bir knir menn og ltir og var lngum miki um . En framfrslukerling rdsar amaist oft vi og glmur eirra en eir glettust v meir vi kerlingu sem hn angraist meir vi.

Einn dag er eir glmdu glfi, og var miki um , komu ar jafnan niur er kerling var og drgu verk hennar ftum sr, mlti kerling: "Ltil fremd er ykkur v a spilla verki fyrir mr ea glettast vi mig. En sp mun eg ykkur sp. Svo vel sem n er me ykkur munu i verst skilja ykkart vinfengi."

eir segja: "Furu spleg snist okkur vera."

Kerling mlti: "Hversu sem ykkur snist a mun a eftir ganga sem eg mli n."

Um vori eftir er eir Illugi og orgeir hfu um veturinn veri Reykjahlum beiddi orgeir Illuga a hann skyldi veita honum far um slandshaf. Illugi veitti honum a sem hann ba. Klfur og Steinlfur r Garpsdal tku sr fari me Illuga.

N er menn fru til skips um vori mlti Illugi vi orgeir: "a vildi eg frndi a frir norur til skips me mnnum mnum og bi skipi um ingi en eg erindi til ings a hitta vini mna. Mun eg ra norur af ingi. Vildi eg a skip vri albi er eg kem norur."

orgeir segir svo vera skulu sem hann vildi. rst orgeir norur til skipsins Slttu en Illugi bjst til ings. Steinlfur og Klfur og Helgi selseista voru fer me orgeiri en vara eirra hafi fyrr fari. orgils Arason og Ari son hans og Illugi brir hans riu me flokki til ings r Breiafiri.

er orgeir kom norur hfnina setti hann fram skipi og bj. Gautur Sleituson var til skips kominn og hafi anna mtuneyti en orgeir. ar var illt til eldiviar og fru sinn dag hvorir a afla eldibranda, orgeir og hans frunautar, Gautur og hans frunautar.

Einn dag fr orgeir a afla eldibranda en Gautur var heima. Matsveinar Gauts hfu ketil uppi og er vella var komin ketil eirra var loki eldivii eirra. Sgu eir Gauti til sinna vandra. Gautur gengur til bar orgeirs og tekur ofan spjt hans og hggur af skafti spjti og kastar rm hans og hefir me sr skafti. Hann tekur og skjld orgeirs og hefir me sr, gengur san til eldsstarinnar. Hann klfur sundur skjldinn og spjtskafti og eldir undir katlinum. Verur vel matbi.

orgeir kom heim um kveldi. Hann saknar skjtt vopna sinna. Hann spyr hver sveina hafi brott bori "skjld minn og spjt."

Gautur segir: "Eg tk skjld inn og spjtskefti og klauf eg undir ketil vorn. En ur mtti eigi vel matba v a loki var eldivii vorum en oss tti illt hrtt a eta."

N fann ekki orgeiri a honum mislkai sj tiltekja Gauts.

Annan dag fr Gautur og hans frunautar a f eldibranda en orgeir var heima og bj skip. Matsveinar orgeirs hfu eldiviarftt. Og er eir skyldu matba sgu eir orgeiri. Hann fr til tjalds Gauts og tk spjt hans og skjld og hj af skafti spjti en klauf skjldinn undir ketil. skorti eigi eldivi til ess a vella mat eirra.

Gautur kom heim um kveldi og spuri hva menn vissu til skjaldar hans ea spjtskeftis.

orgeir svarar: "Skjld inn og spjtskefti klauf eg undir ketil dag v a matsveinum var eldiviarftt."

Gautur segir: "Seint ltur af a auka oss skapraunir."

orgeir svarar: "Svo er leikur hver sem heiman er ger."

Gautur hj til orgeirs en hann laust vi exi sinni og bar af sr hggi, skeindist ltt fti. hljpu menn milli eirra og tku og hldu.

orgeir mlti: "Eigi urfi r a halda mr v a eg mun mig n til engis friar lklegan gera."

N voru eir skildir og fara hvorirtveggju til sns tjalds, hafa san nttver og leggjast san til svefns. Og er menn voru sofnair rs orgeir upp og tekur exi sna hnd sr og gengur til tjalds ess er Gautur var og sprettir tjaldskrum og gengur inn tjaldi og a rmi Gauts og vekur hann. Gautur vaknar og spratt upp og vildi taka til vopna. Og v bili hggur orgeir til Gauts og klfur hann herar niur. Fkk Gautur af v sri bana. orgeir gengur brott og til bar sinnar. Bunautar Gauts vakna vi brestinn er hann var veginn. Styrmdu eir yfir lki hans og bjuggu um. Um enna atbur orti ormur vsu essa:

Gaut veit eg a son Sleitu
snarfengr me li drengja
hldr vi harar deildir
hjrdjarfan nam fjrvi.
feigum var eigi
lmings gn mlma,
oft verr rk, eim er rkir,
raun, stynfullu launa.

16. kafli

Eftir enna atbur s orgeir einn dag hvar skip sigldi af hafi anga til hafnar. a skip tk ar hfn og lgu um akkeri eigi allnr skipi orgeirs. Hann fr bti me skipverjum snum til kaupskipsins og spyr hver fyrir skipinu ri. Honum var sagt a orgrmur Einarsson ri fyrir skipinu er kallaur var trlli, grnlenskur maur, og annar maur, rarinn ofsi orvaldsson, norlenskur maur. eir spyrja hver fyrir v skipi ri er ar var fyrir hfninni. eim var sagt a Illugi Arason tti skipi en r fyrir skipinu orgeir Hvarsson. orgeir spyr hversu fjlmennt eir hefu skipinu. Honum var sagt a ar vru fjrir tigir karla innanbors.

N s orgeir a ar var mikill lismunur ef skildi nokku v a eir orgeir voru ei fleiri en rr tigir vgra manna.

orgeir mlti: "Yur kve eg a essu strimennina. a er mlt af mrgum mnnum a vr sum hvorirtveggju nokku jafnaarmenn og ekki gjarnir vi ara. N vil eg ess bija a vr gerum eigi vora hreysti og harfengi a flsku og frii. Snist mr a r a vr setjum gri meal vor til varar."

eir orgrmur og rarinn tku v vel og fr a fram a gri voru sett sem ormur orti um:

Gulls r orgeir olla
v nst gria sta
sr er hann sat fri
Svinnger me li minna.
ll tk seggr hinn snjalli
sannleiks friar mnnum
fljtt, er fyrar ntan,
fullmli, r tla.

N er gri voru sett meal eirra fr orgeir til skips. Hann flutti t skip allt f skipverja sinna og lt skipi liggja um akkeri eigi allnr landi og voru menn hans allir skipi v a hann tri eigi til fulls eim orgrmi og rarni a gri vru sett meal eirra.

Menn koma af landi ofan til eirra orgrms og segja eim vg Gauts Sleitusonar, a er ar hafi ori hfninni, v a orgeir hafi eigi sagt eim vgi.

Og er rarinn heyrir essi tindi sg heimtir hann orgrm tal einn saman og mlti svo: "Eigi mundi eg gri hafa sett vi orgeir ef eg hefi vita essi tindi, vg Gauts frnda mns. N vil eg vita af yur hvers eg skal ar von eiga um liveislu ef eg vil hefna Gauts."

orgrmur svarar: "Eigi mun eg skiljast vi yur essu mli en torsttlegur snist mr orgeir vera."

rarinn mlti: "Vr munum bera land upp einhvern dag skr og lreft og ara ga gripi og breia til erris og kann vera a nokkurir menn orgeirs fari t a undrast gripina og munum vr fyrst drepa og fkka svo li eirra."

orgrmur mlti: "Freista mttu ess ef vilt."

eir orgrmur og rarinn hfu tla a fara til Grnlands og ttu flag saman, bi skip og hfn, og bera eir fyrir v eigi f sitt af skipi.

Einn veurdag gan bru eir rarinn land upp skr og lreft og ga gripi og breiddu vi erri. ann dag fru eir Klfur og Steinlfur tlf saman bti til lands eftir vatni. Og er eir su varning land breiddan hljpu rr menn af lii eirra anga sem eir su varninginn. Og egar er eir komu anga voru eir drepnir. Og eftir a fru eir rarinn og orgrmur me lii snu a eim Klfi. eir geru handtekna, Klf og Steinlf, og settu fjtur en eir drpu ar rj menn hj vatninu. Helgi selseista hj fyrstu mann eirra rarins banahgg og eftir a hljp hann brott. Menn runnu eftir honum og fengu eigi teki hann. Hljp hann hi efra um fjall daga og ntur og nam eigi fyrr staar en hann kom ingvll. Hann sagi eim orgsli og Illuga au tindi er gerst hfu Hraunhfn er hann fr brott.

17. kafli

Eftir essi tindi er n var fr sagt tku eir orgmur kaupskipsbtinn, ann er eir Klfur hfu til lands haft, og fru til skips sns. orgeir var skipi t og eir nu saman og vissu eir eigi au tindi er landi hfu gerst v a leiti bar milli ar sem vatni var og skipi. Finnur orgeir eigi fyrr en eir rarinn flytja kaupskipi me tveim btum anga til skips eirra orgeirs og allir herklddir.

eir orgeir grpa vopn sn og verjast vel. eir orgrmur flytja skip sitt a skipi orgeirs og leggja bor vi bor. Tekst skjtt harur bardagi. N eir brtt uppgngu skip orgeirs og lta skammt strra hggva milli. orgeir hj jafnan tveim hndum me xinni og var lengi a a eir komu eigi hggi hann v a engum tti girnilegt gistingarbl undir exi hans en hlutu a margir. Menn orgeirs fllu brtt. Hljp hann aftur stafninn og varist aan v a vi mikinn lismun var a etja svo sem ormur orti um:

Stirr r stafn a vara
strenghreins tugum drengja,
tr v a r var heitinn,
austjri rek, fjrum,
r sigreynir snum,
sr hlutu menn a hvru,
t vi eigi litla
erring fll knerri.

Kennt hefir fjr hve frndum
flkhneitir skal veita
dr a drengi vri
dylgjusamt a fylgja.
reks fr eg orgeir eiga,
au eru or komin noran
handargrjts fr hreyti,
hug, ann er vi mun brugi.

Allir gttu hans vrn, eir er vissu hversu hraustlega hann varist, og mltu allir eitt um hans vrn og frknleik a menn ttust eigi hans jafningja fundi hafa. orgeir hj hart og tum af miklu afli og ruggum hug og var honum sjlfum hugur sinn bi fyrir skjld og brynju og ykjast menn eigi vita vlka vrn sem orgeir hafi. Almttigur er s sem svo snart hjarta og hrtt gaf brjst orgeiri og eigi var hans hugpri af mnnum ger n honum brjst borin heldur af hinum hsta hfusmi. N fyrir v a eim orgrmi reyndist meiri mannraun a skja orgeir heldur en klappa um maga konum snum sttist eim seint og var eim hann drkeyptur v a ormur hefir svo um ort a orgeir yri fjrtn manna bani ur hann fll en tveir eru nefndir orgeirsdrpu eir er hann v ar.

Mr ht Austmaur s er fyrst kom sri orgeir. Hann hj hnd orgeiri og er hann hafi a sr fengi hj hann M banahgg. S maur er annar nefndur er orgeir v sar er rir ht, Austmaur, er lagi spjti gegnum orgeir en orgeir gekk lagi ar til er hann hj hann banahgg.

Um ennan atbur orti ormur vsur essar:

Hauks fr eg hrva lkja
harris rot bri
vi sviprunna sennu
svers aldregi vera.
Mr ht mar og rir
mlsnjallr er lt falla,
r frgum eirra,
orgeir, loki eirum.

Olli fjr, r flli,
flugtraur hjarar daua,
s var rkjandi hinn rki
reggs, retan seggja.
ar lt eg hjaldrs fyr hldum
hins er rek gat vinna,
ml ta mn a deilast
mjk, vgatal lkast.

N er rir var fallinn en spjti st gegnum orgeir fll hann eigi. En var skammt hggva meal v a eir rarinn og orgrmur stu nr og unnu eir orgeiri og vi a fll hann og lt lf sitt. rarinn ofsi hj hfu af orgeiri og hafi brott me sr.

Svo segja sumir menn a eir klyfu hann til hjarta og vildu sj hvlkt vri, svo hugprur sem hann var, en menn segja a hjarta vri harla lti og hfu sumir menn a fyrir satt a minni su hugprra manna hjrtu en huglausra v a menn kalla minna bl litlu hjarta en miklu en kalla hjartabli hrslu fylgja og segja menn v detta hjarta manna brjstinu a hrist hjartabli og hjarta manninum.

