Hrafnkels saga freysgoa

1. kafli

a var dgum Haralds konungs hins hrfagra, Hlfdanar sonar hins svarta, Gurar sonar veiikonungs, Hlfdanar sonar hins milda og hins matarilla, Eysteins sonar frets, lafs sonar trtelgju Svakonungs, a s maur kom skipi snu til slands Breidal, er Hallfreur ht. a er fyrir nean Fljtsdalshra. ar var skipi kona hans og sonur, er Hrafnkell ht. Hann var fimmtn vetra gamall, mannvnn og gervilegur.

Hallfreur setti b saman. Um veturinn andaist tlend ambtt, er Arnrur ht, og v heitir a san Arnrarstum. En um vori fri Hallfreur b sitt norur yfir heii og geri b ar, sem heitir Geitdal. Og eina ntt dreymdi hann, a maur kom a honum og mlti:

"ar liggur , Hallfreur, og heldur varlega. Fr brott b itt og vestur yfir Lagarfljt; ar er heill n ll."

Eftir a vaknar hann og frir b sitt t yfir Rang Tungu, ar sem san heitir Hallfrearstum, og bj ar til elli. En honum var ar eftir gltur og hafur. Og hinn sama dag, sem Hallfreur var brott, hljp skria hsin, og tndust ar essir gripir; og v heitir a san Geitdal.

2. kafli

Hrafnkell lagi a vanda sinn a ra yfir heiar sumari. var Jkulsdalur albyggur upp a brm. Hrafnkell rei upp eftir Fljtsdalsheii og s, hvar eyidalur gekk af Jkulsdal. S dalur sndist Hrafnkatli byggilegri en arir dalir, eir sem hann hafi ur s. En er Hrafnkell kom heim, beiddi hann fur sinn fjrskiptis, og sagist hann bsta vilja reisa sr. etta veitti fair hans honum, og hann gerir sr b dal eim og kallar Aalbli.

Hrafnkell fkk Oddbjargar Skjldlfsdttur r Laxrdal. au ttu tvo sonu. Ht hinn eldri rir, en hinn yngri sbjrn.

En er Hrafnkell hafi land numi Aalbli, efldi hann blt mikil. Hrafnkell lt gera hof miki. Hrafnkell elskai eigi anna go meira en Frey, og honum gaf hann alla hina bestu gripi sna hlfa vi sig. Hrafnkell byggi allan dalinn og gaf mnnum land, en vildi vera yfirmaur eirra og tk goor yfir eim. Vi etta var lengt nafn hans og kallaur Freysgoi, og var jafnaarmaur mikill, en menntur vel. Hann rngdi undir sig Jkulsdalsmnnum til ingmanna. Hann var linur og blur vi sna menn, en strur og stirlyndur vi Jkulsdalsmenn, og fengu eir af honum ngvan jafna. Hrafnkell st mjg einvgum og btti ngvan mann f, v a engi fkk af honum neinar btur, hva sem hann geri.

Fljtsdalsheii er yfirferarill, grtt mjg og blaut, en riu eir fegar jafnan hvorir til annarra, v a gott var frndsemi eirra. Hallfrei tti s lei torstt og leitai sr leiar fyrir ofan fell au, er standa Fljtsdalsheii. Fkk hann ar urrari lei og lengri, og heitir ar Hallfreargata. essa lei fara eir einir, er kunnugastir eru um Fljtsdalsheii.

3. kafli

Bjarni ht maur, er bj a eim b, er a Laugarhsum heitir. a er vi Hrafnkelsdal. hann var kvongaur og tti tvo sonu vi konu sinni, og ht annar Smur, en annar Eyvindur, vnir menn og efnilegir. Eyvindur var heima me fur snum, en Smur var kvongaur og bj noranverum dalnum eim b, er heitir Leiksklum, og tti hann margt f. Smur var uppivslumaur mikill og lgknn, en Eyvindur gerist farmaur og fr utan til Noregs og var ar um veturinn. aan fr hann og t lnd og nam staar Miklagari og fkk ar gar viringar af Grikkjakonungi og var ar um hr.

Hrafnkell tti ann grip eigu sinni, er honum tti betri en annar. a var hestur brnmlttur a lit, er hann kallai Freyfaxa sinn. Hann gaf Frey, vin snum, ann hest hlfan. essum hesti hafi hann svo mikla elsku, a hann strengdi ess heit, a hann skyldi eim manni a bana vera, sem honum rii n hans vilja.

4. kafli

orbjrn ht maur. Hann var brir Bjarna og bj eim b Hrafnkelsdal, er a Hli ht, gegnt Aalbli fyrir austan. orbjrn tti f lti, en meg mikla. Sonur hans ht Einar hinn elsti; hann var mikill og vel mannaur.

a var einu vori, a orbjrn mlti til Einars, a hann mundi leita sr vistar nokkurrar, - "v a eg arf eigi meira forvirki en etta li orkar, er hr er, en r mun vera gott til vista, v a ert mannaur vel. Eigi veldur stleysi essari brottkvaning vi ig, v a ert mr arfastur barna minna; meir veldur v efnaleysi mitt og ftkt; en nnur brn mn gerast verkmenn. Mun r vera betra til vista en eim."

Einar svarar: "Of s hefir sagt mr til essa, v a n hafa allir ri sr vistir, r er bestar eru, en mr ykir illt a hafa rval af."

Einn dag tk Einar hest sinn og rei Aalbl. Hrafnkell sat stofu. Hann heilsar honum vel og glalega. Einar leitar til vistar vi Hrafnkel. Hann svarai:

"Hv leitair essa svo s, v a eg mundi vi r fyrstum teki hafa. En n hefi eg ri llum hjnum nema til eirrar einnar iju, er munt ekki hafa vilja." Einar spuri, hver s vri. Hrafnkell kvast eigi mann hafa ri til smalaferar, en lst mikils vi urfa. Einar kvast eigi hira, hva hann ynni, hvort sem a vri etta ea anna, en lst tveggja missera bjrg hafa vilja.

"Eg geri r skjtan kost," sagi Hrafnkell. " skalt reka heim fimm tigu sauar seli og via heim llum sumarvii. etta skaltu vinna til tveggja missera vistar. En vil eg skilja vi ig einn hlut sem ara smalamenn mna: Freyfaxi gengur dalnum fram me lii snu; honum skaltu umsj veita vetur og sumar. En varna b eg r einum hlut: Eg vil, a komir aldrei bak honum, hversu mikil nausyn sem r er , v a eg hefi hr allmiki um mlt, a eim manni skyldi eg a bana vera, sem honum rii. Honum fylgja tlf hross. Hvert sem vilt af eim hafa ntt ea degi, skulu r til reiu. Ger n sem eg mli, v a a er forn orskviur, a eigi veldur s, er varar annan. N veistu, hva eg hefi um mlt."

Einar kva sr eigi mundu svo meingefi a ra eim hesti, er honum var banna, ef vri mrg nnur til.

5. kafli

Einar fer n heim eftir klum snum og flytur heim Aalbl. San var frt sel fram Hrafnkelsdal, ar sem heitir Grjtteigsseli.

