Kormks saga

1. kafli

Haraldur konungur hinn hrfagri r fyrir Noregi er saga sj gerist. ann tma var s hfingi rkinu er Kormkur ht, vkverskur a tt, rkur og kynstr. Hann var hinn mesti garpur og hafi veri me Haraldi konungi mrgum orustum. Hann tti son er gmundur ht. Hann var hinn efnilegasti maur, snemma mikill og sterkur. egar er hann hafi aldur og roska lagist hann vking sumrum en var me konungi vetrum. Hann aflai sr gs ors og mikils fjr.

Eitt sumar lagist hann vesturvking. ar var fyrir s maur er smundur ht. Hann var hinn mesti garpur. Hann hafi sigra marga vkinga og hermenn. Spyr n hvor til annars og fara or milli eirra og fundust eir sjlfir og lgu sr orustusta og brust. smundur hafi fleira li og lagi eigi llu til orustu. eir brust fjra daga. Fll mjg li smundar en hann fli sjlfur en gmundur hafi sigur og kom heim me f og frama.

Kormkur kva gmund eigi mundu meira frama f hernai "og mun eg f r konu, Helgu dttur Fra jarls."

"a vil eg," segir gmundur.

Eftir a gera eir fer sna til Fra jarls. Tk hann vel vi eim. eir bera upp erindi sn. Jarl tk v vel og kallai liggja tta nokkurn um skipti eirra smundar. En tkust essi r og fru eir heim og var vi veislu bist og kom til eirrar veislu fjlmenni miki. Helga dttir Fra jarls tti sr fstru framsna og fr hn me henni.

etta spyr smundur vkingur og fer til fundar vi gmund, bur honum hlmgngu. gmundur jtar v.

Fstra Helgu var v vn a reifa um menn ur en til vgs fru. Hn gerir svo vi gmund ur hann fr heiman. Hn kva hvergi strum vi hnta. eir fru san bir til hlms og brust. Vkingurinn fri vi suna og beit ekki . br gmundur upp sverinu skjtt og skipti san hndunum og hj undan smundi ftinn og tk rjr merkur gulls hlmlausn.

2. kafli

ann tma andaist Haraldur konungur hrfagri og tk rki Eirkur blex. En gmundur vingaist ekki vi au Eirk og Gunnhildi og br gmundur skip sitt til slands. gmundur og Helga ttu son er Fri ht. er skip var mjg bi tk Helga stt og andaist og Fri son eirra.

Eftir a sigldu eir haf. kastar gmundur t ndvegisslum snum. eir komu utan a Mifiri. ar voru ur komnar ndvegisslur hans, kstuu ar akkerum.

En ann tma r ar fyrir Mifjarar-Skeggi. Hann reri til eirra og bau eim inn fjrinn og svo landskosti. a gmundur, mldi grundvll undir hs. a var eirra trnaur ef mli gengi saman, er oftar vri reynt, a ess manns r mundi saman ganga ef mlvndurinn yrri en rast ef hann vissi til mikilleiks. En mli gekk saman og rem sinnum reynt.

San lt gmundur gera hs ar melnum og bj ar san. Hann fkk Dllu dttur nundar sjna. eirra synir voru eir orgils og Kormkur. Hann var svartur hr og sveipur hrinu, hrundljs og nokku lkur mur sinni, mikill og sterkur, hlaupamaur skapi. orgils var hljlyndur og hgur.

er eir brur voru fullta andaist gmundur. Varveitti Dalla b me sonum snum. Annaist orgils um b vi umsj Mifjarar-Skeggja.

3. kafli

orkell ht maur er bj Tungu. Hann var kvongaur og ttu au dttur er Steingerur ht. Hn var Gnpsdal a fstri.

a var eitt haust a hvalur kom t Vatnsnes og ttu eir brur Dllusynir. orgils bau Kormki hvort hann vildi heldur fara fjall ea til hvals. Hann kaus a fara fjall me hskrlum.

Maur ht Tsti. Hann var verkstjri og skyldi skipa til um sauaferir og fru eir Kormkur bir saman ar til er eir komu Gnpsdal og voru ar um nttina. ar var mikill skli og eldar gervir fyrir mnnum.

Um kveldi gekk Steingerur fr dyngju sinni og ambtt me henni. r heyru inn sklann til kunnra manna.

Ambttin mlti: "Steingerur mn, sjum vi gestina."

Hn kva ess enga rf og gekk a hurunni og st upp reskjldinn og s fyrir ofan hlaann. Rm var milli hleans og reskjaldarins. ar komu fram ftur hennar.

Kormkur s a og kva vsu:

N var mr mnu,
menrei, jtuns leii,
rttumk ristin, sntar
rammast fyr skmmu.
eir munu ftr a fri
fald-Gerar mr vera,
alls ekki veit eg ella,
oftar en n, svarra.

N finnur Steingerur a hn er sn, snr n skoti og sr undir skegg Hagbari. N ber ljs andlit henni.

mlti Tsti: "Kormkur, sr augun utar hj Hagbarshfinu?"

Kormkur kva vsu:

Brunnu beggja kinna
bjrt ljs mig drsar,
oss hlgir a eigi,
eldhss of vi felldan
en til kkla svanna
trvaxins gat eg lta,
r munat oss um vi
eldast, hj reskeldi.

Og enn kva hann:

Brmni skein brna
brims und ljsum himni
Hristar hrvi glstrar
haukfrnn mig lauka.
En s geisli sslir
san gullhrings Frar
hvarma tungls og hringa
Hlnar urft mna.

Tsti mlti: "Starsn gerist hn ig."

Kormkur kva:

Hfat lind, n eg leyndi,
ls, hyrjar v stri,
bands man eg beii-Rindi,
baugsm af mr augu
er hnknarrar hjarra
happgi Bil krapta
helsism hlsi
Hagbars mig stari.

N ganga r sklann og setjast niur.

Kormkur heyrir hva r tala til yfirlita hans. Ambttin kva Kormk vera svartan og ljtan.

Steingerur kva hann vnan og a llu sem best: "a eitt er lti , hri er sveipt enninu."

Kormkur kva vsu:

Eitt lti kvast ta
eldbekks mr ykkja
Eir of aftanskrur
allhvt og ltl.
Haukmrar kva hri
Hln velborin mnu,
a skyldi eg kyn kvenna
kenna, sveipt enni.

Ambttin mlti: "Svrt eru augun systir og samir a eigi vel."

etta heyrir Kormkur og kva vsu:

Svrt augu ber eg Sga,
snyrtigrund, til fundar,
yki eg erma Ilmi
allflr, og l slva.
hefi eg mr hj meyjum,
mengrund, komi stundum,
hrings vi Hrn a manga
hagr sem drengr hinn fagri.

ar voru eir um nttina. Um morguninn er Kormkur reis upp gekk hann til vatnkakka og sr. San gekk hann til stofu og s ar engan mann og heyri mannaml innri stofu og snr hann anga. ar var Steingerur og konur hj henni.

Ambttin mlti til Steingerar: "Hr fer n hinn vni maur Steingerur."

Hn segir: "Vst er hann vasklegur maur."

Steingerur kembdi sr.

Kormkur mlti: "Viltu lj mr kambinn?"

Steingerur rtti til hans. Hn var hr kvenna best.

Ambttin mlti: " mundir miklu kaupa a kona n hefi slkt hr sem Steingerur ea slk augu."

Kormkur kva vsu:

l-Sgu met eg auga
anna, bejar Nnnu
a er ljsu lki
liggr, hundraa riggja.
ann met eg hadd er, hodda,
hrbeii-Sif greiir,
dr verr fgi-Freyja,
fimm hundraa, snimma.

Ambttin mlti: "Jafnaarokki er me ykkur en muntu drt meta hana alla."

Kormkur kva vsu:

Alls met eg auar ellu
slands, er mr grandar,
hnalands og handan
hugstarkr sem Danmarkar.
Ver er Engla jarar
Eir h-Dyrnis geira,
sl-Gunni met eg svinna
sunds, og ra grundar.

Tsti kom ar og ba Kormk g nokkurs.

Kormkur kva vsu:

Lttfran skaltu lta,
ljstu vendi mar, Tsti,
mr um miklar heiar
minn hest und r rinna.
Makara er mr a mla
en mraua saui
um afrttu elta
or mart vi Steingeri.

Tsti kva honum a mundu ykja skemmtilegra. Fer hann en Kormkur situr a tafli og skemmtir sr. Steingerur kva honum betur or liggja en fr var sagt. Sat hann ar um daginn.

kva hann vsu:

Saurfirrum kom svarar
sefeys a mr Freyja,
grepps reiu man eg ga,
geirteins skarar beina.
vorum vr eiri
ll hyltinga vallar,
minnumst Eir a unna
unnfrs, mealkunnir.

Tsti kemur af fjalli og fara eir heim.

Eftir etta venur Kormkur gngur snar Gnpsdal a hitta Steingeri og ba mur sna gera sr g kli a Steingeri mtti sem best hann ltast. Dalla kva mannamun mikinn og eigi vst a til yndis yri ef etta vissi orkell Tungu.

4. kafli

orkell spyr n brtt hva um er a vera og ykir sr horfa til viringar og dttur sinni ef Kormkur vill etta eigi meir festa, sendir eftir Steingeri og fer hn heim.

Narfi ht maur. Hann var me orkeli. Hann var hvaamaur og skapheimskur, hlinn og ltilmenni.

Narfi mlti til orkels: "Ef r eru skapekkar komur Kormks hinga m eg ar skjtt a gera."

v jtti orkell.

Um hausti annaist Narfi um sltrastarf.

a var eitt sinn er Kormkur kom Tungu. S hann Steingeri sohsi. Narfi st vi ketil og er loki var a sja v Narfi upp mrbjga og br fyrir nasar Kormki og kva etta:

Hversu ykja ketils r,
Kormkr, ormar?

Hann segir:

Gr ykir soinn mr
syni gmundar.

Og um kveldi er Kormkur bjst heim s hann Narfa og minntist hann hiyra.

Kormkur mlti: "a hygg eg Narfi a a mun fyrr fram koma a eg mun ljsta ig en munir ra ferum mnum."

Og laust Kormkur hann exarhamarshgg og kva:

Hva skaltu, orfa li,
frr of mat ra?
r var kerski eirar
rf eng vi mig Narfi.

Og enn kva hann:

Spuri frenju fir
frttinn hve mr tti,
hann snist mr heima
hvarmraur, ketilormar.
Veit eg a hrmugr hlki,
hrkr saurugra flka,
s er tnvllu taddi,
tkr erindi hafi.

