Vatnsdla saga

1. kafli

Maur er nefndur Ketill og var kallaur raumur. Hann var rkur maur. Hann bj eim b er Raumsdal heitir. a er norarlega Noregi. Hann var son Orms skeljamola Hrossbjarnarsonar, Jtun-Bjarnarsonar noran r Noregi. voru fylkiskonungar Noregi er essi saga gerist. Ketill var gtur maur og vel auigur a f, rammur a afli og hinn rskvasti llum mannraunum og hafi veri hernai hinn fyrra hlut vi sinnar en settist n a bm snum sem aldur frist yfir hann. Hann tti Mjll dttur nar bogsveigis. Ketill tti son me henni. Hann er orsteinn nefndur. Hann var vnn maur sjnum. Engi var hann gtismaur vxt ea afl. Hann var tjn vetra er etta var tinda en var athfi orsteins og allur frleikur me hinu betra meallagi a v sem voru ungir menn.

enna tma ttust menn ess vera varir a thlaupsmenn ea illvirkjar mundu vera lei eirri er liggur milli Jamtalands og Raumsdals v a engir komu aftur eir er fru og tt saman vru fimmtn ea tuttugu hfu engir aftur komi og ttust menn v vita a frgeramaur mundi ti liggja. Menn Ketils bnda uru minnst fyrir essum frii, bi manndrpum og fskum, og geru menn miki or til mlis a s vri mikill vanskrungur er yfirmaur var ess hras a engar agerir skyldu mt koma slkum hfum og kvu Ketil n mjg eldast en hann gaf sr ftt um en tti eftir v sem eir sgu.

2. kafli

a var eitt sinn a Ketill mlti vi orstein son sinn: "nnur gerist n atfer ungra manna en er eg var ungur. girntust menn nokkur framaverk, anna tveggja a rast herna ea afla fjr og sma me einhverjum atferum eim er nokkur mannhtta var . En n vilja ungir menn gerast heimaelskir og sitja vi bakelda og kla vmb sna mii og mungti og verr v karlmennska og harfengi en eg hefi v fjr afla og viringar a eg ori a leggja mig httu og hr einvgi. N hefir orsteinn ltinn kraft hloti afls og vaxtar. Er a og lkast a fylgir ar eftir inni athfn og fari ar eljun eftir og ll tilri v a eigi viltu vkjast eftir atferum hinna fyrri frnda inna og snir ig eftir v sem ert sndum og mun hugur fylgja vexti. a var rkra manna siur, konunga ea jarla, vorra jafningja, a eir lgu hernai og fluu sr fjr og frama og skyldi a f eigi til arfs telja, n sonur eftir fur taka, heldur skyldi a f haug leggja hj sjlfum hfingjum. N tt synir eirra tkju jarir mttu eir eigi haldast snum kostum tt viring flli til nema eir legu sig og sna menn httu og herskap, aflandi sr svo fjr og frgar hver eftir annan, og stga svo ftspor frndum snum. N tla eg a r su kunn hermannalg og mtti eg au kenna r. Ertu n og svo aldurs kominn a r vri ml a reyna ig og vita hva hamingjan vill unna r."

orsteinn svarar: "Eggja vri n ef nokku tjai."

Hann st upp og gekk burt og var hinn reiasti.

Skgur mikill liggur milli Raumsdals og Upplanda er almannavegur liggur yfir tt n heftist fyrir eim meinvttum er menn hugu ti liggja tt enginn kynni fr a segja. N tti s framafer mest a ra hr btur .

3. kafli

a var litlu sar en eir fegar hfu vi talast a orsteinn gekk t einn saman fr drykkju og hyggur a helst fyrir sr a hann mun treysta hamingju fur sns og vera eigi fyrir atyrum hans heldur vildi hann n leggja sig nokkura mannhttu. Hann tk hest sinn og rei einn saman til skgar anga sem honum tti helst von illvirkjanna a honum tti ltil von framgangsins vi slkt ofurefli sem hann ttist vita a fyrir mundi ba. Vildi hann n og heldur leggja lfi en fara a erindislausu.

Hann hefti hest sinn vi skginn og gekk san hann og fann afstg einn er l af jgtunni. Og sem hann hafi lengi gengi fann hann skginum hs miki og vel gert. orsteinn ttist vita a etta herbergi mundi s eiga er stgana hafi banna, hvort sem eir voru einn ea fleiri. San gekk orsteinn inn sklann og fann ar strar kistur og mart til ga. ar var skahlai mikill en annars vegar vara sekkum og alls kyns varningur. ar s hann rekkju eina. Hn var miklu meiri en nokkur sng er orsteinn hafi fyrr s. tti honum s ri hr er etta rm var mtulegt. Rekkjan var vel tjldu. ar var og bor bi me hreinum dkum og heiurlegum krsum og hinum besta drykk. Ekki geri orsteinn a essum hlutum. San leitai hann sr undanbrags a hann vri eigi egar fyrir augum eim er sklann byggi v a hann vildi fyrr vita hvert efni honum tti vera en eir tkjust orum ea sjust. Hann fr san upp milli sekkanna vruhlaann og sat ar.

San heyri hann t dyn mikinn er lei kveldi og san kom inn maur og leiddi eftir sr hest. Sj maur var harla mikill. Hvtur var hann hr og fll a herar me fgrum lokkum. orsteini sndist maurinn vera hinn frasti. San kveikti essi maur upp eld fyrir sr en leiddi ur hest sinn til stalls. Hann setti munnlaug fyrir sig og sig og erri hvtum dk. Hann renndi og af verpli vnan drykk strt stttarker og tk san til matar. Allt sndist orsteini athfi essa manns merkilegt og mjg hversklegt. Miklu var hann meiri maur en Ketill fair hans og tti hann, sem var, manna mestur.

Og er sklabinn var mettur sat hann vi eld og s og mlti: "Skipun er hr orin. Eldurinn er n miur flskaur en eg hugi. Hygg eg a hann hafi veri fyrir skmmu upp kveiktur og veit eg eigi hva a veit og m vera a menn su komnir og sitji um lf mitt og er a eigi fyrir sakleysi og skal eg fara og leita um hsi."

San tk hann sr eldisk og leitai og kom ar a sem vruhlainn var. Svo var ar htta a ganga mtti af hlaanum og einn stran reykbera er var sklanum. Og er spellvirkinn kannai hlaann var orsteinn ti og gat sklabinn eigi hitt hann v a orsteini var annarra forlaga aui en vera ar drepinn. Hinn leitai risvar um hsi og fann ekki.

mlti sklabinn: "Kyrrt mun eg n vera lta og er vst til hvers um dregur og m vera a a komi fram um mna hagi sem mlt er a illa gefast ill r."

San gekk hann aftur til hvlunnar og tk af sr saxi. Svo sndist orsteini sem a vri hin mesta gersemi og alllklegt til bits og geri sr a hug a duga mundi ef hann ni saxinu. Honum kom n og hug eggjan fur sns a rtt og djarfleik mundi til urfa a vinna slkt afrek ea nnur en frami og fagurlegir peningar mundu mti koma og hann mundi ykja betur gengi hafa en sitja vi eldst mur sinnar. kom honum og hug a fair hans segi hann eigi betra til vopns en dttur ea ara konu og meiri smd vri frndum a skar vri tt eirra en ar sem hann var. Slkt hvatti orstein fram og leitai hann sr fris a hann mtti einn hefna margra vanrttis en ru lagi tti honum skai mikill um manninn.

San sofnar sklabinn en orsteinn gerir tilraun me nokkuru harki hve fast hann svfi. Hann vaknai vi og snerist hli. Og enn lei stund og geri orsteinn tilraun ara og vaknai hann enn vi og minnur. Hi rija sinn gekk orsteinn fram og drap miki hgg rmstokkinn og fann a var allt kyrrt um hann. San kveikti orsteinn log og gekk a rekkjunni og vill vita ef hann vri burtu. orsteinn sr a hann liggur ar og svaf silkiskyrtu gullsaumari og horfi loft upp. orsteinn br saxinu og lagi fyrir brjst hinum mikla manni og veitti honum miki sr. essi brst vi fast og reif til orsteins og kippti honum upp rmi hj sr en saxi st srinu en svo fast hafi orsteinn til lagi a oddurinn st beinn en essi maur var frrammur og lt ar standa saxi sem komi var en orsteinn l milli ilis og hans.

Hinn sri maur mlti: "Hver er sj maur er mr hefir verka veittan?"

Hann svarar: "orsteinn heiti eg og er eg son Ketils raums."

Maurinn mlti: "Eg ttist vita ur nafn itt en ykist eg fr ykkur fegum essa hafa sst maklegur veri v a eg hefi ykkur lti ea ekki mein gert. En n varstu heldur til skjtur en eg heldur til seinn v a n var eg brott binn a hverfa fr essu ri en eg kost alls vi ig hvort eg lt ig lifa ea deyja. N ef eg geri eftir verleik og sem hefir til stefnt segi engi fr okkarri sameign. En eg tla a n rlegast a lta ig iggja lf itt og mtti mr vera a r gagn ef svo vildi takast. N vil eg og segja r nafn mitt. Eg heiti Jkull og er eg son Ingimundar jarls af Gautlandi. En eftir htti rkra manna sona aflai eg mr fjr tt heldur vri freklega a ort. En n var eg binn til burtferar. N ef r ykir nokku veitt lfgjf inni far fund fur mns en hitt fyrr a mli mur mna er Vigds heitir og seg henni einni saman enna atbur og ber henni stsamlega kveju mna og seg a hn komi r fri vi jarl og fulla vingan me eim htti a hann gifti r dttur sna en systur mna er rds heitir. N er hr gull er skalt bera til jarteina a eg sendi ig. Og tt henni yki mikill harmur sinn eftir mig vnti eg a hn viri meira st og orsending mna en tilgerning inn. En mr segir svo hugur um a munir gfumaur vera. N ef r verur sona aui ea num sonum lttu eigi nafn mitt niri liggja og vnti eg mr ar ga af og hefi eg a fyrir lfgjfina."

orsteinn ba hann n gera sem honum lkai um lfgjf vi sig og ara hluti og kvast ar einkis mundu um bija.

Jkull kva n vera hans lf undir sr "og allmjg muntu eggjaur veri hafa essa verks af fur num enda hafa mig n a fullu biti hans r og s eg a r lkar tt vi deyjum bir en meiri forlaga mun r aui vera. Eigi eru eir forustulausir er ert fyrirmaur, sakir ris og karlmennsku, og betur er s fyrir kosti systur minnar a fir hennar en vkingar fi hana a herfangi. N tt r s til boi Gautlandi far heldur til eigna inna Raumsdal v a eigi munu furfrndur mnir r rkis unna eftir hans dag en vera m a hrmungarvg liggi kyni yru og munu menn missa saklausra frnda sinna. N seg eigi til nafns mns alu nema fur num og frndum mnum v a vin hefir fgur veri enda er n goldi a verugu og fer svo flestum rangltismnnum. N tak hr gulli og haf til jarteina en kipp braut saxinu og mun eigi langt vera okka vital."

San kippti orsteinn burt saxinu en Jkull d.

4. kafli

Eftir essi tindi rur orsteinn heim og er hann nlgaist binn s hann marga menn ra mt sr og kenndi ar fur sinn og marga kunningja og fru allir hans a leita.

Og er eir fundust kvaddi Ketill son sinn me blum orum og ttist hann r helju heimtan hafa "og iraist eg egar eftir eirra ora er eg mlti vi ig til frju ea leitni."

orsteinn svarar og kva hann ltt hafa fyrir s hvort hann kmi nokkurn tma aftur ea aldrei en kva hamingjuna hafa styrkt n svo sitt ml a hann hafi heill aftur komi.

En tt eir kasti essum orum fram me nokkurri stygg uru eir brtt vel sttir. Segir orsteinn n fur snum allan atbur sinnar ferar. Fyrir etta verk fkk orsteinn gan orstr af hverjum manni sem von var. San ltur orsteinn ings kveja og komu ar allir byggarmenn r eim hruum.

essu ingi st orsteinn upp og mlti: "a er llum yur kunnigt a gera a tti s er hefir legi hr um hr af stigamnnum a menn mttu eigi fara fera sinna, hann er n af rinn og endaur. Er a og mest undir essi minni ingstefnu a eg vil a hver taki sitt f a er tt hefir en eg mun a eignast er af gengur."

Hr a var ger gur rmur af mnnum og fkk orsteinn viring mikla me llu snu tiltki. Nafn illvirkjans vissi eigi ala manna af v a a var ltt loft bori.

5. kafli

a var einn dag a orsteinn talar vi fur sinn a hann mundi fara austur fund Ingimundar jarls sem hann hefi heiti Jkli.

Kva Ketill a eigi rlegt a ganga hendur vinum snum og ba hann heldur heima vera "og a jarl vilji eigi granda r m vera a nokkurir veri r gangsamir og eigi gviljugir."

orsteinn svarar: "v hefi eg heiti Jkli sem eg skal enda og tt eg beri aan hvorigan ft heilan skal eg fara."

San bjst orsteinn og fr til Gautlands og hlt svo til a hann kom til heimilis jarls snemma dags. Jarl var farinn veiar a rkra manna si. orsteinn gekk inn eina drykkjustofu og settist bekk me fruneyti snu. kom kona jarls stofuna og leit er komnir voru og s a vera mundu tlendir menn. Hn spuri a hverjir eir vru.

orsteinn kvast norrnn vera "en eg leynt erindi vi ig og gngum tv saman."

Hn geri svo.

mlti orsteinn: "Tindi hefi eg a segja r, vg Jkuls sonar ns."

Hn svarar: "au mega mr mikil ykja en eigi lkleg fyrir sakir hans tiltektar og vondrar athafnar. En hva skyldir ig til a segja essa harmsgu og fara til langan veg?"

orsteinn svarar: "Miki dregur mig til ess. Eg ht honum me trnai a okkrum skilnai a eg mundi yvarn fund fara og segja satt fr okkrum skilnai. Er v eigi a leyna a eg var hans banamaur v a frt tti vorum mnnum a sitja undir hans hendi sakir manndrpa og frna, en , r a segja trnai, kom eg hans vald og tti hann kost a drepa mig ef hann vildi en hann gaf mr lf og lagi a vi mig a eg skyldi inn fund fara a hans orsendingu, og sj mttu a hgra vri heima en htta yra miskunn. N hefi eg hr gull er hann kva yur mundu vi kannast og ba mig a bera til jarteina a kmir mr stt vi jarl me eirri umleitan a eg fengi dttur ykkra mr til konu er rds heitir. Hann kvast og vnta a meira mundir vira sending hans og tilskipun en tilverkna minn."

Vigds ronai vi mjg og mlti: "Djarfur maur muntu vera en a hygg eg a segir sannindi af ykkrum fundi og ef Jkull gaf r lf vri a mitt r a fengir a v a ert giftuvnlegur maur a sj. En fyrir bnaror Jkuls sonar mns mun eg byrja ml itt vi jarl en ver leynum fyrst."

Og er jarl kom heim gekk drottning fund hans og mlti: "Tindi er yur a segja au er bi okkur henda."

Jarl svarar: " munt segja daua Jkuls sonar mns."