Einari fer allvel a um sumari, svo a aldrei verur sauvant fram allt til misumars, en var vant nr remur tigum sauar eina ntt. Leitar Einar um alla haga og finnur eigi. Honum var vant nr viku. a var einn morgun, a Einar gekk t snemma, og er ltt af allri sunnanokunni og rinu. Hann tekur staf hnd sr, beisl og fa. Gengur hann fram yfir na Grjtteigs. Hn fll fyrir framan seli. En ar eyrunum l f a, er heima hafi veri um kveldi. Hann stkkti v heim a selinu, en fer a leita hins, er vant var ur. Hann sr n sthrossin fram eyrunum og hugsar a hndla sr hross nokkurt til reiar og ttist vita, a hann mundi fljtara yfir bera, ef hann rii heldur en gengi. Og er hann kom til hrossanna, elti hann au, og voru au n skjrr, er aldrei voru vn a ganga undan manni, nema Freyfaxi einn; hann var svo kyrr sem hann vri grafinn niur. Einar veit, a lur morgunninn, og hyggur, a Hrafnkell mundi eigi vita, tt hann rii hestinum. N tekur hann hestinn og slr vi beisli, ltur fa bak hestinum undir sig og rur upp hj Grjtrgili, svo upp til jkla og vestur me jklunum, ar sem Jkuls fellur undir eim, svo ofan me nni til Reykjasels. Hann spuri alla sauamenn a seljum, ef nokkur hefi s etta f, og kvast engi s hafa.

Einar rei Freyfaxa allt fr eldingu og til mis aftans. Hesturinn bar hann skjtt yfir og va, v a hann var gur af sr. Einari kom a hug, a honum mundi ml heim og reka a fyrst heim, sem heima var, tt hann fyndi hitt eigi. Rei hann austur yfir hlsa Hrafnkelsdal. En er hann kemur ofan a Grjtteigi, heyrir hann sauajarm fram me gilinu, anga sem hann hafi fram rii ur. Snr hann anga til og sr renna mti sr rj tigu sauar, a sama sem hann vanta hafi ur viku, og stkkti hann v heim me fnu.

Hesturinn var votur allur af sveita, svo a draup r hverju hri hans, var mjg leirstokkinn og mur mjg kaflega. Hann veltist nokkrum tlf sinnum, og eftir a setur hann upp hnegg miki; san tekur hann mikilli rs ofan eftir gtunum. Einar snr eftir honum og vill komast fyrir hestinn og vildi hndla hann og fra hann aftur til hrossa, en hann var svo styggur, a Einar komst hvergi nndir honum.

Hesturinn hleypur ofan eftir dalnum og nemur eigi staar, fyrr en hann kemur Aalbl. sat Hrafnkell yfir borum. Og er hesturinn kemur fyrir dyr, hneggjai hann htt. Hrafnkell mlti vi eina konu, sem jnai fyrir borinu, a hn skyldi fara til dyranna, v a hross hneggjai, - "og tti mr lkt vera gneggi Freyfaxa." Hn gengur fram dyrnar og sr Freyfaxa mjg krsilegan. Hn sagi Hrafnkeli, a Freyfaxi var fyrir dyrum ti, mjg okkulegur.

"Hva mun gripurinn vilja, er hann er heim kominn?" segir Hrafnkell. "Eigi mun a gu gegna."

San gekk hann t og sr Freyfaxa og mlti vi hann: "Illa ykir mr, a ert ann veg til ger, fstri minn, en heima hafir vit itt, er sagir mr til, og skal essa hefnt vera. Far til lis ns." En hann gekk egar upp eftir dalnum til sts sns.

6. kafli

Hrafnkell fer rekkju sna um kvldi og svaf af um nttina. En um morguninn lt hann taka sr hest og leggja sul og rur upp til sels. Hann rur blum klum. xi hafi hann hendi, en ekki fleira vopna.

hafi Einar nreki f kvar. Hann l kvagarinum og taldi f, en konur voru a mjlka. au heilsuu honum. Hann spuri, hversu eim fri a. Einar svarar:

"Illa hefir mr a fari, v a vant var riggja tiga sauar nr viku, en n er fundinn."

Hann kvast ekki a slku telja. "Ea hefir ekki verr a fari? Hefir a og ekki svo oft til bori sem von hefir a veri, a fjrins hafi vant veri. En hefir ekki nokku rii Freyfaxa mnum hinn fyrra dag?"

Hann kvast eigi rta ess mega.

Hrafnkell svarar: "Fyrir hv reistu essu hrossi, er r var banna, ar er hin voru ng til, er r var lofa? ar mundi eg hafa gefi r upp eina sk, ef eg hefi eigi svo miki um mlt; en hefir vel vi gengi." En vi ann trna, a ekki veri a eim mnnum, er heitstrengingar fella sig, hljp hann af baki til hans og hj hann banahgg.

Eftir a rur hann heim vi svo bi Aalbl og segir essi tindi. San lt hann fara annan mann til smala seli. En hann lt fra Einar vestur hallinn fr selinu og reisti vru hj dysinni. etta er kllu Einarsvara, og er aan haldinn miur aftann fr selinu.

7. kafli

orbjrn spyr yfir Hl vg Einars, sonar sns. Hann kunni illa tindum essum. N tekur hann hest sinn og rur yfir Aalbl og beiir Hrafnkel bta fyrir vg sonar sns. Hann kvast fleiri menn hafa drepi en enna einn. "Er r a eigi kunnugt, a eg vil ngvan mann f bta, og vera menn a svo gert a hafa. En lt eg svo sem mr yki etta verk mitt verra lagi vga eirra, er eg hefi unni. Hefir veri nbi minn langa stund, og hefir mr lka vel til n og hvorum okkar til annars. Mundi okkur Einari ekki hafa anna en smtt til ori, ef hann hefi eigi rii hestinum. En vi munum oft ess irast, er vi erum of mlgir, og sjaldnar mundum vi essa irast, a vi mltum frra en fleira. Mun eg a n sna, a mr ykir etta verk mitt verra en nnur au, er eg hefi unni. Eg vil birgja b itt me mlnytu sumar, en me sltrum haust; svo vil eg gera vi ig hvert misseri, mean vilt ba. Sonu na og dtur skulum vi brott leysa me minni forsj og efla au svo, a au mtti f ga kosti af v. Og allt, er veist mnum hirslum vera og arft a hafa han af, skaltu mr til segja og eigi fyrir skart sitja han af um hluti, sem arft a hafa. Skaltu ba, mean r ykir gaman a, en fara hinga, er r leiist. Mun eg annast ig til dauadags. Skulum vi vera sttir. Vil eg ess vnta, a a mli fleiri, a sj maur s vel dr."

"Eg vil eigi enna kost," segir orbjrn.

"Hvern viltu ?" segir Hrafnkell.

segir orbjrn: "Eg vil, a vi tkum menn til gerar me okkur."

Hrafnkell svarar: " ykist jafnmenntur mr, og munum vi ekki a v sttast."

rei orbjrn brott og ofan eftir hrai. Hann kom til Laugarhsa og hittir Bjarna, brur sinn, og segir honum essi tindi, biur, a hann muni nokkurn hlut eiga um essi ml.