5. kafli

rveig ht kona. Hn var mjg fjlkunnig. Hn bj Steinsstum Mifiri. Hn tti tvo sonu. Ht hinn eldri Oddur en hinn yngri Gumundur. eir voru hvaamenn miklir.

Oddur venur komur snar Tungu til orkels og situr tali vi Steingeri. orkell gerir sr dtt vi brur og eggjar a sitja fyrir Kormki. Oddur kva sr a ekki ofurefli.

a var einhvern dag er Kormkur kom Tungu. Var Steingerur stofu og sat palli. rveigarsynir stu stofunni og voru bnir a veita Kormki tilri er hann gengi inn. En orkell hafi sett rumegin dyra sver brugi en rumegin setti Narfi lj langorfi. En er Kormkur kom a skladyrum skarai ofan ljinn og mtti hann sverinu og brotnai miki skar. kom orkell a og kva Kormk mart illt gera og var mli, snr inn skyndilega og kveur Steingeri af stofunni. Ganga au t um arar dyr og lkur hann hana einu tibri, kva au Kormk aldrei sjst skulu. Kormkur gengur inn og bar hann skjtara a en vari og var eim bilt.

Kormkur litast um og sr eigi Steingeri en sr brur er eir struku vopn sn, snr brott skyndilega og kva vsu:

Hneit vi Hrungnis fta
hallvitjndum stalli,
inn var eg Ilmi a finna,
engisax, of genginn.
Vita skal hitt ef hann htir
handviris mr grandi
n Yggs fyr li leggjum
ltis meira vtis.

Kormkur finnur eigi Steingeri og kva vsu:

Braut hvarf r sal sta,
sunds erum hugr Gunni,
hva merkir n, herkis,
hll verlegar alla?
Renndi eg allt hi innra,
eirar geirs, a eiri,
Hln, erum Hrn a finna,
hs brgeislum, fsir.

Eftir a gekk Kormkur a hsi er Steingerur var og braut upp hsi og talai vi Steingeri.

Hn mlti: " breytir varlega, skir til tals vi mig v a rveigarsynir eru tlair til hfus r."

kva Kormkur:

Sitja sver og hvetja
sn andskotar mnir,
eins karls synir, inni,
erut eir banar mnir.
En vum velli
vega tveir a mr einum,
er sem r a lfi
rknum fjr ski.

ar sat Kormkur um daginn.

N sr orkell a etta r er fari er hann hafi stofna. N biur hann rveigarsonu a sitja fyrir Kormki dal einum fyrir utan gar sinn.

mlti orkell: "Narfi skal fara me ykkur en eg mun vera heima og veita yur li ef r urfi."

Um kveldi fer Kormkur brott og egar er hann kemur a dalnum s hann menn rj og kva vsu:

Sitja menn og meina
mr eina Gn steina.
eir hafa vl a vinna
er mr vara Gn bora.
v meira skal eg eiri,
er eir ala meira
fund um rar gngur,
unna slva Gunni.

hljpu rveigarsynir upp og sttu a Kormki lengi. Narfi skrji um hi ytra. orkell sr heiman a eim skist seint og tekur vopn sn. v bili kom Steingerur t og sr tlan fur sns. Tekur hn hann hndum og kemst hann ekki til lis me eim brrum. Lauk svo v mli a Oddur fll en Gumundur var vgur og d san. Eftir etta fr Kormkur heim en orkell sr fyrir eim brrum.

Litlu sar fer Kormkur a finna rveigu og kvest ekki vilja bygg hennar ar firinum: "Skaltu flytja ig brott a kveinni stundu en eg vil allra bta varna um sonu na."

rveig mlti: "a er lkast a v komir lei a eg veri hrafltta en synir mnir bttir en v skal eg r launa a skalt Steingerar aldrei njta."

Kormkur segir: "v muntu ekki ra, hin vonda kerling."

6. kafli

San fer Kormkur a finna Steingeri jafnt sem ur.

Og eitt sinn er au tala um essa atburi ltur hn ekki illa yfir.

Kormkur kva vsu:

Sitja menn og meina
mr sjnu na.
eir hafa lgis Loddu
linna ftr a vinna.
v a upp skulu allar,
lstafns, r eg r hafna,
lsigrund, landi,
linns, jar rinna.

"Ml eigi svo miki um," segir Steingerur, "mart m v brega."

kva Kormkur:

Hvern mundir Hrundar
Hln skapfrmu lnu,
lknsnir mr lka
ljs, r a ver kjsa?

Steingerur segir:

Brr, mundi eg blindum,
bauglestir, mig festa,
yru go sem gerist
g mr og skp, Fra.

Kormkur segir: "N kaustu sem vera tti. Oft hefi eg hinga mnar komur lagar."

N biur Steingerur Kormk stunda til fur hennar og f hennar og fyrir sakir Steingerar gaf Kormkur orkeli gar gjafir. Eftir etta eiga margir menn hlut og ar kom um sir a Kormkur ba Steingerar og var hn honum fstnu og kvein brullaupsstefna og stendur n kyrrt um hr. N fara or milli eirra og vera nokkurar greinir um fjrfar og svo veik vi breytilega a san essum rum var ri fannst Kormki ftt um. En a var fyrir sk a rveig seiddi til a au skyldu eigi njtast mega.

orkell Tungu tti son roskinn er orkell ht og var kallaur tanngnjstur. Hann hafi veri utan um stund. etta sumar kom hann t og var me fur snum.

Kormkur skir eigi brullaupi eftir v sem kvei var og lei fram stundin. etta ykir frndum Steingerar viring er hann bregur essum rahag og leita sr rs.

7. kafli

Bersi ht maur er bj Saurb, auigur maur og gur drengur, mikill fyrir sr, vgamaur og hlmgngumaur. Hann hafi tt Finnu hina fgru og var ndu. smundur ht son eirra. Hann var ungur a aldri og brger. En Helga ht systir Bersa. Hn var gefin, vel a sr og skrungur mikill. Hn var fyrir bi Bersa eftir andlt Finnu.

eim b er Mla heitir bj rur Arndsarson. Hann tti rdsi, systur Barkar hins digra. au ttu tvo sonu. Voru eir bir yngri en smundur Bersason.

Maur ht Vali. Br hans ht Valastum. S br stendur skammt fr Hrtafiri.

rveig hin fjlkunniga fr a finna Hlm-Bersa og sagi honum sn vandri, kva Kormk banna sr bygg Mifiri. Bersi keypti henni land fyrir noran Hrtafjr og bj hn ar lengi san.

Eitt sinn er orkell Tungu og son hans ra um brigmli Kormks tti eim a hefnda vert.

Narfi mlti: "Eg s ri a er duga mun. Frum vestur sveitir me varning. Komum Saurb til Bersa. Hann er kvonlaus. Bindum hann mli. Hann er oss ri traust."

etta r taka eir, fara uns eir koma Saurb. Tk Bersi vel vi eim. Um kveldi verur eim trtt um kvenkosti.

Narfi mlti, segir engan jafngan kvenkost sem Steingeri: "Er a margra manna ml Bersi a hn smdi r."

Bersi mlti: "Spyrst mr til sem verbrestur muni vera a kosturinn s gur."

Narfi mlti: "Ef menn hrast Kormk urfa eir ess eigi v a vandlega er hann horfinn essu mli."

Og er Bersi heyri etta vekur hann mli vi orkel og biur Steingerar. orkell svarar vel og fastnar Bersa systur sna. Skulu eir norur tjn saman og skja brullaupi. rur Arndsarson fr me Bersa norur.

Maur ht Vgi, mikill maur og sterkur og fjlkunnigur. Hann var frndi Bersa. Hann fr me honum. tti eim sr miki traust a Vga. Vgi tti b Hlmi. Mjg voru menn valdir til eirrar ferar. Og er eir komu norur til orkels var egar sni a boi svo a ar fr engi frtt af um hrai um etta ml. etta var mjg gert mti vilja Steingerar. Vgi hinn hamrammi skynjai hvers manns hagi ess er kom binn ea brott fri. Hann sat ystur stofu og hvldi vi skladyr.

Steingerur lt kalla Narfa til sn og er au finnast mlti Steingerur: "a vildi eg frndi a segir Kormki essa rager er hr er stofnu. Vildi eg a kmir essu erindi til hans."

Narfi fer n leynilega. En er hann er skammt lei kominn kemur Vgi eftir honum, ba hann heim dragast og sitja engum svikrum. Fara n bir saman og lur af nttin. Um morguninn leitai Narfi til og komst skemmra en um kveldi v a Vgi stti honum og rak hann aftur me engri vg.

er brullaupi var loki bast eir brott. Steingerur hefir me sr gull og gripi, ra san til Hrtafjarar og heldur hglega.

Narfi fer egar au eru brottu og kom Mel. Kormkur hl vegg og bari me hnyju. Narfi rei vi skjld og lt gildlega og hvaanva augun sem hrakdri. Nokkurir menn voru uppi vegginum me Kormki er Narfi kom. Hestur opai undir Narfa. Narfi var gyrur sveri.

Kormkur mlti: "Hva er tinda Narfi ea hva var manna me yur ntt?"

Narfi segir: "Sm eru tindi en gesti ttum vr rna."

Kormkur mlti: "Hverjir voru gestir?"

Narfi segir: "ar var Hlm-Bersi me tjnda mann og sat a brullaupi snu."

Kormkur spyr: "Hver var brurin?"

"Bersi fkk Steingerar orkelsdttur," segir Narfi. "Sendi hn mig hinga er au voru brottu a segja r tindin."

Kormkur mlti: "Jafnan muntu illt segja."

Kormkur hleypur a Narfa og lstur skjldinn og er a honum ber skjldinn skeinist hann bringunni og fll af baki en hesturinn hljp brott me skjldinn. orgils brir Kormks kva etta ofgert. Kormkur kva nr hfi. Narfi rttir vi r rotinu og talast eir vi.

orgils spyr: "Hver var manna skipun a boinu?"

Narfi segir .

"Hvort vissi Steingerur etta fyrir?"

Narfi segir: "Eigi fyrr en hinn sama aftan er til bos var komi."

Narfi segir fr skiptum eirra Vga og kveur Kormki munu ykja auveldara a blstra spor Steingerar og gera farar snar hraklegar en berjast vi Bersa.

kva Kormkur vsu:

Kostau hins a hesti
haldir fast og skjaldi.
Koma mun r vi eyra
yr brlega hnyja.
Segu aldregi san
tt sj um dag fregnir,
kemba skaltu of klu,
kumlabrjtr fr sumbli.

orgils spyr um mldaga me eim Bersa og Steingeri. Narfi segir a n eru frndur Steingerar lausir r llum vanda um etta r hversu sem gefst en eir fegar skyldu byrgjast um boi.