Hn kva a satt vera.

Jarl mlti: "Eigi mundi hann sttdauur vera."

Hn svarar: "a er satt a hann var veginn og sndi hann ur mikinn drengskap. Hann gaf eim manni lf er a geri og sendi hann hinga vort vald me snnum jarteinum a gfir honum gri og upp sakirnar a miklar su. Vera mtti r og styrkur a manninum ef efldir hann me mgum og gjafori dttur innar eftir tilskipan Jkuls. Hefir hann og tla a mundir nokkurs vira hans sustu bn. Mttu og sj hversu trlyndur essi maur hefir veri snum heitum ar sem hann fr hinga friarsta fr eignum snum hendur oss. N vnti eg fyrir minn flutning en sonar ns orsending a munir gera sem eg beii og lti hr jarteinir."

Hn snir honum gulli.

Jarl bls vi milega og mlti: "Mart hefir mlt og mjg djarflega a eg mundi eim manni gera smd er drepi hefir son minn og vri sj maur heldur daua verur en vingjafa."

Drottning mlti: " hitt er a lta herra hva er a vira or Jkuls og dygg mannsins a ganga vald itt. annan sta aldur inn mikinn a arft forstjra fyrir r og mun sj maur ar vel til fallinn. N svo sem Jkull gaf honum lf og tti ur alls kosti vi hann og stti sj maur giftu til hans, svo vnlega sem hann stefndi, er og einstt a eigi frum vr eim sigri ea hamingju manns essa en drengilegu rri sonar okkars og er a mikill sigur a haga svo sem Jkull geri a gefa eim lf er vlkar sakir hefir vi oss gert og er a hin mesta skmm a gera honum n mein ar sem hann er kominn vort traust."

Jarl mlti: "Allmjg fylgir essum manni og hefir r vel hann litist og fyrir vst vil eg sj hann og vira fyrir mr hver slgur mr ykir vera og mun honum a miklu skipta hvern veg mr virist hann fyrir augum."

San var orsteinn fram leiddur og st hann fyrir jarli en drottning hafi svo til stillt a honum var runnin hin mesta reii.

orsteinn mlti: "Allt er n herra jarl yru valdi um minn hag. Er yur n og kunnigt hva erindum eg hefi hinga haft. Vil eg og bija yur til stta en kva engu hva r vilji gert hafa. Er a og hfingja siur a veita eim lf er sjlfkrafa ganga upp eirra n."

Jarl mlti: "Svo lst mr ig sem eg muni gefa r lf. Mun a n og vnst til sonarbta a gangir sonar sta ef vilt me mr vera v a hamingjumt er r. Er a og eigi strmannlegt a stra eim er vald manns gengur."

orsteinn akkar jarli lfgjfina og var hann ar um hr og knnuust menn hugi vi. Jarl fann brtt a orsteinn var vitur maur og merkilegur llum httum.

a var eitt sinn a orsteinn mlti til jarls: "N vil eg vita hvers af er kostur um mgirnar vi yur herra."

Jarl svarar: "Eigi vil eg v afneita v a vera m a a s til hamingju vorrar ttar en a vil eg srt me oss."

orsteinn mlti: "v vil eg jta og kunna kk a vera hr mean r lifi en eigi munu menn unna mr hr metora eftir inn dag og verur hver eftir snum forlgum a leita."

Jarl kva lklega slkt mlt.

6. kafli

Litlu sar rei orsteinn heim og segir fur snum alla rastofnan og ba hann til ferar og svo geri Ketill. Jarl bj veislu en orsteinn stti til me Raumdla og mrgu strmenni en veislan var prdd gum tilfngum. Gekk hn t me hinni mestu smd og strum fgjfum og skildust eir jarl og Ketill me hinni mestu vinttu. orsteinn var eftir me konu sna. Jafnan frtti orsteinn vingjarnleg or til sn fr jarli. Brtt voru stir gar me eim orsteini og rdsi.

ess er geti eitt kveld a menn komu til jarls me eim tindum a eir sgu lt Ketils raums og a me a menn vildu a orsteinn fri aftur til ttjara sinna og rkis. orsteinn bar etta ml fyrir konu sna og jarl. Hn ba hann fyrir sj og kvast v vilja a fylgja sem hann vill. Honum kvast mest hug a fara heim, taldi a sst fundareyri og allir mundu honum ar best smdar unna. essu ri samykkti og jarl og kva lklegt a heima mundi honum aui vera framgangs heldur en hj kunnu flki.

Brtt eftir etta tk jarl stt. Hann heimti til sn orstein mg sinn og svo dttur sna og mlti: "Bi n fer yra svo han braut a a s me mikilli smd fjrhlutum og mega frndur vorir v vel una a eim s hr rki allt upp gefi landi me v llu sem hr fylgir. En ef ykkur verur sonar aui lti hann hafa mitt nafn."

orsteinn kva svo vera skyldu en v kvast hann eigi eftir jarls tign leita a frndur hans voru tignir.

7. kafli

Ingimundur jarl andaist litlu sar en orsteinn fr heim til eigna sinna og tk vi furleif sinni. Hann var hernai sumrum og aflai fjr og viringar en sat heima a bm snum a vetrum og tti hinn mesti smamaur.

Ingjaldur ht maur er bj Hefni, ey norur Hlogalandi. Hann var bndi hraustur og var hernai sumrum en sat um kyrrt vetrum. a var vingott me eim Ingjaldi og orsteini. Ingjaldur var gur begn og mikilhfur maur.

orsteinn tti son vi konu sinni og er sveinninn var fddur var hann borinn a fur snum.

orsteinn leit hann og mlti: "Sj sveinn skal heita Ingimundur eftir murfur snum og vnti eg honum hamingju sakir nafns."

Sveinninn var snemma me miklum roska.

eir orsteinn og Ingjaldur ttu vinabo saman hverju hausti er eir komu r vkingu. Og eitt sinn er Ingjaldur var a veislu hj orsteini rann sveinninn Ingimundur a Ingjaldi.

Hann mlti : "Hamingjusamlegur sveinn ertu og fyrir vinttu okkar fur ns vil eg bja r heim til mn til slks fsturs sem eg kann a veita r best."

orsteinn kvast iggja mundu boi og fr sveinninn heim me Ingjaldi. Grmur ht son Ingjalds en annar Hrmundur. eir voru vnlegir menn og gerust fstbrur Ingimundar. eir orsteinn og Ingjaldur hldu uppteknum htti um heimbo og veislugerir og ttust menn hafa igjld Ketils ar sem orsteinn var tt hann vri maur minni vexti ea eigi svo sterkur sem hann var.

a var eitt sinn er Ingimundur hitti fur sinn a hann mlti: "Gott fstur hefir mr fengi en n vil eg a fir mr skip og vil eg herja sumar eftir htti hinna fyrri frnda minna. Er eg n svo aldurs kominn a eg m vel slkt starfa og vil eg kosta til essar ferar sjlfur og en eigi fstri minn en veit eg a eg m hafa af honum slkt er eg vil."

orsteinn kva essa vel leita "og mun eg f r eitt skip."

Ingimundur kva eigi mega minna vi hlta og fr heim og segir fstra snum.

Ingjaldur svarar: "a er gott tillag en eg skal f Grmi anna skip og skulu i fara bir samt me forsj og athygli. Varist og a leggja ar a sem ofurefli er fyrir. Er og a meiri viring a aukast af litlum efnum en a hefjast htt og setjast me lgingu."

San rust eir herna Ingimundur og Grmur og fru vel me vkingskap snum, lgu eigi a ar a eigi stti ri og fengu fimm skip a hausti og voru ll vel bin a vopnum og mnnum og llum herskap. a sndist brtt a Ingimundur var djarfur framgngu og gur drengur, traustur til vopns og harfengi, vinhollur og ggjarn, fastnmur vi vini sna og svo mtti hfingja best fari vera sem honum var fornum si.

Hann lsir yfir v fyrir Grmi a hann tlai heim til fur sns a hausti og vera ar um veturinn nokkura stund me tuttugu menn. Og svo geru eir.

a fannst heldur a orsteini tti nokku svo vita ofsa arvist eirra og eigi me fullri forsj.

Ingimundur svarar: "Eigi lst mr svo og eigi ttu svo a mla og sannlegra er hitt a beiist slks mti sem vilt af fjraflanum eftir sivenju hermanna og neyta ess svo a smd fylgi. N samir r vel a veita oss vistina me vorum tilfngum."

rds mlti: "Vel er slkt mlt og drengilega og svo mundi gert hafa murfair inn."

orsteinn mlti: "Eg skal og svo gera og er skrulega mlt."

ar eru eir um veturinn fram um jl og er ar g vist og glaleg. llum tti mikils um Ingimund vert, bi um httu hans og yfirbrag. Hann var knn vi alla leika og a allri atgervi vel fr og gjarn vi sr minni menn en harfengur og framgjarn vi sna vini.

Og er jl lei mlti Ingimundur til fur sns: "N munum vr kumpnar fara til fstra mns og vera ar a er eftir er vetrar v a hann mun kunna kk a vr sum ar."

orsteinn mlti: "Hitt tti mr n r a vrir me oss vetur frndi."

Ingimundur kvast fyrir hinu r hafa gert og svo geru eir. Ingjaldur tk vi eim forkunnar vel og sndi sr aufsusvip og voru eir ar um veturinn a er eftir var. Og er vorai segir Ingimundur a hann vill a eir bi fer sna herna, segir n til alls betur fra en fyrr. Ingjaldur kva a sannindi.

San fru eir anna sumar herna og fengu miklar tekjur fjr af reyfurum og rnsmnnum eim sem lgust f bnda ea kaupmanna, fru svo um sumari.

mlti Ingimundur: "Ef eigi vera strar mannraunir vorum ferum er einstt a fara me hernainum drengilega."

Allir hlddu hans boi og banni.

Og er nokku svo var hausta komu eir vi Svasker. ar voru vkingar fyrir og bjuggust egar hvorirtveggju til bardaga og brust fyrst me skotum og grjti. Engi var lismunur. ar uru margir menn srir af hvorumtveggjum. Ingimundur fkk ar gan orstr ann dag og sannlega ttust eir gum hfingja jna er hans menn voru. Og er kveldai var hvld nokkur bardaganum.

Ingimundur mlti : "Ltum eigi a finnast a vr letjumst tt essi fundur hafi hti heldur veri me nokkurri mannhttu."

st maur upp skipi eirra sem fyrir voru. Hann var bi mikill og vasklegur.

Sj mlti: "Hverjir eru essir menn er vi oss hafa barist dag? En a er silegt a menn hafast eigi or vi. Eru hr og engar sakir milli ur svo a eg viti."

Ingimundur svarar: "Ef spyr a forrsmnnum vors lis heitir annar Ingimundur en annar Grmur. Ea hver ertu?"

Hann svarar: "Smundur er mitt nafn. Er eg og formaur essa lis, sygnskur maur a tterni. Kunnigt er mr og um yur frndur og ar sem vr erum samlendir menn samir oss betur a vera eins lis en berjast. Hfum vr og ga eina frtt til yvar. N viljum vr mla til vinganar vi yur, eigi fyrir v a vr urfum friar a bija fyrir lismunar sakir."

Ingimundur svarar: "Vel viljum vr etta ml vira og leggja eigi til hallmlis. N munum vr eigi kjsa oss ann hlut til handa a girnast vi yur til viss frama en hafa n handtekinn fri og vinttu yra."

N settu eir gri og fri sn milli og hldu san allir saman a er eftir var sumarsins og var eim n gott til fjr og sma og sigldu um Sognsj um hausti. Smundur kva ar skiljast mundu og finnast ar a sumri me vinttu. Ingimundur jttar v. Smundur hlt n fjrinn en Ingimundur sigldi norur me landi og hafi mrg skip og miki f. Hann fr til fur sns me sex tigu manna.

Grmur mlti: "tlar eigi n fstbrir a fur num yki rnir gestir?"

Hann kvast tla a n vri nr hfi. orsteinn gekk mt syni snum og bau honum me allri l. Ingimundur kvast svo gera mundu.

orsteinn veitti eim strmannlega um veturinn og kvast vel vi una a eiga vlkan son og kvast hafa snemma s honum frndagiftu "og svo sem eg s a inn roski vex skaltu hafa af mr v meiri sma."

Ingimundur var ar um veturinn og tti mjg fara vaxandi hans viring. v meira lt hann til sn koma um fgjafir og ara strmennsku sem fngin voru ngri.

En er vorai rddu eir um ferir snar fstbrur. Grmur kvast eigi mundu um breyta og fylgja honum. San rust eir herna og kom Smundur til mts vi sem mlt var og fru allir samt um sumari. eir ttu saman flag um rj sumur samt fyrir vestan haf og fluu fjr og gs orrms. Ingimundur var fyrir eim llum um ragerir og vitsmuni og allan skrungskap og var eirra flagsskapur a llu merkilegur. Ingimundur var me fur snum vetrum. ttist orsteinn og aldrei fullmikinn geta gert sma Ingimundar sonar sns egar hann s hvelkur maur hann vildi vera.

8. kafli

ess er geti hi sasta sumar er eir Smundur ttu f saman og komu me miklu meira herfangi en fyrr gerust au tindi Noregi a her safnaist saman austur vi Jaar og var kominn nlega allur landher tvo stai. Var ar rum megin Haraldur er var kallaur lfa. Hann barist mt landshfingjum og tti ann hinn sasta bardaga ur hann ynni allt land undir sig er hann barist Hafursfiri, sem va getur sgum. Og v bili komu eir Ingimundur og Smundur land, sem sagt var ur, ar nr sem herinn var saman kominn.

mlti Ingimundur: "Hr horfist n til mikilla tinda v a hr eiga hlut allir hinir strstu menn innanlands tt eg telji Harald konung mest veran og s maur er mr vel a skapi og vil eg honum bja mitt li v a eigi er a vi hvoriga muni."

Smundur kvast eigi mundu htta lfi snu fyrir hans sakir. Kom hann og eigi ann bardaga.

Ingimundur svarar: "Sj mttu fstbrir a mikill er afli konungs ea hvort eim gegnir betur er me honum eru ea hinum er mt honum standa a v er eg hygg. Mun hann a og gu launa eim er honum veita n smd og eftirgngu. En mr mundi ykja vst hva fyrir lgi ef eigi er hans vilji ger og mun a skilja me okkur."

San sigldi Smundur fr og inn eftir Sognsj me sitt li en Ingimundur sigldi inn Hafursfjr og leggur a skipaflota Haralds konungs. essir hfingjar voru mestir mt Haraldi konungi: rir haklangur og sbjrn kjtvi. eir hfu allmiki li og harsni.

Ingimundur lagi a vi lyftinguna konungsskipinu og kvaddi konung essa lei: "Heill, heill, herra."

Konungur svarar: "Vel fagnar ea hver ertu?"

"Ingimundur heiti eg og er orsteinsson og v hr kominn a eg vil bja yur mitt li og hyggjum vr betur hafa er yur veita en hina er vi rsa. Er eg nkominn r hernai me nokkurum skipum."