Bjarni kva eigi sitt jafnmenni vi a eiga, ar er Hrafnkell er. "En a vr strum peningum miklum, megum vr ekki deila af kappi vi Hrafnkel, og er a satt, a s er svinnur, er sig kann. Hefir hann marga mlaferlum vafi, er meira bein hafa hendi haft en vr. Snist mr vitltill vi hafa ori, er hefir svo gum kostum neita. Vil eg mr hr ngu af skipta."

orbjrn mlti mrg herfileg or til brur sns og segir v sur d honum sem meira lgi vi. Hann rur n brott, og skiljast eir n me ltilli blu. Hann lttir eigi, fyrr en hann kemur ofan til Leikskla, drepur ar dyr. Var ar til dyra gengi. orbjrn biur Sm t ganga. Smur heilsai vel frnda snum og bau honum ar a vera. orbjrn tk v llu seint. Smur sr glei orbirni og spyr tinda, en hann sagi vg Einars, sonar sns.

"a eru eigi mikil tindi," segir Smur, "tt Hrafnkell drepi menn." orbjrn spyr, ef Smur vildi nokkra liveislu veita sr. "Er etta ml ann veg, tt mr s nnastur maurinn, a er yur eigi fjarri hggvi."

"Hefir nokku eftir smdum leita vi Hrafnkel?"

orbjrn segi allti hi sanna, hversu fari hafi me eim Hrafnkeli.

"Eigi hefi eg var ori fyrr," segir Smur, "a Hrafnkell hafi svo boi nokkrum sem r. N vil eg ra me r upp Aalbl, og frum vi ltilltlega a vi Hrafnkel og vita, ef hann vill halda hin smu bo. Mun honum nokkurn veg vel fara."

"a er bi," segir orbjrn, "a Hrafnkell mun n eigi vilja, enda er mr a n eigi heldur hug en , er eg rei aan."

Smur segir: "ungt get eg a deila kappi vi Hrafnkel um mlaferli."

orbjrn svarar: "v verur engi uppreist yar ungra manna, a yur vex allt augu. Hygg eg, a engi maur muni eiga jafnmikil auviri a frndum sem eg. Snist mr slkum mnnum illa fari sem r, er ykist lgknn vera og ert gjarn smsakir, en vilt eigi taka vi essu mli, er svo er brnt. Mun r vera mlissamt, sem maklegt er, fyrir v a ert hvaamestur r tt vorri. S eg n, hva sk horfir."

Smur svarar: "Hverju gu ertu nr en ur, tt eg taki vi essu mli og sum vi bir hraktir?"

orbjrn svarar: " er mr a mikil hugarbt, a takir vi mlinu. Verur a v, sem m."

Smur svarar: "fs geng eg a essu. Meir geri eg a fyrir frndsemis sakir vi ig. En vita skaltu, a mr ykir ar heimskum manni a duga, sem ert."

rtti Smur fram hndina og tk vi mlinu af orbirni.

8. kafli

Smur ltur taka sr hest og rur upp eftir dal og rur b einn og lsir vginu - fr sr menn - hendur Hrafnkeli. Hrafnkell spyr etta og tti hlgilegt, er Smur hefir teki ml hendur honum.

Lei n veturinn. En a vori, er komi var a stefnudgum, Rur Smur heiman upp Aalbl og stefnir Hrafnkeli um vg Einars. Eftir a rur Smur ofan eftir dalnum og kvaddi ba til ingreiar, og situr hann um kyrrt, ar til er menn bast til ingreiar.

Hrafnkell sendi menn ofan eftir dalnum og kvaddi upp menn. Hann fer me ingmnnum snum, sj tigum manns. Me enna flokk rur hann austur yfir Fljtsdalsheii og svo fyrir vatnsbotninn og um veran hls til Skriudals og upp eftir Skriudal og suur xarheii til Berufjarar og rtta ingmanna lei Su. Suur r Fljtsdal eru sautjn dagleiir ingvll.

En eftir a er hann var brott riinn r hrai, safnar Smur a sr mnnum. Fr hann mest til reiar me sr einheypinga og , er hann hafi saman kvatt; fer Smur og fr essum mnnum vopn og kli og vistir. Smur snr ara lei r dalnum. Hann fer norur til bra og svo yfir br og aan yfir Mrudalsheii, og voru Mrudal um ntt. aan riu eir til Heribreistungu og svo fyrir ofan Blfjll og aan Krksdal og svo suur Sand og komu ofan Sandafell og aan ingvll, og var ar Hrafnkell eigi kominn, og frst honum v seinna, a hann tti lengri lei.

Smur tjaldar b yfir snum mnnum hvergi nr v, sem Austfiringar eru vanir a tjalda. En nokkru sar kom Hrafnkell ing. Hann tjaldar b sna, svo sem hann var vanur, og spuri, a Smur var inginu. Honum tti a hlgilegt.

etta ing var harla fjlmennt. Voru ar flestir hfingjar, eir er voru slandi. Smur finnur alla hfingja og ba sr trausts og lisinnis, en einn veg svruu allir, a engi kvast eiga svo gott Smi upp a gjalda, a ganga vildi deild vi Hrafnkel goa og htta svo sinni viringu, segja og a einn veg flestum fari hafa, eim er ingdeilur vi Hrafnkel hafa haft, a hann hafi alla menn hraki af mlaferlum eim, er vi hann hafa haft.

Smur gengur heim til bar sinnar, og var eim frndum ungt skapi og uggu, a eirra ml mundu svo niur falla, a eir mundu ekki fyrir hafa nema skmm og svviring; og svo mikla hyggju hafa eir frndur, a eir njta hvorki svefns n matar, v a allir hfingjarnir skrust undan lisinni vi frndur, jafnvel eir, sem eir vntu, a eim mundi li veita.

9. kafli

a var einn morgun snemma, a orbjrn karl vaknar. Hann vekur Sm og ba hann upp standa - "m eg ekki sofa."

Smur stendur upp og fer kli sn. eir ganga t og ofan a xar fyrir nean brna. ar vo eir sr. orbjrn mlti vi Sm:

"a er r mitt, a ltir reka a hesta vora, og bumst heim. Er n s, a oss vill ekki anna en svviring."

Smur svarar: "a er vel, af v a vildir ekki anna en deila vi Hrafnkel og vildir eigi kosti iggja, er margur mundi gjarna egi hafa, s er eftir sinn nunga tti a sj. Frir oss mjg hugar og llum eim, er etta ml vildu eigi ganga me r. Skal eg og n aldrei fyrr af lta en mr ykir fyrir von komi, a eg geti nokku a gert."

fr orbirni svo mjg, a hann grtur.

sj eir vestan a nni, hti near en eir stu, hvar fimm menn gengu saman fr einni b. S var hr maur og ekki reklegur, er fyrstur gekk, laufgrnum kyrtli og hafi bi sver hendi, rttleitur maur og raulitaur og vel yfirbragi, ljsjarpur hr og mjg hrur. S maur var aukennilegur, v a hann hafi ljsan lepp hri snu hinum vinstra megin.