8. kafli

Kormkur tk hest sinn og vopn og sulreii.

orgils spyr: "Hva skaltu n brir?"

Kormkur kva vsu:

Brott hefir Bersi setta,
beiis hann reii
valkjsanda a vsu
vns, heitkonu mna
er unni mr manna,
misst hefi eg fljs og hins tvista,
kyssti eg mey, miklu
mest, daglengis flestan.

orgils mlti: "varleg fr er etta v a Bersi mun kominn til heimilis ur r finnist en fara mun eg me r."

Kormkur kvast fara skyldu og ba engis manns, stgur egar hest sinn og hleypti allt a er hann fkk. orgils fr sr brtt manna. Uru eir saman tjn. eir koma eftir Kormki Hrtafjararhlsi og hafi Kormkur sprengdan hest sinn, sna fram a b rveigar. eir sj a Bersi er kominn skip rveigar.

rveig mlti til Bersa: "Eg vil a iggir af mr litla gjf en hollusta fylgir."

a var targa jrnrend.

Kvast rveig a tla a Bersi mundi ltt sr vera ef hann bri essa hlf: "Er etta ltils vert hj v er komst mr essa stafestu."

Bersi akkar henni gjfina og skiljast au san. rveig fr menn til a meia ll skip au er landi voru v a hn vissi fyrir komu eirra Kormks. Eftir a koma eir Kormkur og beia rveigu skips.

Hn kvast eim engi greiskap gera mundu kauplaust: "Hr er vont skip nausti er eg met hlfri mrk leigu."

orgils kva hf ef vri fyrir tvo aura. Kormkur kva ekki mega standa a um slkt. orgils kvest fsari a ra fyrir innan fjr. Kormkur r og fru skipinu. En er eir voru skammt fr landi komnir fyllti skipi undir eim og komust vi nau til sama lands.

"Vtis ertu ver en eigi kaups hin illa kerling," segir Kormkur.

rveig kva etta ltinn prett. Eftir a greiir orgils henni silfri.

Kormkur kva vsu:

A em eg Yggjar gtva
Ullr a Svlnis fulli
of reii-Sif rja
runns sem vfl a brunni.
Drt verr dggvar kerti
Draupnis mart a kaupa.
remr aurum skal etta
rveigar skip leigja.

Bersi fr sr skjtt fararskjta, rur heimleiis.

Kormkur sr a sundur mun bera me eim Bersa og kva vsu:

Svo kve eg snyrti-Freyju,
snimr tri eg bri,
gamdis vangs of gengna
greipar bls r sklum
a vegskoran veri
varrsks nemit san,
sddum hlds holdi
hrafna, mr a tafni.

eir tku hesta sna og riu fyrir innan fjr og komu til Vala og spuru a Bersa.

Vali sagi a Bersi var kominn Mla og hefir safna a sr mnnum, "eru eir fjlmennir."

"ess til seinir erum vr ornir," segir Kormkur, "er eir hafa mnnum a sr komi."

orgils beiddi Kormk a eir mundu aftur sna, taldi litla viring mundu vera. Kormkur kvest sj vilja Steingeri. Vali fr me eim og komu Mla. Var ar Bersi fyrir me fjlmenni. eir talast vi.

Telur Kormkur Bersa hafa sviki sig brotttku Steingerar: "Viljum vr n konu me oss hafa og btur fyrir svviring."

segir rur Arndsarson: "Stt viljum vr bja Kormki en Bersi vald konunnar."

Bersi mlti: "Engi von er ess a Steingerur fari me yur en systur mna b eg Kormki til eiginors. Tel eg hann s vel kvntur ef hann fr Helgu."

orgils mlti: "etta er vel boi og ltum hr brir."

Kormki var staur a.

9. kafli

Kona ht rds og illa lynd. Hn bj a Spkonufelli Skagastrnd. Hn vissi fyrir um ferir Kormks.

Hn kom ann dag Mla og svarar essu mli fyrir Kormk og segir svo: "Bji honum ekki falskonu v a essi kona er ffl og engum duganda manni vi smanda og hans mur mun eigi a getast hans forlgum svo illum."

rur segir: "Dragstu brott hin vonda forda," lt a sannast mundu a Helga mun skrungur reynast.

Kormkur segir: "v mun mlt a satt mun vera. Mun eg ekki etta lta."

orgils segir: "Gfuftt mun oss vera, hla orum fjanda essa en iggja eigi etta bo."

mlti Kormkur: "Eg b r Bersi hlmgngu hlfs mnaar fresti Leihlmi Midlum."

ar er n kallaur Orustuhlmur.

Bersi kvest koma munu, kallar Kormk a kjsa er minni smd fylgdi.

Eftir etta fer Kormkur a leita Steingerar um binn og finnur hana, telur hana hafa brugist sr er hn vildi rum manni giftast.

Steingerur segir: " ollir fyrr afbrigum Kormkur en etta var ekki a mnu ri gert."

kva Kormkur vsu:

telr, ljs, of logna,
ln-Gefn, vi ig stefnu
en eg geri mjg man
minn fk of sk na.
Heldr eg hlfu vildi
hring-Eir, a mar spryngi,
spari eg j ann er ttum
allltt, en ig gefna.

Eftir etta fara eir Kormkur heimleiis. Segir Kormkur mur sinni hversu fari hefir.

Dalla segir: "Ltt verur oss gfu aui um n forlg v a ar hefir neitt hinum besta kosti en mjg vnt a berjast vi Bersa. Hann er garpur mikill og hefir g vopn."

Bersi tti a sver er Hvtingur ht, biturt sver, og fylgdi lyfsteinn og hafi hann a sver bori mrgum mannhttum.

Dalla mlti: "Hvert muntu vopn hafa mti Hvtingi?"

Kormkur kvest munu hafa exi mikla og biturlega. Dalla telur rlegt a finna Mifjarar-Skeggja og bija Skfnungs.

Eftir etta fer Kormkur til Reykja og segir Skeggja mlavxt, biur hann lj sr Skfnung.

Skeggi kvest ess fs, kva skaplka: "Skfnungur er tmltur en ert ltur og lundaur."

Kormkur rei brott og lkai illa, kemur heim Mel og segir mur sinni a Skeggi vill eigi lj sveri. Skeggi veitti Dllu umsj snum tillgum og var vingott me eim.

Dalla mlti: "Lj mun hann sveri er hann lti eigi fljtt til."

Kormkur kva eigi a hgum til skipta "ef hann sparar eigi vi ig sveri en hann sparar vi oss."

Dalla kva hann forsmann vera.

Nokkurum dgum sar ba Dalla Kormk fara til Reykja: "Mun n Skeggi lj sveri."

Kormkur hittir Skeggja og biur Skfnungs.

"Vandhfi mun r ykja meferinni," segir Skeggi. "Pungur fylgir og skaltu hann kyrran lta. Eigi skal sl skna hi efra hjalti. Eigi skaltu og bera a nema bist til vgs. En ef kemur vettfang sit einn saman og breg ar, rtt fram brandinn og bls . mun skra yrmlingur undan hjaltinu. Halla sverinu og ger honum hgt a skra undir hjalti."

Kormkur mlti: "Mart hafi r vi tframennirnir."

Skeggi mlti: "etta mun fyrir fullt koma."

Eftir etta rur Kormkur heim og segir mur sinni hversu fari hefir, telur miki mega vilja hennar vi Skeggja, snir henni sveri og vill brega sverinu. a gengur eigi r slrunum.

Dalla mlti: "Of rgur ertu frndi."

Kormkur setur fturna vi hjltin og sltur af punginn. Skfnungur grenjar vi og gengur eigi r slrunum.

Lur n fram a stefnunni. Rur Kormkur heiman me fimmtn menn. Slkt hi sama rur Bersi til hlms vi jafnmarga menn. Kormkur kemur fyrri. Segir Kormkur orgilsi a hann vill einn saman sitja. Kormkur sest niur og tekur af sr sveri, hirti eigi a sl skini hjalt honum en hann hafi gyrt sig utan um kli og vill brega og fekk eigi fyrr en hann st hjalti og kom yrmlingurinn og var ekki me fari sem skyldi og var brugi heillinu sversins en a gekk grenjanda r slrum.

10. kafli

Eftir a fr Kormkur fund manna sinna. Voru eir Bersi komnir og mart annarra manna a sj enna fund. Kormkur tk upp trguna Bersa og laust og rauk r eldur.

N er tekinn feldur og breiddur undir ftur eim.

Bersi mlti: " Kormkur skorair mig til hlmgngu en ar mt b eg r einvgi. ert maur ungur og ltt reyndur en hlmgngu er vandhfi en alls ekki einvgi."

"Ekki muntu betur berjast einvgi. Vil eg til essa htta og llu til jafns halda vi ig."

" rur n," segir Bersi.

a voru hlmgngulg a feldur skal vera fimm alna skaut og lykkjur hornum. Skyldi ar setja niur hla er hfu var rum enda. a htu tjsnur. S er um bj skyldi ganga a tjsnunum svo a si himin milli fta sr og hldi eyrasnepla me eim formla sem san er eftir hafur blti v a kalla er tjsnublt. rr reitar skulu umhverfis feldinn, fets breiir. t fr reitum skulu vera strengir fjrir og heita a hslur. a er vllur haslaur er svo er gert. Maur skal hafa rj skjldu en er eir eru farnir skal ganga feld a ur hafi af hrfa. skal hlfast me vopnum aan fr. S skal hggva er er skora. Ef annar verur sr svo a bl komi feld er eigi skylt a berjast lengur. Ef maur stgur rum fti t um hslur fer hann hl en rennur ef bum stgur. Sinn maur skal halda skildi fyrir hvorum eim er berst. S skal gjalda hlmlausn er meir verur sr, rjr merkur silfurs hlmlausn.

orgils hlt skildi fyrir brur snum en rur Arndsarson fyrir Bersa. Bersi hj fyrri og klauf skjld Kormks. Hann hj til Bersa me slkum htti. Hj hvor rj skjldu fyrir rum til nts. tti Kormkur a hggva. San hj hann til Bersa. Hann br vi Hvtingi. Tk Skfnungur af oddinn af Hvtingi fyrir framan vttrimina og hraut sversoddurinn hnd Kormki og skeindist hann umalfingri og klofnai kggullinn og kom bl feldinn. Eftir a gengu menn milli eirra og vildu eigi a eir berust lengur.

mlti Kormkur: "etta er ltill sigur er Bersi hefir fengi af slysi mnu tt vi skiljumst."

En er Skfnungur rei ofan kom trguna og brotnai skar Skfnung en eldur hraut r trgunni rveigarnaut.

Bersi heimti hlmlausn. Kormkur kva honum goldi mundu vera f og skildust vi kosti.