18. kafli

Eftir enna bardaga skildu eir orgrmur og rarinn flag sitt v a rarinn ttist mikinn sigur unni hafa. Vnti hann sr viringar hr landi fyrir sigurinn. orgrmur hafi skip r flagi eirra en rarinn lausaf. Hlt orgrmur skipinu til Grnlands og frst honum vel.

rarinn aflar sr hesta og manna og rei noran r hfninni vi tlfta mann. Hann hafi hfu orgeirs belg vi slaglar sr til gtis sigurs sns. a var skemmtan eirra fngum a eir tku hfu orgeirs r belgnum og settu ar fur upp og hlgu a. En er eir komu Eyjafjr u eir ar skammt fr Naustum. eir tku hfu orgeirs og settu a upp fu eina sem eir voru vanir. eim sndist hfui gurlegt, augun opin og munnurinn en ti tungan. Vi sn uru eir allhrddir og felmsfullir. eir grfu me exum snum hj hfinu og hrundu ar ofan hfinu og grfu ofan torf.

Slttukarlar ruddu kaupskipi og fluttu til lands og jruu ar hfninni allra manna lk, eirra er ar hfu falli skipi og landi, v a eir nenntu eigi til kirkju a fra lkin v a enna tma voru engvar kirkjur nnd hfninni.

Klfur og Steinlfur voru r fjtrum leystir eftir bardagann og ruddu eir til lkagraftrarins vi Slttukarla. eir varveittu varning ann er skipinu var ar til er Illugi kom til skips. N a kristni vri ung enna tma hr landi var ar eigi siur til ess a taka f veginna manna. Illugi fr utan a sumar norur Slttu.

ormur Kolbrnarskld undi lngum illa eftir lflt orgeirs og a sumar fr hann utan Vali. Eyjlfur lafsdal og orgeir hfleysa fstbrir hans fru utan Grmsrsi. a skip kom ey er Lft heitir.

ormur Kolbrnarskld fr fund lafs konungs hins helga. ormur kvaddi konunginn og tk konungur vel kveju hans og spuri hva manna hann vri ea hvers son hann vri.

ormur segir: "Eg er slenskur maur og heiti eg ormur en Bersi heitir fair minn."

Konungur mlti: "Hvort ertu kallaur ormur Kolbrnarskld og ert svarabrir orgeirs Hvarssonar?"

"J," segir ormur, "s er maur hinn sami."

Konungur mlti: "Njta skaltu hans fr oss og vel skaltu hr kominn. Og vst mttu vita a a eg tel mr misboi vgi orgeirs hirmanns mns og kk kynni eg ess a hans yri hefnt."

kva ormur vsu:

arf s er r skal hvarfa,
engill, fyrir kn lengi,
svarar hglega hverju,
hugbor, konungr ori.
Fir erum vr, n frju,
frndr, vorum vndir,
minnumst meir anna
mitt starf, konungdjarfir.

Konungur mlti: "Gaman m vera a skldskap num."

ormur gerist hirmaur lafs konungs.

a skip kom um sumari til Noregs er var af Grnlandi. v skipi stri s maur er Skfur ht. Hann var grnlenskur maur a kyni, farmaur mikill og vitur maur og vinsll. Hann var vinur lafs konungs og honum handgenginn. Skfur fr til hirar konungs og var ar um veturinn. ann vetur voru eir Noregi Illugi Arason, Steinlfur og Klfur, Eyjlfur og orgeir hfleysa.

Um vori eftir er einn vetur var liinn fr falli orgeirs Hvarssonar, orgils Arason og Ari son hans bjuggu til ml hnd rarni um vg orgeirs og rum mnnum eim sem a vginu hfu veri, geru mikinn reka a eim verkum er ar voru ger. au ml var sst ingi og geri orgils um mlin ll tv hundru silfurs og guldust ar inginu um vg orgeirs og hafi Gumundur hinn rki hundra a ri orgils. a sumar var rarinn veginn mannamti Eyjafiri.

v sumri fru eir Klfur og Steinlfur t til slands. eir komu t Vali Barastrnd og fru heim Garpsdal til bs sns.

Eyjlfur og orgeir hfleysa keyptu skip Noregi og hldu v til slands er eir voru bnir. velkti lengi ti og komu s um hausti Borgarfjr. Og er eir komu ar skildi um landtku. Vildi Eyjlfur halda skipinu til Straumfjarar v a anga var byr en orgeir hfleysa vildi halda skipinu til rttar og vita ef byr gfi fyrir jkulinn og vildu halda skipinu Dgurarnes. var gengi til siglu og eftir leita hvorir fleiri vru skipverjar, eir er sigla vildu ea hinir er rtt vildu leggja skipi. En fyrir v a mnnum hafi leist hafinu voru eir fleiri er sigla vildu til lands. eir fstbrur voru svo reiir a eir tku til vopna en menn gttu eirra svo a ekki var a. eir tku Straumfjr.

Og egar er skipi var landfast ori fkk orgeir hfleysa sr hest og rei hann fr skipi og fr til ess er hann kom vestur Garpsdal. Hann tk sr vist me eim brrum, Steinlfi og Klfi. Eyjlfur var vi skip ar til er hann hafi um skip bi, fr heim lafsdal til mur sinnar og var me henni um veturinn.

19. kafli

Spkerling s er fyrr var geti tk stt um veturinn og l lengi. Hn andaist nstu ntt eftir plmsunnudag. Lk hennar var flutt skipi til Reykjaness v a engi kirkja var nr lafsdal en s er Hlum var. Eyjlfur og hskarlar hans fluttu lk spkerlingar til kirkju. Og er lki var niur sett versnai veri, geri kfviri og frostviri. Lagi fjrinn t langt og mtti eigi skipum koma inn til dalsins.

orgils mlti vi Eyjlf: "a snist mr r a farir eigi fyrr heim en liin er pskavika. Mun eg f r menn me skip itt heim ef m komast fyrir sum en ef er eigi me skip frt mun eg lj r hest heim a ra. En ef nausyn ber til mega hskarlar nir fara heim fyrir ef vilt."

Eyjlfur svarar: "etta itt bo mun eg iggja."

N fru hskarlar Eyjlfs heim og gengu eir hi innra um Krksfjr. Eyjlfur var Hlum ar til er lei pskavika mjg. Fimmta dag pskaviku segir Eyjlfur orgsli a hann vill heim fara. orgils segir svo vera skyldu sem hann vildi. ltur orgils ba honum hest skaan til ferar og bur honum mann til fruneytis ef hann urfti. Hann kvast einn saman ra vilja. N rur hann utan af Reykjanesi og inn um Berufjr og Krksfjr.

Og er hann tti skammt utan til Garpsdals voru eir Klfur og Steinlfur ti staddir og stu undir einum hsvegg og tluust vi og geta eir a lta hvar menn gengu utan eftir vellinum. eir ttust kenna mennina og sndist ar vera orgeir Hvarsson og eir nu menn er ar fllu skipinu me orgeiri. Voru allir alblugir og gengu inn eftir vellinum og r garinum og er eir komu a eirri er fellur fyrir innan binn hurfu eir. eim brrum var svift vi essa sn. Ganga eir inn sklann.

nundur ht maur er gtti nauta Garpsdal. Hann gekk r fjsi er eir voru inn komnir brur. Hann sr hvar maur rur utan eftir vellinum allvnum hesti. S maur var gyrur sveri og hefir spjt hendi, hjlm hfi. Og er hann nlgaist binn kennir hann manninn og var ar Eyjlfur. nundur gengur til stofu og er ar ftt manna. ar var orgeir hfleysa og konur nokkurar.

nundur tekur til ora: "N rur Eyjlfur hr um gar."

Og er orgeir heyri essa sgn hljp hann t og tk spjt hnd sr. var Eyjlfur kominn innanveran vllinn. orgeir hljp eftir honum. En Eyjlfur rei lei sna og sr eigi er maurinn rennur eftir honum. Hann kom a Garpsdals. Hn var upp gengin og leitaist hann fyrir. orgeir kallar hann a hann skuli ba hans ef hann yri. Eyjlfur heyrir kalli og ltur til og sr hvar orgeir hleypur. Eyjlfur hleypur af baki og rennur mt honum. Og er eir finnast leggur hvor eirra gegnum annan og falla jafnsnemma. N kom a ar fram er spkerling hafi fyrir sagt.

eir brur gengu til stofu er af eim lei a megin er yfir hafi lii.

"Hvar er orgeir?" segja eir.

eim var sagt a hann hefi t gengi og teki spjt hnd sr er nundur nautamaur sagi fr Eyjlfs. eir brur gengu t snigt og inn r gari til rinnar og voru eir fallnir en eigi rendir. Stu eir brur ar yfir eim til ess er eir voru rendir og san fra eir lk eirra til kirkju.

20. kafli

er ormur Kolbrnarskld hafi veri einn vetur me lafi konungi bj Skfur skip sitt til Grnlands.

ormur gengur fyrir konunginn og mlti: "a vildi eg konungur a leyfir mr a fara til Grnlands sumar me Skf."

Konungur mlti: "Hvert erindi ttu til Grnlands, hvort tlar a hefna orgeirs svarabrur ns?"

ormur svarar: "Eigi veit eg hvers aui verur um a."

Konungur mlti: "Eigi mun eg banna r frina v a eg ykist vita hva vilt."

N skilja eir tali. ormur tk sr fari me Skfi. Og er eir voru mjg bnir fara eir konungs fund og akka alla vingan er hann hafi eim veitt. Konungur ba vel fara. Konungur gaf ormi gullhring og sver er eir skildu. Ganga eir Skfur skip t.

Og er eir voru komnir skip gengur maur t skipsbryggjuna. S hefir san hatt, mikill maur vexti, heribreiur og ykkur og mttu eir eigi sj hans sjnu. S maur kvaddi Skf. Hann tk kveju hans og spuri hann a nafni. Hann kvest Gestur heita.

Skfur mlti: "Hvar er kyn itt?"

Gestur mlti: "Va stendur kyn mitt ftum. En a er erindi mitt hinga a eg vil vita ef vilt veita mr far til Grnlands sumar?"

Skfur segir: "kunnigur ertu mr og mun eg vita vi skipverja mna hva eim snist r, hvort eg taki vi r ea eigi."

Gestur mlti: "a tlai eg a strimaur tti a ra skipi en eigi hsetar og er a lkast a eg vinni hlutverk mn a mnum hluta svo a eigi munu hsetar nir urfa a vinna fyrir mig."

N lkur svo eirra tali a Skfur ht farinu. Gengur Gestur upp binn og kemur aftur litlu sar me mikla byri og unga svo a varla mttu tveir menn upp taka. Gestur tk sr rm aftur blkabrn. Hann tti ftt vi ara menn og lt ftt til sn taka. Skfur lt haf. eir fengu str fll og hvss veur. v libetri var Gestur er meir kom raun um. Svo sndist mrgum mnnum sem Gestur mundi hafa tveggja manna megn snum tiltkum. Heldur stst allt odda me eim Gesti og ormi a sem vi bar.

Svo bar a einn dag a eir ormur og Gestur ttu austurml a halda bir saman. a mund var byttuaustur skipum en eigi dluaustur. N var ormur niri kili og skkti byttunum en Gestur tk vi iljunum og bar t fyrir bor. ormur var ekki sterkur maur og seldi oft ekki langt upp bytturnar. Gestur rddi um a hann skyldi lengra upp selja bytturnar. ormur svarar ngu en geri rtt sem ur. N er minnstar vonir voru ltur Gestur falla ofan byttuna fulla af sj fang ormi. Var hann alvotur og hleypur upp r austrinum og rfur vopn. Gestur tekur og sn vopn. Vilja eir berjast.

Skfur mlti: "a er eigi sami a menn su sttir kaupskipum hafi v a ar fylgir mart til meins og sjaldan mun eim skipum vel farast er menn eru sttir innanbors. N viljum vr beia ykkur a i setji gri meal ykkar mean i eru hafi skipi."

N var svo gert. Skip velkir ti lengi. F eir veur str. Og einum stormi gengur sundur skipr eirra. Fr segli utanbors. Taka menn segli og heimta a sr innanbors og voru tiltk Gests harfenglegust. Skfur vissi a eir menn voru ltt hagir er fari hfu af Grnlandi me honum en hann hafi s orm og Gest mart haglega telgja.

Skfur mlti vi orm: "Vilt skeyta r vora saman?"

ormur svarar: "Ekki er eg hagur. Biddu Gest gera a rnni. Hann er svo sterkur a hann mun stinga mega saman rrendunum."

Skfur gekk til Gests og ba hann bta rna.

Gestur svarai: "Ekki er eg hagur. Ml a ormur geri a v a hann er svo orhagur a hann mun yrkja saman rrendana svo a fastir su. En fyrir nausynja sakir mun eg telgja annan hlutinn rrinnar en ormur telgi annan."