Smur mlti: "Stndum upp og gngum vestur yfir na til mts vi essa menn."

eir ganga n ofan me nni, og s maur, sem fyrir gekk, heilsar eim fyrri og spyr, hverjir eir vri. eir sgu til sn. Smur spuri enna mann a nafni, en hann nefndist orkell og kvast vera jstarsson. Smur spuri, hvar hann vri ttaur ea hvar hann tti heima. Hann kvast vera vestfirskur a kyni og uppruna, en eiga heima orskafiri.

Smur mlti: "Hvort ertu goorsmaur?"

Hann kva a fjarri fara.

"Ertu bndi?" sagi Smur.

Hann kvast eigi a vera.

Smur mlti: "Hva manna ertu ?"

Hann svarar: "Eg er einn einhleypingur. Kom eg t fyrra vetur; hefi eg veri utan sj vetur og fari t Miklagar, en er handgenginn Garskonunginum. En n er eg vist me brur mnum, eim er orgeir heitir."

"Er hann goorsmaur?" segir Smur.

orkell svarar: "Goorsmaur er hann vst um orskafjr og vara um Vestfjru."

"Er hann hr inginu?" segir Smur.

"Hr er hann vst."

"Hversu margmennur er hann?"

"Hann er vi sj tigu manna," segir orkell.

"Eru r fleiri, brurnir?" segir Smur.

"Er hinn riji," segir orkell.

"Hver er s?" segir Smur.

"Hann heitir ormur," segir orkell, "og br Grum lftanesi. Hann rdsi, dttur rlfs Skall- Grmssonar fr Borg."

"Viltu nokkurt lisinni okkur veita?" segir Smur.

"Hvers urfi i vi?" segir orkell.

"Lisinnis og afla hfingja," segir Smur, "v a vi eigum mlum a skipta vi Hrafnkel goa um vg Einars orbjarnarsonar, en vi megum vel hlta okkrum flutningi me nu fulltingi."

orkell svarar: "Svo er sem eg sagi, a eg er engi goorsmaur."

"Hv ertu svo afskipta ger, ar sem ert hfingjason sem arir brur nir?"

orkell sagi: "Eigi sagi eg r a, a eg tti a eigi, en eg seldi hendur orgeiri, brur mnum, mannaforr mitt, ur en eg fr utan. San hefi eg eigi vi teki, fyrir v a mr ykir vel komi, mean hann varveitir. Gangi i fund hans; biji hann sj. Hann er skrungur skapi og drengur gur og alla stai vel menntur, ungur maur og metnaargjarn. Eru slkir menn vnstir til a veita ykkur lisinni."

Smur segir: "Af honum munum vi ekki f, nema srt flutningi me okkur."

orkell segir: "v mun eg heita a vera heldur me ykkur en mti, me v a mr ykir rin nausyn til a mla eftir nskyldan mann. Fari i n fyrir til barinnar, og gangi inn bina. Er mannflk svefni. i munu sj, hvar standa innar um vera bina tv hft, og reis eg upp r ru, en ru hvlir orgeir, brir minn. Hann hefir haft kveisu mikla ftinum, san hann kom ingi, og v hefir hann lti sofi um ntur. En n sprakk fturinn ntt, og er r kveisunaglinn. En n hefir hann sofna san og hefir rttan ftinn t undan ftunum fram ftafjlina sakir ofurhita, er er ftinum. Gangi s hinn gamli maur fyrir og svo innar eftir binni. Mr snist hann mjg hrymdur bi a sn og elli. er , maur," segir orkell, "kemur a hfatinu, skaltu rasa mjg og falla ftafjlina og tak tna , er um er bundi, og hnykk a r og vit, hversu hann verur vi."

Smur mlti: "Heilrur muntu okkur vera, en eigi snist mr etta rlegt."

orkell svarar: "Annahvort veri i a gera, a hafa a, sem eg legg til, ea leita ekki ra til mn."

Smur mlti og segir: "Svo skal gera sem hann gefur r til."

orkell kvast ganga mundu sar, - "v a eg b manna minna."

10. kafli

Og n gengu eir Smur og orbjrn og koma bina. Svfu ar menn allir. eir sj brtt, hvar orgeir l. orbjrn karl gekk fyrir og fr mjg rasandi. En er hann kom a hfatinu, fll hann ftafjlina og rfur tna, er vanmtta var, og hnykkir a sr, en orgeir vaknar vi og hljp upp hfatinu og spuri, hver ar fri svo hrapallega, a hlypi ftur mnnum, er ur voru vanmtta. En eim Smi var ekki a ori.

snarai orkell inn bina og mlti til orgeirs, brur sns: "Ver eigi svo brur n ur, frndi, um etta, v a ig mun ekki saka. En mrgum tekst verr en vill, og verur a mrgum, a f eigi alls gtt jafnvel, er honum er miki skapi. En a er vorkunn, frndi, a r s sr ftur inn, er miki mein hefir veri. Muntu ess mest r kenna. N m og a vera, a gmlum manni s eigi srari sonardaui sinn, en f engar btur, og skorti hvervetna sjlfur. Mun hann ess gerst kenna sr, og er a a vonum, a s maur gti eigi alls vel, er miki br skapi."

orgeir segir: "Ekki hugi eg, a hann mtti mig essa kunna, v a eigi drap eg son hans, og m hann af v eigi mr essu hefna."

"Eigi vildi hann r essu hefna," segir orkell, "en fr hann a r harara en hann vildi, og galt hann skyggnleika sns, en vnti sr af r nokkurs trausts. Er a n drengskapur a veita gmlum manni og urftugum. Er honum etta nausyn, en eigi seiling, a hann mli eftir son sinn, en n ganga allir hingjar undan liveislu vi essa menn og sna v mikinn drengskap."

orgeir mlti: "Vi hvern eiga essir menn a kra?"

orkell svarai: "Hrafnkell goi hefir vegi son hans orbjarnar saklausan. Vinnur hann hvert verk a ru, en vill engum manni sma unna fyrir."

orgeir mlti: "Svo mun mr fara sem rum, a eg veit eigi mig essum mnnum svo eiga gott upp a inna, a eg vilji gagna deilur vi Hrafnkel. ykir mr hann einn veg fara hvert sumar vi menn, sem mlum eiga a skipta vi hann, a flestir menn f litla viring ea ngva, ur lki, og s eg ar fara einn veg llum. Get eg af v flesta menn fusa til, sem engi nausyn dregur til."

orkell segir: "a m vera, a svo fri mr a, ef eg vri hfingi, a mr tti illt a deila vi Hrafnkel, en eigi snist mr svo, fyrir v a mr tti vi ann best a eiga, er allir hrekjast fyrir ur; og tti mr miki vaxa mn viring ea ess hfingja, er Hrafnkel gti nokkra vk ri, en minnkast ekki, a mr fri sem rum, fyrir v a m mr a, sem yfir margan gengur. Hefir s og jafnan, er httir."

"S eg," segir orgeir, "hversu r er gefi, a vilt veita essum mnnum. N mun eg selja r hendur goor mitt og mannaforr, og haf a, sem eg hefi haft ur, en aan af hfum vi jfnu af bir, og veittu eim, er vilt."