11. kafli

Steinar ht maur. Hann var son nundar sjna, brir Dllu mur Kormks. Hann bj Ellia og var eirumaur.

anga rei Kormkur fr hlminum a finna Steinar frnda sinn. Kormkur segir fr ferum snum. Steinar lt illa yfir.

Kormkur kvast tla af landi brott "en eg tla r fgjaldi vi Bersa."

Steinar segir: "Engi ertu ofurhugi en gjaldast mun f ef arf."

Kormkur er ar nokkurar ntur. Bls mjg hndina er me engum var umbndum.

Eftir enna fund fr Hlmgngu-Bersi a finna brur sna og eir spyrja Bersa hve tekist hafi hlmgangan. Hann segir sem fari hefir. eir kvu tvo ofurhuga hggi hafa smrra lagi, kvu Bersa af slysi Kormks sigrast hafa. Bersi hittir Steingeri. Hn spuri hversu fari hafi.

Hann kva vsu:

Mr var hjlms hlmi
hald-Ullr fyr sig gjalda,
oll m ann of kalla,
rjr merkr, hugum sterkan.
Skora mun Skglar dra
skjaldvers reginn aldrei,
vr brum hlut hra
hrfimr mig san.

Steinar og Kormkur riu brott fr Ellia. eir ra til Saurbjar. eir sj mannarei mti sr. Fer ar Bersi. Hann kveur Kormk og spyr hversu sri hafist. Kormkur kva eigi strra bta vant.

Bersi mlti: "Viltu a eg gri ig a af mr hafi til hlotist? Og mun r skammt mein a vera."

Kormkur neitti v og kvast jafnan illt vildu eiga vi hann.

kva Bersi vsu:

Muna muntu hjaldr ann er Hildar
hraddar mig kvaddir.
Geng eg a geira ingi
glar, em eg reyndr a ru.
Randlauki klauf eg, randa,
rnd Kormki a hndum
vildi eigi fram af feldi
Freyr einvgi heyja.

Skildu eir a v.

Eftir etta fer Kormkur heim Mel og finnur mur sna. Hn grir hnd hans, verur ljtt og grr um lkan. Skar a er var Skfnungi hvttu eir. Var a v meira sem a var oftar hvatt.

San fr hann til Reykja og kastai Skfnungi fyrir ftur Skeggja og kva vsu:

A hefi eg yr a fra
eggfallinn hjr, Skeggi.
Beit eigi vopn, a vsu
var eira hlutr meiri.
Varat um gang ann er gengum
geirey of mey heyja,
sngvaraa svera
sennu, mr a kenna.

Skeggi mlti: "Fr sem mig vari."

Kormkur snr brott og kemur heim Mel.

Kormkur kva vsu:

Hefi eg hlm of gengi,
hugumk a fyrir betra,
vi hbyggvi holta
handarskers a berjast.
Brast fyr mr hinn mri
mundar vndr hendi.
Misst hefir margra kosta
moreggjandi seggja.

Og er au fundust, Dalla og Kormkur, kva hann vsu:

Frit mr a mori
morvnd, fetils storar
star er strandar nari,
starreggjaan Skeggi.
Geri holt fyr hjalti
Hvting tv bta,
broti hefi eg skar skerum,
Skfnungr, fetils rafna.

Og enn kva hann:

Geri og minn a mori
morvndr, er eg hj randir,
greipar rann a gunni,
grannfengr, ugtanni.
Illa lt, er ta
fs vrar hsa
snar fress r snu
slrbyu gekk hi.

Og enn kva hann:

Gngu var eg of genginn
Gefn, til vissar stefnu,
n em eg hrellu hylli
hornungr, tva morgna.
Gtumk hins, a heima,
hrfit, munak sitja
mr er um erma Ilmi
ijusamt, hinn rija.

Eftir etta fer Kormkur til Reykja einn dag og talast eir Skeggi vi. Kallar Skeggi ltilmannlega orna hlmgnguna.

kva Kormkur vsu:

Firnattu mig tt fjrnis
Freyr vri eg r dreyra,
mr ber eg fyr ig mna,
mri seinn a fra.
v a und heiis hlir
hreggmijunga, Skeggi,
veri hefr rym remja
inn hjr, skp of vinna.

Og enn kva hann:

Fram ttumk eg flotta
Freyr, mnum gram dreyra,
Gauts a gatna mti,
galdrs, blfrekum halda
n glymranar gna
gtt hlis init mttit
minn leikr hugr henni,
hlunnjs vi banmunni.

12. kafli

Um veturinn voru leikar Saurb og voru ar hvorirtveggju smundur Bersason og eir synir rar Arndsarsonar. eir voru yngri og knrri. smundur stillti illa afli snu. Komu synir rar oft blir og blgir heim. etta lkar rdsi mur eirra illa, biur r vekja til vi Bersa fur smundar a hann vilji bta fyrir hann. rur kvast ess fs.

Hn segir : "Brk mun eg finna brur minn og mun eigi minna illt af hljtast."

rur ba hana a eigi gera: "Vil eg heldur um tala vi Bersa."

Og fyrir bn hennar hittir hann Bersa og vekur til um btur.

Bersi mlti: "Of fgjarn ertu n og horfir a ltt til smdar a fara me slkt. Er eigi ri hvort verur reigi ef mig rotar eigi."

Fer rur heim og er ftt me eim um veturinn.

Lur vori fram til rsnessings. ykist Bersi n skilja a rds hefir valdi v kalli er rur veitti honum. Bast menn n til ings. Var a vandi rar og Bersa a ra bir saman til ings. Bersi rur heiman og kemur Mla. rur var brottu.

Bersi mlti: "Brugi hefir rur n vanda er hann bei mn eigi."

svarar rds: " ollir afbrigum en etta er ltil hefnd ef eigi kemur meiri."

au uru andora og segir Bersi a af hennar rum mun illt hljtast. Ra eir brott.

Bersi mlti: "Snum fram a firinum og fum oss skip. Langt er a ra hi innra."

ar fengu eir skip er rur tti, fara n leiar sinnar, koma til ings er flestir voru ur komnir, ganga til bar lafs p r Hjararholti. Bersi var hans ingmaur. Fjlmennt var binni og fkkst Bersa ekki rm. Hann var vanur a sitja hj ri. a rm var skipa. ar sat maur mikill og sterklegur bjarnskinnslpu og grma fyrir andliti. Bersi st fyrir honum og gafst eigi rmi. Bersi spyr enna mann a nafni. Honum er sagt a hann heitir mist Glmur ea Skma.

Bersi kva vsu:

Hver er n, bjarnar bari,
bekk kominn rekka,
lf hafa rir nijar,
gilegr, und bgi?
Glkan hefr of gervan,
Glmr er nefndr ea Skma
frum til mts morgni,
mann Steinari enna.

"Og er r ekki a leyna nafni nu bjarnlpumaur," segir Bersi.

"Svo er og," segir hann Steinar, "og eg f a gjalda r fyrir Kormk ef arf en fyrri skora eg r hlm. Kann vera a fir tvennar merkur ea ltir ella bar."

kva Bersi:

Boi er brodda hrar
beiendr vi styr kenndir,
ykkir oss a ekki
angr, hlm a ganga.
Gamall er eg, geira vimrar,
gunneysandi a leysa,
uggi eg hvergi a hyggja
Hlakkar, ver, um blakka.

"En austt er a a r frndur tli mr a fyrirkoma. Er og vel a vitir hvort nokku er undir mnum okka og mtti setjast ofmetnaur inn."

Steinar segir: "Ekki vinnum vr r bana en vel tti oss a kynnir a meta ig."

Bersi jtar hlmgngunni og gengur afb og var ar.

Einn dag var kalla a menn skyldu sund.

Steinar mlti vi Bersa: "Viltu reyna sund vi mig Bersi?"

Hann segir: "Niur hefi eg lagt sund en til mun eg fara."

Bersi fer rigur og leggst hart. Hann hafi lyfstein hlsi. Steinar leggst a honum og sltur af honum steininn me punginum og kastar sundi og kva vsu:

Lifi eg lengi.
Lt eg ra go.
Hafi eg aldrei
hosu mosraua.
Batt eg aldrei mr
belg a hlsi
urtafullan.
eg enn lifi.

Eftir etta leggjast eir til lands. a brag er Steinar hafi vi Bersa var af rum rar a Bersa skyldi verr ganga hlmgangan. rur gekk hj firinum er fjarai og fann lyfsteininn og hirti.

Steinar tti sver a er Skrmir ht. a var aldrei saurugt. Fylgdu v og engi vandhfi.

ann dag er kvei var gengu t r b rur og Steinar. Kom Kormkur ingi. lafur pi fr Bersa li til hlms. Var rur Arndsarson vanur a halda skildi fyrir Bersa en n var a ekki. Gengur Bersi til hlms og er eigi nefndur skjaldsveinn hans. Kormkur skal halda skildi fyrir Steinari. Bersi hafi trguna rveigarnaut. rj skjldu hafi hvor. hj Bersi tvo skjldu en Kormkur hlt hinum rija. Bersi hj til Steinars en Hvting festi jrnrendingunni skildi Steinars. Kormkur br upp skildinum. v hj Steinar til Bersa og kom skjaldarrndina og hljp af skildinum og jhnappa Bersa og renndi ofan eftir lrunum knsbtur svo a sveri st beini og fll Bersi.

Steinar mlti : "N er goldi fi fyrir Kormk."

Bersi spratt upp og hj til Steinars og klauf skjldinn og kom sversoddurinn bringu Steinari. rur hljp a og hratt Steinari undan.

rur mlti: "N galt eg r sona meiing."

Eftir a var Bersi borinn til bar og bundin sr hans. rur fr heim til ba.

En er Bersi s hann kva hann vsu:

Fylgdu oss, a ins,
endr, r essi hendi,
Hlakkar Njrr, hurir
hurlfr gininn uri.
N fer enn svo a ekkja
Jalks skja vill tju,
myri-Freyr, a mori,
marglyndr ertu trgu.

Og enn kva hann:

tti eg er ri,
rsagt er a, vrum
hfr Hlakkar drfu
hyrrunnum vel Gunnar.
N vilja mig mnir,
minnst dyljum ess, hylja,
a hefi eg stt slttan
Saurb, frendr auri.

rur mlti: "Eigi ig dauan en viringar unnum vr r essu sinni."

kva Bersi vsu:

Mr hafa frndr a fundi,
ferst von glei, essum,
ri eg heldr fyr hldum
huga ml of a, brugist.
Torugtir eru, teitan
tk hrafn n jafnan,
ek em vi gnar rekka
hryggr, vinir tryggvir.