Konungur tk vel hans mli og kvast hans heyrt hafa geti a gum hlutum "og a mundi eg vilja a r yri launa itt starf v a eg skal allan Noreg undir mig leggja. Og mikinn mun eg a gera eirra er mr vilja jna ea eirra er n hlaupast braut flokka fjandmanna vorra ea til eigna sinna sem eg hefi spurt a Smundur hefir gert flagi inn og kalla eg meira manndm snast slkum tiltektum sem hefir haft."

Ingimundur segir Smundi mart jvel gefi.

9. kafli

Eftir etta kvu vi lrar um allan herinn og bjuggust menn til, hver eftir snum efnum. enna bardaga tti Haraldur konungur mestan. var me honum Rgnvaldur af Mri og margir arir strir hfingjar og eir berserkir er lfhnar voru kallair. eir hfu vargstakka fyrir brynjur og vru framstafn konungsskipinu en konungur sjlfur vari lyftingina me hinni mestu pri og karlmennsku. Mtti ar sj mrg hgg bi og str. N gerust brtt mrg tindi og str skammri stundu hggum og spjtalgum me grimmlegri grjtflaug. Gerist n skjtt miki mannfall af hvorumtveggjum. Ingimundur fylgdi vel Haraldi konungi og aflai sr gs ors. Fundinum lauk svo sem mrgum er kunnigt og fullfrgt er ori a Haraldur konungur fkk gtan sigur og var san einvldugur yfir llum Noregi. Hann launai hfingjum llum eim er honum fylgdu og svo hverjum rum me hinni mestu strmennsku.

Rgnvaldi gaf hann jarldm og mlti: " hefir snt mikinn manndm fylgd inni vi mig. hefir og lti son inn fyrir mnar sakir og m hann eigi aftur gjalda en hitt m eg a launa r smdum, fyrst v a vera jarl og ar me eyjar r er liggja fyrir vestan haf er Orkneyjar heita. r skaltu hafa sonarbtur. Margan annan sma skaltu iggja af mr" og a efndi konungur.

Rgnvaldur sendi vestur Halla son sinn og gat hann eigi haldi rkinu fyrir vkingum. sendi hann Torf-Einar son sinn og lst vnta a hann mundi halda rkinu. Hann var jarl fyrstur Orkneyjum og af honum eru komnir allir Orkneyjajarlar sem segir vi eirra.

Haraldur konungur gaf mrgum str ln fyrir sna fylgd og virti svo mikils vi menn hvort me honum hfu veri ea mti a alla gddi hann a nokkurum hlutum en hina sem honum hfu mtsnnir veri rak hann r landi, meiddi ea drap svo a engir fengu nokkura virttu.

San mlti konungur til Ingimundar: "Mikla vinttu hefir vi mig snt en auki sjlfum r frama. Skal eg vallt inn vin vera en hlutskipti itt skulu vera rjr skipshafnir. ar me skaltu hafa herbna allan eirra vkinga er barist vi og til marks a hefir veri Hafursfiri skaltu eignast a gjf hlut ann er tt hefir sbjrn kjtvi sem hann hafi mestar mtur . N er a meir til sanninda essa fundar en a s miki f en smd a iggja af oss. En er vr hfum skipa rki vort skal eg launa r lisemdina me heimboi og vingjfum."

Ingimundur akkar konungi gjafir og g or og skildust me v. Konungur sagist og minnugur vera skyldi Smundar fyrir snar tiltekjur og drottinssvik vi sig.

10. kafli

Ingimundur hitti brtt eftir bardagann Hafursfiri Smund og segir honum a eigi hefir fjarri fari hans hugboi um fundinn: "Eg veit og sakir ora konungs a r hfir eigi kyrrum a sitja og kalla eg r a leitir undan v a konungur mun efna heit sn en eg spara ig til harra laga fyrir okkarn vinskap. tti mr eigi rlegt a leitair til slands sem n gera margir viringamenn eir sem eigi bera traust til a halda sig fyrir rki Haralds konungs."

Smundur mlti: "Snir essu sem ru trskap inn og vingan og mun eg etta rs taka."

Ingimundur ba hann svo gera "og hefi betur veri a hefir mr fylgt Hafursfiri og urfa n eigi a fara eyisker etta."

Smundur kva hann mrgu nr geta. San seldi hann jarir snar laun og bjst til brautferar en akkai Ingimundi sn tillg og mlti enn til vinttu. Smundur fr san til slands og kom Skagafjr. Var enn va numi landi. Hann fr me eldi a fornum si og nam sr land ar er n heitir Smundarhl Skagafiri og gerist roskamikill maur. Son hans ht Geirmundur en Reginleif dttir er tti roddur hjlmur. eirra dttir var Hallbera, mir Gumundar hins rka Mruvllum og Einars verings.

Ingimundur fr til fur sns eftir bardagann Hafursfiri me miklum sma.

orsteinn tk vi honum bum hndum og sagi hann hamingjusamlega sni hafa snum rum, kva a og lklegt "ar sem ert dtturson Ingimundar jarls, hins gfgasta manns."

Hann var ar um veturinn og eim vetri kom Ingjaldur til orsteins og var ar mikill fagnafundur.

Ingjaldur kva komi a efni um Ingimund sem honum hefi hugur sagt "en veislu hefi eg r n bna fstri minn me llum eim fngum sem eg hefi til."

Ingimundur kvast og koma mundu. Ingjaldur fr heim og bau mrgum mnnum me sr. San fr hver sem boi var.

eir Ingjaldur efna ar sei eftir fornum si til ess a menn leituu eftir forlgum snum. ar var komin Finna ein fjlkunnig. Ingimundur og Grmur komu til veislunnar me miklu fjlmenni. Finnan var sett htt og bi um hana veglega. anga gengu menn til frtta hver r snu rmi og spuru a rlgum snum. Hn spi hverjum eftir v sem gekk en a var nokku misjafnt hversu hverjum lkai. eir fstbrur stu rmum snum og gengu eigi til frtta. eir lgu og engan hug spr hennar.

Vlvan mlti: "Hv spyrja eir hinir ungu menn eigi a forlgum snum v a mr ykir eir merkilegastir menn af eim sem hr eru saman komnir?"

Ingimundur svarar: "Mr er eigi annara a vita mn forlg fyrr en fram koma og tla eg mitt r eigi komi undir num tungurtum."

Hn svarar: "Eg mun segja r fregi. munt byggja land er sland heitir. a er enn va byggt. ar muntu gerast viringamaur og vera gamall. nir ttmenn munu og margir vera gtir v landi."

Ingimundur svarar: "etta er af v vel sagt a a hefi eg einhugsa a koma aldrei ann sta og eigi ver eg gur kaupmaur ef eg sel ttjarir mnar margar og gar en fari eyibyggir r."

Finnan svarar: "etta mun fram koma sem eg segi og a til marks a hlutur er horfinn r pssi num, s er Haraldur konungur gaf r Hafursfiri, og er hann n kominn holt a er munt byggja og er hlutnum markaur Freyr af silfri. Og er reisir b inn mun saga mn sannast."

Ingimundur svarar: "Ef fstra mnum vri eigi mtger mundir taka launin hfi r. En me v eg er eigi gangsmaur ea tyrrinn mun a fyrir farast."

Hn kva etta eigi urfa a reiimlum gera. Ingimundur segir hana ar illu heilli hafa komi. Hn kva n svo bi vera mundu hvort er honum tti vel ea illa.

Og enn mlti hn: "Grms eru og forlg anga og svo brur hans, Hrmundar, og munu eir bir vera gildir bndur."

Um morguninn eftir leitai Ingimundur hlutarins og fann eigi. a tti honum eigi gs viti.

Ingjaldur ba hann vera glaan og lta etta eigi sig bta ea fyrir glei standa og kva marga gta menn lta sr n sma a fara til slands: "Hefir mr og gott eina til gengi tt eg byi hinga Finnunni."

Ingimundur sagist honum enga kk fyrir etta kunna "en mun aldrei tnast okka vinfengi."

San fer Ingimundur heim til fur sns og var ar um veturinn. Og er vorai spuri hann fstbrur sna um ferirnar hva eim sndist.

Grmur kvast hyggja a eigi mundi tja a brjtast vi forlgunum "og tla eg n sumar til slands og vi bir brur og lta sr n a margir sma tt gfgir su. Er mr sagt gott fr landakostum a ar gangi f sjlfala vetrum en fiskur hverju vatni, skgar miklir en frjlsir af gangi konunga og illrismanna."

Ingimundur svarar: "Eigi mun eg anga og mun a skilja me okkur."

Grmur kva svo vera mega "en eigi kemur mr a vart tt vi finnumst slandi v a hgt mun forlgin a flja."

Ingimundur kva sr vst sviptu a eirra skilnai.

Grmur sigldi t um sumari og bir eir brur, komu Borgar fjr og lgu inn a Hvanneyri. Grmur kvast tla a a land mundi hann nema sr til bar. Hann tk sr landnm svo miki a ar eru n bir margir hans landeign. Hrmundur kvast mundu leita upp til fjalla og kvast ar mundu yndi nema fjallaendum. Grmur kva a vel efna a eir hefu bi jarkost fjallanna og neyti af sjnum. Hrmundur nam verrhl og tti vera merkismaur og kynsll. Fr honum er kominn Illugi svarti. Grmur var og kynsll og kom mart gfugmenni fr honum tt hr su eigi nefndir.

11. kafli

a sumar er eir brur fru til slands fr Ingimundur til fur sns og var me honum. orsteinn fair hans tk a eldast.

Og eitt sinn mlti orsteinn til Ingimundar: "Gott er n a deyja og vita son sinn slkan hamingjumann. Uni eg v best vi vi mna a eg hefi veri engi gangsmaur vi menn. Er og lkast a me eim enda slitni vi mn v a eg kenni n sttar. N vil eg r frndi kunnleika gera fjrfar mitt hvert er en eigi ykir mr kynlegt tt r svfi af essum ttjrum og lt eg mr eigi a v ykja."

Ingimundur kvast hug mundu leggja a breyta eftir hans fyrirsgn. orsteinn kvast tla a Ingimundur mundi ykja ar mikilmenni sem hann byggi hvar sem hann vri. orsteinn segir honum marga hluti fyrir og brtt eftir a andaist hann. Var honum veittur smilegur umbnaur eftir fornum si. Ingimundur tk vi fjrforrum og llum eignum. tlai hann ar a nema yndi og settist n um kyrrt.

12. kafli

Haraldur konungur hinn hrfagri var n kominn fullan fri og kyrrsetu, er mestur hefir veri allra fornkonunga Norurlndum. Hann minntist ess er hann hafi jtta vinum snum og geri eim n rkulegar veislur me strum smdum.

Hann bau einkum Ingimundi og er hann kom tk konungur allvel vi honum og mlti svo: "itt r spyrst mr margan htt smasamlegt en skortir ig einn hlut, a ert kvonlaus, en hefi eg hugsa r rakost. Var mr a hug er lagir lf itt httu fyrir mitt lf. Dttir ris jarls egjanda heitir Vigds. Hn er kvenna frust og me miklu f. v ri mun eg r hendur koma."

Ingimundur akkai konungi og kvast fs vera essa rahags. Konungur veitir veislu essa me miklum rkdm og metnai og fara menn heim. Eftir etta efnar Ingimundur til brhlaupsgerar og a v bnu kemur ar Haraldur konungur og mart anna strmenni. Gengur Ingimundur a eiga Vigdsi eftir v sem stofna var. etta brkaup var veitt me hinni mestu viringu. Konungur lagi ar til mikinn kost fgjfum og annarri smd.

Ingimundur mlti til konungs: "N uni eg allvel vi minn kost og str heiur er a vera fyrir yrum gvilja en a stendur mr hug er Finnan hefir mr sp um rabreytni v a eg vildi a a sannaist eigi a eg fri af ttjrum mnum."

Konungur svarar: "ar kann eg eigi af a taka nema a s til nokkurs gert og vilji Freyr ar lta sinn hlut niur koma er hann vill sitt smdarsti setja."

Ingimundur kva sr fst a vita hvort hann fyndi hlutinn ea eigi er grafi vri fyrir ndvegisslum hans: "Kann og vera a a s eigi til engis gert. Er n og eigi v a leyna herra a eg tla a gera eftir Finnum eim er mr sni hrasvxt og landsskipan ar sem eg skal vera og tla eg a senda til slands."

Konungur kva hann a mega gera "en a hygg eg a anga munir koma og er a ugglegt hvort fer lofi mnu ea leynist sem n tekur mjg a tkast."

"a mun mr aldrei vera," segir Ingimundur, "a eg fari banni nu."

San skildu eir konungur. Fr Ingimundur heim og sat a bm. Hann sendir eftir Finnum og komu noran rr.

Ingimundur segir a hann vill kaupa a eim "og vil eg gefa yur smjr og tin en r fari sendifer mna til slands a leita eftir hlut mnum og segja mr fr landslegi."

eir svara: "Semsveinum er a forsending a fara en fyrir na skorun viljum vr prfa. N skal oss byrgja eina saman hsi og nefni oss engi maur."

Og svo var gert. Og er linar voru rjr ntur kom Ingimundur til eirra.

eir risu upp og vrpuu fast ndinni og mltu: "Semsveinum er erfitt og miki starf hfum vr haft en munum vr me eim jarteinum fara a munt kenna land, ef kemur, af vorri frsgn en torvelt var oss eftir a leita hlutinum og mega miki atkvi Finnunnar v a vr hfum lagt oss mikla nau. ar komum vr land sem rr firir gengu af landnorri og vtn voru mikil fyrir innan einn fjrinn. San komum vr dal einn djpan og dalnum undir fjalli einu voru holt nokkur. ar var byggilegur hvammur og ar holtinu ru var hluturinn. Og er vr tluum a taka hann skaust hann anna holti og svo sem vr sttum eftir hljp hann undan og nokkur hulda l vallt yfir svo a vr num eigi og muntu sjlfur fara vera."

Hann kvast og skyldu brtt fara og kva eigi mundu stoa vi a sporna. Vel geri hann vi Finna og fru eir braut en hann settist um kyrrt a bm snum og var vel auigur a f og gur drengur.

San hitti hann konung og sagi honum sna mefer og fyrirtlan. Konungur kva sr slkt eigi vart koma og sagi hgt a gera vi kvenu.

Ingimundur kva a satt "og hefi eg n alls leita."

Konungur mlti: "Hvar landa sem ert muntu smdarmaur vera."

Konungur fkk honum enn sem fyrr nokkurn smdarhlut.

Eftir a geri Ingimundur veislu og bau til vinum snum og hfingjum me miklum rkdm og a eirri veislu kvaddi hann sr hljs og mlti: "Rabreytni hefi eg tla fyrir mr og hygg eg mig fara munu til slands meir af forlgum og atkvi rammra hluta en fsi. En a er heimilt eim er fara vilja me mr. Hinum er og leyfilegt eftir a vera er a vilja og jafnkomnir eru hvorirtveggju vorir vinir hvort sem heldur vilja kjsa fyrir sig."

Mikill rmur var a mli hans og sgu mikinn skaa a slks manns brottfer "en er ftt skpum rkara."

Uru og ess margir bnir a fara me Ingimundi eir er mikils voru virir, bi bndur og lausir menn.