N er fengin sn x hvorum eirra og telgir sinn hlut hvor eirra. Gestur ltur nokku um xl til ormar. er hann hafi telgt sinn hlut rrinnar sest hann niur blkann en Gestur telgir nokkuru lengur a tr er hann var a. Og er loki var a telgja bar hann saman hlutina og urfti af hvorigum hlut a taka. N festi Gestur saman rna. Og eftir etta festa eir segl vi r og san sigla eir.

S um hausti tku eir Grnland. Skip kom Eirksfjr. orkell Leifsson var hfingi yfir Eirksfiri. orkell var mikill hfingi, rkur og vinsll. Hann var vin mikill hins helga lafs konungs. orkell kom brtt til skips er a var landfast ori og keypti a strimnnum og a hsetum hluti er hann urfti a hafa. Skfur geri orkatli kunnleika a hirmaur lafs konungs var ar skipi s er ormur ht, sagi a konungur hafi orm honum til handa sent til trausts og halds ef hann yrfti meira vi. N af essum orum Skfs fr ormur til vistar Brattahl.

Skfur tti b Stokkanesi. a var Eirksfiri rum megum en Brattahl var. Vi Skf bj s maur er Bjarni ht, vitur maur og vinsll, ger a sr mrgu, hagur vel. Hann varveitti b eirra beggja er hann var frum. eir ttu flag saman og fr vel me eim. ormur fr til vistar Brattahl. Gestur vistaist Einarsfiri eim b er heitir Vk. ar bj s maur er orgrmur ht.

21. kafli

orgrmur trlli Einarsson bj Einarsfiri Lngunesi. orgrmur var goorsmaur, mikill hfingi, rkur og fjlmennur, garpur hinn mesti skaplyndi. Vi orgrm bj systir hans er rds ht. Hana hafi tta s maur er Hmundur ht. Synir rdsar fjrir voru vist me orgrmi. Einn eirra ht Bvar, annar Falgeir, riji orkell, fjri rur. eir voru allir garpar miklir og frlegir menn. runn ht nnur systir orgrms trlla. Hn bj Einarsfiri eim b sem heitir Langanesi. Hn tti son ann er Ljtur ht, var mikill maur vexti. Allir frndur orgrms voru miklir hvaamenn og jafnaarfullir.

Sigrur ht kona er bj eim b er a Hamri ht. Sigrur tti gott b og gagnsamt. Sigurur ht son hennar er a bi var me henni. Sigurur var frlegur maur, vinsll og ltill hvaamaur og tti eigi alla vega jafnt.

Loinn ht verkrll Brattahl. Hann var verkmaur gur. Honum fylgdi a lagi kona s er Sigrur ht. Hn var fengin til a vinna ormi. Skemma var Brattahl, eigi fst hsum, er orkell svaf einn og setumenn hans. ar brann ljs skemmunni hverja ntt eftir ara en anna flk svaf inni. N tti Loni Sigrur helsti lngum dveljast skemmunni kveldum. tti honum hn g sn minnur en veri hafi. Kom honum hug kvilingur s er kveinn hafi veri um lausungarkonur:

hverfanda hveli
voru eim hjrtu skpu,
brig brjst lagi.

Hann rddi um vi Sigri a hann vill eigi vistir hennar langar skemmunni kveldum. Hn svarar honum sem henni var skapi til.

(r Flateyjarbk)

([ykir honum hn leggja sjaldnar tu fingur upp sr um hls en veri hafi. Lyftist ltt a reii snu rmi en reii hvers manns er galli en lf hjarta, minni heila, metnaur lungum, hltur milti, lystisemi lifur.])

a barst a einn aftan er orkell og ormur vildu ganga t til skemmu og Sigrur me eim tk Loinn til Sigrar og hlt henni en hn togast r hndum honum. Og er ormur sr etta tekur hann hnd Sigri og vill kippa henni r hndum Loni en a gengur eigi skjtt. orkell sr rtu eirra.

Hann mlir vi Loinn: "Lt Sigri fara leiar sinnar. skuggasamlegt er allt um vistir hennar kveldunum skemmunni. Mun eg gta hennar svo a r s skammlaust ti ar og svo henni en gt hennar ess milli."

22. kafli

er a jlum dregur ltur orkell mungt heita v a hann vill jladrykkju hafa og gera sr a til gtis v a sjaldan voru drykkjur Grnlandi. orkell bau anga vinum snum a jlum og var ar fjlmennt. Skfur af Stokkanesi og Bjarni voru ar um jlin. aan var hafur hsbnaur og ker og kli um jlin. N drukku menn um jlin me mikilli glei og skemmtan.

Affaradag jlanna bjuggust menn brott. Loinn greiddi mnnum kli, sver og handagervi er hann hafi varveitt. Hann setti og fram skip eirra Skfs og Bjarna. Hskarlar bru ofan ker og kli. Loinn var selskinnsstakki og selskinnsbrkum.

kemur Loinn stofu vi hinn fjra mann. ar voru ur eigi fleiri menn en eir ormur og Bjarni. ormur l bekkinum framanverum stokki. N er eir koma stofuna greip Loinn ftur ormi og kippti honum fram glfi og dr hann utar eftir glfinu. hleypur Bjarni upp og grpur um Loin mijan, tekur hann upp og rekur niur vi glfinu hart og blvar eim er orm drgu og ba lta hann lausan og eir gera svo.

N stendur ormur upp og mlti til Bjarna: "Engi tilkoma ykir oss slendingum um slk brg v a vr erum oft slku vanir skinnleikum."

eir ganga t og lta sem ekki hafi ori. N er eir Skfur voru albnir til ferar gengur orkell til skips me eim og heimamenn hans. eir hfu eina ferju og l ein bryggja land upp af ferjunni. Bjarni st hj ferjunni og bei Skfs er hann hjalai vi orkel. Loinn var uppi skammt fr skipinu og hafi af hendi greitt kli manna. ormur var aan skammt.

Og er minnstar vonir voru bregur ormur hggxi undan skikkju sinni og hggur hfu Loini svo a hann fll egar dauur til jarar.

orkell heyrir brestinn og ltur til, sr hvar Loinn var fallinn. Hann mlir vi sna menn a eir gangi og drepi orm en eim var bilt. Bjarni mlti a ormur skyldi ganga t skip. Hann geri svo. Bjarni gekk eftir honum og svo Skfur. Og er eir komu skipi heimta eir bryggjuna t. orkell eggjar atgngu og vildi berjast vi Skf og Bjarna ef eir vildu eigi orm fram selja.

Skfur mlti : "Brliti gerir etta orkell bndi ef vilt drepa orm, heimamann inn en hirmann og skld lafs konungs. Mun yur maurinn drkeyptur vera ef lafur konungur spyr a r lti drepa hann, allra helst er hann hafi sent hann r til trausts ef hann yrfti nokkurs vi. Snist a essu mli sem oft a reini ltur eigi hi sanna. N viljum vr bja yur fbtur fyrir orm um vg etta og vansa ann er yur hefir ger veri vginu."

N af essum orum Skfs sefast orkell. ttu margir hlut um sttir eirra. Fr a og fram a Skfur handsalai orkatli sjlfdmi fyrir vg Loins. Fr ormur til vistar Stokkanes.

23. kafli

Egill ht hskarl eirra Skfs. Hann var mikill maur vexti og sterkur, ljtur yfirlits, fimur og vitur. Hann tti kenningarnafn og var kallaur Ffl-Egill.

ormur var lngum ktur. eir spuru orm eftir, Bjarni og Skfur, ef eir mttu nokku btur ra hljleikum hans.

ormur svarar: "a vildi eg a i fengju mr fylgdarmann ann er mr fylgdi hvert er eg vildi fara."

eir sgu svo vera skyldu, bu hann kjsa ann mann af hskrlum snum sem hann vildi.

ormur mlti: "Ffl-Egill, hann er mikill vexti og sterkur, hann ks eg og mun eigi of hygginn a gera slkt sem fyrir hann er lagt."

eir kvu svo vera skyldu. Menn undruust hv hann kaus Egil.

(r Flateyjarbk)

([N gerist hann fylgdarmaur ormar og lku oft a honum dtur heimskunnar, r dul og rangviring, svo a hann vissi eigi gjrla hver hann var.])

Bjarni smai ormi xi breia a ormar fyrirsgn. Hn var slegin ofan ll af og fram til eggjar. Eigi var eggvlur fyrir henni. Helsti var hn biturleg.

Um sumari eftir essa atburi fru menn til ings Gara Einarsfjr. eir r Eirksfiri hfu tjalda bir snar og var leiti meal og ess er eir hfu tjalda r Einarsfiri. N er menn hfu flestir tjalda bir var orgrmur eigi kominn. Litlu sar var sn fr hans. Hann hafi skrautlegt skip og svo liskost vasklegan og vel binn. Svo var ofsi orgrms mikill a menn oru varla a mla vi hann. Veiarfri hfu eir Grnlendingar jafnan skipi snu.

N er skip orgrms renndi a landi gengu menn til strandar a sj skraut eirra og vopnabna. ormur var ar vistaddur og tk upp selskutil einn er eir hfu land kasta og ltur .

En frunautur orgrms tekur til skutilsins og mlti: "Lumi af skutlinum maur," segir hann, "v a r mun til ltils koma tt haldir og a tla eg a munir lti kunna a beita skutlinum."

Hann svarar svo: "vst ykir mr hvort beitir betur en eg."

"Efalaust mun a," sagi hinn.

kva ormur essa vsu:

Betr lst beita skutli,
Baldr hlir v skjaldar,
ollr hleypr hart um hellur
hlunnjs, en vr kunna.
Gerr man eg hitt hveim harri
hugdrstr skipar fyrstum,
veitti oss, s er tti,
ormstorg, skjaldborgu.

ormur gengur heim til bar orgrms. Hann ltur tjalda b sna me miklum sma og bast um vel.

a barst a einn gan veurdag inginu a allir menn voru gengnir brott fr b eirra Skfs og Bjarna nema ormur. Hann l heima b og svaf. Hann hafi breitt sig feld tvloinn er hann tti. Feldurinn var rumegin svartur en rumegin hvtur. N er ormur hafi sofi nokkura stund vaknar hann og sr a allir menn voru brottu. Hann undraist a v a var mart manna binni er hann sofnai.

Og v kemur Egill farandi bina og mlti: "Of fjarri ertu mikilli skemmtan."

ormur spuri: "Hvaan komstu a ea hva er n leikum til skemmtanar?"

Egill svarar: "Eg var a b orgrms Einarssonar og ar er n mestur hluti ingheimsins."

ormur mlti: "Hva er ar til skemmtanar?"

Egill mlti: "orgrmur segir ar sgu."

ormur mlti: "Fr hverjum er saga s er hann segir?"

Egill svarar: "Eigi veit eg gjrla fr hverjum sagan er en hitt veit eg a hann segir vel fr og skemmtilega og er stll settur undir hann ti hj binni og sitja menn ar umhverfis og hla til sgunnar."

ormur mlti: "Kunna muntu nokkurn mann a nefna ann sem er sgunni, allra helst er segir svo miki fr a gaman s a."

Egill mlti: "orgeir nokkur var mikill kappi sgunni og svo virist mr sem hann orgrmur mundi veri hafa nokku vi sguna og gengi mjg vel fram sem lklegt er. Vildi eg a gengir anga og hlddir til skemmtanar."

"Vera m a," sagi ormur.

Rs hann n upp og tekur yfir sig feld sinn og snr t hinu svarta feldinum. Hann tekur xi sna hnd sr og setur htt hfu sr, gengur til bar orgrms og Egill me honum. Nema eir sta undir barvegginum og hlast aan um og mtti aan eigi gerla heyra a er sagt var. Veur hafi veri bjart og slskin miki. En er ormur var kominn undir bina tk veri a ykkna. ormur geri mist a hann horfi himininn upp ea niur jrina fyrir sig.

Egill mlti: "Hv ltur ann veg.?"

ormur svarar: "anninn er himinninn a sj og svo jrin sem er vbrestir vera."

Egill mlti: "Fyrir hverju er vant a vera vbrestir?"

ormur svarar: "Fyrir tindum vera vbrestir vallt. N ef svo kann a berast a heyrir vbrestinn fora r sem mtt og hlaup heim til bar sem skjtast og gt n ar."

N er eir hjalast etta vi gerir skr mikla og miki votviri. Hlaupa menn brott, hver til sinnar bar, v a menn hfu ekki vi vatni bist. Sumir fru inn b orgrms og var mikil rng bardurunum.

orgrmur sat eftir stlinum og bei ef nokku ryddist bardurunum.

ormur mlti vi Egil: "B hr en eg mun ganga fram fyrir bina og vita hva ar s til tinda. En ef heyrir vbrestinn hlaup heim til bar sem skjtast."

N gengur ormur fram fyrir bina og ar a sem orgrmur sat. Hann mlti: "Hva sgu var a er sagir an?"

orgrmur svarar: "Eigi getur a fm orum sagt, strmerki eirrar sgu. Ea hvert er nafn itt?"