Eftir etta var Bersi frur heim Saurb og l hann lengi srum.

N er a segja fr Kormki og Steinari.

a mund er Bersi var til bar borinn mlti Steinar vi Kormk:

Flk-Srar lt eg fjra,
frttu ess, og tta
skyggs fyr Skrmis eggju
skerendr hlia vera.
N hefr bjr forsa Bersa
Bestlu nis lesti
srgeitunga sveita
sanneldingu felldan.

Steinar mlti: "Eg vil a eigir n Skrmi Kormkur v a eg tla mr essa hlmgngu sasta."

Eftir etta skildust eir vinir. Fr Steinar heim en Kormkur fr Mel.

13. kafli

N er a segja fr Bersa. Sr hans greru seint.

a var eitt sinn a margir menn komu til a rtt var um fundinn hvernig tekist hafi.

kva Bersi vsu:

Mr hlt Yggr und eggjar
allstyrkr gins vallar,
naur hagar n til fra,
nars, en hlfir rum.
Svo fara r, en reiast
rglinns, sumir minna.
N lt eg ar rjti
rrr vinun ra.

Eftir etta fr rur a rminu til Bersa og fri honum lyfsteininn. San grddi rur Bersa og tkst eirra vintta og hldu vel san.

Vi essa atburi lagi Steingerur leiindi vi Bersa og vill skilja vi hann.

Og er hn er bin til brottfarar gengur hn a Bersa og mlti: "Fyrst varstu kallaur Eyglu-Bersi en Hlmgngu-Bersi en n mttu a snnu heita Rassa-Bersi" og segir skili vi hann.

Steingerur fer norur til frnda sinna, hittir orkel brur sinn, biur hann heimta f sn a Bersa, mund og heimanfylgju, og kvest eigi vilja eiga Bersa rkumlaan. orkell lastar a ekki og heitir fr sinni. Lur veturinn og frestast fr orkels.

14. kafli

Eftir um vori fr orkell tanngnjstur a finna Hlmgngu-Bersa og heimta f Steingerar.

Bersi kva sinn hlut mundu snast ungan a hvorirtveggju kenndu nokkurs af "og mun eigi fi greiast."

orkell mlti: "Eg b r hlmgngu Orustuhlmi vi Tjaldanes."

Bersi segir: "a mun r n ykja til ltils, slkur garpur sem ert, en heit eg r a koma."

eir komu til hlms og tkst hlmgangan. Hlt rur Arndsarson skildi fyrir Bersa en Vali fyrir orkeli. Og er tveir skildir voru farnir bau Bersi orkeli a taka hinn rija. orkell vildi a eigi. Bersi hafi skjld og sver langt og biturt.

orkell mlti: "a sver er hefir Bersi er lengra en lg liggja til."

"a skal eigi vera," segir Bersi, tekur upp Hvting og tvhendir, hggur orkel banahgg.

kva Bersi:

N hefi eg, en t eg tanna,
Tanngnjst vegi manna,
au beri menn fr mori
mn or, tigar fjora.
Komat mun Ullr, tt elli,
oftar, mara oftu,
litar bli svan sveita
setrs, heim a betra.

Eftir a bau Vali Bersa hlmgngu.

En Bersi kva vsu:

Boi hafa brynju hrar
beiendr vi styr kenndir,
oss gerum a v ekki
angr, hlm a ganga.
Gaman ykir n gumnum
gunnstranda a fra,
uggum hvergi a hggva,
Hlakkar ver, bkkum.

rur kom er berjast skyldi og mlti til eirra Bersa og Vala: "a ykir mnnum mikil vandri ef hraustir menn skulu drepast niur n nokkurri sk og bst eg til a gera milli ykkar."

eir jttu v.

rur mlti: "Vali, a ykir mr vnlegast til sttar a Bersi fi rdsar systur innar. M r vera a v smd."

v jttar Bersi og skal rdsi heiman fylgja Brekkuland og tekst essi mg me eim. Eftir etta ltur Bersi gera virki um b sinn og sat marga vetur kyrrum.

15. kafli

rarinn ht maur. Hann var lfsson. Hann bj norur ambardal. S dalur gengur af Bitru. Hann var mikill maur og sterkur og kallaur rarinn rammi. Hann hafi lengi veri frum og svo farsll a hann kaus sr jafnan hfn ar er hann vildi. Hann tti rj sonu. Ht einn lfur, annar Loftur, riji Skofti. rarinn var eirarmaur mikill. ar eftir voru synir hans skapfarnir, hinir mestu hvaamenn.

Maur ht Oddur. Hann bj Tungu. a er Bitru. Dttir hans ht Steinvr, vn og vel a sr. Hn var kllu mjbeina. Me Oddi voru fiskimenn margir.

Maur ht Glmur. Hann var til vers, skapillur og leiindur.

a var eitt sinn er eir Oddur og Glmur rddu um hverjir menn mestir vru hrai. Glmur taldi rarin fyrirmann en Oddur kva Hlmgngu-Bersa a llu framar.

Glmur mlti: "Hva frir til ess?"

Oddur mlti: "Mun nokku alllkt garpskapur Bersa ea stuldir rarins?"

ar til ra eir um etta er eir reiddust og vejuu.

fer Glmur og segir rarni. Hann gerir reian mjg og heitast vi Odd. San fer rarinn og tekur brott Steinvru r Tungu n ri Odds fur hennar og kveur honum eigi htt skyldu ef hann teldi a. Og au koma heim ambardal. Fr n svo fram um hr.

Eftir etta fer Oddur a finna Hlm-Bersa og segir honum sem fari hefir og biur hann lis a skja Steinvru og reka skammar essar.

Bersi kva etta skylt tal veri hafa og ba Odd heim fara og sr engu af skipta "en heit eg r minni sj."

egar Oddur er brottu bst Bersi heiman, rur vi alvpni og gyrur Hvtingi og hefir rj spjt, kemur ambardal mjg a linum degi er konur gengu r dyngju. Steinvr sr Bersa og snr til mts vi hann og segir honum til sinna vandra.

"Bst me mr," segir Bersi og hn gerir svo.

Bersi kvest eigi erindlaust fara vilja ambardal, snr a dyrum er menn stu vi langelda. Lstur Bersi dyr og gengur ar t maur. S nefndist orleifur. rarinn kenndi ml Bersa og hleypur t me tlguhnf mikinn og leggur til Bersa. etta sr Bersi og bregur Hvtingi og hggur hann egar banahgg.

Eftir etta hleypur Bersi bak og setur Steinvru kn sr og tekur spjt sn er Steinvr hafi varveitt, rur skg nokkurn og leyni einu lt hann hestinn og Steinvru og ba hana sn ba. San gekk hann til klifs ess er jgata l yfir og bst ar fyrir.

ambardal var eigi allt kyrrt. orleifur hleypur og segir sonum rarins a hann l dauur dyrunum. eir spuru hver v voldi. orleifur segir. San fru eir eftir Bersa og stefndu hi gegnsta til klifsins og tluu a komast fyrir Bersa. En n er hann fyrir klifinu. En er eir komu nr a honum skaut Bersi spjti til lfs og gegnum hann. skaut Loftur til Bersa. Hann br vi trgunni og hraut af. San skaut Bersi Loft til bana og svo Skofta. er etta var gert komu heimamenn eirra brra. Veik orleifur aftur mti eim og fru heim allir saman.

16. kafli

Eftir etta vitjar Bersi Steinvarar og stgur hest sinn og kom heim ur menn voru upp stanir. eir spyrja um ferir Bersa en hann segir. rur spyr Bersa er eir finnast um fund eirra, hvernig fari hafi.

kva Bersi vsu:

Einn bei lfa grennir
andrn dal ambar.
Fll fyr fra spilli
fram rarinn rami.
Lfspell biu lir.
Loftr hn, lfr og Skofti.
eir hlutu fegar fjrir
feig, kom eg einn til eira.

Eftir etta fer Oddur heim en Steinvr er me Bersa. etta lkar rdsi illa. var nokku fru virki Bersa en n lt hann bta virki. Svo er sagt a engar yru btur eftir menn essa. Liu n fram stundir.

Eitt sinn er au rds og Bersi tluust vi mlti Bersi: "a r hefi eg hugsa a bja lafi Hskuldssyni barnfstur."

Hn segir: "Lti er mr um a. Lst mr a mikill vandi en snn smdarauki."

"a er og ruggt traust en eg sktt en gerist mjg aldri orpinn," segir Bersi.

Fer hann til mts vi laf og bur honum barnfstur. etta tekur lafur me kkum og flytur hann Halldr heim me sr og fr Steinvru til fsturs. etta lkar rdsi illa og sktur undan peningunum. Bersi tekur n mjg a eldast.

a var enn einn tma a ingmenn komu til Bersa. Hann sat einn saman og kom fyrr matur hans en annarra manna. Bersi hafi graut en arir menn ost og skyr.

kva Bersi vsu:

Bengia hj eg brir
blfiruum skrara,
kenndr var eg mjg vi manna
mor, hlfan tug fjora.
Trll hafi lf ef laufa
lita eg aldregi bitran.
Beri brynju meiar
brjt haug sem skjtast.

Halldr mlti: "Vega tlar mann enn fstri minn."

Bersi segir: "S eg manninn maklegan til."

rds leyfi Vala brur snum nytjar Brekkulandi. Bersi lt hskarla sna vinna heima og skipta engu vi Vala. Halldri tti illa er Bersi r eigi f snu.

Eftir a kva Bersi vsu:

Liggjum bir
bekk saman,
Halldr og ek,
hvergi frir,
hfum engi rek.
Veldr ska r
en elli mr,
ess batnar r
en eygi mr.

Halldr mlti: "Illa hugnar mr vi Vala."

Bersi kva vsu:

Veit eg a Vali beitir
vegstr tur rar.
Oss vill heldr inn hvassi
hjlmnjtr troa und ftum.
Oft hefi eg fst er heiftir
undslar galt eg runnum,
rau eg brynju beii
benja linn, of minna.

Og enn kva hann:

Kominn er Ullr vi elli
lna grjts af ftum.
Mart verr gegni-Gautum
geirfitjar n sitja.
tt skrviir skaldi
skapi aldr grf kaldan.
Fyrr r eg hjlms hlmi
hrvnd en eg v kvi.

Halldr mlti: "Ltt eldist enn huginum fstri minn."

au Steinvr og Bersi talast vi.

Bersi mlti til hennar: "R skal setja og urfum vr n a."

Hn sagi a skylt slkt er hn mtti a gera.