13. kafli

enna tma var sem mest sigling til slands og a mund fddi Vigds barn. a var sveinn. S var vnn mjg. Ingimundur leit sveininn og mlti: "Sj sveinn hefir hyggilegt augnabrag og skal eigi seilast til nafns. Hann skal heita orsteinn og mun eg ess vilnast a hamingja mun fylgja."

Sj sveinn var snemma vnn og gervilegur, stilltur vel, orvs, langsr, vinfastur og hfsmaur um alla hluti.

Son ttu au annan. Sj var og borinn a fur snum og skyldi hann ra fyrir nafni.

Hann leit og mlti: "essi sveinn er allmikilfenglegur og hefir hvassar sjnir. Hann mun vera, ef hann lifir, og eigi margra maki og eigi mikill skapdeildarmaur en tryggur vinum og frndum og mun vera mikill kappi ef eg s nokku til. Mun eigi nauur a minnast Jkuls frnda vors sem fair minn ba mig og skal hann heita Jkull."

Hann x upp og gerist afreksmaur a vexti og afli. Hann var fltur, mjkur og dll, harigur og hraustur um allt.

rir ht hinn riji son Ingimundar skrgetinn. Hann var vnn maur og mikill vexti og hafi mjg sr kaupmanns i. Fjri ht Hgni, fimmti Smiur. Hann var frilluson. orsteinn var eirra vitrastur allra brra. rds ht dttir Ingimundar, heitin eftir mur hans, nnur Jrunn.

Jrundur ht maur og var son ris jarls egjanda, brir Vigdsar. Hann lsir yfir v a hann mun fara til slands me Ingimundi, lt bi til halda vingan og mgsemd. Ingimundur lst v vel kunna. Hvati ht maur og smundur, rlar Ingimundar. ht maur Frimundur, annar rir, riji Refkell, fjri lfkell, fimmti Bvar. essir menn bjuggu fer sna til slands me Ingimundi og hfu allir strf.

14. kafli

N ltur Ingimundur haf egar hann var binn me sitt fruneyti og ttu ga tivist og komu t vestur fyrir sland og sigldu inn Borgarfjr Leiruvog. Brtt spurist skipkoman.

Grmur rei til skips og fagnai vel fstbrur snum og kvast mikla kk kunna hans arkomu "og kemur hr n a v sem mlt er a torstt er a forast forlgin."

Ingimundur kva a satt vera "og verur eigi vi gert fstbrir."

Grmur mlti: "a er mitt bo a farir heim til mn og li itt allt og haf allt a af mnu f er vilt, hvort a eru lnd ea arir aurar."

Ingimundur akkar boi og kvast mundu vera hj honum vetur "en ar sem eg hefi breytt rahag mnum til essar ferar mun eg anga leita sem mr var vsa til landnma, af tmi."

Ingimundur fr Hvanneyri, kona hans og synir en li hans var ar allt umhverfis. Grmur veitti eim strmannlega og lt ekki undan dregi eim til smdar um veturinn. En er vorai lt Grmur enn sem fyrr innan handar allt a er hann tti um land ea ara hluti.

Ingimundur kva honum fara allt sem best sem von var a "en norur mun eg halda en um flutning og farargreia verum vr n a njta."

Grmur kva svo vera skyldu. Slkt sama geri og Hrmundur v a allir fgnuu Ingimundi gta vel.

Hann fr norur um sumari landaleitun og fr upp Norurrdal og kom ofan eyifjr einn. Og um daginn er eir fru me eim firi hlupu r fjalli a eim tveir sauir. a voru hrtar.

mlti Ingimundur: "a mun vel falli a essi fjrur heiti Hrtafjrur."

San komu eir fjrinn og geri oku mikla. eir komu eyri eina. Fundu eir ar bor strt nreki.

mlti Ingimundur: "a mun tla a vr skulum hr rnefni gefa og mun a haldast og kllum eyrina Boreyri."

lei sumari v a mart var a fra en fari s og komu nr vetri dal ann er allur var vi vaxinn.

mlti Ingimundur: "Sj dalur er mjg vi vaxinn. Kllum hann Vidal og hr tla eg lkast til vetursetu."

eir voru ar vetur annan og geru sr ar skla er n heitir Ingimundarhll.

mlti Ingimundur: "N mun eigi vera vistin jafngl sem Noregi en eigi arf n a minnast a v a margir gir drengir eru hr enn saman komnir til gamans og glejumst enn eftir tilfngum."

Allir tku vel undir. ar voru eir um veturinn og hfu leika og alls kyns glei.

15. kafli

En er vorai og nokku leysti snj r hlum mlti Ingimundur: "Forvitni er mr a vita ef nokkurir menn gengju htt fjall og sju ef nokku vri snjminna a sj ara stai v a eigi ykir mr sem vr munum essum dal bna reisa og eigi er ellegar jafnkeypi."

San gengu menn fjall eitt htt og s va aan.

eir komu aftur og sgu Ingimundi a fjll voru snjlaus mjg au er lgu landnorur "og gott til a lta en hr er sem hin sama hr s vallt er vr erum og kunnum vr a a sj a ar eru landskostir miklu betri."

Ingimundur svarar: " er hf a og vntum enn a nokku grnt mun fyrir liggja. Svo mun hlut til draga."

N bast eir snemma um vori og er eir nlgast norur til Vatnsdals mlti Ingimundur: "S mun sannast spin Finnanna, v a n kenni eg landsleg a frsgn eirra, a hr mun oss a vsa, og vnkast n mjg. Eg s n og land a vleika me vexti og ef ar fylgja kostir m vera a hr s vel byggjanda."

Og er eir komu a Vatnsdals mlti Vigds kona Ingimundar: "Hr mun eg eiga dvl nokkura v a eg kenni mr sttar."

Ingimundur svarar: "Veri a a gu."

fddi Vigds meybarn. Hn var rds kllu.

Ingimundur mlti: "Hr skal rdsarholt heita."

San stti lii upp dalinn og s ar ga landakosti a grsum og skgum. Var fagurt um a litast. Lyfti mjg brnum manna. Ingimundur nam Vatnsdal allan fyrir ofan Helgavatn og Urarvatn. rdsarlkur fellur vestan Smijuvatn. Ingimundur kaus sr bsta hvammi einum mjg fgrum og efnai til bjar. Hann reisti hof miki hundra fta langt og er hann grf fyrir ndvegisslum fann hann hlut sinn sem honum var fyrir sagt.

mlti Ingimundur: "a er satt a segja a eigi m vi skpunum sporna en skal n etta gan hug leggja. Br sj skal heita a Hofi."

Menn Ingimundar skipuu sr um dalinn og tku bstai a hans ri.

etta haust voru slg mikil og er menn gengu sana fundu menn birnu eina og me henni hna tvo.

Ingimundur var eirri fer og kva a Hnavatn heita skyldu "en fjrur s er flir allur af vtnum, hann skal heita Vatnafjrur."

Eftir a fr Ingimundur heim. Hann setti saman virulegt b og gerist brtt yfirmaur Vatnsdla og eirra sveita er nlgstar voru. Hann tti mart ganganda f, bi naut og saui og annan bsmala.

a sama haust hurfu fr honum sauir og fundust um vori skgum. ar heitir n Sauadalur. Og m af v marka landskosti er a mund voru a fi gekk allt sjlfala ti.

ess er enn geti a svn hurfu fr Ingimundi og fundust eigi fyrr en anna sumar a hausti og voru saman hundra. au voru stygg orin. Gltur einn mikill og gamall fylgdi eim og var kallaur Beigaur. Ingimundur safnar mnnum til a henda svnin og kva svo rtt a mla a tv hfu vru hvvetna. eir fru eftir svnunum og rku a vatni v er n er kalla Svnavatn og vildu kva ar vi en glturinn hljp vatni og svamm yfir og var svo mur a af honum gengu klaufirnar. Hann komst hl einn er n heitir Beigaarhll og d ar. Ingimundur festi n yndi Vatnsdal. gerust og margar sveitir byggar. Tkust upp lg og landsrttur.

16. kafli

er Ingimundur hafi bi nokkura hr a Hofi lsir hann utanfer sinni a skja sr hsavi v a hann kvast vel vilja sitja b sinn og kvast vnta a Haraldur konungur mundi honum vel taka. Vigds segir hann vnan til gs. Hann setti menn yfir fforr sn me Vigdsi. Ingimundur hafi bjarndrin me sr. Honum frst greitt og kom vi Noreg. Hann hlt frttum til Haralds konungs. Var allt kyrrt landi. Og er hann fann Harald konung var honum vel fagna. Bau konungur honum me sr a vera og a Ingimundur. Hann var um veturinn me mikilli smd haldinn af konungi.

Konungur spuri hvernig honum hugnuu landakostir.

Hann lt vel yfir "en a er mitt erindi mest a afla mr hsaviar."

Konungur mlti: "a er vel gert. Er r og heimil vor mrk sem vilt hggva lta en eg mun lta til skips fra og skaltu engan hlut um a annast og ver me mr."

Ingimundur mlti: "Hr mttu sj herra bjarndri er eg ni slandi og vildi eg a gir af mr."

Konungur svarar: "Eg vil vst iggja og kunna kk fyrir."

eir skiptust mrgum gjfum vi um veturinn og er vorai var bi skip Ingimundar me farmi eim er hann kaus og v viarvali er best fkk.

Konungur mlti: "Eg s a Ingimundur a munt eigi sjlfur tla oftar a fara til Noregs. N yrftir a hafa svo mikinn vi a r ngi en a m eigi eitt skip bera. N er hr a lta nokkur skip. Kjs hr af hvert er vilt."

Ingimundur mlti: "Kjsi herra mr til handa. a mun mestri giftu stra."

"Svo skal og vera, mr er kunnast um. Hr er skip er Stgandi heitir er vr kllum bta siglingu, allra skipa best og farslla en hvert annarra og a mun eg kjsa r til handa. Skipi er frtt og eigi miki."

Ingimundur akkar konungi gjfina. San fr hann af konungs fundi me mrgum vingjfum. Hann sr brtt hversu fljtt skip Stgandi var.

mlti Ingimundur: "Vel hefir konungur mr skip vali og a m rtt heita Stgandi er svo les hafi."

eir komu vi sland og sigldu fyrir noran og svo vestur fyrir. a hfu engir ur gert. Ingimundur kom bum skipunum Hnavatnss og gaf ar ll rnefni er san hafa haldist. ar heitir Stgandahrf er hann var upp settur.

etta spyrst n va, tkoma Ingimundar, og ltu allir vel yfir v er hann kom heim. Ingimundur tti gtt b me ngum efnum. Hann btti n miki b sinn v a efnin voru ng. Hann fkk sr og goor og mannaforr.

Jrundur hls er annar maur var mestur s er t kom me Ingimundi, hann nam sr land a ri Ingimundar mgs sns fyrir utan Urarvatn og til Mgilslkjar og bj Grund t fr Jrundarfjalli Vatnsdal og var mikill maur fyrir sr sem tterni hans var til. Mr ht son hans er bj Mrsstum Vatnsdal, virulegur maur. eir xu upp samtis og Ingimundarsynir. gerist fjlbyggur dalurinn.

Hvati ht maur er t kom me Ingimundi. Hann nam land fr Mgilslk til Giljr.

smundur nam land t fr Helgavatni og um ingeyrasveit.

Sauadalur liggur fyrir austan Vatnsdal en Svnadalur og er ar Svnavatn og Beigaarhll.

rlfur ht maur og var kallaur heljarskinn. Hann nam land Forsludal. Hann var jafnaarmaur mikill og vinsll. Hann geri margan skunda og spekt hrainu. Hann geri sr virki suur vi Frimundar skammt fr Vatnsdals vi gj eina og gekk nes milli gjrinnar og rinnar en hamar str fyrir framan. Grunaur var hann um a a hann mundi blta mnnum og var eigi s maur dalnum llum er okkaslli vri en hann.

Hvatastum ht ar er Hvati bj en smundur a Gnpi.

ttar ht maur er bj Grmstungum. Hann tti sdsi dttur lafs fr Haukagili. eirra son var Hallfreur vandraskld en dttir hans ht Valgerur, oflti mikill og vn a sj.

17. kafli

N la svo stundir fram. Ingimundur gerist nokku aldraur og hlt hann vallt brisnu sinni. Eigi er hr geti ingdeilda hans a hann tti strmlum a skipta vi menn v a hann var samhuga vi flesta og gangsamur. Gott var mannval va ar nlgt tt hann vri me mestri viringu og hlt til ess ggirnd hans, strlti og vitsmunir. Synir hans xu upp og voru allir gervilegir, me v mti sem fyrr segir.

ess er geti eitt sumar a skip kom Hnavatnss er norrnir menn ttu. Strimaur ht Hrafn. Hann var fltur skaplyndi, str og dll og mikill af sjlfum sr, hafi veri lengi vkingu og bjst mjg a vopnum og klum.

Ingimundur var vanur fyrstur manna til skips a koma og taka af varningi slkt er honum sndist og enn geri hann svo, hitti strimann a mli og lt honum heimila vist me sr ef hann vildi. Hrafn kva og eigi anna snna og fr hann heim me Ingimundi og hlt hann httum snum, var mjg einn um sitt. Fleiri hfu eir veri me Ingimundi a honum hafi betur vi lka v a Hrafn var honum eigi fylgjusamur en mjg lkur. Jafnan hafi hann hendi gott sver. Oft renndi Ingimundur augum til sversins og eitt sinn beiddist hann a sj. Hrafn sagi ess mundu kost. Ingimundur tk vi og br. Eigi tti honum minna um vert og spuri ef hann vildi selja. Hrafn kvast eigi svo furfi a hann seldi vopn r hendi sr en sagi a bndi skyldi sj sta forgiftar sinnar af sr og kvast ar veri hafa er hann urfti vopna vi og kva enn mega svo vera. Ingimundur reiddist mjg og tti hann vanvira sig og leitai sr rs.

Og einn tma er hann gekk til hofs sns stillti hann svo til a Austmaurinn fr me honum. Ingimundur talar til hans hugarltlega a er hann fann er honum var best a skapi. Hann vildi jafnan ra um vking sna og herferir. Ingimundur gekk inn hofi fyrir og eigi finnur hann fyrr en Hrafn hleypur inn hofi me sveri.

Ingimundur snerist vi honum og mlti: "Eigi er a siur a bera vopn hofi og muntu vera fyrir goa reii og er slkt frt nema btur komi fram."

Hrafn svarar: "Hr hefir lengi um seti og r til sett og ef eg hefi misgert lgum yrum tla eg a r a gerir um v a ert kallaur sannsnn maur."

Ingimundur kva a vnlegt til bta a hann smdi goin en lt a helst a duga a hann geri eigi a sjlfvilja snum "og v mun eigi jafnmikilla fyrir von hefndanna" og kva a sannlegast a hann gfi sveri vald hans v a hann lst eiga og v a stjrna og mkja svo reii goanna.

Hrafn kva hann miki f anna af sr hafa gert a eigi tti honum a betra "og mun r anna strmannlegar fara."

Hann fr brott um sumari og er r essi sgu. etta sver ttu eir fegar mean eir lifu og klluu ttartanga.