"Svo snist mr," segir orkell, "sem muni goor vort best komi, er hafir sem lengst. Ann eg ngum svo vel sem r a hafa, v a hefir marga hluti til menntar um fram alla oss brur, en eg rinn, hva er eg vil af mr gera a bragi. En veist, frndi, a eg hefi til fs hlutast, san eg kom til slands. M eg n sj, hva mn r eru. N hefi eg flutt sem eg mun a sinni. Kann vera, a orkell leppur komi ar, a or hans veri meiri metin."

orgeir segir: "S eg n , hversu horfir, frndi, a r mislkar, en eg m a eigi vita, og munum vi fylgja essum mnnum, hversu sem fer, ef vilt."

orkell mlti: "essa eins bi eg, a mr ykir betur, a veitt s."

"Til hvers ykjast essir menn frir," segir orgeir, "svo a framkvmd veri a eirra mli?"

"Svo er sem eg sagi dag, a styrk urfum vi af hfingjum, en mlaflutning eg undir mr."

orgeir kva honum gott a duga, - "og er n a til a ba ml til sem rttlegast. En mr ykir sem orkell vilji, a i vitji hans, ur dmar fara t. Munu i hafa anna hvort fyrir ykkart r, nokkra huggan ea lging enn meiri en ur og hrelling og skapraun. Gangi n heim og veri ktir, af v a ess munu i vi urfa, af i skulu deila vi Hrafnkel, a i beri ykkur vel upp um hr, en segi i engum manni, a vi hfum liveislu heiti ykkur."

gengu eir heim til bar sinnar; voru lteitir. Menn undruust etta allir, hv eir hefu svo skjtt skapskipti teki, ar sem eir voru glair, er eir fru heiman.

11. kafli

N sitja eir, ar til er dmar fara t. kveur Smur upp menn sna og gengur til Lgbergs. Var ar dmur settur. Smur gekk djarflega a dminum. Hann hefur egar upp vottnefnu og stti ml sitt a rttum landslgum hendur Hrafnkeli goa, miskvialaust me skrulegum flutningi. essu nst koma eir jstarssynir me mikla sveit manna. Allir menn vestan af landi veittu eim li, og sndist a, a jstarssynir voru menn vinslir.

Smur stti mli dm, anga til er Hrafnkeli var boi til varnar, nema s maur vri ar vi staddur, er lgvrn vildi frammi hafa fyrir hann a rttu lgmli. Rmur var mikill a mli Sms; kvast engi vilja lgvrn fram vera fyrir Hrafnkel.

Menn hlupu til bar Hrafnkels og sgu honum, hva um var a vera. Hann veikst vi skjtt og kvaddi upp menn sna og gekk til dma, hugi, a ar myndi ltil vrn fyrir landi. Hafi hann a hug sr a leia smmnnum a skja ml hendur honum. tlai hann a hleypa upp dminum fyrir Smi og hrekja hann af mlinu. En ess var n eigi kostur. ar var fyrir s mannfjldi, a Hrafnkell komst hvergi nr. Var honum rngt fr brott me miklu ofrki, svo a hann ni eigi a heyra ml eirra, er hann sttu. Var honum v hgt a fra lgvrn fram fyrir sig. En Smur stti mli til fullra laga, til ess er Hrafnkell var alsekur essu ingi.

Hrafnkell gengur egar til bar og ltur taka hesta sna og rur brott af ingi og undi illa vi snar mlalyktir, v a hann tti aldrei fyrr slkar. Rur hann austur Lyngdalsheii og svo austur Su, og eigi lttir hann fyrr en heima Hrafnkelsdal og sest Aalbl og lt sem ekki hefi ori.

En Smur var ingi og gekk mjg uppstertur. Mrgum mnnum ykir vel, a ann veg hafi a borist, a Hrafnkell hafi hneykju fari, og minnast n, a hann hefir mrgum jafna snt.

12. kafli

Smur bur til ess, a sliti er inginu. Bast menn heim. akkar hann eim brrum sna liveislu, en orgeir spuri Sm hljandi, hversu honum tti a fara. Hann lt vel yfir v.

orgeir mlti: "ykist n nokkru nr en ur?"

Smur mlti: "Bei ykir mr Hrafnkell hafa sneypu, er lengi mun uppi vera, essi hans sneypa, og er etta vi mikla fmuni."

"Eigi er maurinn alsekur, mean eigi er hur frnsdmur, og hltur a a hans heimili a gera. a skal vera fjrtn nttum eftir vopnatak."

En a heitir vopnatak, er ala rur af ingi.

"En eg get," segir orgeir, "a Hrafnkell mun heim kominn og tli a sitja Aalbli; get eg, a hann mun halda mannaforr fyrir yur. En munt tla a ra heim og setjast b itt, ef nir a besta kosti. Get eg, a hafir a svo inna mla, a kallir hann skgarmann. En slkan gishjlm, get eg, a hann beri yfir flestum sem ur, nema hljtir a fara nokkru lgra."

"Aldrei hiri eg a," segir Smur.

"Hraustur maur ertu," segir orgeir, "og ykir mr sem orkell frndi vilji eigi gera endamjtt vi ig. Hann vill n fylgja r, ar til er r sltur me ykkur Hrafnkeli, og megir sitja um kyrrt. Mun yur ykja n vi skyldastir a fylgja r, er vr hfum ur mest fengi. Skulum vi n fylgja r um sinns sakir Austfjru; ea kanntu nokkra lei til Austfjara, a eigi s almannavegur?"

Smur svarai: "Fara mun eg hina smu lei, sem eg fr austan."

Smur var essu feginn.

13. kafli

orgeir valdi li sitt og lt sr fylgja fjra tigu manna. Smur hafi og fjra tigu manna. Var a li vel bi a vopnum og hestum.

Eftir a ra eir alla hina smu lei, ar til er eir koma nturelding Jkulsdal, fara yfir br nni, og var etta ann morgun, er frnsdm tti a heyja. spyr orgeir, hversu eir mtti helst vart koma. Smur kvast mundu kunna r til ess. Hann snr egar af leiinni og upp mlann og svo eftir hlsinum milli Hrafnkelsdals og Jkulsdals, ar til er eir koma utan undir fjalli, er brinn stendur undir niri Aalbli. ar gegu grasgeilar heiina upp, en ar var brekka brtt ofan dalin, og st ar brinn undir niri. ar stgur Smur af baki og mlti:

"Ltum lausa hesta vora og geymi tuttugu menn, en vr sex tigir saman hlaupum a bnum, og get eg, a ftt muni manna ftum."

eir geru n svo, og heita ar san Hrossageilar.

bar skjtt a bnum. Voru liin risml. Eigi var flk upp stai. eir skutu stokki hur og hlupu inn. Hrafnkell hvldi rekkju sinni; taka eir hann aan og alla hans heimamenn, er vopnfrir voru. Konur og brn var reki i eitt hs.

tninu st tibr. Af v og heim sklavegginn var skoti vosi einum. eir leia Hrafnkel ar til og hans menn. Hann bau mrg bo fyrir sig og sna menn. En er a tji eigi, ba hann mnnum snum lfs, - "v a eir hafa ekki til saka gert vi yur, en a er mr engi smd, tt r drepi mig; mun eg ekki undan v mlast. Undan hrakningum mlist eg; er yur engi smd v."