Hann svarar: "tryggur heiti eg."

"Hvers son ertu?" sagi orgrmur.

"Eg er Tortryggsson."

vildi orgrmur upp rsa af stlinum. ormur hggur hfu honum og klfur hann herar niur, br san xinni undir feld sinn og sest undir herar orgrmi og kallar: "Fari r hinga, er unni orgrmi."

N snast margir anga og sj verkann. eir frtta hva hann veit til ess manns er orgrmi vann.

ormur svarar: "Hr s eg hann fyrir skemmstu. En eg hljp egar undir herar honum er verkinn var orinn. S eg eigi hvert s fr er hafi unni. N taki hr nokkurir til og styji orgrm en sumir fari a leita ess sem honum hefir unni."

settust eir undir herar orgrmi en ormur fr brott. Hann gengur fram me sjnum fyrir nes nakkvart. Hann snr feldinum og lt horfa t hi hvta.

En er Egill heyrir brestinn er ormur vann orgrmi hljp hann heim til bar Skfs. Menn geta a lta hvar maur hljp og tluu a s mundi valda verkum vi orgrm. Egill var strum hrddur er hann s mannafr eftir sr og me vopnum. Og er hann var handtekinn skalf honum leggur og liur sakir hrslu.

(r Flateyjarbk)

([ll bein hans skulfu, au sem voru hans lkama, en a voru tv hundru beina og fjrtn bein. Tennur hans ntruu, r voru rr tigir. Allar ar hans hrundi pipruu fyrir hrslu sakir, r voru fjgur hundru og fimmtn.])

En egar er eir kenndu Egil ttust eir vita a hann mundi eigi hafa unni orgrmi. Rann hrsla af honum sem hita af jrni.

N fara eir birnar og leita mannsins og finna eigi. eir fara fram til sjvarins og fram fyrir nesi a sem fram gekk sjinn. ar mta eir manni hvtum feldi og spyrja hann a nafni. Hann nefndist Vgfs. eir spuru hvert hann tlai a fara.

Hann svarar: "Eg leita ess manns er orgrmi hefir unni."

eir gengust a mti og fru hvorirtveggju hart mjg. Skilur n skjtt me eim.

eir Skfur og Bjarni sakna ormar og ykir eim eigi rvnt a hann muni vera valdur verkans v a Skfur hafi heyrt Noregi konungs tekjur um hefnd eftir orgeir Hvarsson. N er af lur hi mesta hlaupi mannanna tku eir Skfur og Bjarni bt einn laun og ltu nokkurar vistir. eir reru fram fyrir nesi v a sagt var a ar hefi sst maur hvtum feldi s er nefndist Vgfs. En er eir koma fyrir nesi su eir hvar ormur var. Rru eir a landi og mla a ormur skuli ganga skipi t. Hann geri svo. eir spyrja hvort hann hefi unni orgrmi. Hann kva a satt vera. eir spuru hann tinda ea hversu mikill vera mundi verkinn.

ormur kva vsu:

rvendi trest undir,
oft finnumk ess minni,
ll er fremd of fallin,
fjrnepps, str greppi
ef hreggboa hggvi
hef eg vart skr svarta
nadda bors v a Niri
nttings bana vttag.

"Vera m," segir ormur, "a eigi hafi miki ori hggi v a rvendur maur hj. En v hj eg eigi fleiri a eg hugi a etta skyldi a fullu vinna."

Skfur mlti : "Gfu hafir er eir kenndu ig eigi er sast undir hfi honum orgrmi ea er eir fundu ig uppi nesinu."

kva ormur vsu:

Undr er hv eigi kenndu
lbrvar mig gjrva
Stls, hef eg mark mli
mart og skopt hi svarta.
Burgumk langt v a lengra
lf var T skapa drfu
remja svells en ollum
eim aldrtili seima.

"Aukenndur maur er eg," segir ormur, "svartur maur og hrokkinhrur og mlhaltur. En eg var eigi v sinni feigur og m vera a eg hafi til nokkurs undan reki og lti enn fyrri gras nokkurir frndur orgrms en eg."

Bjarni mlti : " munt n vera lta svo bi um hefndir eftir orgeir og hefir leyst nar hendur."

kva ormur vsu:

Matka eg hefnd en hrafni
hrings fkk br ingi,
Baldrs lt eg vgi valdi
varga setrs, vi marga.
Meir hefni eira
orgeirs vinir fleiri.
Gnolli lt eg gjalla,
grt hef eg fyr mig svartan.

"Svo snist mr," segir Bjarni, "sem urfir eigi meira a a gera um hefndina eftir orgeir v a miki strvirki hefir gert, einn tlendur maur og einmani sem ert hr, drepi ann hfingja sem annar er mestur llu Grnlandi og eigi snt hvort kemst brott v a orgrmur marga frndur riflega eftir og mikla kappsmenn."

N flytja eir orm til Eirksfjarar og fylgja honum helli ann er n er kallaur ormarhellir. S hellir er svarhmrunum rumegin fjararins en Stokkanes. Hamrar eru upp og niur fr hellinum og hvorttveggja illt a fara.

eir Skfur og Bjarni mla vi orm: "Vertu n hr hellinum en vi munum koma til mts vi ig egar loki er inginu."

San fara eir brott og aftur til ingsins. ormar var sakna inginu. ykjast menn n vita a hann mun vegi hafa orgrm. Bvar og Falgeir bjuggu ml til hendur ormi og var ormur sekur skgarmaur um vgi. N er loki var inginu fr hver heim til sns heimilis.

eir Skfur og Bjarni komu til fundar vi orm og fru honum vistir og a anna er hann urfti og sgu honum sekt hans, mltu a hann skyldi ar vi hafast hellinum, sgu a hann mundi hvergi fri hafa ef menn vissu hvar hann var. Sgust eir mundu komu endur og sinnum til fundar vi hann. Fyrir hellisdyrunum var grast mikil og mttu nauulega eir menn er frir voru hlaupa af hamrinum og grastna.

ormi tti dauflegt hellinum v a ar var ftt til skemmtanar.

Einn gan veurdag rst ormur brott fr hellinum. Hann klfur upp hamrana og hafi xi sna me sr. Og er hann er skammt kominn fr hellinum mtti hann manni lei. S var mikill vexti og sinnilegur, ljtur og eigi gur yfirbrags. Hann hafi yfir sr verju saumaa saman af mrgum ttrum. Hn var feljtt sem laki og httur upp me slkri ger. Hn var ll lsug.

(r Flateyjarbk.)

([v a er slskin var heitt gengu verkfkar fullir fr fri hans hrunds hinar ystu trefur sinna herbergja og ltu ar vi slu sur vi blika.])

ormur spyr enna mann a nafni.

Hann svarar: "Eg heiti Oddi."

ormur spyr: "Hva manna ertu Oddi?"

Hann svarar: "Eg er einn gngumaur, fastur ftum, og er eg kallaur Lsa-Oddi, nenningarlaus maur og eigi alllyginn, frur nakkva og hefi jafnan gott af gum mnnum ea hva heitir ?"

ormur svarar: "Eg heiti Torrur."

Oddi spuri: "Hva manna ertu Torrur?"

Hann svarar: "Eg er einn kaupmaur ea hvort viltu Oddi eiga kaup vi mig?"

Oddi segir: "Eg hefi ftt til kaupa ea hverju viltu vi mig kaupa?"

"Eg vil kaupa a r yfirhfn er tt."

Oddi svarar: "Eigi arftu a spotta a mr."

ormur segir: "Eigi er etta spott. Eg mun selja r kpuna er eg er en skalt gefa mr vi verjuna er ert og fara sendifr mna Stokkanes og koma ar aftan og seg eim Skf og Bjarna a hefir hitt mann dag er Torrur nefndist og skipti hann yfirhfnum vi ig. Ekki b eg r fleiri erindi. Skaltu eignast kpuna ef kemur essu erindi fram."

Oddi svarar: "Eigi er auveldlegt a komast yfir fjrinn, ar arf skip a hafa. En m vera a eg komi essu til leiar ef eg vil, a koma Stokkanes kveld."

N skipta eir skikkjunum. Tekur Oddi vi blrri kpu en fr Torri verjuna og fer hann .

fr ormur til Einarsfjarar ar til er hann hittir smalamann rdsar Lngunesi. Hann spuri hvort synir rdsar vru heima.

Smalamaurinn svarar: "Eigi er Bvar heima en brur hans voru heima ntt en n eru eir rnir fiski."

ormur svarar: "Svo m vera."

N hugi smalamaur a hann vri Lsa-Oddi. N skiljast eir ormur og smalamaur. Fer ormur til nausta rdsar og hefst ar vi. Og er kvelda tk s ormur a eir brur reru a landi. orkell reri hlsi, rur miju skipi, Falgeir austurrmi. N er skipi rennir a landi stendur orkell upp og fr fram stafninn og tlai a taka vi skipinu. ormur gengur t r naustinu og ykjast eir ar kenna Lsa-Odda. snarar ormur a orkatli og hggur bum hndum hfu orkatli og klfur hausinn. Fkk hann egar bana.

snr ormur brott og steypir af sr verjunni. rur og Falgeir hlaupa eftir honum. Hann tekur undan fast og fram sjvarhamrana yfir hellinn og hleypur ormur fyrr ofan tna er fyrir hellisdurunum var. Og er hann kom niur hleypur rur eftir honum og lyknar knsbtum er hann kom niur tna og ltur fram. hj ormur meal hera honum svo a xin skk a skafti.

Og fyrr en hann gti xina r teki srinu hljp Falgeir ofan tna og hj egar til ormar. a hgg kom meal hera ormi og var a miki sr. rann ormur undir hendur Falgeiri v a hann var vopnlaus. ormur finnur a a hann verur aflvani fyrir Falgeiri. ykist hann vera milung staddur, slyppur maur og sr mjg, rennir hugnum anga er var lafur konungur og vnti hans hamingju a honum mundi duga. Fellur xin r hendi Falgeiri niur fyrir hamrana ofan sjinn. ykir honum nokkuru vnna er hvortveggi var slyppur. Og v nst falla eir bir fyrir hamrana ofan sjinn. Reyna eir sundi me sr og frast niur msir. Finnur ormur a hann mddist af miklu sri og blrs. En fyrir v a ormi var eigi daui tlaur slitnai brklindi Falgeirs. Rak ormur ofan um hann brkurnar. Falgeiri daprast sundi. Fer hann kaf a ru hverju og drekkur n mlt. Sktur upp jnum og herunum og vi andlti skaut upp andlitinu. Var opinn munnurinn og augun og var v lkast a sj andliti sem er maur glottir a nokkuru. Svo lkur me eim a Falgeir drukknar ar.

ormur var mjg farinn. Hann lagist eitt sker og skrei ar upp grjti og l ar og vnti einskis annars en hann mundi ar lf lta v a hann var mjg mur og sr en langt til lands.

N er a segja fr Lsa-Odda. Hann fr sem mlt var me eim ormi og segir eim Skf og Bjarna a hann hafi fundi mann lei sinni um daginn, ann er Torrur nefndist, og skipti vi hann yfirhfnum og mlti a hann skyldi fara Stokkanes og segja eim Skf og Bjarna fund eirra og klakaup. eir kenna kpuna og ykjast vita a ormur mun v sent hafa Lsa-Odda til fundar vi a hann mun tlast fyrir nokku strvirki a gera.

eir tku einn bt laun um kveldi og ra um nttina yfir fjrinn. Og er eir nlgast hellinum sj eir kvikt nakkva einu skeri og ra um hvort a muni vera selur ea anna, ra n a skerinu, ganga upp skeri, sj ar mann liggja og kenna a ar er ormur, spyrja hann tinda en hann segir au tindi sem gerst hfu um nttina.

Skfur mlti: "Vst hefir ig eigi til einskis undan reki Garaingi er hefir ori einu kveldi bani riggja kappa og kynstrra manna."

ormur mlti: "a eitt kom mr hug ur i komu hinga a eg mundi hr lf mitt lta skerinu. En n ykir mr eigi rvnt a eg veri grddur og m enn vera a eg hafi undan reki til nokkurs."

eir spyrja a um samaneign eirra Falgeirs.

ormur kva vsu:

Skopti eg enn er uppi
undarlegt sundi,
hrkr d heimskr vi klki,
hans rassaklof gandi.
Alla leit eg Ulli
eggvers hugar gleggum,
setti gaur og glotti,
gufjn, vi mr sjnir.

eir Skfur og Bjarni bera orm skip t fjrum skautum v a hann mtti eigi ganga. skja eir hellinn kli hans og vist v a eim sndist hann ekki ar mega vera. eir reru inn eftir Eirksfiri.