Eyvindur ht maur og var kallaur srkvir. Hann kom t me Ingimundi og fr utan eitt sumar og eir rormur. eir voru vinir. Ingimundur li eim Stganda og kvast forvitni a vita tt hann fri eigi sjlfur hvort hann kynni skra. Vingur maur var Ingimundur vi alla ga menn. eir komu t anna sumar Blndursi og kunnu a Ingimundi a segja a skip mtti eigi frara vera. eir hfu haft alga kaupfer. Eyvindur bj Blndudal en Gautur Gautsdal.

18. kafli

Hrolleifur ht maur og var kallaur hinn mikli. Hann kom t Hvt og mir hans er Ljt ht. Ltt var hn lofu a skaplyndi og ein var hn sr lsku og var a lklegt v a hn var fm gum mnnum lk. Son hennar var henni mjg lkur skapsmunum. Hrolleifur var brurson Smundar fstbrur Ingimundar. au fru fund hans til Skagafjarar og sgu honum deili sr og sgu hann frnda sinn.

Smundur svarar og kvast eigi mega dylja frndsemi vi Hrolleif "en a er mitt hugbo a verr s r fengi mur en fur og mjg er eg hrddur um a srt meir hennar tt en furfrnda."

Hrolleifur kva sr anna hallkvmra en illar getur. Smundur kvast mundu veita eim veturvist. Hrolleifur var allra manna sterkastur og fr illa me afli snu vi sr minni menn. Var hann glettinn og gangssamur og launai illu gott me ri mur sinnar. Hann var illa vi Geirmund son Smundar, bi leikum og rum hlutum og gerist f me eim frndum.

Eitt sinn mlti Geirmundur til fur sns: "essi frndi okkar leggur fram vistarlaun au sem hann mun ngst til hafa en rum su haldkvm, a er heitan og haryri me yrmilegum meferum. Hafa sumir hloti af honum beinbrot ea nnur meisl og engum hlir um a tala."

Smundur kva hann vst verr launa vistina en stofna var "og m eigi um a hrfa lengur."

Hrolleifur kva a skammsamlegt a krikta um smhluti en rkja eigi ttmenn sna: "Nenni eg vst eigi a lmusur sparki andlit mr."

Smundur mlti: "Svo muntu kalla en meir hefir skapsmuni Ljtar mur innar, sem mig grunai, en vor frnda. N hefi eg huga r landakosti og bsta t Hfastrnd fyrir utan Hfa t fr Unadal. Vri a mitt r a vgir vi er ar ba nstir r, r bnda Hfa og Una Unadal ea ara byggarmenn, og bi r byggarleyfis."

Hann kvast tla a hann mundi eigi skra undir skegg eim.

Hrolleifur fr t dalinn og mir hans og bjuggu ar. San er ar kallaur Hrolleifsdalur. au vinguust ltt vi menn, komu ar fram ht ea heitan og sndu bum snum okkasvip llum bsifjum. Brtt tku menn a hatast mti og tti Smundur hafa sent eim illt rekald. eim tti fyrstu gott a mla mti er hann var frndi Smundar. En n er mnnum tk a kynnast eirra skaplyndi vildu menn fra au brottu og aldrei hefu au komi.

Uni var auigur maur og tti ann son er Oddur ht. Hann var vel frumvaxta. Dttir hans ht Hrn. Hn var fr kona og vinnug.

Hrolleifur fr brtt fund Una og kva eigi vera mega ktt ea glatt dalverpi v tt menn hefu a til skemmtanar sem mtti: "N kalla eg vel sama," sagi hann, "a vi festum mgsemd me okkur og eigi eg dttur na. M vera a batni bsifjar vorar."

Uni kva hann eigi mundu skaplyndi til ess eiga a f grar konu "og eigi snir a af r. En dttir mn er eigi giftusamleg kona og mun eg synja r rsins."

Hrolleifur kva hann a upp taka sem rlegra var "og skal hn vera frilla mn og er henni fullkosta."

San vandi Hrolleifur anga gngur snar og settist rur vi Hrnju. Fr v fram um hr a vilja frnda hennar.

19. kafli

a var eitt sinn a Hrolleifur bjst heim a fara a Uni mlti vi Odd son sinn: "Eigi snist mr mealatferarleysi er vr hfum ekki a um komur essa manns og httum vr oss meir unga aldri er eg barist vi Kolbein og hafi eg hinn hrra hlut og er hann hfingi og mikils randi en sj gengur einn til a vinna oss smd."

Oddur kva eigi hglegt vi heljarmann ann en vi fjlkynngi mur hans: "Segja menn a hann hafi kyrtil ann er eigi bta vopn . N mun eg hitta Hrolleif fyrst."

Og svo geri hann. eir fundust uppi fjallinu milli dalanna.

Oddur mlti: "a er r tast a ganga jafnan essa stgu en oss tti betur a frir eigi svo oft."

Hrolleifur svarar: "San eg var nu vetra hefi eg jafnan sjlfri veri fera minna og svo mun enn. Skal eg n or einkis vira hr um og ykir mr sem ekki torfri s lei minni tt lafir stgum."

Oddur kva svara mega betur.

Hrolleifur kom heim og sagi mur sinni a hann mundi n taka rl af verki "og fari hann me mr hsgngur v a eir taka nsta a amast vi mig."

Ljt svarar og kva rl eigi mega arfara vinna en fylgja honum "og hirtu eigi um lti eirra kotkarla og far kyrtil inn egar vilt og vit hversu dugir."

San fann Oddur fur sinn og sagi a hann vill finna Smund og segja honum til mlsins. Uni kva sr illa lka ll frestin au sem yru.

Oddur fr fund Smundar og mlti: "Ill sending hefir komi til vor af nu tilstilli ar sem er Hrolleifur frndi inn og sitjum vr honum marga svviring og gngum v eigi frekt a a hann er inn frndi."

Smundur kva sr a eigi vart koma "og vri eigi illa tt slkir menn vru af rnir."

Oddur kvast tla a honum mundi eigi svo ykja ef a yri gert "en ar er s maur er vi alla vill illt eiga og vira menn ig til a eigi er a gert."

Oddur fr heim.

Uni mlti: "Svo ykir mr sem Hrolleifur lti eigi af snum ferum og tti mr til n koma Oddur frndi v a ert n maur ungur og til alls vel fr en eg er rvasi fyrir aldurs sakir. N tt hann s harur maur en mir hans margkunnig m eigi svo bi vera."

Oddur svarar og kvast mundu leita nokkurs.

Eitt kveld bjst Oddur vi fimmta mann fyrirst vi Hrolleif en eir fru tveir saman og spratt Oddur upp og mlti: "N m vera a stvist fer n a sinni Hrolleifur. Mtti og vera a n settist illska n og vefjist r um ftur."

Hrolleifur kva enn snt hver mest mtti fagna a eirra skilnai "tt r su fjlmennari en eg. tla eg n eigi illa tt einhverjum bli."

San hlupust eir a og brust. Hrolleifur var harur maur og af reyndur af afli. Hann hafi og kyrtil ann er mir hans hafi gert honum og eigi festi jrn .

N er fr v a segja a Oddur v Ljt fylgdarmann Hrolleifs en gekk san mt Hrolleifi og mlti: "Illa bta ig vopnin Hrolleifur og alls konar er r illa fari, bi fjlkunnigur og a ru illa siaur."

San slmdi Oddur ft Hrolleifi og beit ar er kyrtillinn tk eigi.

mlti Oddur: "Eigi hlfi r n gerningastakkurinn."

Hrolleifur hj til Odds og veitti honum banasr og annan mann til drap hann en rr komu fltta.

a var s um kveld upp fr b Una. Hrolleifur kom heim og sagi mur sinni a eim hefi illa vegna er mt voru. Hn lt vel yfir v a eigi ru bkarlar ea synir eirra ferum hans, eir er sttu illyrum vi hann.

Hrolleifur kvast n hafa launa Oddi a "er hann hrakti mig mest og kva mig a llu samjafnan dugandi mnnum en eg spi honum a sem n er fram komi a vaxa mundi hans svviring af okkrum fundi sem n gafst honum."

20. kafli

Uni fr fund Hfa-rar og sagi honum sn vandri um vg Odds sonar sns "og vildi eg hafa itt lisinni a rtta mitt ml. Liggur ar og mjg vi n smd a eirarmenn hefjist eigi hr hrai."

rur kva hann satt segja "og mikill vandi er oss a hendi kominn en er Smundur skyldastur a leysa hfu frnda sns og fra hann r hrai."

San fru eir fund Smundar og bu hann rtta mli og sgu honum eigi sama anna. Smundur kva svo vera skyldu. Var tekin upp bygg Hrolleifs og fr hann til Smundar og mir hans en menn til fengnir bsins. En sttarfundi um vori lukust upp mlin, a Uni tk land Hrolleifs a sakabtum en Hrolleifur ger hrassekur svo va sem vtn fllu til Skagafjarar.

Smundur minntist n fornt vinfengi eirra Ingimundar.

Og er eir fundust mlti Smundur: "Svo er me vexti fstbrir a maur s er kominn til mn er eigi ykir dll skaplyndi en hann er frndi minn og heitir Hrolleifur. N vildi eg a tkir vi honum og vi mur hans og fir eim ar rstafa hj r."

Ingimundur svarar: "Eigi hafa au ga orheill og er eg fs a taka vi eim en synsemi mun r ykja og eigi strmannlegt ef eg synja en meallagi er oss til falli v a eg sonu suma eigi mjg skaphga."

Smundur svarar og kva hann hamingjudrjgan vera mundu og flesta farslast af honum. Ingimundur lt a reynt ef hr tkist vel. San fr Hrolleifur til Ingimundar og mir hans Ljt me litlum orstr.

21. kafli

N voru au Hrolleifur me Ingimundi tvo vetur ea rj. au skiptu eigi skapsmunum snum svo vi sonu Ingimundar sem vi ara menn en eir oldu a illa og einna verst Jkull v a eir ttu svo hara og marga leika a vi meiingar st og kva Jkull illa vera sendingina Smundar "og stir hfi," segir hann, "ef eigi verur meira a" og kva aldrei ann mannfjanda yfir skyldu ganga.

Engi var munur eirra vxt og afl v a hvortveggi var ri sterkur.

Ingimundur mlti: "Illa gerir Hrolleifur er stillir eigi skap itt og launar eigi gu gott. N s eg a eigi m svo bi hla og mun eg f r bsta hr yfir si."

Hrolleifur kva sr a og eigi vinveittra "en vera hr vi illlyndi sona inna."

"Leitt er mr a segja ig afhendan," kva Ingimundur, "v a a hefi eg aldrei gert ef eg hefi vi manni teki."

orsteinn kvast tla a sar mundi verra.

Ingimundur byggi eim Hrolleifi og Ljt mur hans binn si og bjuggu au ar lengi og hlt Hrolleifur sig llu til jafns vi sonu Ingimundar.

enna tma komu t brur tveir. Ht annar Hallormur en annar rormur og voru augir menn. eir voru me Ingimundi um veturinn. Hallormur hefur uppi or sn og biur rdsar dttur Ingimundar. Honum var vel svara. Kva Ingimundur a honum mikinn styrk sakir rkdms og var hn honum gefin. Fylgdi henni heiman Krnsnesland. eirra son var orgrmur. En rormur bj Tungu hinni neri Vatnsdal. ar var san kllu rormstunga.

22. kafli

ess er geti a veiur mikil var Vatnsdals, bi laxa og annarra fiska. eir skiptu me sr verkum brur, synir Ingimundar, v a a var siur rkra manna barna ann tma a hafa nokkura in fyrir hendi. A essu voru eir fjrir brur, orsteinn, Jkull, rir og Hgni, en Smiur hafist anna a. eir brur fara na og fengu miki af.

Hrolleifur hafi venju sna. Voru a illar bsifjar vi alla er nnd voru. Hafi a og eigi veri vina r a Ingimundur tk nokkurn tma vi honum. Synir Ingimundar tku v strilla er Hrolleifur sat kostum eirra en milai illt eina mt og klluu a mjg hafa ori fyrir fur snum a hann tk hann til sn. eir ttu veii allir saman Hofsmenn og Hrolleifur. En svo var mlt a Hrolleifur skyldi hafa veii ef eigi kmu Ingimundarsynir til ea eirra menn en a v gaf hann engan gaum v a hann virti meira vilja sinn og ranglti en hva skili var.

Og eitt sinn er hskarlar Ingimundar komu til rinnar mltu eir til Hrolleifs a hann skyldi rma netlgin fyrir eim. Hrolleifur kvast mundu gefa a v engan gaum hva sem rlar segu. eir svruu og sgu honum a betur sama a halda eigi til kapps vi Hofsmenn og kvu honum a eigi endast munu tt hann kmi v fram vi ara. Hrolleifur ba dragast brott, vonda rla, og hta sr eigi mnnum. Hann keyri braut hraklega og maklega.

eir sgu: "Illa gerir a svo mikils gs sem Ingimundur er maklegur fr r er hann tk vi r og gaf r bi b og veiina og mart anna gott ar er ur ttir hvergi hfur me dugandi mnnum."

Hrolleifur kva sig eigi skyldan a ganga r nni fyrir illskurlum og ltur vaa stein til eins eirra svo a s liggur svma og lt eim eigi skyldu hla a vera allfjlorir.

eir komu heim er menn stu yfir borum. eir fru flaumsa. Ingimundur spyr hv eir fara svo hrapallega. eir kvust reknir braut r nni me meiingu og illum orum af Hrolleifi.

Jkull svarar: "Hann mun vilja gerast Vatnsdlagoi og vilja ba vi oss sem ara fyrr en a skal aldrei vera a s manndjfull kgi oss."

orsteinn kva of miki brag a vera en vnst a gta til me stillingu "og var synju nokkurn tma teki vi Hrolleifi."

"Miki er til ess haft," kva Ingimundur, "en geri r svo vel a r sttist v a r eigi jfnum til a verja. Hann er heljarmaur og von a illt hljtist af."

Jkull kvast reyna skyldu hvort hann gengi r nni og hljp fram undan borinu og t.

Ingimundur mlti: "orsteinn frndi, r treysti eg best til um alla stilling og far me brrum num."

orsteinn lst eigi vita hversu hgt vera mundi a halda Jkli "en eg mun eigi standa hj ef hann berst vi Hrolleif."

Og er eir komu a nni su eir a Hrolleifur var nni og veiddi.

mlti Jkull: "Dragstu r nni fjandinn og dirf ig eigi a reyta vi oss og skulum vr n ellegar reyna me oss til fulls."

Hrolleifur mlti: "Eigi a sur tt r su rr ea fjrir mun eg halda minni sslu fyrir blti nu."

Jkull mlti: "itt illmenni treystir trllskap mur innar ef tlar a verja oss veiina einn llum."

Jkull rst na a honum en Hrolleifur fr eigi burt.

orsteinn mlti: "Lt af rlyndi inni Hrolleifur og a mun r a illu vera ef vr num eigi rttu af r. m vera a fleiri gjaldi. Dugir og eigi a gangir yfir menn me rangindum."