orkell mlti: "a hfum vr heyrt, a hafir ltt veri leiitamur num vinum, og er vel n, a kennir ess dag r."

taka eir Hrafnkel og hans menn og bundu hendur eirra bak aftur. Eftir a brutu eir upp tibri og tku reip ofan r krkum, taka san hnfa sna og stinga raufar hsinum eirra og draga ar reipin og kasta eim svo upp yfir sinn og binda svo tta saman.

mlti orgeir: "Svo er komi n kosti yrum, Hrafnkell, sem maklegt er, og mundi r ykja etta lklegt, a mundir slka skmm f af nokkrum manni, sem n er ori. Ea hvort viltu, orkell, n gera, a sitja hr hj Hrafnkeli og gta eirra, ea viltu fara me Smi r gari brott rskotshelgi vi binn og heyja frnsdm grjthl nokkrum, ar sem hvorki er akur n eng?" etta skyldi ann tma gera, er sl vri fullu suri.

orkell sagi: "Eg vil hr sitja hj Hrafnkeli, Snist mr etta starfaminna."

eir orgeir og Smur fru og hu frnsdm, ganga heim eftir a og tku Hrafnkel ofan og hans menn og settu niur tninu, og var sigi bl fyrir augu eim. mlti orgeir til Sms, a hann skyldi gera vi Hrafnkel slkt, sem hann vildi, - "v a mr snist n vandleiki vi hann."

Smur svarar : "Tvo kosti geri eg r, Hrafnkell; s annar, a ig skal leia r gari brott og menn, sem mr lkar, og vera drepinn. En me v a tt meg mikla fyrir a sj, vil eg ess unna r, a sjir ar fyrir. Og ef vilt lf iggja, far af Aalbli me allt li itt og haf eina fmuni, er eg skep r, og mun a harla lti, en eg skal taka stafestu na og mannaforr allt. Skaltu aldrei tilkall veita n nir erfingjar. Hvergi skaltu nr vera en fyrir austan Fljtsdalsheii, og mttu n eiga handsl vi mig, ef vilt enna upp taka."

Hrafnkell mlti: "Mrgum mundi betur ykja skjtur daui en slkar hrakningar, en mr mun fara sem mrgum rum, a lfi mun eg kjsa, ef kostur er. Geri eg a mest skum sona minna, v a ltil mun vera uppreist eirra, ef eg dey fr."

er Hrafnkell leystur, og seldi hann Smi sjlfdmi. Smur skipti Hrafnkeli af f slkt, er hann vildi, og var a raunlti. Spjt sitt hafi Hrafnkell me sr, en ekki fleira vopna. enna dag fri Hrafnkell sig brott af Aalbli og allt sitt flk. orgeir mlti vi Sm:

"Eigi veit eg, hv gerir etta. Muntu essa mest irast sjlfur, er gefur honum lf."

Smur kva svo vera vera.

14. kafli

Hrafnkell fri n b sitt austur yfir Fljtsdalsheii og um veran Fljtsdal fyrir austan Lagarfljt. Vi vatnsbotninn st einn ltill br, sem ht a Lokhillu. etta land keypti Hrafnkell skuld, v a eigi var kosturinn meiri en urfti til bshluta hafa. etta lgu menn mikla umru, hversu hans ofsi hafi niur falli, og minnist n margur fornan orskvi, a skmm er hfs vi. etta var skgland miki og miki merkjum, vont a hsum, og fyrir a efni keypti hann landi litlu veri. En Hrafnkell s ekki mjg kostna og felldi mrkina, v a hn var str, og reisti ar reisilegan b, ann er san ht Hrafnkelsstum. Hefir a san veri kallaur jafnan gur br. Bj Hrafnkell ar vi mikil hgindi hin fyrstu misseri. Hann hafi mikinn adrtt af fiskinum. Hrafnkell gekk mjg a verkum, mean br var smi. Hrafnkell dr vetur klf og ki hin fyrstu misseri, og hann hlt vel, svo a nr lifi hvertvetna a, er til byrgar var. Mtti svo a kvea, a nlega vri tv hfu hverju kvikindi.

v sama sumri lagist veiur mikill Lagarfljt. Af slku gerist mnnum bshgindi hrainu, og a hlst vel hvert sumar.

15. kafli

Smur setti b Aalbli eftir Hrafnkel, og san efnir hann veislu virulega og bur til llum eim, sem veri hfu ingmenn hans. Smur bst til a vera yfirmaur eirra sta Hrafnkels. Menn jtuust undir a og hugu enn misjafnt til. jstarssynir ru honum a, a hann skyldi vera blur og gur fjrins og gagnsamur snum mnnum, styrktarmaur hvers, sem eir urfa vi. " eru eir eigi menn, ef eir fylgja r eigi vel, hvers sem arft vi. En v rum vi r etta, a vi vildum, a r tkist allt vel, v a virist okkur vaskur maur. Gttu n vel til, og vertu var um ig, af v a vant er vi vondum a sj."

jstarssynir ltu senda eftir Freyfaxa og lii hans og kvust vilja sj gripi essa, er svo gengu miklar sgur af. voru hrossin heim leidd. eir brur lta hrossin. orgeir mlti:

"essi hross ltast mr rf binu. Er a mitt r, a au vinni slkt er au mega til gagnsmuna, anga til er au mega eigi lifa fyrir aldurs skum. En hestur essi snist mr eigi betri en arir hestar, heldur v verri, a margt illt hefir af honum hlotist. Vil eg eigi, a fleiri vg hljtist af honum en ur hafa af honum ori. Mun ar n maklegt, a s taki vi honum, er hann ."

eir leia n hestinn ofan eftir vellinum. Einn hamar stendur niur vi na, en fyrir framan hylur djpur. ar leia eir n hestinn fram hamarinn. jstarssynir drgu fat eitt hfu hestinum, taka san har stengur og hrinda hestinum af fram, binda stein vi hlsinn og tndu honum svo. Heitir ar san Freyfaxahamar. ar ofan fr standa goahs au, er Hrafnkell hafi tt. orkell vildi koma ar. Lt hann fletta goin ll. Eftir a ltur hann leggja eld goahsi og brenna allt saman.

San bast bosmenn brottu. Velur Smur eim gta gripi bum brrum, og mla til til fullkominnar vinttu me sr og skiljast allgir vinir; ra n rtta lei vestur fjru og koma heim orskafjr me viringu.

En Smur setti orbjrn niur a Leiksklum; skyldi hann ar ba. En kona Sms fr til bs me honum Aalbl, og br Smur ar um hr.

16. kafli

Hrafnkell spuri austur Fljtsdal, a jstarssynir hfu tnt Freyfaxa og brennt hofi. svarar Hrafnkell:

"Eg hygg a hgma a tra go," - og sagist hann aan af aldrei skyldu go tra, og a efndi hann san, a hann bltai aldrei.