" skalt lta ig skilja vi rdsi um mjlkurketil og halda ar til er i sli niur. Mun eg til koma og mla allt eftir henni. San skaltu fara til Vala og segja nar hrakningar."

etta fr eftir v sem Bersi setti r til og kom hn til Vala og segir snar eigi slttar, biur Vala fylgja sr um klifi. Hann gerir svo.

er Vali vill aftur hverfa koma eir Halldr og Bersi mt honum. Bersi hafi hggspjt hendi og staf annarri en Halldr Hvting. egar Vali sr snr hann mt eim og hggur til Bersa. Halldr komst bak Vala og beitir hsinar honum Hvtingi. bregur Vali hart vi og snr mt Halldri. setti Bersi spjti milli heranna. Var a hans banasr. San setja eir upp skjld hans a ftum honum en sver a hfi og breia hann vararfeld hans. Og eftir a stga eir bak og ra um fimm bi og lsa vginu hendur sr og ra heim san. Fara menn og ba um Vala og heitir ar san Valafall er hann var drepinn. Halldr var n tlf vetra gamall er essi atburur gerist.

17. kafli

orvaldur ht maur og var Eysteinsson og var kallaur tinteinn. Hann var maur auigur og hagur, skld og engi skrungur skaplyndi. Brir hans ht orvarur er bj norur Fljtum. eir voru frndur margir og var s kynsttur kallaur Skingar og hafi litla mannheill.

orvaldur tinteinn ba Steingerar og a frnda ri var hn honum gefin og ekki me hennar mtmli. etta var samsumars og Steingerur gekk fr Bersa. essi tindi frttir Kormkur og ltur sem hann viti eigi. Litlu ur hafi Kormkur flutt varna sinn til skips og tlai utan og bir eir brur.

Einn morgun snemma rur Kormkur fr skipi, fer a finna Steingeri og talar vi hana, biur hana gera sr skyrtu. Hn kva enga rf komu hans, kva orvald eigi mundu ola hefndalaust ea frndur hans.

Kormkur kva vsu:

Mkak hitt of hyggja
hv skyldir vera,
gullhlas geymiella,
gefin tindrttar manni.
Traula m eg of tja
tanna, silki-Nanna,
s er ig fastnai frgja
fair inn blotamanni.

Steingerur mlti: "Auheyrur er fjandskapur slku og mun eg segja orvaldi hrp itt og er slkt engum manni sitjanda."

kva Kormkur:

arftau hvt a hta
Hln skrautlegrar lnu,
vr kunnum skil skepja,
Skinga mr ni.
Naddhrar skal eg na
njt svo a steinar fljti.
N hefi eg illan enda
Eysteins sonum leystan.

Eftir etta skilja au me engri blu og fr Kormkur til skips.

18. kafli

er eir brur ltu r lginu kom upp hj skipinu hrosshvalur. Kormkur skaut til hans plstaf og kom hvalinn og skktist. ttust menn ar kenna augu rveigar. essi hvalur kom ekki upp aan fr en til rveigar spurist a a hn l htt og er a sgn manna a hn hafi af v di.

San sigldu eir haf og komu vi Noreg. ann tma r Hkon Aalsteinsfstri Noregi. eir brur fru skjtt konungs fund. Tk konungur vel vi eim. Voru eir ar um veturinn vel virir.

Um sumari eftir leggjast eir herna og vinna mrg strvirki. S maur var flagi me eim er Sigurur ht, eskur maur og vel borinn. eir geru va upprsir.

Einn dag er eir voru land upp gengnir komu a eim brrum ellefu menn og sttu a eim. Lauk svo eirra viskiptum a eir brur tveir sigruu hina ellefu. Eftir a fru eir til skipa. ttust vkingarnir mundu hafa lti essa menn en fagna n v er eir komu aftur me sigri og f. essi fer fengu eir brur mikla frg.

Lei sumari og var komi a vetri. eir vildu halda til Noregs, fengu verttu kalda. Lagi hrm segli. eir voru jafnan mjg frammi brur.

kva Kormkur vsu:

Skaka ver eg ver, Skari,
skald b til kalda,
fjll eru fjarar kelli
faldin, hrm tjaldi.
Vildi eg attrar valdi
vri ngu hra.
Hann er til latr fr ljssi
linnbejar Gn sinni.

orgils mlti: "Getur hennar n jafnan en vildir eigi f hennar er buust kostir ."

Kormkur segir: "Meir ollu v vondra vtta atkvi en mn mislyndi."

N sigldu eir a hmrum nokkurum, hlu seglum vi mikinn hska.

Kormkur mlti: "Vel mtti orvaldur tinteinn hr vera hj oss."

orgils segir brosandi: "a er lkara a hann uni n betur dag en vr."

"Eigi er sem skyldi," segir Kormkur.

Litlu sar tku eir Noreg.

19. kafli

Mean eir hfu brottu veri var ori hfingjaskipti. Hkon var ltinn en Haraldur grfeldur sta kominn. Vingast eir vi konung. Hann tk eirra mli vel. eir fru me konungi til rlands og ttu ar orustur.

a var eitt sinn er eir hfu upp gengi me konungi og kom miki li mt konungi.

Og er saman laust liinu kva Kormkur vsu:

Uggi eg ltt tt leggi,
landvrr, saman randir,
vrat virar stri
vellauigr, mr daua
mean skerjarar, Skari,
skor man eg fyr noran,
hvss og angrar s, sessi,
stt, orketils dttur.

orgils mlti: "Aldrei kemur mannraun a r komi eigi jafnan hug Steingerur."

Kormkur segir: "Allltt fyrnist mr a enn."

essi orusta var mikil. Fkk Haraldur konungur gtan sigur. Hans menn rku fltta. eir brur voru staddir bir saman. Snerust mt nu menn. eir brust um hr.

Kormkur kva vsu:

Skjtt munum, Skari, hernir,
skulum tveir banar eira,
hollr, andskotum hrinda,
hjrdrfr, nu fjrvi.
Mean goleium ga
grunnleit, s er mr unni,
gengr a glstum bingi
gullseim-Njrun heima.

orgils mlti: "ar kemur oftast niur."

eirra orustu lauk svo a eir brur fengu sigur en hinir fllu nu. eir tku ar fyrir miki lof af konungi og marga smd ara.

eir brur voru me konungi herferum jafnan. fann orgils a Kormkur svaf lti jafnan og spuri hv a stti.

kva Kormkur vsu:

Brim gnr, brattir hamrar
bllands Haka strandar.
Allt gjlfr eyja jlfa
t lr sta vis.
Mr kve eg heldr of Hildi
hrannbliks en r miklu
svefnftt, srva Gefnar
sakna mun eg ef eg vakna.

"Kann eg a segja r brir a eg lsi tfer minni til slands."

orgils mlti: "Miklu er fyrir ftur r kasta brir og ei veit eg n til hvers dregur."

egar konungur verur vs farfsi Kormks kallar konungur Kormk til sn og segir hann viturlega gera og letur hann ferarinnar og tjir a ekki. Rst hann til skips. tlti fengu eir veur hvasst og fll str og brotnai rin.

kva Kormkur vsu:

Era mr sem Tinteini,
traur er vosfara kaui,
skjarr er hann vi ys enna,
rjtr mykslea brjti.
er, alsnjallir allir
oddregns stafar fregni,
Slundar sundi
sundfaxa r bundin.

eir lta haf og ola hara verttu. Og eitt sinn er komi hafi miki fall voru menn votir.

kva Kormkur vsu:

Veit hinn er tin tannar,
traur sfara, hinn blaui,
stndum Ilmr fyr yndi,
grva a, srva.
Hvar eldfaldin alda
oft gengr of skr, drengjum,
hann vfs a vitja,
varma bau armi.

eir hafa hara tivist og koma um sir utan a Mifiri. eir kasta akkerum nr landi.

eir sj land upp hvar kona rur. Kormkur kennir Steingeri og lt skjta bti og rr til lands, gengur skjtt fr skipi og fr sr hest, rur til mts vi Steingeri. Og egar er au finnast hleypur Kormkur af baki og tekur hana ofan og setur niur hj sr. Hrossin ganga fr eim og lur daginn og kemur a myrkri.

Steingerur mlti: "Ml er a leita a hestum vorum."

Kormkur kva ltils mundu vi urfa og litast hann um og sr hvergi hrossin en au hfu vafist einu lkjarfari skammt fr v er au stu. N fer ntt a hendi. Taka au sig gngu og komu til ltils bjar og var vi eim teki og veittur beini slkur sem au urftu. Um nttina hvldi snum megin brkar hvort eirra.

kva Kormkur vsu:

Hvlum handar bla
Hln, valda skp snu,
a sjum, rei a ri,
rk, tveim megin brkar.
Nrgi er oss eina
angrlaust sing gngum,
dr Skfnunga drafnar
dneyjar vi Freyja.

Steingerur kva betur a eigi bri saman fundi eirra.

Kormkur kva vsu:

Svfum hress hsi
horneyjar vi Freyja
fjararlegs hin frgja
fimm ntr saman grimmar
og hyrketils hverja
hrafns vi gno stafna
lags, ltt of hugsi,
l eg andvana banda.

Steingerur mlti: "Lii er etta og get eigi."

Kormkur kva vsu:

Heitast hellur fljta
hvatt sem korn vatni,
enn em eg auspng ungri
ekkr, en bj skkva.
Frast fjll hin stru
frg djpan gi
aus r jafnfgr tra
alin veri Steingeri.

Steingerur kvast eigi vilja h hans.

Kormkur kva vsu:

Svo ber mr mna,
men-Gefn, of a svefna,
nema fgi dul drjga
drengr, ofraar lengi
a axllimar yrar,
au-Frigg, muni liggja,
hrund, heiis landi
hlar mr of sir.

Steingerur segir: "a skal eigi vera ef eg m ra og skildist svo a eins vi au ml a ess er r engi von."

N sofa au af um nttina.

Um morguninn bst Kormkur brott, finnur Steingeri, tk af hendi sr fingurgull og vill gefa henni.

Hn mlti: "Trll hafi ig allan og svo gull itt."

Kormkur kva vsu:

Digla bau eg vi dregla,
dagtla v mli,
mr vara dagr s er dugi
drfgagl af v vfi.
En blhugu bi
bau gyls maran auar
mitt villat f Fylla
fingrgoll gefi trollum.

Rur Kormkur og lkar heldur illa vi Steingeri en verr vi Tintein. Hann rur heim Mel og er ar um veturinn og vistar kaupmenn nr skipi.

20. kafli

orvaldur tinteinn bj norur Svnadal en orvarur brir hans Fljtum.

Um veturinn gerir Kormkur fer sna norur Svnadal a finna Steingeri. Og er hann kom Svnadal stgur hann af baki og gekk til stofu. Steingerur sat palli og sest Kormkur hj henni en orvaldur situr bekk og ar hj honum Narfi.