Jkull mlti : "Drepum mannfjanda enna."

lt Hrolleifur hefjast a landi ar sem grjt var fyrir og grtti a eim og eir mti um na vera en sumir skutu og var Hrolleifi eigi skeinusamt. Jkull vill rast a honum annars staar yfir na og kva eigi mealskmm vera ef eir bera eigi af honum.

orsteinn mlti: "Hitt er mitt r a vkjast aftur hinga og eiga heldur undir oss en ganga greipur eim mginum v a eg hygg hana skammt fr hefjast og er sem menn reyni sig eigi vi dugandi menn tt vr eigum vi gerningar eirra."

Jkull kvast aldrei a hira og leitar a fara en brur hans grta og skjta a Hrolleifi.

N kom maur heim til Hofs hlaupandi og sagi Ingimundi a efni var komi og eir brust um na vera "og er bi inn fstum lkur."

Ingimundur mlti: "Bi hest minn og vil eg til ra."

Hann var gamall og nr blindur. Hafi hann og af hndum lti ll fjrforri og svo b. Sveinn var honum fenginn til fylgdar. Ingimundur var blrri kpu. Sveinninn leiddi hestinn undir honum. Og er eir komu rbakkann sj synir hans hann.

orsteinn mlti: "Kominn er fair vor og ltum hefjast undan og mun hann tla a vr munum gera vilja hans en hrddur er eg um komu hans" og ba n Jkul hefta sig.

Ingimundur rei na og mlti: "Gakk r nni Hrolleifur og hygg a hva r hfir."

Og er Hrolleifur s hann skaut hann til hans spjti og kom hann mijan.

Og er hann fkk lagi rei hann aftur a bakkanum og mlti: " sveinn, fylg mr heim."

Hann hitti eigi sonu sna. Og er eir komu heim var mjg lii aftaninn.

Og er Ingimundur skyldi af baki fara mlti hann: "Stirur er eg n og verum vr lausir ftum hinir gmlu mennirnir."

Og er sveinninn tk vi honum aut srinu. S sveinninn a spjti st gegnum hann.

Ingimundur mlti: " hefir mr lengi trr veri. Ger n sem eg bi ig. Meiri von a eg krefji ig fs han af. Far n og seg Hrolleifi a ur morgunn kemur get eg a synir mnir ykist eiga anga a sj eftir furhefndum sem hann er og gti hann svo sns rs a hann fari braut ur dagur komi. Mn er eigi a betur hefnt tt hann deyi en mr samir a skjta skjli yfir ann er eg hefi ur hendur tekist mean eg m um mla, hversu sem sar fer."

Hann braut spjti af skafti og gekk inn me fulltingi sveinsins og settist ndvegi sitt og ba hann eigi ljs gera ur synir hans kmu heim.

Sveinninn kom til rinnar og s ar laxa marga er Hrolleifur hafi veitt.

Sveinninn mlti: "a er sannmlt a ert mestur mannhundur. hefir a gert a vr munum aldrei btur ba, veitt Ingimundi bnda bana, og ba hann mig svo segja r a skyldir eigi morguns heima ba og kvast a tla a synir hans mundu til n eiga eftir furhefndum a leita. Og geri eg etta meir a bn hans en hitt a vrir mr svo spar undir xi eirra brra."

Hrolleifur svarar: "Eg tri v er segir en eigi skyldir han heill fara ef hefir eigi essi tindi sagt."

23. kafli

N er a a segja fr Ingimundarsonum a eir fru heim um kveldi og rddu me sr a Hrolleifur vri endemismaur.

orsteinn mlti: "Enn vitum vr eigi gjrla hversu illt vr munum af honum hloti hafa og segir mr eigi ltt hugur um fer fur vors."

eir komu heim og gekk orsteinn eldasklann og stakk niur hendinni er hann hratai og mlti: "Hv er vott hsfreyja?"

Hn svarar: "a tla eg a runni muni hafa r klum Ingimundar bnda."

orsteinn svarar: "etta er hlt sem bl og kveiki ljs skjtt."

Og svo var gert.

Sat Ingimundur ndvegi snu og var dauur. St ar spjti gegnum hann.

Jkull mlti: "Allillt er slkt a vita um svo gfgan mann a slkt illmenni skal hafa honum a bana ori og frum egar og drepum hann."

orsteinn mlti: "Eigi kanntu ggirnd fur vors ef hann hefir honum eigi undan skoti ea hvar er sveinn s er honum fylgdi?"

N sst hann eigi.

orsteinn mlti: "Eigi get eg n Hrolleifs heima a vnta og munum vr me rum vera hans a leita en eigi me hlaupum. En vi a megum vr huggast a mikill manna munur er orinn me eim Hrolleifi og njta mun fair minn ess fr eim er slina hefir skapt og allan heiminn, hver sem s er. En a m vita a a mun nokkur gert hafa."

Jkull var svo ur a varla fengu eir stillt hann. v bili kom inn sveinninn og sagi sitt erindi. Jkull kva a arft.

orsteinn mlti: "Eigi er hann um a kunna v a hann geri sem fair vor vildi."

Ingimundur var lagiur btinn fr skipinu Stganda og bi um virulega sem var siur um tigna menn. etta spurist n va og tti sem var mikil tindi og ill.

orsteinn mlti vi brur sna: "a snist mr r a vr setjumst eigi sti fur vors hvorki heima n mannboum mean hans er hefnt."

Og svo geru eir og sttu ltt til leika ea mannfundi.

En er Eyvindur srkvir fr etta mlti hann vi fsturson sinn: "Far og seg Gauti vin mnum hva eg tek til og slkt tti mr honum til liggja."

San br hann saxi undan skikkju sinni og lt fallast ofan og d svo.

Og er Gautur spyr etta mlti hann: "Erat vinum lft Ingimundar, og skal neyta gs brags Eyvindar vinar mns" og br saxi fyrir brjst sr og drap sig.

Hermundur ht son hans Eyvindar og Hrmundur hinn halti er sar verur geti.

24. kafli

Ltum ar n fyrst la um en segjum nokku fr Hrolleifi. Hann hittir mur sna og segir henni tindin. Hn kva engan komast yfir skapadgur sitt, kva Ingimund hafa lengi aldurs noti.

"Er a mitt r," segir hn, "a farir braut fyrst v a blntur eru brastar. Vitja hinga er mr tti vnst a nokku yri af framkvmd um mna rager en eigi s eg ar milli hvort drjgara verur, vitsmunir orsteins og gifta ea brg mn."

San fr Hrolleifur norur til Skagafjarar og kom Smundarhl og var Smundur andaur en Geirmundur r fyrir eignum. Brir hans ht Arnaldur. Geirmundur spyr tinda. Hrolleifur kvast segja lflt Ingimundar bnda fr Hofi.

Geirmundur svarar: "ar fr ntur maur ea hva var honum a bana?"

Hrolleifur sagi: "Hann var hafur a skotspni" og sagi san allan atburinn.

Geirmundur svarar: "a s eg a ert hinn versti happamaur og far brottu, hin vonda mannfla, og kom hr aldrei."

Hann kvast hvergi fara mundu "og skal eg hr drepinn r til svviringar og man eg a enn a fair minn fll lii fur ns og Ingimundar og hefir a af r hlotist og num mnnum."

Geirmundur kva a dugandi menn henda a falla bardgum "og fram mun eg ig selja egar er Ingimundarsynir koma."

Honum kvast ess a von ea annars verra. Hann var ar laun gervibri.

Ingimundarsynir voru heima um veturinn og stu hinn ra bekk og fru til engra leika ea ings og voru mjg ktir.

Og er skammt var til sumars heimti orsteinn brur sna ml og mlti: "llum oss tla eg a einn veg gefi a ml mundi ykja a leita um furhefnd en eigi er a allausttlegt. Snist mr a r a s er rleitni hefir til eftir a leita, a s skal kjsa einn kostgrip af eigu vorri."

eir kvust a vilja "og ertu best til fallinn af oss sakir vitsmuna."

25. kafli

Einn morgun var orsteinn snemma ftum og mlti til brra sinna: "N skulum vr bast norur til hraa hva sem fyrir starf kemur."

eir voru saman fimm brur og eigi fleiri menn. eir komu a kveldi eins dags til Geirmundar og tk hann allvel vi eim og voru ar um nttina gum beinleika.

En um morguninn mlti orsteinn vi brur sna: "N skulu r brur vera a tafli dag en eg skal tala vi Geirmund."

eir geru svo.

orsteinn mlti til Geirmundar: "v erum vr brur hr komnir a vr leitum eftir Hrolleifi er vr hyggjum hr vera me r. Ertu og mjg skyldur til a veita oss ar sem r sendu fur vorum ann mannfla er svo miki illt hefir af hlotist tt a s eigi a yrum vilja. hann og enga ga frndur nema ig einn."

Geirmundur svarar: "Allt er slkt satt og er viturlega eftir leita en eigi er Hrolleifur hr n."

orsteinn mlti: "Hitt tla eg sannara a hann sitji tibri nu. Tak n hr hundra silfurs og lt hann brott og skal eg svo til stilla a hann s eigi hr tekinn num varnai svo a a s r lagi til mlis en vr munum eftir honum leita a fur vors s eigi a hefndara. Seg honum a ykist eigi traust til hafa a halda hann fyrir oss og sitja fyrir fjandskap vorum en ella hafa vora vinttu."

Geirmundur svarar: "N skal og vi ganga a hann er hr og viri n hver sem vill. Mun eg svo gera sem leggur r til og segja honum a fara burt og leiti r eftir honum er hann er eigi hj mr."

"Svo skal vera," segir orsteinn.

Geirmundur hitti n Hrolleif og mlti: "N eru hr komnir Ingimundarsynir og leita eftir r. Mun n eigi vera vist n lengur hr me mr v a eg vil eigi leggja mig httu fyrir ig ea f mitt vi mlaefni n ill en eir brur eru bi rugir og atgngumiklir."

Hrolleifur svarar: "ess var von a r mundi klkilega vera og hafu alla kk fyrir na liveislu."

Geirmundur segir: "Ver brottu skjtt."

San hitti hann orstein: "a ykir mr best til mn gert a r hrapi a engu og sitji hr dag."

Hann kva svo vera skyldu. Bjuggust san annan dag og fru vestur yfir skrin en eyr hafi veri og s mannssporin snjnum.

mlti orsteinn: "N skulum vr niur setjast og mun eg segja yur vital okkar Geirmundar. Eg var var a Hrolleifur var ar."

Jkull mlti: " ert kynlegur maur, vildir sitja kyrr en furbani inn sat hj r. Og ef eg hefi vita a mundi eigi kyrrt me llu veri hafa."

orsteinn kva a eigi rvnt "en a samir betur a gera Geirmund eigi beran a essu. N skulum vr fara fullum dagleium og vita ef vr kmum eigi sar vestur en hann v a heim munu liggja spor hans og n mun Ljt mir hans blta mt sumri sem hn er vn a eirra si en mun eigi fram koma hefndin ef ur er frami blti."

Jkull mlti: "Skyndum ."

Hann var fremstur stgum af llum eim.

leit hann aftur og mlti: "Illt er eim mnnum er lmusur eru a vexti og frleik sem er orsteinn brir minn og mun n draga r hndum hefndina er vr komumst hvergi."

orsteinn svarar: "Eigi er enn snt a minna megi tillg mn og ragerir en hlaup n viturleg."

S um aftaninn komu eir ofan a bnum a Hofi og stu menn undir borum.

26. kafli

orsteinn hitti ti smalamann sinn og mlti: "Far s og drep dyr og hygg a hversu skjtt er til hurar gengi og kve mean vsu. Gef r a til erindis a spyrja a sauum og spurur muntu vera hvort vr sum heim komnir en skalt segja a vr sum eigi heim komnir."

Sauamaur fr og kom s og drap dyr og var eigi fyrr til gengi en hann hafi kvei tlf vsur. kom hskarl t og spuri tinda ea hvort eir brur vru heim komnir. Hann kva eigi heim komna og spuri a sauum snum. Hann kva eigi ar komna. Sauamaur fr aftur og sagi orsteini hve margar vsur hann hafi kvei.

orsteinn kva hann ti hafa stai stund a mart mtti a hafast inni mean "ea komstu nokku inn?"

Hann kvast ganga inn og skyggnast um.

orsteinn spuri: "Var bjartur eldur arni ea eigi?"

Hann svarar: "Svo nokku sem fyrir litlu hefi veri kveiktur."

orsteinn mlti: "Sstu nokkura nlundu hsinu?"

Hann kvest s hafa hrgu eina mikla og koma undan fram rautt kli.

orsteinn mlti: "ar muntu s hafa Hrolleif og bltkli hans. N mun anga eftir a leita. Bumst n skjtt og httum hva gerir."

eir fru og komu s og var ekki manna ti. eir su hlai skum hsvegginn tveim megin mnis. eir su hs standa lti fyrir dyrum og hli milli og heimadyranna.

orsteinn mlti: "etta mun vera blths og mun Hrolleifi hinga tla hn hefir fullgert sitt efni og allan sinn fjandskap en mr er minna um a. N gangi r krkinn hj hsunum en eg mun sitja yfir dyrum uppi og hafa kefli hendi. En ef Hrolleifur gengur t mun eg kasta keflinu til yvar og hlaupi r til mn."

Jkull mlti: "Aus er a brir a vilt viring af essu hafa sem llu ru en eg vil eigi a og mun eg sitja vi kefli."

orsteinn mlti: " munt ra vilja eigi s svo betra v mr ykir rinn til nokkurra slysa."

Jkull settist skahlaann og vonum brara kom t maur og kagai hj dyrum og s eigi mennina er komnir voru. kom t maur annar og hinn riji og var a Hrolleifur. Jkull kenndi hann gjrla og vast vi hart og fll skahlainn og gat hann kasta keflinu til brra sinna og hljp ofan af hsinu og gat rifi Hrolleif svo a honum gafst eigi undanrsin. Engi var eirra aflamunur og ultu bir ofan fyrir brekkuna og lgu msir undir.

Og er eir brur komu a mlti Hgni: "Hva fjanda fer hr a oss er eg veit eigi hva er?"

orsteinn svarar: "ar fer Ljt kerling og hefir breytilega um bist."

Hn hafi reki ftin fram yfir hfu sr og fr fug og rtti hfui aftur milli ftanna. fagurlegt var hennar augnabrag hversu hn gat eim trllslega skoti.

orsteinn mlti til Jkuls: "Dreptu n Hrolleif, ess hefir lengi fs veri."

Jkull svarar: "ess er eg n albinn."

Hj hann af honum hfui og ba hann aldrei rfast.

"J, j," sagi Ljt, "n lagi allnr a eg mundi vel geta hefnt Hrolleifs sonar mns og eru r Ingimundarsynir giftumenn miklir."

orsteinn svarar: "Hva er n helst til marks um a?"

Hn kvast hafa tla a sna ar um landslagi llu "en r rust allir og yru a gjalti eftir vegum ti me villidrum og svo mundi og gengi hafa ef r hefu mig eigi fyrr s en eg yur."

orsteinn kva ess von a hamingja skipti me eim.

San d Ljt kerling m snum og trlldmi og eru au r essi sgu.

27. kafli

Eftir drp eirra Hrolleifs og Ljtar fru eir brur heim og uru menn eim fegnir.