Gamli ht maur er bj Eirksfjararbotni uppi undir jklunum. Hann var fltill maur og einrnn, veiimaur mikill. Gamli var kvongaur og ht Grma kona hans. Hn var svarkur mikill, ger a sr um mart, lknir gur og nakkva fornfr. Ekki voru ar fleiri hjn en au tv. au komu sjaldan til annarra manna og sjaldan komu menn til eirra.

eir Skfur og Bjarni lentu bti snum skammt fr bygg Gamla. Gengur Skfur upp til hss en Bjarni situr yfir ormi. Skfi var ar vel fagna og boinn greii.

"Sran mann hfum vr me a fara er eg vildi a r lknuu."

Grma segir: "Hver er s maur?"

Skfur svarar: "ormur, skld og hirmaur lafs konungs, er orinn fyrir verkum."

"Hver hefir honum unni?" segir hn.

Skfur segir henni tindin, au sem gerst hfu.

"Mikill atburur er sj orinn og mikil vandkvi hefir essi maur ri sr og miki er a takast hendur skgarmann frnda orgrms og allra helst er hann hefir n unni svo miki strvirki sekt sinni."

Skfur mlti: "Eg skal f fyrir hann bta eftir v sem vert er ef r eru sakir gefnar um etta ml og hvergi skal ig skaa um kostna ann er hefir fyrir honum."

N lkur eirra viru og tekur Grma vi ormi. Er hann frur upp til bjar og fgir Grma sr hans og bindur. Er honum egar nokkuru hgra. Skfur og Bjarni fara heim Stokkanes.

essi tindi tti llum mnnum mikil vera og var eigi skjtt spurt hi sanna um etta v a margir hfu a fyrir satt fyrstu a ormur mundi ar drukkna hafa er lk Falgeirs fannst. Sr ormar hfust illa og l hann tlf mnui srum. er einn vetur var liinn fr essum atburum gengur ormur milli stofu og eldhss og var eigi gri sr hans.

Um vori var s atburur a rds Lngunesi lt illa svefni um ntt og rddu menn um a hana skyldi vekja.

Bvar son hennar mlti: "Lti r mur mna njta draums sns v a vera m a a nakkva beri fyrir kerlingu er hn vill vita."

Og er hn eigi vaki. En er hn vaknar hratt hn milega ndunni.

Bvar son hennar mlti : " lst illa svefni mir, ea hefir nokku fyrir ig bori?"

rds svarar: "Va hefi eg gndum rennt ntt og er eg n vs orin eirra hluta er eg vissi eigi ur."

Bvar mlti: "Hva er a?"

rds svarar: "ormur, sonabani minn en brurbani inn, er lfi og er hann vist me eim Gamla og Grmu inn Eirksfjararbotni. N vil eg fara fund eirra og taka orm og launa honum me ljtum daua ann mikla skaa er hann hefir oss gert. Munum vr koma Brattahl og bija orkel fara me oss v a hann mun illa kunna ef eim Gamla og Grmu er gert nokku til meins v a orkell heldur mjg hendi yfir eim."

Bvar kvest binn til ferar egar vildi. N standa au upp um nttina og taka eina sktu er au ttu og stga ar skip vi fimmtnda mann, ra um nttina til Eirksfjarar. var svo misserum komi a ntt var farljs.

N er rds var lei komin vi snu fruneyti er a sagt a Grma ltur essa smu ntt illa svefni. ormur mlti a Gamli skyldi vekja hana.

Gamli svarai: "Ekki vill Grma a hn s vkt v a jafnan verur hn svefni eirra hluta vs er henni ykir vara."

N htta eir hjalinu en Grma vaknar skjtt. Gamli mlti : "Illa lst svefni Grma, ea hva bar fyrir ig?"

Grma svarar: "a bar fyrir mig a eg veit a rds af Lngunesi er lei komin me fimmtn hskarla sna og tlar inn hinga til vor v a hn er n vs orin af trllskap snum a ormur er hr vist me okkur og tlar hn a drepa hann. N vil eg a srt a hsi dag og farir ekki a veium v a eigi eru i of margir tt i su tveir fyrir en fimmtn menn ski ykkur heim, allra helst er ormur er eigi vopnfr. En nenni eg eigi a senda ykkur jkla brott heldur munu i heima vi hafast."

N fr rds um nttina til ess er hn kom Brattahl. orkell fagnar eim vel og bur eim greia.

rds segir: "S er mlavxtur a eg tla a fara fund eirra Gamla og Grmu, ingmanna inna, v a eg ykist ess vs orin a ar er kominn ormur, skgarmaur vor, er margir menn hyggja a drukknaur s. N vildi eg a frir me oss og halt til ess a vr num lgum af eim Gamla og Grmu. Veistu gerla hva vr eigumst vi ef heyrir rur vorar."

orkell svarar: "lklegt snist mr vera a Grma muni varveita skgarmann inn en mun eg fara ef r vilji."

N eta au rds ar dagver. En orkell spast a mnnum v a hann vildi ekki undir eim rdsi og Bvari eiga ef au yru eigi eitt stt. Og er menn voru mettir stgur orkell skip vi tuttugu menn og fara hvorirtveggju vi svo bi.

En Grma kona Gamla tti stl einn mikinn en brum stlsins var skorinn r og var a miki lkneski.

Grma mlti um myrgininn: "N vil eg skipa til verka dag. Stl minn mun eg setja stofuglf mitt. ar vil eg ormur a sitjir er menn koma. Vil eg ekki a rsir upp af stlnum mean rds er bnum. N a r yki nokkurar nlundur gerast ea r snist friur a r borinn rs ekki upp af stlinum v a ekki mun stoa a hrkkva hyrningar undan ef r verur bana aui. Gamli skal festa upp ketil og sja sel. skalt bera sorp eldinn og lt vera mikinn reyk hsunum. Eg mun sitja durum og spinna garn og taka vi komendum."

N er svo gert sem Grma sagi fyrir. Og er skip eirra orkels og rdsar sjst a landi fara sest ormur stlinn. Gamli hafi uppi ketilinn og bar sorpi eldinn. Var mjg reykfast hsunum. ar fylgdi og myrkur miki svo a ekki mtti sj. Grma sat rskuldi og spann garn og kva nokku fyrir sr a er arir skildu ekki.

N renna skip a landi og ganga menn upp til bjarins. Gengur orkell upp. Grma heilsar honum vel og bau honum ar a vera.

orkell mlti: "rds af Lngunesi er hr fr og hefir hn a fyrir satt a ormur skgarmaur hennar s hr me r. Viljum vr a seljir orm fram ef veist hvar hann er v a r mun a ofr vera a halda skgarmann fyrir eim rdsi og Bvari syni hennar."

Grma svarar: "Undarlegt snist mr vera a rds tlar a eg muni halda skgarmann fyrir svo rkum mnnum sem au eru Lngunesi ar sem eg sit vi annan mann hsi."

"Vst er a undarlegt en viljum vr rannsaka herbergi n."

Grma mlti: "ess munu r kost eiga a rannsaka b minn a r hefu eigi svo miki fjlmenni. N ykir mr vallt gott er kemur mn hs en illt mun mr ykja geis eirra Einarsfiringa og spellvirkni um herbergi mn."

orkell mlti: "Vi rds munum ganga inn tv og rannsaka."

N gera au svo. Fru au inn og rannskuu og var a ekki lng dvl v a hsin voru einkar ltil. au luku upp stofunni og var ar fullt allt af reyk og su au ekki til tinda. Rammt var hsunum af reyk og voru au heldur skemur inni en au mundu ef reyklaust hefi veri. N koma au t og var rannsakaur brinn ti.

mlti rds: "Eigi ttist eg mega sj gjrla fyrir reykinum hva stofunni var ttt. N munum vi fara upp stofuna og taka af skjna og lta leggja t reykinn og sj aan hva stofunni er til tinda."

N fara au Bvar og rds stofuna upp og taka af skjna. Leggur t reykinn. M sj um alla stofuna, geta a lta stl Grmu ar er hann st miju glfi. au su r me hamri snum skorinn stlsbrunum en au su ekki orm. Fara au af stofunni og ganga til duranna.

mlti rds: "Eftir er enn nakkva fyrnsku Grmu er rs lkneski er skori stlsbrum hennar."

Grma svarar: "Eg kem sjaldan til kirkju a heyra kenningar lrra manna v a eg langt a fara en fmennt heima. N kemur mr heldur hug er eg s lkneski rs af tr gert, a er eg m brjta og brenna egar eg vil, hversu miklu s er meiri er skapa hefir himin og jr og alla hluti snilega og snilega og llum hlutum gefur lf og engi maur m yfir stga."

rds svarar: "Vera m a hugsir slkt en nakkva tla eg a vr mundum n nauga r meir til sagna ef orkell vri eigi hr me sitt fjlmenni v a svo segir mr hugur a vitir nakkva til hvar ormur er."

Grma svarar: "N kemur a v sem mlt er, oft verur villur er geta skal, og hitt annars, a hverjum bergur nakkva er eigi er feigur. En r er nausyn, a er heilg gsla er svo yfir r a fjandinn ekki ig svo heimila til illra hluta sem vildir gert hafa, v a a er vorkunn a menn geti stundum annars en er, en a er engi vorkunn a hann tri eigi v er satt er er hann reynir sannleikinn."

N skilja au a svo mltu. Fer orkell heim Brattahl. rds fer og heim. eir Skfur og Bjarni koma laun til fundar vi au Gamla og Grmu, fra eim hluti er eim bar nausyn til og launa eim mrgu ann kostna er au hfu fyrir ormi.

24. kafli

er ormur var orinn heill maur ess er Falgeir hafi honum unni fluttu eir Skfur og Bjarni orm heim Stokkanes og varveittu hann ar laun einu bri. ar var ormur hinn rija vetur. ann vetur seldu eir Skfur og Bjarni binn Stokkanesi og arar jarir r sem eir ttu og svo kvikf og tluu a rast brott af Grnlandi.

Snemmendis um vori bjuggu eir skip sitt og settu fram. fstist ormur r tibrinu. Hann sagist eiga erindi norur fjrinn. Hann fr sr einn bt. Ffl-Egill rst til ferar me honum. Sest Egill til ra en ormur strir. Egill var gur ri og vel syndur. Veur var bjart og gott, slskin og vindur ltill. eir fara inn eftir Einarsfiri. Og er eir voru komnir inn fjrinn kyrrist ormur mjg og rast um og hallar skipinu msa vega.

Egill mlti: "Hv ltur svo heimsklega og fer sem rir menn ea hvort vilt hvelfa undir okkur skipinu?"

ormur svarar: "vrt er mr."

Egill mlti: "Eigi m eg ra fyrir ltum num og er nausyn a ltir eigi svo ferlega a hafir okkur kafi."

En hva sem Egill rir um etta lkur svo a ormur hvelfir btinum undir eim. Kafar ormur undan skipinu og egar eftir tekur hann anna kaf a ru til ess er hann kemur land. Hann hefir xi sna me sr.

Egill kemur upp hj skipinu og kemst kjl, tekur ar hvld og litast um og hyggur a ef hann sji orm nokku og fr eigi s hann. Rttir Egill btinn og eftir a sest hann til ra og rr t eftir firi og ar til er hann kemur heim Stokkanes, segir eim Skfi og Bjarna hi sanna fr snum ferum, lt a fylgja sgunni a hann hugi orm dauan mundu vera. eim sndist sj atburur undarlegur og ykjast eigi svo bi mega hafa a en renna nokku grunum hvort ormur mun tndur vera.

N er a segja fr ormi hva hann hafist a er hann kom land. Hann vatt fyrst kli sn og eftir a tk hann sig gngu og fr til ess er hann kom Hamar til Sigrar. a var s dags. Hann bari ar dyr og gengur t kona ein og heilsar honum og snr inn aftur og gengur til stofu. ormur gengur eftir henni til stofu og sest utarlega ra bekk.

Sigrur tk til ora og mlti: "Hver kom ar?"

Hann svarar: "svfur heiti eg."

Sigrur mlti: "Svo er hver sem heitir. Vill svfur vera hr ntt?"

Hann svarar, kvest a vilja. Um myrgininn kom Sigrur a mli vi hann og spuri hvern veg af stist um ferir hans.

ormur mlti: "Satt var a a eg nefndist svfur gr."

Hn svarar: "Kenna ttist eg ig a eg hefi ekki fyrri s ig a ert ormur Kolbrnarskld."

Hann svarar: "Eigi gerir a dylja v a rtt kenndan hefir manninn. En eg tla a fara Langanes til runnar Einarsdttur og hitta Ljt son hennar. au hafa oft ljtlega til mn lagt."

Sigrur mlti: " skal Sigurur son minn fylgja r. Lengi hafa au Ljtur og runn ung veri til vor."

ormur mlti: "rlegt snist mr a Sigurur fari me mr v a i munu eigi halda mega bsta ykkrum hr ef nokku skerst me okkur Ljti."

"Gjarna vil eg lta bsta til ess," sagi Sigrur, "a Ljtur fengi nokkura svviring."