Hann mlti Narfi vi orvald: "Skaltu engan hlut eiga um setu Kormks? Og er slkt sitjanda."

orvaldur segir: "Sma mun eg vi slkt. Lst mr etta skammlaust tt au tali."

Narfi segir: "Illa er ."

Litlu sar finnast eir brur, orvaldur og orvarur. Segir orvaldur honum komur Kormks anga.

orvarur segir: "ykir r slkt sitjanda?"

Hann kva ekki hafa til saka ar til en sagi sr skapfellt vera um komur Kormks.

segir orvarur: "Eg skal btur ra tt orir eigi v a llum oss er skmm ."

a var nst er orvarur kom Svnadal. Keyptu eir brur og Narfi a einum gngusveini a hann skyldi kvea vsu svo a Steingerur heyri og segi a Kormkur hefi orta en a gegndi engu. eir sgu a Kormkur hefi kennt konu eirri er Eylaug ht, frndkona hans.

En essi var vsa:

Vildi eg hitt a vri
vald-Eir gmul jalda
strilt sti
Steingerr en eg reini.
Vri eg ra ri
eiri, er stvar geira
gunnrigra gara
gaupelds, bak hlaupinn.

Steingerur verur n rei mjg svo a hn vill eigi Kormk heyra nefndan.

etta spyr Kormkur og fer a finna Steingeri. Hann leitar lengi ora vi hana.

au svr komu upp a lyktum a henni mislkar a hann yrkir um hana n "og er a n bori um allt hra."

Kormkur kveur a eigi satt vera.

Steingerur segir: "Mjg mundir rta ef eg hefi eigi heyrt."

Kormkur mlti: "Hver kva svo a heyrir?"

Hn segir hver kva "og arftu eigi mns tals a vnta ef etta sannast."

Kormkur rur brott og leitar essa strks og finnur og n verur hann a segja hi sanna. Kormkur verur reiur mjg og hleypur a Narfa og vegur hann. Slka fr tlar hann orvaldi en hann skaust skugga og skammaist sn og komust menn milli eirra og skildu .

Kormkur kva vsu:

N mun tlla ta
aumtandinn hta,
vr kunnum skil skepja,
Skunga mr ni.
Naddhrar skal eg na
njt svo a steinar fljti.
N hefi eg illan enda
Eysteins sonum leystan.

etta frttist um hrai og vex a eins okki milli eirra. eir orvarur og orvaldur brur eru strorir en Kormki lkar a illa.

21. kafli

Eftir etta sendir orvarur or r Fljtum a hann vill berjast vi Kormk, kveur sta og stund, kallast n hefna vilja nsins og annarra svviringa. Kormkur jttar v. Og er stefnudagur kom fr Kormkur ann sta sem kvei var og var eigi orvarur ar kominn og engi af hans mnnum. Kormkur hittir konu eina ar bnum. Hn heilsar honum og spyrjast au tinda.

Hn mlti: "Hvert er itt erindi ea hvers bur ?"

Kormkur kva vsu:

Seinn ykki mr skkva
snyrtimts r Fljtum
s er ttgrennir Unnar
or sendi mr noran.
Hringsnyrtir arf hjarta
hafr sig fra,
er men-Gunnar manni
meira vant, r leiri.

Kormkur mlti: "N b eg orvari af nju hlmgngu ef hann telst hugar sns eigandi. Veri hann hvers manns ningur ef hann kemur eigi."

Og kva Kormkur vsu:

Skulut ningar neya,
n em eg sttr um gjf dttur,
upp held eg Gauta gildi,
ggnum, mig til agnar.
a munu rttar vttir
ropregns stafar fregna,
byrja eg frg, nema fjrvi
flmilendr mig vli.

ba eir brur ml til hendur Kormki um n. Frndur Kormks halda upp svrum. Hann vill engi bo bja lta, kva ns vera en eigi sma og kvast Kormkur ekki vi eim vanbinn utan eir svki hann. orvarur hafi eigi stt hlmstefnu er Kormkur bau honum. Sagi Kormkur sjlffellt n og eim maklegt a ola slkt n.

Lur n fram til Hnavatnsleiar. Fru hvorirtveggju til leiar.

Eitt sinn er eir fundust, orvarur og Kormkur, mlti orvarur: "Mikinn fjandskap eigum vr r a gjalda margs httar og fyrir a sama b eg r hlmgngu hr leiinni."

Kormkur segir: "Muntu n nokku betur til fallinn en ur og hefir jafnan undan hvika."

"Eigi skal a sur til htta," segir orvarur, "olum vr eigi lengur skammir slkar."

Kormkur kva sig ekki dvelja og fer heim Mel.

22. kafli

Maur ht rlfur er bj undir Spkonufelli. Hann tti rdsi spkonu sem fyrr var geti. au voru ar leiinni. ttust margir ar traust miki eiga er hn var. orvarur skir hana a og beiir hana lis mti Kormki og gaf f til. Br rds hann n til hlms svo sem henni lkar.

Kormkur segir mur sinni sna fyrirtlan. Hn spyr hvort hann hyggi gott til.

"Hv skal eigi svo ?" segir Kormkur.

Dalla mlti: "r mun eigi hla svo bi , v a fs mun orvarur a berjast nema fjlkynngi s vi. ykir mr hitt r a hittir rdsi spkonu v a vi svik mun a berjast."

Kormkur mlti: "Lti er mr um a."

fr hann og hitti rdsi og ba hana lis.

Hn mlti: " kemur til s. N bta hann eigi vopn. En vil eg eigi r varna liveislu og ver hr ntt og vitja heilla og mun eg f svo gert a ig bti og eigi jrn."

ar er Kormkur um nttina.

er hann vaknai fann hann a reifa var undir breiuna a hfi honum. Hann spyr hver ar s. S snr brott og til tidyra en Kormkur eftir og sr a ar er rds og er hn komin ann sta sem eir skyldu berjast og hefir gs undir. Kormkur spyr hva skuli.

Hn ltur heimgsina niur og mlti: "Hv mttir eigi kyrr vera?"

leggst Kormkur niur og heldur fyrir sr vku og vill vita tiltekjur rdsar. Hn vitjar risvar og forvitnast hann hvert sinn um athfi hennar.

Hi rija sinn er Kormkur kemur t hefir hn skori tvr gs og lti renna saman bli bolla. hafi hn teki hina riju gsina og tlar a skera.

mlti Kormkur: "Hva skal essu starfi fstra?"

rds mlti: "a mun sannast Kormkur a r mun sra lagi mega a duga. Hafi eg n tla a fyrirkoma eim skpum er rveig hafi lagt ykkur Steingeri og mttu n njtast ef eg skri hina riju gsina svo a engi vissi."

Kormkur mlti: "Ekki tri eg slkt" og kva vsu:

Aura gaf eg eyri,
af skar mr, a brri
Tr sndist mr taura,
tveim gangvegum eima.
Vera mun bl af bli,
bj aldregi a skaldi
eim er lverki orkar
sar, tveggja gsa.

eir fru til hlms. orvarur gaf spkonu meira f og hann blti.

Kormkur kva vsu:

Mjg hafa trll of trona
trir mar konu annars,
eldrei ta foldar
missila essa.
Vtti hins a valdi,
er a vangroi gengum,
hva of kennum a henni?
hs vlva v blvi.

rds mlti: "F eg svo gert a kennir ig eigi."

Kormkur mlti illt mti og kva hana illu einu valda munu og vill draga hana t dyr og sj augu hennar slskini. orgils brir hans bannai honum a og lt til engis vera. Steingerur kvest fara vilja til hlms og svo var gert.

er Kormkur s hana kva hann vsu:

Hefi eg hlm of gengi
hald-Eir of ig fldu,
hva megi okkrum stum,
anna Sinn, of renna?
Og vgsakar vaktar
Vr hefi eg of ig bru,
v skal mr en Tinteini,
tvr, unnustan nrri.

San brust eir. Sver Kormks beit ekki. eir ttust lengi hggva viskipti vi og beit hvorki sveri. A lyktum hj Kormkur su orvari. Var a miki hgg svo a list undir og brotnuu rifin orvari og var hann vgur og skildu vi etta.

Kormkur s hvar naut st og hj a. Honum var ori varmt og tk hann af hfi sr hjlminn.

Og kva Kormkur vsu:

Hefi eg hlm of gengi,
handarskers, a berjast
skaltat mr, ella,
rija sinn of kvija.
Rk eigi eg raua
reyr essi dreyra,
mitt kve eg sltt, sveita,
sver fordan geri.

Hann errir af sr sveita mttulskauti Steingerar.

Kormkur kva vsu:

Eg ver oft, v a ykjum
errttr, af mr erra,
gulls hlt eg af r ella
raut, mttulskauti.
v lttu set snauta
saurreii, bragar greii,
mr hefir steypt stru
Steingerr, bana veran.

Kormkur ba Steingeri me sr fara. Hn kvast munu skipa um menn og skiljast au og unir hvorttveggja illa vi. orvarur er anga frur og bindur hn um meisl hans.

Kormkur hittir n jafnan Steingeri.

orvari batnar seint og egar er hann m ftur frast fer hann a hitta rdsi og frttir hana hva honum vri helst til heilsubtar.

Hn segir: "Hll einn er han skammt brott er lfar ba . Graung ann er Kormkur drap skaltu f og rja bl graungsins hlinn utan en gera lfum veislu af sltrinu og mun r batna."

Eftir etta senda eir Kormki or a eir vilja kaupa graunginn. Hann kvast eigi vilja varna eim kaups en hafa fyrir baug ann er Steingerur tti. eir vitja graungsins en selja Kormki bauginn og fara me sem rds sagi fyrir.

Kormkur kva vsu:

Hins mun hr-Gefn spyrja
er i heim komi bir
me blt roin, beii
benhlunns, s er mr unni:
Hvar er n baugr hinn brenndi?
Bl lti ...
Hefir hann sveinn inn svarti,
sonr gmundar, skldi?

etta fer sem Kormkur gat til a Steingeri lkar illa er eir hfu baugnum lga.

23. kafli

Eftir etta batnar orvari skjtt. er hann ttist afturbati rur hann Mel og bur Kormki hlmgngu.

Kormkur mlti: "Seint leiist r en jtti eg."

N fara eir til hlms. Finnur rds orvar n sem fyrr. Kormkur skir ekki hennar traust. Hn deyfi fyrir Kormki sveri svo a ekki beit en hj Kormkur svo miki hgg xl orvari a axlarbeini brotnai og var hndin egar nt. Var hann af essum lemstrum vgur og hlaut a gjalda annan baug hlmlausn.

hljp a rlfur undan Spkonufelli og hj til Kormks.