Nokkuru sar mlti orsteinn vi brur sna: "N ykist eg kominn til a kjsa kostgrip einhvern af eigu vorri."

eir jttuu v.

" ks eg binn a Hofi og landi me binu."

eir kvu a varla einn grip vera og tti freklega horfast.

orsteinn kva allt saman eigi a fara, land og b "en tt yur yki etta nokku freklega horfa er hitt a lta a vor viring mun mest a vr sum sem sttastir og hitt anna a eg sji sem helst fyrir. Eru hr og fleiri kostgripir og ann eg yur eirra allvel."

Var lagi til skiptis. Hlaut Hgni skipi Stganda v hann var farmaur. rir hafursj hlaut goori en Jkull ttartanga. Hafi hann sveri leikmtum og hestaingum en orsteinn bar hann leium og lgmtum v a Jkull vildi a svo vri. rir mlti og slkum orum tt hann tti goori a hann unni orsteini best allra viringa af mlaferlum.

orsteinn mlti: "a er mr austt a r brur mnir vilji mr llu smdar leita en tt eg hafi kosi mr bsta ann eg yur fjr fyrir. N ykir mr r a vr frum sess vorn ndvegi fur vors."

Og svo geru eir.

orsteinn gerist hfingi yfir Vatnsdlum og Vesturhpi og llum eim sveitum sem Ingimundur fair hans hafi haft. orsteinn tti konu er Gya ht og var Slmundardttir Gumundarsonar. Hann var fair Vga-Bara. tti viringarvnlegt a tengjast vi Vatnsdla. Jkull bj Tungu en Smiur Smisstum, rir hafursj a Nautabi. a heitir n a Undunfelli.

28. kafli

N skal segja fr eim manni er ht rlfur sleggja. Hann gerist hinn mesti spektarmaur. Bi var hann jfur og um anna strilla fallinn. tti mnnum me strmeinum hans bygg og einkis ills rvnt fyrir honum. Og tt hann hefi eigi fjlmenni hj sr tti hann hluti er hann vnti trausts a. a voru tuttugu kettir. eir voru kaflega strir og allir svartir og mjg trylltir. Fru menn n til orsteins og sgu honum sn vandri og ltu til hans koma um alla hrasstjrn, sgu rlf fr mrgum stoli hafa og gert svo mart mannlegt anna.

orsteinn kva satt segja "en eigi er allhgt vi heljarmanninn a eiga og vi kttu hans og ar til spara eg alla mna menn."

eir sgu hann varla mega halda smd sinni ef eigi vri a gert.

Eftir etta safnai orsteinn mnnum og vildi undir sr eiga fyrir mannfjlda sakir. Me honum voru brur hans allir og Austmaur hans. eir fru Sleggjustai. rlfur gaf sr ekki a. Aldrei mtti hann ga menn me sr hafa.

Hann gekk inn er hann s mannareiina og mlti: "N er vi gestum a taka og tla eg ar til kttu mna og mun eg setja alla dyr t og mun seint rast inngangan ef eir verja dyrnar."

San magnai hann mjg og voru eir strum illilegir me emjun og augnaskotum.

Jkull mlti vi orstein: "N tkstu gott r att lst eigi sitja mannfjanda enna lengur kyrran."

eir voru tjn menn.

rlfur mlti: "N skal eld gera og hiri eg eigi tt reykur fylgi v a koma Vatnsdla mun eigi vera frisamleg."

Hann lt ketil yfir eld og bar undir ull og hvers konar harka og var fullt hsi af reyk.

orsteinn kom a dyrum og mlti: "tgngu beium vr ig rlfur."

Hann kvast tla a a eitt mundi erindi eirra a eigi vri vingjarnlegt. tku kettirnir egar a amra og illa lta.

orsteinn mlti: "etta er ill sveit."

Jkull svarar: "Gngum inn a eim og hirum eigi um kttu essa."

orsteinn kva a eigi skyldu "v a meiri von er a vr hldum eigi lii voru heilu me llu saman, kttunum og vopnum rlfs, v a hann er garpur mikill og tti mr betra a hann gfi sig upp sjlfur og gengi t v a meira efni hefir hann til eldingar en honum megi vel eira inni a vera."

rlfur reiddi ketilinn af eldinum en felldi ullarhlaann og lagi t remmuna svo a eir orsteinn mttu eigi vera allnr dyrunum.

Hann mlti : "Varist r kttuna a eir hremmsi yur eigi og fleygjum eldinum upp a hsunum."

Jkull reif einn eldibrand mikinn og fleygi upp a dyrunum en kettirnir hrfuu undan og fll hurin vi a aftur. Veri st hsin en bli tk a vaxa.

orsteinn mlti: "Stndum t vi garinn ar er reykurinn er mestur og sjum hva hann taki til v a meira efni hefir hann til um eldsger en a megi honum lengi duga."

Var orsteinn ess og nrgtur. Hljp rlfur t me kistur tvr fullar af silfri og fr me reyknum.

Og er hann kom t var ar fyrir Austmaurinn og mlti: "Hr fer n fjandinn og er illslegur."

Austmaurinn hljp eftir honum ofan til Vatnsdalsr. rlfur kom ar a er voru augu djp ea fen.

rlfur snerist mt honum og greip til hans og br honum undir hnd sr og mlti: "Til rsar kostar n og frum a v bir saman" og hljp feni og sukku svo a hvorgi kom upp.

orsteinn mlti: "Strilla hefir n tekist er Austmaurinn minn hefir tnst en a mun bta a endast mun f rlfs a bta hann."

Og var svo gert.

ar heita san Sleggjustair er rlfur hafi bi og sust jafnan kettir og illt tti ar oftlega san. Sj br er ofan fr Helgavatni.

29. kafli

Mr Jrundarson fri b sitt af Grund Mrsstai. G var frndsemi me eim Ingimundarsonum.

a var til tinda eitt haust a Mvi hurfu sauir nokkurir og var va leita og fundust eigi.

orgrmur ht maur og var kallaur skinnhfa. Hann bj Hjallalandi. Hann var fjlkunnigur mjg og a ru illa.

Var n orra mikil um sauahvrfin og tti dalurinn vast vel skipaur. Eitt kveld er sauamaur kom heim spuri Mr tinda.

Hann sagi a sauir hans voru fundnir og hafi engi illur a ori "en fylgir anna meira. Land hefi eg fundi skgum og er gtajr g og hafa sauirnir ar veri og eru allvel holdir."

Mr spuri: "Hvort er a mnu landi ea annarra?"

Hann kvast tla a honum mundi berast "en liggja vi lnd Ingimundarsona. M og r nu landi aeins ganga."

Mr s landskostinn og tti gur og eignai sr. orgrmur kvast tla a eir mundu haldi f landinu fyrir Ingimundarsonum.

orsteinn spyr etta og mlti: "Mjg ykir mr Mr frndi minn bera sinn sann etta og unna oss varla laga."

Litlu eftir a hitti Jkull orstein brur sinn og var eim tala mart og sagi Jkull a mikil firn ef menn skyldu rna ar dalnum "og dregst s mannfla mjg arfi til, hann orgrmur skinnhfa, a reita oss og vri hfilegt a hann tki gjld fyrir."

orsteinn kva hann eigi sparnaarmann "en eigi veit eg hvort hann er svo egar upp nmdur."

orsteinn ba a eir fru fund orgrms. Jkull kvast ess albinn. Og er orgrmur var ess var fr hann og hitti M. eir kvddust vel.

orgrmur lst kominn af hlaupi "og munu Ingimundarsynir hr koma."

Mr spuri hva hann vissi til ess.

orgrmur svarar: "eir eru n fer komnir til bjar mns og vilja drepa mig og mun a jafnan snast a eg veit fleira en arir menn."

Og er eir komu binn mlti orsteinn: "Hr eigum vr vi hrekkvsan um er orgrmur er v a hann mun eigi heima vera."

Jkull mlti: "Gerum hr nokku illt."

orsteinn kvast a eigi vilja: "Nenni eg eigi a a s mlt a vr tkum upp f hans en fum eigi veitt hann sjlfan" og fru heim vi svo bi.

Eitt sinn mlti orsteinn enn til brra sinna: "Forvitni vri mr a freista a vr gtum fundi orgrm."

"N er eg og albinn," sagi Jkull.

Enn fr orgrmur a hitta M og mlti: "Enn eru eir eigi afhuga vi mig Ingimundarsynir. Vildi eg a frir n heim me mr og skulu eir a sanna a eg ori a ba eirra heima."

Mr fr anga. riu og a gari Ingimundarsynir og fundust eir tni.

orsteinn mlti: "Eigi fer ann veg frndsemi vor Mr sem skyldi. Vildi eg a hvorir vgu til vi ara en settir eigi niur vandramenn er bgjast vilja vi oss."

Mr kva sna af sr vingjarnlegar heimsknir og lst eigi mundu lta sinn hlut fyrir eim. Jkull kva og einstt a eir reyndu me sr.

orsteinn kvast tregur til vandra vi frndur sna "en er eigi rvnt a ar komi ef vr num eigi rttindum."

eir fru braut v eir mttu eigi n orgrmi fyrir fjlkynngi hans en mtgangi Ms og var anna tveggja a orgrmur hvarf af b snum ea Mr sat ar vi fjlmenni og st etta ml svo nokkura hr.

enna tma kom t Hgni Ingimundarson me skip sitt Stganda og var me orsteini um veturinn og sagi fr ferum snum merkilega mean hann hafi utan veri, svo og a a hann hafi eigi skip reynt jafngott Stganda.

Mikill orrmur gerist um hrai um mlaferli eirra frnda. Jkull hitti oft orstein brur sinn og kva hann enn undan vilja leita vi M.

orsteinn svarar: "Svo hefir veri til essa en munum vr n sitja um orgrm og segir mr meallagi hugur um."

eir bjuggust heiman brur einn dag og voru hlfur riji tugur manna. Voru eir brur fimm.

mlti orgrmur: "N eru ills efni . eir munu hr koma brtt Ingimundarsynir."

Hann hljp t og tk kli sn ur.

Hann hitti M og sagi a vru Ingimundarsynir fer "og munu oss tla me grimmum hug a f og er n r a bast vi og leia eim hlaup eirra."

Mr safnai mnnum. Hrmundur son Eyvindar srkvis, kappi mikill, hann tti dttur Ms. Hann var ar bi. Hann kva einstt a eir reyndu me sr. eir uru alls fjrir tigir manna og umfram tveir systursynir Ms, ungir menn og vnlegir.

orgrmur mlti: "a er r a fara mt Ingimundarsonum."

Og svo var gert.

orsteinn s a og mlti: "N mun oss gefa til a reyna oss og ykir mr n r a hver gefist eftir efnum."

Jkull br ttartanga og kvast allgott til hyggja a reyna hann hlsum manna Ms. eir fundust Krnsnesi.

orgrmur segir Mvi a hann mundi felast "og m vera a eg s eigi arfari en tt eg standi hj yur en eg tri mr eigi til framgngu."

Mr svarar engu.

Tkst san bardagi og er hann hafi gengi um hr mlti Jkull: "Eigi hli eg bitinu hans ttartanga."

orsteinn svarar: "Slk dmi eru me oss og verur n vorum mnnum skeinisamt."

Jkull var fremstur af llum og hj til beggja handa. Maurinn var reyndur a afli en hinn mesti fullhugi. Hann hj svo a lamdist fyrir en eigi beit.

Jkull mlti: "Ertu n heillum horfinn ttartangi ea hva?"

orsteinn svarar: "Og svo snist mr sem eir standi upp er eg hefi hggi ea sji r nokku orgrm?"

eir kvust eigi hann sj.

orsteinn ba Jkul vkja fr orustunni og vita hvort eir sju hann eigi "en Hgni frndi halt upp mean bardaganum."

Hann kvast svo gera mundu. San leituu eir hans.

Jkull mlti: "Eg s hvar fjandinn kemur upp."

orsteinn mlti: "ar liggur n grenskollinn."

Og v koglai hann til eirra aan sem hann l. a var vi na. Jkull hljp eftir honum og bir eir brur. orgrmur hljp undan til rinnar. Jkull komst svo nr a sveri tk til hans og af a er nam en a voru jhnapparnir bir allt vi bakhlut. ar heitir san Hfuhylur er hann hljp kaf

Jkull mlti: "Beit n ttartangi."

orsteinn svarar: "Svo get eg a han af s."

ess verur n a geta san hva tinda var bardaganum. Hrmundur gekk fast fram mt Hgna og ttust eir hart hggvaskipti vi. Lauk svo eirra skipti a Hgni fll fyrir Hrmundi. Og v kom Jkull a og tk anna sinn sing sinn hinn mikla, stti a Hrmundi me kafa. Skorti eigi a sveri beit, bi hans og annarra. Hann hj ft Hrmundi og veitti honum svo miki sr a hann var alla vi san rkumlaur og var kallaur Hrmundur halti. ar fllu systursynir Ms. Og n er svo er komi bardaganum su menn af bjum fund eirra og fru til a skilja . Var ar fyrstur orgrmur a Krns og arir bndur. Hann var frndi Ingimundarsona. Voru eir skildir og var srt mart en allir mddir.

orgrmur mlti: " Mr hefir snt rlyndi mikla vi brur mtgangi en eir eru eigi nir lkar vi a eiga. Er a n mitt r a vgir til vi og seljir orsteini sjlfdmi."

Hann kva etta heilri og sttust a essu. orsteinn kvast eigi mundu ger upp lka fyrr en nokkuru lgingi. Fru menn n heim af essum fundi.

Og er a ing kom er orsteinn vildi ger upp lka fjlmenntu eir mjg Hofverjar.

orsteinn mlti : "a er flestum mnnum kunnigt hr um sveitir hversu fr um fund vorn Ms frnda vors og svo hitt a a ml er undir mig komi. Er a n ger mn a jafnt skal vg Hgna brur mns og komur r er fengu menn Ms, smr og strar. Hrmundur skal sekur vera milli Hrtafjararr og Jkulsr Skagafiri fyrir vg Hgna en hafa ekki fyrir rkuml sn. Mr skal eiga Hjallaland v a r hans landi a eins m upp ganga en gjalda oss brrum hundra silfurs. orgrmur skinnhfa skal ekki hafa fyrir sna komu og er hann verra verur."

San fru menn heim og voru sttir a essu. Skinnhfa fr brott r hrai og kom niur norur Melrakkaslttu og var ar til dauadags.

orsteinn tti tvo sonu. Ht annar Inglfur. Hann var manna vnstur. Annar ht Gubrandur. Hann var og frur maur. Jrunni dttur Ingimundar tti sgeir ikollur, fair Klfs og Hrefnu er tti Kjartan lafsson og orbjargar er kllu var bjarbt.

30. kafli

Fr rlfi heljarskinn er a a segja a hann bj fyrst Forsludal og var illa kenndur af mnnum.

orsteinn fr Hofi kom til hans og kvast eigi vilja bygg hans ar "nema takir annan htt en hefir ur ella munum vr eigi lta kyrrt vera."

rlfur kva a vnst a orsteinn ri v hvort hann byggi ar ea eigi "en sjlfur mun eg ra httum mnum."