N fer Sigurur me ormi Langanes til runnar. eir drepa ar dyr og gengur t ein kona og heilsar eim. Sigurur spuri hvort Ljtur vri heima.

Hn svarar: "Hann er stofu."

Sigurur mlti: "Biddu hann t koma."

Grikona gengur inn og mlti Ljtur skyldi t koma.

Hann svarar: "Hver mlti a?"

"Sigurur af Hamri," segir hn, "og annar maur s er eg kenndi eigi."

"Hvern veg var s maur sjnum er kenndir eigi?"

Hn svarar: "Svartur maur og hrokkinhrur."

Ljtur mlti: "Lkan segir hann ormi sakadlgi vorum."

N gengur Ljtur fram og konur me honum r sem ar voru. Ljtur tekur eitt spjt hnd sr og gengur dyrin og kennir orm og leggur egar honum mijum. ormur laust vi laginu xinni er hann hafi og ber niur spjti. Kemur lagi ft honum fyrir nean kn og verur a miki sr. Ljtur ltur eftir er hann lagi til ormar og hggur Sigurur meal hera Ljti og srir hann miklu sri. Hann hljp inn dyrnar. ormur hj eftir honum og kom hggi lri og reist ofan lri og klfann. Hljp xin niur rskuldinn. Ljtur fll inn dyrin. Konurnar hljpu yfir hann fram og rku aftur hurina. Sna eir brott.

Mlir ormur a Sigurur skyli fara heim Hamar "og seg mur inni tindin en eg mun leita fyrir mr," segir ormur.

N skiljast eir. Fer Sigurur heim Hamar og segir mur sinni au tindi sem hfu gerst.

Sigrur mlti: "a er mitt r a farir fund Skfs og skorir hann til vitku. Seg honum a eg vildi selja land mitt og rast me honum brott af Grnlandi."

N fer Sigurur fund Skfs og ber upp erindi sn fyrir hann. Skfur tekur vi Siguri og selur land Sigrar og tekur upp b hennar og flytur til skips.

ormur bindur sr sitt og fer ofan til nausts ess er runn tti. Sr hann a skip hafi veri dregi fram r nausti og ykist vita a hskarlar runnar munu vera rnir. Gengur ormur til sjvar og gerir sr rm einu arabrki, liggur ar um daginn. Og er aftnast tk heyrir hann raglamm, verur ess var a hskarlar runnar eru komnir a landi.

eir mla svo: "Gott veur mun myrgin og munum vr ra, munum ekki brna upp skipi voru og lta fljta hr hfninni ntt."

eir gera svo, fara heim san. var mjg kvelda. N er eir eru heim farnir rs ormur upp og fer anga sem skipi flaut, leysir festar og sest til ra, rr fjrinn og stefnir til bjarins Vk.

v kveldi lagist rds niur Lngunesi til svefns. Hn lt illa svefni. Og er hn vaknai mlti hn: "Hvar er Bvar son minn?"

Hann svarar: "Hr er eg mir ea hva vilt ?"

Hn svarar: "Eg vil a vr rum fjrinn v a ar eru veiarefni."

Bvar svarai: "Hvern veg er veiarefni a?"

rds mlti: "ormur skgarmaur vor er firinum einn skipi og skulum vr fara til fundar vi hann."

(r Flateyjarbk)

([N fr Sigurur leiar sinnar og er hann var skammt kominn fr gari hittir hann orm og hafi hann ar bei Sigurar. Fara eir n bir saman fund eirra Skfs og Bjarna og segja eim slkt sem hafi gerst. Fer Skfur og selur land Sigrar og flytur brott me sr allt bferli hennar, fer aftur til skips sns.

Einn aftan rst ormur heiman. Hann tekur bt og reri yfir Eirksfjr um nttina. Hann gengur fr skipi ar til er hann kemur Lngunes. Hann fer til nausts rdsar og leggst niur og felst v a hann tlai a Bvar mundi ra sj um daginn sem hann var vanur.

Og er lei morguninn sr hann a rr menn gengu fr bnum til skipsins. eir rddu um a hvort Bvar mundi heim koma um daginn v a hann hafi fari a binda um sr Ljts Langanes. ormur liggur sem ur ar sem hann var kominn v a hann var ltt gengur fyrir srinu. eir hskarlarnir reru n fiski sem fyrir var lagt og er lei daginn sr ormur a hskarlarnir ra a landi. ormi gerist verkmikill fturinn.

Maur ht Kr. Hann var verkstjri rdsar. Hann var n rinn me hskrlum. Hann var og frndi Bvars.

N vinna eir a fangi snu og setja upp skip sitt og ba um. Veri var ann veg fari a oka var og rvta. Ganga eir heim er eir voru bnir. ormur heyrir a eir ra um a Bvar vri heim kominn. ormur vildi hafa skipi yfir fjrinn til Vkur. Og er eir Kr voru nr a tngari komnir mlti Kr: "Mr hefir eftir legi bolex mn og mun eg ganga eftir."

eir buu a fara me honum en hann vildi a eigi, fer n ofan snigt. ormur var kominn til skipsins og hefir fram sett. Kr ltur manninn og kennir orm, snr hann heim og tlar a segja Bvari hva ttt er. ormur sr Kr a hann snr heim og vill ormur sna eftir honum en honum var svo stirur fturinn a hann mtti hvergi komast. Hann kastar xinni eftir Kr og kom ftinn fyrir nean knsftinn og beit r klfann r ftinum. Kr haltrar heim og verur fr hans sein. ormur tekur xi sna og hleypur skipi og rr fr landi og stefnir til bjarins Vk.

rds hafi sofi um kveldi og er hn vaknar varpar hn milega ndinni og mlti: "Hvort er Bvar heim kominn ea eigi?"

Hann svarar: "Hr er eg mir ea hva vildir n?"

Hn svarar: "Bta mtti n beitfiskur ef a bori vri dreginn," segir hn, "v a hr hefir veri ormur skgarmaur inn allan dag nausti voru og hefir hann n unni Kr frnda num og teki bt inn og rr n yfir fjr og hygg eg a honum s verkur sri v er Ljtur veitti honum. Get eg og a honum veri eigi greifrt yfir fjrinn fyrir oku sakar. tti mr eigi fjarri a vr frum til fundar vi hann."

Bvar sprettur egar upp og mlti: "Binn er eg essarar ferar," segir hann.

En er au koma t fyrir dyr sj au hvar Kr haltrar og var hann kominn heim a hsunum en orm sj au hvergi v a okan var svo myrk.])

fru fimm hskarlar me rdsi. au ra fjrinn um nttina. ormur heyrir rurinn og mannamli og grunar a rds s fr komin me hskrlum snum. Snist honum vgit vnni sinn kostur ef hann verur fundinn. Hlmur einn ltill var skammt fr ormi. a var land lgt og gengu ar yfir hflar en eigi gekk ar sjr yfir a mealsdgum. a var ormi fyrir a hann hvelfdi skipinu en hann leggst til hlmsins. arabrk var um hlminn allan. Grefst ormur niur milli tveggja steina og ber sig ofan arann.

au rds fara um nttina og sj um nttina sorta nokkurn sjnum og vita eigi hva a er, ra a anga og sj a ar hvolfir skip sjnum og eru rar hmlubndum.

Hskarlar rdsar mla : "Hr mun ormur hafa ri stein upp og meiri von a hann s drukknaur."

rds segir: "Eigi mun ormur hr drukkna hafa heldur mun hann hafa ori var vi fr vora og mun hann sjlfur hvelft hafa skipinu og gert a til ess a vr skulum hann tla dauan. En hann mun hafa svimi hlminn og mun hann flgist hafa. N skulum vr leggja skipi vi hlminn og leita hr hlminum. N skulu r stanga me spjtsoddum allan enna hlma oftar en eitt sinn."

eir geru sem hn mlti og fundu hann eigi. sndist eim rvnt vera a eir fyndu hann.

rds mlti: "a hygg eg a hann s hr hlminum tt r finni hann eigi. N ef ormur m heyra ml mitt svari hann mr ef hann hefir heldur manns hug en merar."

ormur heyri hva rds mlti og vildi svara henni en hann mtti ekki mla v a honum tti sem teki vri fyrir munn honum.

N fara au rds brott vi svo bi, taka skip a er hann hafi anga haft og hafa a me sr. N er au voru brottu stendur ormur upp r brkinu. Hann svimur anga lei sem honum tti skemmst til lands. Hann hendir sker au er leiinni voru og tk ar hvldir. Og er skammt var til meginlands komst ormur eitt sker og var orinn svo a hann mtti hvergi aan komast.

essi ntt dreymdi Grm bnda Vk a maur kom a honum, vnn og merkilegur, mealmaur vexti, rivaxinn og herimikill. S maur spuri Grm hvort hann vekti ea svfi.

Hann svarar: "Eg vaki en hver ertu?"

Draummaur segir: "Eg er lafur konungur Haraldsson og er a erindi mitt hinga a eg vil a farir eftir ormi hirmanni mnum og skldi og veitir honum bjrg svo a hann megi aan komast sem hann liggur einu skeri skammt fr landi. N segi eg r etta til merkja, a a er satt er fyrir ig ber, a s maur tlendur er veri hefir vist me r vetur og Gestur nefndist, hann heitir Steinar og er kallaur Helgu-Steinar. Hann er slenskur maur og fr v hinga til Grnlands a hann tlai a hefna orgeirs Hvarssonar. En a Steinar s garpur mikill og harfengur mun honum vera ltils af aui um hefnd eftir orgeir og mun hans harri annars staar meiri fram koma."

N er lafur konungur hafi svo mlt vaknar Grmur. Hann vekur Gest og ba hann upp standa. Hann gerir svo og tekur vopn hnd sr, gengur t me Grmi. Setjast eir niur og mlti Grmur: "Hva segir til ess hva heitir?"

Gestur segir: "Manstu a Grmur hva eg sagi til ess?"

Grmur svarai: "Man eg a vst hva nefndist en a v spyr eg hvort heitir svo sem nefndist."

Gestur svarar: "Hv eigi?"

Grmur mlti: "v ef heitir Steinar og ert kallaur Helgu-Steinar nu landi?"

Gestur mlti: "Hver sagi r a svo vri?"

Grmur svarai: "lafur konungur."

Gestur mlti: "Hvenr fannstu hann laf konung?"

svarai Grmur og sagi honum drauminn.

Hann svarar: "Satt er a drauminum er til mn kemur."

N fara eir Steinar a leita ormar og finna hann ar sem lafur konungur hafi til vsa, fra hann heim Vk og varveita hann ar laun og gra hann. Og er hann var heill maur orinn eirra verka er Ljtur hafi honum unni flytur Steinar orm til skips eirra. Skfur var eigi vi skip. Rst Steinar brott r Vk og er vi skip og svo ormur. Skfi frestast mjg allt ar til er loki var inginu. Bvar rdsarson geri sekjan Sigur Sigrarson um verka vi Ljt.

Eftir ingi var Skfur albinn til brottferar. Og ann morgun er Skfur tlai t a sigla fru eir ormur og Gestur leyfi Skfs fr skipi einum bti. eir fru til Einarsfjarar og inn eftir firinum fyrir b runnar. ar sj eir fjra menn skipi sitja fiski. eir kenna ar Ljt runnarson. eir leggja egar a Ljti og berjast. Lkur svo essum fundi a Ljtur fellur og eir menn rr sem me honum voru skipi.

Fara eir ormur aftur til skips og var Skfur binn til siglingar. Stga eir skip, ormur og Skfur, en Steinar sest eftir. Fer hann til vistar Brattahl til orkels. Skfur og Bjarni lta haf. eir f ga byri. Ferst eim vel, taka Noreg. Og er eir voru landfastir skiptu eir f snu. Hafi Bjarni skip r flagi eirra en Skfur lausaf. Heldur Bjarni suur til Danmerkur og gengur t til Rms og skir heim hinn heilaga Ptur postula og Pl postula.

(r Konungsbk)

([Rmaborg ltu gera brur tveir. Ht annar Romulus en annar Remus. eir voru tvburar. Borgin var ger eftir hinu arga dri. Var dri risti jrunni og ar upp af voru reistir borgarveggir. Er hfui drsins fyrir noran na. ... Er s hlutur borgarinnar kallaur Roma en s hlutur er fyrir utan na er heitir Latransborg ea Latran ea Latera en a ist sur. En er borgin var alger uru eir sttir um a af hvors nafni er borgin skyldi nafn taka og v r Romulus brur snum Remo fjrr og drap hann. Var borgin kennd vi Romulum og kllu Rmaborg. Bjarni kom til Rmaborgar og vitjai ar heilagra staa v a eigi er s staur Rmaborg a eigi s roinn me bli heilagra manna.])