Hrafnkell sat Hrafnkelsstum og rakai f saman. Hann fkk brtt miklar viringar hrainu. Vildi svo hver sitja og standa sem hann vildi.

enna tma komu sem mest skip af Noregi til slands. Nmu menn sem mest land hrainu um Hrafnkels daga. Engi ni me frjlsu a sitja, nema Hrafnkel bi orlofs. uru og allir honum a heita snu lisinni. Hann ht og snu trausti. Lagi hann land undir sig allt fyrir austan Lagarfljt. essi ingh var brtt miklu meiri og fjlmennari en s, er hann hafi ur haft. Hn gekk upp um Skriudal og upp allt me Lagarfljti. Var n skipan komin land hans. Maurinn var miklu vinslli en ur; hafi hann hina smu skapsmuni um gagnsemd og risnu, en miklu var maurinn n vinslli og gfari og hgari en fyrr a llu. Oft fundust eir Smur og Hrafnkell mannamtum, og minntust eir aldrei sn viskipti. Lei svo fram sex vetur.

Smur var vinsll af snum ingmnnum, v a hann var hgur og kyrr og gur rlausna og minntist a, er eir brur hfu ri honum. Smur var skartsmaur mikill.

17. kafli

ess er geti, a skip kom af hafi Reyarfjr, og var strimaur Eyvindur Bjarnason. Hann hafi utan veri sj vetur. Eyvindur hafi miki vi gengist um menntir og var orinn hinn vaskasti maur. Eru honum sg brtt au tindi, er gerst hfu, og lt hann sr um a ftt finnast. Hann var fskiptinn maur.

Og egar Smur spyr etta, rur hann til skips. Verur n mikill fagnafundur me eim brrum. Smur bur honum vestur anga, en Eyvindur tekur v vel og biur Sm ra heim fyrir, en senda hesta mti varningi hans. Hann setur upp skip sitt og br um.

Smur gerir svo, fer heim og ltur reka hesta mti Eyvindi. Og er hann hefur bi svo um varna sinn, br hann fer sna til Hrafnkelsdals, fer upp eftir Reyarfiri. eir voru fimm saman; hinn sjtti var sksveinn Eyvindar. S var slenskur a kyni, skyldur honum. enna svein hafi Eyvindur teki af volai og flutt utan me sr og haldi sem sjlfan sig. etta brag Eyvindar var uppi haft, og var a alu rmur a frri vri hans lkar.

eir ra upp risdalsheii og rku fyrir sr sextn klyfjaa hesta. Voru ar hskarlar Sms tveir, en rr farmenn. Voru eir og allir litklum og riu vi fagra skjldu. eir riu um veran Skriudal og yfir hls yfir til Fljtsdals, ar sem heita Bulungarvellir, og ofan Gilsreyri. Hn gengur austan a fljtinu milli Hallormsstaa og Hrafnkelsstaa. Ra eir upp me Lagarfljti fyrir nean vll Hrafnkelsstum og svo fyrir vatnsbotninn og yfir Jkuls a Sklavai. var jafnnr rismlum og dagmlum.

Kona ein var vi vatni og lreft sn. Hn sr fer manna. Grikona sj spar saman lreftunum og hleypur heim. Hn kastar eim niur ti hj viarkesti, en hleypur inn. Hrafnkell var eigi upp stainn, og nokkrir vildarmenn lgu sklanum, en verkmenn voru til nar farnir. etta var um heyjaannir.

Konan tk til ora, er hn kom inn: "Satt er flest a, er fornkvei er, a svo ergist hver sem eldist. Verur s ltil viring, sem snemma leggst , ef maur ltur san sjlfur af me sma og hefir eigi traust til a reka ess rttar nokkurt sinni, og eru slk mikil undur um ann mann, sem hraustur hefir veri. N er annan veg eirra lfi, er upp vaxa me fur snum og ykja yur einskis httar hj yur, en er eir eru frumvaxta, fara land af landi og ykja ar mesthttar, sem koma eir; koma vi a t og ykjast hfingjum meiri. Eyvindur Bjarnason rei hr yfir a Sklavai me svo fagran skjld, a ljmai af. Er hann svo menntur, a hefnd vri honum."

Ltur grikonan ganga af kappi.

Hrafnkell rs upp og svarar henni: "Kann vera, a mlir helst margt satt - eigi fyrir v a r gangi gott til. Er n vel, a r aukist erfii. Far hart suur Vivllu eftir Hallsteinssonum, Sighvati og Snorra. Bi skjtt til mn koma me menn, sem ar eru vopnfrir."

Ara grikonu sendir hann t Hrlfsstai eftir eim Hrlfssonum, ri og Halla, og eim, sem ar voru vopnfrir. essir hvorirtveggju voru gildir menn og allvel menntir. Hrafnkell sendi og eftir hskrlum snum. eir uru alls tjn saman. eir vopnuust harfengilega; ra ar yfir sem hinir fyrri.

18. kafli

voru eir Eyvindur komnir upp heiina. Eyvindur rur ar til, er hann kom vestur mija heiina. ar heita Bersagtur. ar er svarlaus mri, og er sem ri efju eina fram, og tk jafnan kn ea mijan legg, stundum kvi; er undir svo hart sem hlkn. er hraun strt fyrir vestan, og er eir koma hrauni, ltur sveinninn aftur og mlti til Eyvindar:

"Menn ra ar eftir oss," segir hann, "eigi frri en tjn. Er ar mikill maur baki blum klum, og snist mr lkt Hrafnkeli goa. hefi eg n lengi eigi s hann."

Eyvindur svarar: "Hva mun oss skipta? Veit eg mr einskis tta vonir af rei Hrafnkels. Eg hefi honum ekki mti gert. Mun hann eiga erindi vestur til dals a hitta vini sna."

Sveinninn svarar: "a bur mr hug, a hann muni ig hitta vilja."

"Ekki veit eg," segir Eyvindur, "til hafa ori me eim Smi, brur mnum, san eir sttust."

Sveinninn svarar: "a vildi eg, a riir undan vestur til dals. Muntu geymdur. Eg kann skapi Hrafnkels, a hann mun ekki gera oss, ef hann nir r eigi. Er alls gtt, ef n er, en er eigi dr festi, og er vel, hva sem af oss verur."

Eyvindur sagist eigi mundu brott undan ra, - "v a eg veit eigi, hverjir essir eru. Mundi a mrgum manni hlgilegt ykja, ef eg renn a llu reyndu."

eir ra n vestur af hrauninu. er fyrir eim nnur mri, er heitir Oxamri. Hn er grsug mjg. ar eru bleytur, svo a nlega er frt yfir. Af v lagi Hallfreur karl hinar efri gtur, a r vri lengri. Eyvindur rur vestur mrina. L drjgum fyrir eim. Dvaldist mjg fyrir eim. Hina bar skjtt eftir, er lausu riu. Ra eir Hrafnkell n lei sna mrina. eir Eyvindur eru komnir af mrinni. Sj eir Hrafnkel og sonu hans ba. eir bu Eyvind undan a ra. "Eru n af allar torfrur. Muntu n til Aalbls, mean mrin er millum."

Eyvindur svarar: "Eigi mun eg flja undan eim mnnum, er eg hefi ekki til miska gert."

eir ra upp hlsinn. ar standa fjll ltil hlsinum. Utan fjallinu er meltorfa ein, blsin mjg. Bakkar hir voru umhvefis. Eyvindur rur a torfunni; ar stgur hann af baki og bur eirra.