Hann bar af sr hggi og kva vsu:

Rjandi lt randa
rysklm of mr flma,
fgi eg Fjlnis veigar,
fnasi hann vesalstr manna
og rumskrar eirar
a var hlaup a skaupi
vst hafir mr voir
verr spkonu ferri.

Kormkur hj bltnaut eftir sivenju og mlti: "Illa erum vr vi komnir a ola gang yvarn en fjlkynngi rdsar" og kva vsu:

Deyfi eldi ldu
rg vttr fyr mr trgu,
lt eg nir bak bta
blashund a hjrfundi.
Dugit hjr er hugag
hjlmrkjanda a skja.
Hgg hlaut huglaus dugga
helsti stinn a minni.

Eftir a fara hvorir til sns heima og lkar hvorigum vel.

24. kafli

Skip eirra brra st uppi Hrtafiri um veturinn. Um vori halda kaupmenn til skips. eir brur tla og a fylgja skipi snu.

er eir voru bnir fer Kormkur a finna Steingeri og ur en au skilja kyssir Kormkur Steingeri tvo kossa heldur hrapallega. Tinteinn vill eigi sgrt hafa. N eiga hlut vinir hvorratveggju a Kormkur skuli bta. Kormkur spyr hvers eir beiist.

orvaldur segir: "Bauga eirra tveggja er eg hefi misst fyrri."

kva Kormkur vsu:

Baugi var eg a bta
brnleggs hvarantveggja,
guldu f fyrr, bjartrar
hls fang mils spangar.
Gtut gjallar mta
golls laufguum olli,
tl hefi eg teitimla,
tveir kossar fmeiri.

Og er Kormkur var til skips farinn kva hann vsu:

Vsu mun eg of vinna,
r vr til skips gngum,
senda srva Rindi
til Svnadals mna.
Koma skulu ll til eyrna
or mn Skgul bora,
betr ann eg sigli Sgu
en sjlfum mr hlfu.

N fer Kormkur utan og me honum orgils brir hans og komu til hirar konungs. Var ar vi eim vel teki.

ess er geti a Steingerur biur orvald tintein a au skyldu utan. Hann kva a eigi rlegt en m eigi synja henni. Rast au til ferar og komu um haf og settu vkingar a eim og vildu rna au og taka brott Steingeri. ess verur Kormkur vs og fer til og veitir eim li svo a au hldu llu f snu. Komu au san til konungshirar.

Og einn dag var a er Kormkur gekk um strti. S hann Steingeri sitja skemmu einni og gekk anga og sat hj henni og talai vi hana og kyssti hana fjra kossa. orvaldur var var vi a og br sveri. San hljpu konur milli og san var sent eftir Haraldi konungi.

Hann kva vant munu til a gta me eim "en gera mun eg stt me ykkur."

eir jttu v.

Konungur mlti: "Einn koss skal vera fyrir a er Kormkur veitti r li landtku en fyrir annan a er Kormkur stti Steingeri en fyrir tvo kossa tvo aura gulls."

Kormkur kva smu vsu sem fyrr er ritin:

Baugi var eg a bta
brnleggs hvarantveggja,
guldu f fyrr, bjartrar
hls fang mils spangar.
Gtut gjallar mta
golls laufguum olli,
tl hefi eg teitimla,
tveir kossar fmeiri.

Einn dag er Kormkur gekk strti s hann Steingeri, vkur til hennar og biur hana ganga me sr. Hn neitar v. kippir Kormkur henni a sr. Hn kallar til lis sr. Konungur var nr staddur og gengur til og tti undarleg essi fr og tk hana af honum og mlti til hans stuttlega. Konungur geri sig reian en Kormkur er me hir og kemst brtt vinttu vi konung og var kyrrt um veturinn.

25. kafli

Eftir um vori byrjar Haraldur konungur fer sna til Bjarmalands me miklu lii. Kormkur var skipstjrnarmaur eirri fer og ru skipi var orvaldur. Eigi eru fleiri nefndir skipstjrnarmenn.

Og er eir sigldust nr sundi einu laust Kormkur hjlmvelinum vi eyra orvaldi og fll hann fr strinu rot. Skip Kormks renndi vi er a missti hjlmvalar. Steingerur sat ur hj orvaldi og tk til stris og stri flatt skip Kormks.

a s Kormkur og kva vsu:

Fkk s er fgru vfi
fr nr en vr strum
hgg af hjlmar ski
hattarstall mijan.
Eysteins hratar arfi
ellia stafni.
Stru ei mig Steingerur
tt steigurlega ltir.

Skipinu hvelfir undir Kormki og hans mnnum. Var skjtt borgi er mart var manna vi. orvaldur rtti vi og sna leiis ferinni. Bur konungur sna ger mlinu og v jttu eir bir. Konungur lt jafnt hgg orvalds og hrakning Kormks.

eir komu um kveldi vi land. Sat konungur og hans menn sningi. Kormkur sat utar vi dyr tjaldinu og drakk tvmenning Steingeri. Og mean hann geri etta stal maur fr Kormki dlki til spotts er hann hafi lagt af sr feldinn og er hann skyldi til taka var r dlkurinn.

Kormkur spratt upp og hljp eftir manninum me spjt a er hann kallai Vigur og skaut eftir honum og missti og kva vsu:

Drengr ungr stal mig dlki
er eg drakk mey rakka.
Vi skulum dlkinn deila
sem drengir tveir ungir.
Vel hefir Vigr of skefta.
Ver eg grjt a skjta,
vst er a eg mannsins missti,
mosinn var upp a losna.

Eftir etta fru eir til Bjarmalands og aftur aan og komu heim land.

26. kafli

orvaldur tinteinn br skip sitt til Danmerkur og Steingerur me honum. Litlu sar fara eir brur hina smu lei og komu vi Brenneyjar s um kveld. ar su eir fljta fyrir skip orvalds. Var hann ar sjlfur og nokkurir menn me honum. eir voru rntir f llu en Steingerur brott tekin af vkingum. ar var fyrir vkingum orsteinn son smundar eskisu er barist vi gmund fur Kormks og orgils.

N finnast eir orvaldur og Kormkur. spyr Kormkur hvort eigi hefi tekist sltt.

Hann segir: "N hefir vst tekist eigi sem best."

Kormkur spyr: "Hva er a ori, er Steingerur brottu?"

orvaldur segir: "Brottu er Steingerur og f vort allt."

Kormkur mlti: "Hv ski r eigi eftir?"

orvaldur segir: "Eigi hfum vr afla til."

Kormkur mlti: "Segir mtt inn ?"

orvaldur segir: "Eigi hfum vr rek til a berjast vi orstein en ef hefir afla til sk r til handa."

Kormkur mlti: "Fara skal ."

Um nttina gengu eir brur bt og reru til vkingaskips, gengu upp skip orsteins. Steingerur var lyftingu og gift manni en flest li var landi vi baksturelda. Kormkur heimti sgur af matsveinum og sgu eir honum allt a er eir vildu brur. eir gengu skip a skutbryggju. orgils kippti brguma bor t en Kormkur drap hann vi borinu. orgils hljp kaf me Steingeri og svamm til lands. er Kormkur var nr landi lgust a honum lar yfir hendur honum og ftur svo a hann dregur niur.

Kormkur kva vsu:

Runnu, randar linna
rgendr, a mr ngir
er vr of fen frum,
flokkum dkis bokkar.
Gauts mundi gttar
gnsvells, ef eg ar fellag,
lunds, kom eg litlu sprundi,
lngum minnst, r ngum.

Kormkur leggst til lands og frir orvaldi Steingeri. orvaldur ba Steingeri n fara me Kormki, sagi hann drengilega hafa eftir stt. Kormkur kva a vilja sinn. Steingerur kvast ekki skyldu kaupa um hnfa. Kormkur kva og ekki ess mundu aui vera, kva illar vttir v snemma skirrt hafa ea skp.

Kormkur kva vsu:

Hirattu, handar giris
Hln, sof hj ver num,
ftt kanntu, mun manni,
minna frama, a vinna.
skaltu, fornrar fldu
Frigg, heldr en mr liggja,
drykk hefi eg yr of auki
Aurreks, nar gauri.

Kormkur ba Steingeri fara me bnda snum.

27. kafli

San sneru eir aftur brur og til Noregs en orvaldur tinteinn fr til slands. En eir brur herjuu um rland, Bretland, England, Skotland og ttu hinir gtustu menn. eir settu fyrst virki a er heitir Skaraborg. eir runnu upp Skotland og unnu mrg strvirki og hfu miki li. eim her var engi slkur sem Kormkur um afl og ri.

Eitt sinn er eir hfu herja rak Kormkur fltta en lii var til skips fari. kom a Kormki r skgi bltrisi Skota og tkst ar atgangur harur. Kormkur var sterkari en risinn trllauknari. Kormkur leit til svers sns og var rennt r slrum. Kormkur seildist til og hj risann banahgg. Risinn lagi svo fast hendur a sum Kormki a rifin brotnuu og fll Kormkur og risinn dauur ofan hann og komst Kormkur eigi upp. annan sta fara menn a leita hans og finna og fluttu hann til skipa.

kva Kormkur vsu:

Vara sem flj fami
er fangremmi mttag
vi strengmara stri,
Steingeri, mr hefag.
Mundi eg l a ins
ndvegi drekka,
skjtt segi eg til ess sktnum,
ef mr Skrmir li veitti.

var a huga srum Kormks og voru brotin rifin hvorritveggju sunni. Kormkur kva eigi urfa a gra sig. L hann srum um hr. Hrmuu menn a er hann skyldi svo varlega fari hafa.

Kormkur kva vsu:

R eg ei ess af reii,
Rindr, morgfugr forum,
sunds, a sttar grandi
sver skyldi mr vera.
Forumk vttr v a vera
vgnars stafar arir,
snertum hfug vi hjarta
helnau, og krdaua.

Og enn kva hann vsu:

Varat me mr morgun
mar inn, konan svinna,
roinn var hjr til hodda,
handfgr, rlandi
slrdreginn, Sga,
sng of mnum vanga
Hlakkar trafr en hrafni
heitr fll nef sveiti.

Og n tk a la a Kormki.

kva hann vsu:

Dundi djpra benja
dgg r mkis hggvi.
Bar eg me drum drengjum
dreyrugt sver eyri.
Bera knttu breian
blvnd hjarar undar.
mun eg, greipa glar
Gerr, strdaua vera.

Kormkur kvest orgilsi brur snum gefa vilja fi og lii, kvest honum unna best a njta. San andaist Kormkur en orgils r fyrir lii og var lengi vkingu.

Og lkur ar sgu essi.