Og eirri fr andast Bjarni. Sigrur og Sigurur son hennar keyptu jarir Noregi og bjuggu ar til dauadags. Skfur og ormur fru fund konungs og voru me honum til dauadags.

Konungurinn var ekki margur til ormar fyrstunni. Maur s kom til konungs er Grmur nefndist. Hann var slenskur maur. Hann kallaist hafa hefnt orgeirs Hvarssonar fyrr en ormur. Konungur lagi hann viring og gaf honum gjafir. En ormur vissi deild Grmi a hann var illur maur og hafi myrt mann slandi.

gengur ormur fyrir konung og kva vsu:

r fengu f fleira,
flm er oft kvei, Grmi
mr og miklu fra,
mringr, en til vri.
Hann hefr hunds verk unni,
hvinn gerir slkt a vinna,
mtr, en mennsku bttag
mna, gramr, og na.

Konungur mlti: "ykist ormur meiri fremd hafa unni Grnlandi en Grmur slandi?"

ormur svarar: "Ri er a."

lafur konungur mlti: "Hva vannstu til frgar Grnlandi?"

ormur svarai:

ollr, v eg orgrm trlla,
ar laut harr til jarar,
r r eg, odda hrar,
traur Loins daua.
ar nam eg orkel fjrvi,
rr lt nd hinn fjri.
Felldr var frgr til moldar
Falgeir, skrungr eira.

lafur konungur mlti: "Framar hefir gert um vgin Grnlandi en fiskimaurinn kallar aflausn vera fiskinnar v a hann kallast leysa sig ef hann dregur fisk fyrir sig en annan fyrir skip sitt, rija fyrir ngul, fjra fyrir va. N hefir framar gert ea hv drapstu svo marga menn?"

ormur svarai: "Illur tti mr jafnaur eirra vera vi mig v a eir jfnuu mr til merar, tldu mig svo vera me mnnum sem meri me hestum."

Konungur mlti: "Vorkunn var a a r mislkai eirra umra. Hefir og strt a gert."

kva ormur vsu:

ls, hef eg illan dla,
Ekkils, eim er mig sektu,
geig vann eg gervidraugum,
Grnlendingum brenndan.
S munat skitvum
sverls frmum vera
hrings hryggjar tanga
hggrddr nema mr lgi.

"Svo mun vera," segir konungur. "Seint mun s dli gra er hefir ar brennt."

N var ormur me lafi konungi gri viringu og tti hinn rskvasti maur llum mannraunum. ormur fr r landi me lafi konungi og oldi me honum alla tleg. Hann fr og aftur me honum til Noregs v a honum tti betra a deyja me honum en lifa eftir hann.

En er konungur kom rndheim dal ann er Veradalur heitir og hann vissi umstir rnda um sig spuri konungur orm gamni og mlti svo: "Hvert mundi n vera r itt ef vrir hfingi fyrir lii v er vr hfum n?"

ormur kva vsu:

Brennum ll fyr innan
innin au er vr finnum,
land skal her me hjrvi,
Hverbjrg, fyr gram verja.
s, taki allra hsa
Inn-rndir kol sinna,
angr mun kveykt klungri,
kld, ef eg m valda.

lafur konungur mlti: "Vera m a a hlddi a vri gert sem mlir. En anna r munum vr taka en brenna land vort sjlfra en grunum vr ekki ig um a mundir svo gera sem mlir."

ann dag er bardagi var Stiklastum mlti lafur konungur, ba orm skemmta nokkuru. En hann kva Bjarkaml hin fornu.

Konungur mlti: "Vel er til kvis teki fyrir sakir eirra hluta er hr munu a berast dag og kalla eg kvi Hskarlahvt."

a er sagt a ormur var heldur ktur um daginn fyrir bardagann.

Konungur fann a og mlti: "Hv ertu svo hljur ormur?"

Hann svarar: "v, herra, a mr ykir eigi vst vera a vi munum til einnar gistingar kveld. N ef heitir mr v a vi munum til einnar gistingar bir mun eg glaur."

lafur konungur mlti: "Eigi veit eg hvort mn r mega um a til leiar koma en ef eg m nekkverju um ra muntu anga fara kveld sem eg fer."

gladdist ormur og kva vsu:

la ryngr a li,
rstiklandi, miklu.
Skyldut skelknir hldar,
Sklmld vex n, flma.
Brott komumk vr en veitum
valtafn frekum hrafni,
Vkst eigi a, voga
viggrunnr, ea hr liggjum.

Konungur svarai: "Svo mun vera skld sem segir a annahvort munu eir menn er n eru hr komnir komast brott ea liggja hr eftir."

kva ormur vsu:

r mun eg er uns rum,
allvaldr, nir skaldum,
nr vntir eira?
ingdjarfr fyr kn hvarfa.
Rkr, vil eg me r, rkir
randar linns hinn svinni,
stndum r ndrum
eybaugs, lifa og deyja.

lafur konungur mlti: "Sighvati, skld, ykist n sneia og arftu ess eigi v a hann mundi sig n hr kjsa ef hann vissi hva hr vri ttt. Og m svo vera a hann komi oss a mestu gagni."

ormur svarar: "Vera m a svo s en a hygg eg a unnskipa vri um merkisstngina dag ef ann veg hefu margir fari."

a hafa menn a gtum gert hversu rsklega ormur barist Stiklastum er lafur konungur fll v a hann hafi hvorki skjld n brynju. Hann hj vallt tveim hndum me breixi og gekk gegnum fylkingar og tti ngum gott eim er fyrir honum uru a eiga nttbl undir xi hans.

Svo er sagt er loki var bardaganum a ormur vri ekki sr. Hann harmai a mjg og mlti: "a tla eg n a eigi muni eg til eirrar gistingar sem konungur kveld en verra ykir mr n a lifa en deyja."

Og v bili er hann mlti etta fl r a ormi og kom fyrir brjst honum og vissi hann eigi hvaan a kom. v sri var hann feginn v a hann ttist vita a etta sr mun honum a bana vera. Hann gengur til einnar bygghlu ar er margir konungsmenn voru inni srir. Kona ein vermdi vatn katli til ess a vo sr manna. ormur gengur a einum vandblk og styst ar vi.

Konan mlti vi orm: "Hvort ertu konungsmaur ea ertu af bndalii?"

ormur kva vsu:

sr a vr vorum
Vgreifr me leifi.
Sr fkk eg heldr a hvoru
hvtings og fri ltinn.
Skn skildi mnum,
skald fkk hr til kalda..
Nr hafa eskiaskar
rvendan mig grvan.

Konan mlti: "Hv ltur eigi binda sr n ef ert nokku sr?"

ormur svarar: "au ein hefi eg sr a eigi arf a binda."

Konan mlti: "Hverjir gengu best fram me konunginum dag?"

ormur segir:

Haraldr var bitr a berjast
breifr me leifi.
ar gekk harra hjrva
Hringr og Dagr a ingi.
Rust eir und rauar
randar prtt a standa,
fkk beniur blakkan
bjr, dglingar fjrir.

Konan spuri enn orm: "Hversu gekk konungurinn fram?"

ormur kva vsu:

rt var lafs hjarta,
fram konungr bli,
rekin bitu stl Stiklar
stum, kvaddi li bvar.
lolla s eg alla
Jalfas nema gram sjalfan,
reyndr var flestr fastri
fleindrfu, sr hlfa.

Margir menn voru hlunni eir er mjg voru srir og lt htt holsrum sem nttra er til sranna. N er ormur hafi kvei essar vsur kom maur einn af bndaliinu hluna inn.

Og er hann heyrir a htt ltur srum manna mlti hann: "Eigi er undarlegt a konunginum hafi eigi vel gengi bardaginn vi bndur svo rttlaust flk sem etta er sem konunginum hefir fylgt v a mr ykir svo mega a kvea a eir menn sem hr eru inni oli varla pandi sr sn."

ormur segir: "Snist r svo sem eigi su rttigir eir menn sem hr eru inni?"

Hann svarar: "Svo snist mr vst a hr su margir menn reklausir saman komnir:"

ormur mlti: "Svo m vera s s hr nakkvar maur hlunni inni er eigi s rekmikill og eigi mun r snast sr mitt miki."

Bndi gengur a ormi og vildi sj sr hans. En ormur sveipar xinni til hans og srir hann miklu sri. S kva vi htt og stundi fast.

ormur mlti : "a vissi eg a vera mundi nakkvar s maur inni er reklaus mundi vera. Er r illa saman fari, leitar rek annarra manna v a ert reklaus sjlfur. Eru hr margir menn mjg srir og stynur engi eirra en eim er sjlfrtt tt htt lti srum eirra. En stynur og veinar a hafir fengi eitt lti sr."

N er ormur mlti etta st hann vi vandblkinn ann er bygghlunni var.

Og er loki var ru eirra mlti konan, s er vatni vermdi, vi orm:

(r Hlmsbk)

(["v ertu svo flur?"

ormur kva vsu:

Undrast glis landa
eik hv vr rom bleikir.
Fr verr fagr af srum,
fann eg rvadrif, svanni.
Mik fl mlmr hinn dkkvi
magni keyrr ggnum.
Hvasst beit hjarta hi nsta
httlegt jrn er eg vtti.

Konan mlti: "a ttist eg sj r a mundir sr vera er varst svo litlaus og lt binda sr n sem arir menn og vit ef r mtti vi hjlpa."])

ormur kva vsu:

Emkak raur en rjum
rr grnn kona manni.
Jrn stendr fast hi forna
fenstgi mr benja.
a veldr mr hin mra
marglar n tra.
Djp og danskra vopna
Dagshrar spor sva.

Og er hann hafi etta mlt d hann standandi vi blkinn og fll til jarar dauur.

Haraldur Sigurarson fyllti vsu er ormur hafi kvei. Hann lagi etta vi: ""Sva" svo mundi hann vilja kvea: "Dagshrar spor sva"."

N lauk svo sem sagt var vi ormar Kolbrnarsklds. Og lkur hr frsgn eirri er vr kunnum a segja fr ormi kappa hins helga lafs konungs.

(Endir sgunnar samkvmt Flateyjarbk)

([ ntt er lafur konungur l safnainum og ur er fr sagt vakti hann lngum og ba til gus fyrir sr og ru lii snu og sofnai ltt og rann hfgi hann mt deginum en er hann vaknai rann dagur upp. Konungi tti heldur snemmt a vekja herinn. spuri hann hvort ormur skld vekti. Hann var ar nr og spuri hva hann vildi honum.

Konungur sagi: "Tel oss kvi nokku."

ormur settist upp og kva svo htt a mjg svo heyri um allan herinn en hann kva Bjarkaml hin fornu.

En ur en hann tk til spuri ormur hv Sighvatur skld skyldi eigi skemmta og launa gullinhjaltann "er konungur gafst honum jlagjf fyrra vetur."

Konungur mlti: "Veistu eigi a Sighvatur er n eigi hr? Engi mun oss n arfari en hann er hann biur fyrir oss suurvegum."

ormur svarar: " mun a n gera hvor okkar sem tilfr er. Eg mun drgja karlmennsku og skemmtan dag en hann spilar fingrum snum a Rmi."

etta er upphaf a kvinu:

Dagr er upp kominn,
dynja hana fjarar,
ml er vkingum a vaka
og vinna erfii,
vaki og vaki
vina hfu,
allir hinir stu
Ails og Sva.

Hr enn hargreipi,
Hrlfr skjtandi,
ttgir menn
er ekki flja.
Vekkat yr a vni
n a vfs rnum,
heldr vek eg yr a hrum
Hildar leiki.

vaknai lurinn. Og er loki var kvinu kkuu menn honum og fannst mnnum miki um og tti vel til fundi og klluu Hskarlahvt. Konungur akkai honum skemmtan sna. San tk hann gullhring og gaf honum.

ormur akkai honum gjfina og mlti: "Gan eigum vr konunginn en vant er a sj hversu langlfur verur. En s er bn mn konungur a r lti okkur hvorki skilja lfs n daua v a eg vildi fara til einnar gistingar og r kveld."

"a skal og vera," kva konungur, "ef vi frum bir lfs af Stiklastum."

"Ekki ykir mr jafnmiki liggja," kva ormur, "en hitt er satt a eg vil ekki lifa eftir ig v a eg hefi rannsaka r mitt og snist mr svo a san eg var sj vetrum eldri hafi s einn hlutur veri mr til hjlpar framleiis er eg hefi fylgt r og nu fruneyti og ykist eg a ekki me dygg gert hafa."

"Veit eg a munt ekki hira a lifa eftir mig," kva konungur, "en eigi veit eg hvort vi erum jafnbnir til a fara til einnar gistingar ea hversu gamall maur ertu ea hversu marga menn hefir drepi einvgi?"

ormur svarar: "Eg er n nokkuru meir en hlffertugur en mr ykir von a eg muni fjrtn mnnum hafa a bana ori."