Eyvindur segir: "N munum vr skjtt vita eirra erindi."

Eftir a gengu eir upp torfuna og brjta ar upp grjt nokkurt. Hrafnkell snr af gtunni og suur a torfunni. Hann hafi engi or vi Eyvind og veitti egar agngu. Eyvindur varist vel og drengilega. Sksveinn Eyvindar ttist ekki krftugur til orrustu og tk hest sinn og rur vestur yfir hls til Aalbls og segir Smi, hva leika er. Smur br skjtt vi og sendi eftir mnnum. Uru eir saman tuttugu. Var etta li vel bi. Rur Smur austur heiina og a ar, er vettfangi hafi veri. er umskipti ori me eim. Rei Hrafnkell austur fr verkunum. Eyvindur var fallinn og allir hans menn.

Smur geri a fyrst, a hann leitai lfs me brur snum. Var a trlega gert. eir voru allir lfltnir, fimm saman. ar voru og fallnir af Hrafnkeli tlf menn, en sex riu brott. Smur tti ar litla dvl, ba menn ra egar eftir. Ra eir n eftir eim og hafa mdda hesta. mlti Smur: "N megum vr eim, v a eir hafa mdda hesta, en vr hfum alla hvlda, og mun nlgt vera, hvort vr num eim ea eigi, ur en eir komast af heiinni."

var Hrafnkell kominn austur yfir Oxamri. Ra n hvorirtveggju allt til ess, a Smur kemur heiarbrnina. S hann , a Hrafnkell var kominn lengra ofan brekkurnar. Sr Smur, a hann mun undan taka ofan hrai. Hann mlti :

"Hr munum vr aftur sna, v a Hrafnkeli mun gott til manna vera."

Snr Smur aftur vi svo bi, kemur ar til, er Eyvindur l, tekur til og verpur haug eftir hann og flaga hans. Er ar og kllu Eyvindartorfa og Eyvindarfjll og Eyvindardalur.

19. kafli

Smur fer me allan varnainn heim Aalbl. Og er hann kemur heim, sendir Smur eftir ingmnnum snum, a eir skyldi koma ar um morguninn fyrir dagml. tlar hann austur yfir heii. "Verur fer vor slk sem m." Um kveldi fer Smur hvlu, og var ar drjgt komi manna.

Hrafnkell rei heim og sagi tindi essi. Hann etur mat, og eftir a safnar hann mnnum a sr, svo a hann fr sj tigu manna, og rur vi etta vestur yfir heii og kemur vart til Aalbls, tekur Sm rekkju og leiir hann t. Hrafnkell mlti :

"N er svo komi kosti num, Smur, a r mundi lklegt ykja fyrir stundu, a eg n vald lfi nu. Skal eg n eigi vera r verri drengur en varst mr. Mun eg bja r tvo kosti: a vera drepinn - hinn er annar, a eg skal einn skera og skapa okkar milli."

Smur kvast heldur kjsa a lifa, en kvast hyggja, a hvortveggi mundi harur.

Hrafnkell kva hann a tla mega, - "v a vr eigum r a a launa, og skyldi eg hlfu betur vi ig gera, ef ess vri vert. skalt fara brott af Aalbli ofan til Leikskla, og sest ar b itt. Skaltu hafa me r aufi au, sem Eyvindur hafi tt. skalt ekki han fleira hafa fmunum utan a, er hefir hinga haft. a skaltu allt brott hafa. Eg vil taka vi goori mnu, svo og vi bi og stafestu. S eg, a mikill vxtur hefir ori gsi mnu, og skaltu ekki ess njta. Fyrir Eyvind, brur inn, skulu ngvar btur koma, fyrir v a mltir herfilega eftir hinn fyrra frnda inn, og hafi r rnar btur eftir Einar, frnda yvarn, ar er hefir haft rki og f sex vetur. En eigi ykir mr meira vert drp Eyvindar og manna hans en meisl vi mig og minna manna. gerir mig sveitarrkan, en eg lt mr lka, a sitjir Leiksklum, og mun a duga, ef ofsar r eigi til vansa. Minn undirmaur skaltu vera, mean vi lifum bir. Mttu og til ess tla, a munt v verr fara, sem vi eigumst fleira illt vi."

Smur fer n brott me li sitt ofan til Leikskla og sest ar b sitt.

N skipar Hrafnkell Aalbli bi snum mnnum. ri, son sinn, setur hann Hrafnkelsstai. Hefir n goor yfir llum sveitum. sbjrn var me fur snum, v a hann var yngri.

20. kafli

Smur sat Leiksklum enna vetur. Hann var hljur og fskiptinn. Fundu margir a, a hann undi ltt vi sinn hlut. En um veturinn, er daga lengdi, fr Smur vi annan mann - og hafi rj hesta - yfir br og aan yfir Mrudalsheii og svo yfir Jkuls uppi fjalli, svo til Mvatns, aan yfir Fljtsheii og Ljsavatnsskar og ltti eigi fyrri en hann kom vestur orskafjr. Er ar teki vel vi honum. var orkell nkominn t r fr. Hann hafi veri utan fjra vetur.

Smur var ar viku og hvldi sig. San segir hann eim viskipti eirra Hrafnkels og beiir brur sj og lisinnis enn sem fyrr. orgeir hafi meir svr fyrir eim brrum a sinni, kvast fjarri sitja, - "er langt milli vor. ttumst vr allvel hendur r ba, ur vr gengum fr, svo a r hefi hgt veri a halda. Hefir a fari eftir v, sem eg tlai, er gafst Hrafnkeli lf, a ess mundir mest irast. Fstum vi ig, a skyldir Hrafnkel af lfi taka, en vildir ra. Er a n aus, hver viskumunur ykkar hefir ori, er hann lt ig sitja frii og leitai ar fyrst , er hann gat ann af ri, er honum tti r vera meiri maur. Megum vi ekki hafa a essu gfuleysi itt. Er okkur og ekki svo mikil fst a deila vi Hrafnkel, a vi nennum a leggja ar vi viring okkra oftar. En bja viljum vi r hinga me skuldali itt allt undir okkarn rabur, ef r ykir hr skapraunarminna en nnd Hrafnkeli."

Smur kvest ekki v nenna, segist vilja heim aftur og ba skipta hestum vi sig. Var a egar til reiu. eir brur vildu gefa Smi gar gjafir, en hann vildi ngvar iggja og sagi vera litla skapi. Rei Smur heim vi svo bi og bj ar til elli. Fkk hann aldrei uppreist mti Hrafnkeli, mean hann lifi.

En Hrafnkell sat bi snu og hlt viringu sinni. Hann var sttdauur, og er haugur hans Hrafnkelsdal t fr Aalbli. Var lagt haug hj honum miki f, herkli hans ll og spjt hans hi ga. Synir hans tku vi mannaforri. rir bj Hrafnkelsstum, en sbjrn Aalbli. Bir ttu eir goori saman og ttu miklir menn fyrir sr. Og lkur ar fr Hrafnkeli a segja.