"Ekki ykir mr mjg gamall," kva konungur, "en mun eg v heita r a komir til nokkurar hvldar eftir sjund na og munt eigi mega minna vi koma en dgur komi fyrir hvern mann er hefir vegi."

"Hins beiddi eg ig herra a skilja aldrei vi yur."

Konungur svarar: "Allir munum vr og saman fara ef eg m ra mean r vilji eigi vi mig skiljast."

mlti ormur: "ess vnti eg herra hvort sem friur er verri ea betri a eg s nr yur staddur mean eg ess kost hvorir sem sigur kunna a hafa."

San kva ormur vsu:

r mun eg er uns rum,
allvaldr, nir skaldum,
nr vttir eira?
ingdjarfr um kn hvarfla.
Braut komumst vr a veitum
valtafn frekum hrafni,
vkst eigi a voga
viggrunnr, ea ar liggjum.

a hafa menn og sagt a ormur Kolbrnarskld var ann dag kyrtli rauum er hann bjst til bardaga og drap upp blunum fyrir en kyrtillinn var sur mjg baki. Einn hirmaur spuri hv hann byggist svo.

ormur svarar: "v a eg tla mr lengrum fram en bak aftur."

Hann var gyrur sveri v er lafur konungur gaf honum. Hann hafi xi sna hendi en ngva hlf. Konungur spuri orm hv hann byggist eigi til bardaga sem arir menn og hefi nga hlf "ea tlar a bndur muni eigi kunna a berjast?"

ormur svarar: "a skulu bkarlar finna dag a x mn skal mr bi skjldur og brynja."

a hafa menn a minnum haft og gtum hversu rsklega ormur barist um daginn v hann hj tveim hndum me xi sinni hinn fyrra bardagann en me sverinu alla Dagshr v a gekk xin af skaftinu. Fllu margir menn fyrir honum svo a seint er eirra nfn allra a skr. (...) var ormur Kolbrnarskld ekki mjg sr en vgur sakar mi og vildi hann standa hj sveitungum snum. Eigi var hann v ekki sr ea ltt a hann hefi sr hlft meir en arir heldur hitt a mnnum tti annars staar auveldara til a skja en ar sem hann var.

Einn maur spuri orm: "Sstu nokku skjld minn er eg kastai an?"

"Hva skal r rgum skjldur?" kva ormur. "Geta mundi eg mr slkan skjld ef eg vildi en eigi gjafvin ann er eg hefi misst." (...)

Svo er sagt er loki var bardaganum a ormur gekk ar a er Dagur og hans menn hfu staar numi eftir bardagann v a var eigi vgljst fyrir ntur sakir. Bndur stu um Dag a eir skyldu eigi burt komast um nttina og tluu egar a eim a ganga er lst var ori.

Dagur mlti: "Er nokkur s maur mnu lii er r kunni til ess a leggja a vr komumst burt svo a bndur eigi ngan kost oss v a eg veit a eir munu egar a oss leggja er lsir ef vr bum hr?"

Engi maur veitti svr mli hans og er ormur s a engi fengust r af eirra hendi mlti hann: "Hv munu eigi finnast r til ess?" segir hann.

Dagur spuri: "Hver er s maur er svo talar um hreystilega?"

Hann svarar: "Sj heitir ormur."

Dagur mlti: "Ertu ormur Kolbrnarskld?"

"S er maur hinn sami, segir ormur.

Dagur mlti: "Hva r er a a sr til ess a vr komumst brott me li vort?"

ormur svarar: "r skulu fella mrkina og gera elda stra af hrsinu en fra stofna sem flesta fram a eldinum og skulu fjrir menn vera vi hvern eld en rr menn skulu ganga um eldana jafnan en einn skal kynda hvern eld. En er r hafi svo gert nokkura hr slkkvi r alla senn eldana og fari lei yra og gefi hvorki sta dag n morgun. En bndum mun ykja sem kominn s a mgur manns er eir sj kvikt allt vi eldana. En er morgnar munu eir sj etta r og er mr von a eir fari eftir yur en mun svo mikill vera yvar misfari a mig vntir a ekki saki til."

Dagur mlti: "Ertu nokku sr ormur?"

Hann svarar "Fjarri fer a."

Dagur mlti: "Faru austur Svj me mr og mun eg gera vel til n en tt hr n einskis gs a ba."

ormur svarar: "Ekki mun ess aui vera a eg jni rum konungi er lafur konungur er fallinn."

Snr ormur brott en eir Dagur hfu etta r og komast vi a undan. (...)

N er a segja fr ormi a honum fkkst mikils er hann var ltt sr og harmai a mjg og ttist vita a hann mundi eigi verur vera fyrir illra gera sinna sakir a falla me konungi. N biur hann laf konung me gfsi a hann sji me honum. Hann mltist vi einn saman og talai: "Hvort muntu n hinn heilagi lafur konungur eigi tla a enda vi mig a sem hst mr a mundir mig eigi fyrir ra lta ef n r mttu standa?"

Og v nst heyrir hann a strengur gellur og er skoti ru og kemur hn undir vinstri hnd ormi og ar hol. Verur hann essu sri feginn harla mjg og mlti: "a hygg eg a essi maur hafi bestu heilli boga upp dregi enda veit eg a n skall eim er skyldi."

Gengur ormur anga a sem var lk konungsins og settist ar niur og brtur skefti af xinni. (...)

ormi hgist mjg sri sem von var. ormur gengur heim til hsanna og a einni bygghlu er menn lafs konungs hfu inn veri frir eir er srir voru. ormur hafi bert sver hendi og er hann gekk inn kom maur mt honum. ormur spuri hann a nafni en hann kvest Kimbi heita.

ormur spuri: "Varstu bardaganum?"

"Var eg," segir hann, "me bndum er betur var."

"Ertu nokku sr?" segir ormur.

"Ltt," segir Kimbi, "ea hvort varstu nokku bardaganum?"

ormur svarar: "Var eg me eim er betur hfu."

Kimbi s a ormur hafi gullhring hendi. Hann mlti: " munt vera konungsmaur. F mr gullhringinn en eg mun leyna r. Bndur munu launa r spekt ef verur vegi eirra ea ertu nokku sr?"

ormur svarar: "Ekki er eg sr svo a lkningar urfi enda hafu hringinn ef vilt. Lti hefi eg n meira v a mr tekur n a ykja minna gaman a gulli en var."

Kimbi rtti fram hndina og vildi taka hringinn. ormur sveiflai til sverinu og hj af Kimba hndina og kva hann eigi eirri mundu stela san. Kimbi oldi illa. ormur kva hann reyna skyldu hversu srin vri a ola. San fr Kimbi brott en ormur st eftir.

hleypur maur innan r hlunni og skir viarfang. Kona ein vermdi vatn katli til ess a fgja sr manna. ormur gekk a einum vandblk og studdist ar vi. mlti konan vi orm: "Hva manna ertu, hvort ertu konungsmaur ea ertu af bndalii?"

ormur svarar og kva vsu:

sr a vr vorum
vgreifr me leifi.
Sr fkk eg heldr a hvoru
hvtings og fri ltinn.
Skn skildi mnum,
skald fkk hr til kalda.
Nr hafa eskiaskar
rendan mig grvan.

Konan mlti: "Hv ltur eigi binda sr n ef ert mjg sr?"

ormur svarar: "au ein hefi eg sr a ekki arf a binda."

Konan mlti: " munt a kunna a segja mr er vr hfum lengi um rtt kveld hver best hefir fram gengi bardaganum ea minnst hlft sr?"

ormur kva vsu:

rt var lafs hjarta,
fram konungr bli,
rekin bitu stl Stiklar
stum, kvaddi li bvar.
lolla s eg alla
lmvers nema gram sjlfan,
reyndr var flestr fastri
fleindrfu, sr hlfa.

Bndi einn kom kornhluna er au tluu etta. Hann fr a forvitnast hva ttt vri um konungsmennina. ar voru margir menn mjg srir og lt htt holsrum manna ea hfusrum sem nttra er til strsra. Bndi nam staar hlunni og hlddist aan um. Og er hann heyri a htt lt holsrum manna mlti hann: "a er von a konunginum hafi ltt gengi bardaginn vi bndur svo rttlaust li sem etta er a honum hefir fylgt v a mr ykir svo mega a kvea a eir oli eigi pandi sr sn og eru etta flur en ekki dugandi menn."

ormur svarar: "Snist r svo flagi sem eir su eigi rttmiklir er hr eru inni?"

"J," segir hann, "svo snist mr sem hr su flestir menn of reklausastir saman komnir."

ormur svarar: "Vera kann a a nokkur s s hr inni a eigi s rekmikill ef til er reynt og eigi mun r mitt sr miki ykja tt hyggir a v."

Bndi svarar: "Eg tla vri betur a hefir bi mrg og str."

Snr bndi utar eftir hlunni og tlai t a ganga. v hggur ormur eftir honum. a hgg kom baki og hj hann af honum ba jhnappana.

"Styn eigi n," kva ormur.

Bndi kva vi htt me miklum skrk og reif til jhnappanna bum hndum.

ormur mlti: "a vissi eg a vera mundi hr inni nokkur maur s er eigi mundi rttigur reynast. Er r illa saman fari er finnur a rek annarra manna ar er ert rttlaus sjlfur. Eru hr margir menn mjg srir og vlir engi eirra en brktir sem geit blsma og veinar sem meri a hafir eina vvaskeinu litla."

Eftir enna atbur kom hluna kona me mjlkskjlur tvr, s er fra tlai drykk srum mnnum. Hn mlti vi orm: "Hver er essi maur er hr stendur vi blkinn?"

Hann svarar: "ormur heiti eg."

Hn mlti: "Hefir nokku veri vi bardagann dag?"

ormur svarar: "a vildi eg tla a a skyldu nokkurir bndur eiga a segja heim konum snum kveld a ormur Kolbrnarskld hafi komi til bardagans dag en vilnast eg hins a nokkurir megi ekki fr segja."

Konan mlti: "Hverjir gengu best fram me konunginum?"

ormur kva vsu:

Haraldr var bitr a berjast
breifr me leifi.
ar gekk harra hjrva
Hringr og Dagr a ingi.
Rust eir und rauar
randar prtt a standa,
fkk beniur blakkan
bjr, dglingar fjrir.

Konan mlti: " munt vera sr mjg ea viltu drekka mjlk? a er srum mnnum gott til styrktar."

ormur svarar: "Eigi arf eg mjlk a drekka v a eg er n svo fullur sem eg hafi nsopi skyr t slandi en eg er ltt sr."

Konan Mlti: "Hv ertu svo litlaus ef ert sr ltt?"

ormur kva vsu:

Undrast glis landa
eik hv vr rom bleikir.
Fr verr fagr af Srum,
fann eg rvadrif, svanni.
Mik fl mlmr hinn dkkvi
magni keyrr ggnum.
Hvasst beit hjarta hi nsta
httlegt jrn er eg vtti.

Konan mlti: "a ttist eg sj r a mundir mjg sr vera er varst svo litlaus og lttu binda sr n sem arir menn og lt mig sj."

San settist hann niur og kastai klum af sr. En er lknir s sr hans a er hann hafi sunni, hn kenndi ess a ar st r en a vissi hn eigi vst hvert jrni hafi sni. Hn hafi ar gert steinkatli af lauk og nnur grs og vellt a saman og gaf a eta eim hinum srum mnnum og reyndi svo hvort eir hfu holsr v a kenndi af laukinum r srinu. Hn bar a a ormi og ba hann eta.

Hann svarar: "Ber brott, ekki hefi eg grasstt."

San tk hn spennitng og vildi draga t jrni en a var fast og gekk hvergi, st og lti t v a sri var solli.

mlti ormur: "Sker til jrnsins svo a vel megi n me tnginni, f mr san og lt mig kippa."

Hn geri svo. tk ormur gullhring af hendi sr og gaf lkninum, ba hana slkt af gera sem hn vildi "en gur er nauturinn," segir hann, "lafur konungur gaf mr hring enna morgun."

San tk ormur tngina og kippti burt rinni en rinni voru krkar og lgu ar tgar af hjartanu, sumar rauar en sumar hvtar, gular og grnar.

Og er a s ormur mlti hann: "Vel hefir konungurinn ali oss, hvtt er essum karli um hjartartur."

kva ormur vsu:

Emkak raur en rjum
rr grnn Skgul manni
haukasetrs en hvta,
hyggr fr um mig sran.
Hitt veldr mr a, meldrar
morvenjandi Fenju,
djp og danskra vopna
Dagshrar spor -

Og er hann hafi etta kvei andaist hann standandi vi vandblkinn og fll eigi fyrr til jarar en hann var dauur. Haraldur konungur Sigurarson fyllti vsuna er ormur hafi ort.

"Dagshrar spor sva," sagi hann, "svo mundi skldi vilja kvei hafa."

N lkur ar vi ormar me essum atburum sem n voru sagir.])