San fri hann b sitt og geri sr virki suur vi Frimundar. rlfur lagist f manna og gerist hinn mesti jfur. Hann tti og bltgrafir v a menn hugu a hann bltai bi mnnum og f. Illt var honum til eftirgngu manna eirra er gir voru en voru eir nu saman er eir voru flestir, allir hans jafningjar ea verri. Og er eir spuru a orsteinn tlai a gera til eirra flu sumir r virkinu og vildu eigi ba. Hrasmenn hittu orstein og bu hann enna mann af taka er svo var illur byggarlagi a menn mttu eigi um tla ea vi ba. Hann kva satt mla, sendir san eftir brrum snum, Jkli og ri. ri kom stundum berserksgangur. tti a me strum meinum um vlkan mann v a honum var a a engum frama.

Jkull mlti til orsteins: "Vel gerir a a ltur hr dalnum engi illmenni f nokkura uppreist."

San fru eir ntjn saman og er eir su virki rlfs mlti orsteinn: "Eigi veit eg hversu vr fum a stt virkinu fyrir rgljfrum essum."

Jkull svarar: "etta er engi torveldi og mun eg gefa hr r til. orsteinn og menn me r skulu skjta a eim og glettast vi en eg mun fara upp me nni vi f menn og vita ef eg mtti komast bak eim virki og ttu eir vi hvorutveggjum a sj."

orsteinn kva a httufer mikla. Jkull fr upp me nni vi f menn.

eir rlfur su eigi a og ba sna menn vel gefast "en hafa eir brur rammar fylgjur. Leitum vr til leyna vorra ef a oss ekur."

Jkull komst yfir na fyrir ofan virki. Hann hafi hendi xi mikla er hann tti. San komst hann a virkinu og gat krkt xinni upp virki og las sig san eftir skaftinu og komst svo virki. Hann fr snyjandi a leita rlfs og var hann eigi fyrir augum. Jkull gat a lta hvar rlfur kom upp r bltgrf sinni og hljp r virkinu en Jkull eftir honum. Menn Jkuls leita a frunautum rlfs og eru ar eltingar miklar. var rlfur kominn mri nokkura upp me nni en Jkull stti eftir. En er rlfur s a hann mundi eigi komast undan settist hann niur mrinni og grt. ar heitir san Grtsmr. Jkull kom a honum og kva hann vera mikla mannflu og illmenni en engan rttinn . Jkull hj hann banahgg. orsteinn stti a virkinu v a eir illvirkjarnir voru aftur komnir. Jkull skopar a skei og komst virki. Og er eir sj a er virkinu voru ttuust eir og hljpu undan honum tveir nestangann og drap hann ba. Hinn riji hljp fyrir hamra ofan. Eigi tti rskvari fer farin hafa veri en s er Jkull fr .

eir fru heim brur eftir etta og hfu unni mikla hrasbt drpi rlfs heljarskinns.

31. kafli

orsteinn fr Hofi var strltur af bi snu vi hrasmenn. ar var llum mnnum matur heimill og hestaskipti og allur annar farargreii og skylt tti a llum utanhrasmnnum a hitta orstein fyrstan og segja honum tindi r sveitum og a er til nlundu var.

Eyjarengi heitir a er best er me Hofslandi. ar ttu verkmenn orsteins tjald sumrum. au su einn dag a tu menn u enginu og var kona eitt. eir voru allir litklum. Vesl hafi einn yfir sr og slur af gu kli. au su hva essi maur geri. Hann br sveri og snei af nean a er saurugt hafi ori reiinni og kastai braut, a var spannarbreitt, og mlti svo a au heyru a hann kvast eigi vilja reia eftir sr saur. Eigi hittu au mennina en illa tti eim gert a ja engjum manna. Grikona tk a er hann hafi af skori og kva enna mann mega heita hinn mesta oflta.

orsteinn spuri au tinda um kveldi en au kvust engi segja kunna og nlundu litla. San sgu au a sem au hfu s og heyrt til manna essa og sndu a sem hann hafi skori af slunum.

orsteinn kva etta brag tveggja hvort, a spilla gripum snum tt stykki og san a ja engjum manna "nokkurs heimsks manns og rvands ella mikils manns og oflta. essir menn hafa og eigi mig hitt sem siur er til langferamanna. N mun eg geta til a ar mun hafa veri Bergur hinn rakki er t hefir komi sumar, systurson Finnboga hins ramma fr Borg r Vidal. Hann er rammur a afli og hinn mesti ofurkappsmaur."

Var etta sem anna a er orsteinn leiddi getum um a hann var nrgtur.

Bergur kom til Borgar og tk Finnbogi vi honum allvel og spuri hann tinda en hann sagi slk er hann vissi. Finnbogi spuri hvort hann hefi nokku hitt orstein Ingimundarson. Bergur kvast eigi hann hitt hafa og rii fyrir nean gar. Finnbogi lt hitt venjulegra a hitta hann fyrst og segja honum tindi.

Bergur kvast eigi vilja lgja sig svo a finna hann "v a erindi mitt var eigi til hans."

32. kafli

orgrmur ht maur er bj a Borg hinni minni Vidal. Hann festi sr konu er orbjrg ht og var Skadttir. orgrmur bau eim Finnboga og Bergi til bosins. eir htu ferinni. Brhlaupi skyldi vera a veturnttum a Ska.

Hann hitti Ingimundarsonu og bau eim til bosins "v a mr ykir etta eigi me fullum sma nema r komi."

eir htu a fara.

Vertta var eigi alg og illt yfir Vatnsdals og frst eim Vdlum heldur greitt. Ltu eir Finnbogi eftir hestana a bnda ess er bj vi na. in var opin um mitt en lgu a fram hfusar.

Bergur mlti: "Eg mun bera yfir flk."

Og svo geri hann, stti knlega. Frost var miki og fraus um hann klin.

Ski gekk mt bosmnnum og fyrirbosmenn hans, orsteinn og eir brur. San voru eldar gervir og dd kli manna. orsteinn bndi gekk mjg a a vinna mnnum beinleika og taka vi klum manna v a hann var hverjum manni ltilltari. Finnbogi gekk fyrstur og skyldi sitja ndvegi gegnt orsteini, Bergur. Hann var slum og skinnlpu. St etta t af honum er hann var allur frosinn og urfti hann rm miki og frist a eldinum og vildi a sig.

Hann gekk ar hj sem orsteinn var og mlti: "Gef mr rm maur."

Hann gekk svo snugt a orsteinn hratai fyrir og vi v bi a hann mundi falla eldinn.

Jkull s etta og var reiur mjg. Hann hlt ttartanga, spratt upp og hljp a honum, laust milli heranna Bergi me hjltunum svo a hann fll vi fram og mlti: "Hva vill skelmir inn, viltu eigi hlfa goa vorum Vatnsdla?"

Bergur spratt upp og var kaflega reiur og tk til vopna. Stu menn milli eirra og hlt vi a eir mundu berjast v a Bergi eiri hi versta. Uru eir skildir.

orsteinn mlti: "Illa hefir n enn tekist fyrir brri Jkuls brur mns. Vil eg bja fbtur svo a Bergur s vel smdur af."

Bergur kva sig eigi f skorta og kvast sjlfur hefna skyldu. Jkull kva hann v vesalla vera skyldu sem eir ttust fleira vi. Ski ba a eir Finnbogi fru brott og ttust menn eigi vi.

orsteinn kva a eigi hfa a rahag essum vri brugi "og skulum vr ra brur me vorum mnnum Mrsstai."

Og svo var.

33. kafli

Bergur lsti hgginu til Hnavatnsings og bj anga til mli. San komu menn til ings og leituu um sttir.

Bergur kvast eigi mundu fbtur taka og v a eins sttast a Jkull gengi undir rj jararmen sem var siur eftir strar afgerir "og sna svo ltillti vi mig."

Jkull kva fyrr mundu hann trll taka en hann lyti honum svo.

orsteinn kva etta vera litaml "og mun eg ganga undir jararmeni."

Bergur kva goldi. Hi fyrsta jararmen tk xl, anna brklinda, rija mitt lr. gekk orsteinn undir hi fyrsta.

Bergur mlti : "Svnbeygi eg n ann sem stur var af Vatnsdlum."

orsteinn svarar: "etta urftir eigi a mla en a mun fyrst mt koma essum orum a eg mun eigi ganga undir fleiri."

Finnbogi mlti: "etta er vst eigi vel mlt en kemur eigi miki fyrir vansa Bergs er hann fkk af Jkli ef hr skal staar nema og ykir yur allt lgt hj yur Vatnsdlum og vil eg skora ig orsteinn til hlmgngu vikufresti vi stakkgar ann er stendur eyjunni fyrir nean b minn a Borg."

Bergur mlti : "Slkt hi sama vil eg mla vi ig Jkull a eg b r hlmgngu a kvenum tma Finnboga og skulu r ltir fara Hofverjar."

Jkull svarar: "Heyr hva mannflan mlir a dirfir ig a v a jafnast vi oss ea bja mr hlmgngu v a mr ykir mr eigi oftla tt eg berjist vi ykkur Finnboga ba. Skal og a vera og vil eg leysa undan orstein brur minn v a a er skai a honum veri nokku til meins en a er eigi rvnt ef eir Finnbogi berjast v a hann er hinn mesti ofurhugi en hr er hvoriga a spara sem vr erum. Fr Bergur ltari, bikkjan, er eg sl hann svo a hann fll vi, enda kom n til hlmstefnunnar ef hefir heldur manns hug en merar. En ef nokkurir koma eigi skal eim reisa n me eim formla a hann skal vera hvers manns ningur og vera hvergi samlagi gra manna, hafa goa gremi og grinings nafn."

Skilja eir san vi svo bi og fr hver heim til sns heimilis. Var etta n gert a tindasgn um sveitir. a bar saman hlmstefnur essar og orsteinn hafi vinabo a Hofi v a svo geri hann hvert haust.

Helga ht kona. Hn kom t me Bergi og var frilla hans. Hn var mikil kona og skruleg, framsn og forsp og margkunnig um flesta hluti.

Hn mlti til Bergs: "viturlega hefir ykkur frndum ori a i tli a reyta hamingju vi sonu Ingimundar. a fer eigi svo v a orsteinn er reyndur bi a viti og gfu en a er sannmlt til Jkuls a engi berserkur er slkur llum Norlendingafjrungi sem hann og ertu eigi hans jafningi tt srt mikill fyrir r. Og svo mikla sneypu sem hefir ur fari fyrir honum fer n ara hlfu meiri ef i eigist nokku vi."

Bergur svarar: "Miki hefir Jkull um mlt svo a mr er a eigi olanda."

Helga svarar: "tt srt svo heimskur a kunnir eigi fyrir r a sj skal eg a a gera a sj hlmganga skal engi vera."

"Muntu eigi ra v," sagi Bergur.

Eigi vissi Finnbogi essi r.

34. kafli

Svo er sagt a ann sama morgun, a fara skyldi til hlmgngu essarar, var komi svo miki kafafjk me frosti a engu vtta var t komanda. ann sama morgun snemma var bari dyr a Hofi. orsteinn gekk til dyra og heilsai Jkli brur snum.

Hann mlti: "Ertu binn orsteinn til hlmstefnunnar?"

Hann svarar: "ykir r einstt a fara v a etta er illviri?"

Jkull mlti: "a ykir mr vst."

orsteinn svarar: "Gakk inn fyrst brir og bum ef veur batnar."

Jkull kvast eigi inn vilja og a sr snj "og tt viljir hvergi fara skal eg fara."

orsteinn mlti: "Aldrei skal s munur hreysti okkarrar a eg sitji eftir en farir, og b mn."

orsteinn gekk inn og bjst og mlti vi bosmenn sna a eir skyldu ar sitja og eigi aan fara fyrr en algott vri, ba hsfreyju og sonu sna vinna mnnum beinleika. eir fru bir brur saman.

mlti orsteinn: "Hver er n rager n?"

Jkull svarar: "etta veit eg ig eigi fyrr gert hafa a leita ra undir mig. Mun hr og til ltils a sj ef eirra arf vi en verur mr eigi til essa rftt. Vi skulum fara til Undunfells og skal rir fara me okkur, brir okkar."

eir geru svo, fru aan og komu a kveldi til Faxa- Brands. Hann var vinur Jkuls. Voru ar um nttina. Brandur tti hest fxttan er kallaur var Freysfaxi. Hann var virkur a hestinum og tti gur. Var hann og ruggur til alls, bi vgs og annars. Hfu flestir a fyrir satt a Brandur hefi trna Faxa.

Um morguninn eftir var hin sama hr, nema meiri vri. eir vildu fara brur tt eigi batnai. Brandur hafi tjalda slea me hum og beitt fyrir Faxa og kva mundu hitta lei ba saman.

Jkull mlti: "orsteinn og rir skulu setjast slea en vi Faxa-Brandur skulum ganga fyrir."

eir komu snemma dags undir stakkgarinn og var ekki komi.

Um morguninn mlti Finnbogi til Bergs: "tlar eigi Jkul kominn vera til hlmstefnunnar?"

"Eigi tla eg," segir hann, "v a a er einkis manns a fara vlku veri."

"Annar maur er Jkull en eg tla," segir Finnbogi, "ef hann er eigi kominn og hefi betra veri a ganga eigi jafnlangt fram vi hann og ola n eigi hverja skmm ara ofan."

"a hafi r of s s," segir Helga, "og svo illt sem n er fr a taka mun sar verra."

"tlar Jkul kominn?" segir Bergur.

"Ekki mun eg um tla," segir hn, "en hitt tla eg sem gangast mun a hann er eigi yvar maur."

Fellur etta ar niur en eir fara hvergi.

eir brur biu til nns og er svo var komi fru eir Jkull og Faxa-Brandur til sauahss Finnboga er ar var hj garinum og tku slu eina og bru undir garinn. ar voru og hross er anga hfu fari til skjls hrinni. Jkull skar karlshfu sluendanum og reist rnar me llum eim formla sem fyrr var sagur. San drap Jkull meri eina og opnuu hana hj brjstinu og fru sluna og ltu horfa heim Borg, fru san heimleiis og voru a Faxa-Brands um nttina, voru n ktir mjg um kveldi.

Jkull mlti: "annig er n orsteinn frndi a ert maur miklu vinslli en eg og tt vini fleiri en er n svo komi a vinir mnir duga n eigi verr en nir. ykir mr sem Faxa-Brandur hafi vel duga."

"Vel hefir Brandur gefist," segir orsteinn.

Brandur mlti: "Gott er slkum manni a duga vi sem Jkull er v a hann er frra lki."

eir Faxa-Brandur og Jkull kvu etta gerningaveur veri hafa og kenndu a Helgu fr Borg. eir komu heim brur og uru allir menn eim fegnir.

Spurist etta n um allar sveitir hversu mikla sneypu Borgarmenn hfu enn fari fyrir eim brrum.

35. kafli

Einhvern tma skammt fr essu heimti Finnbogi og eir Bergur menn saman um Vidal og uru saman rr tigir. Helga spuri hva eir tluu. Finnbogi kvast eiga fer til Vatnsdals.

"J," sagi Helga, "n munu i tla ykkar a hefna eim brrum en eg tla a i fari v fleiri farar sem r eigist fleira vi."

" a skal n htta," segir Finnbogi.

Helga svarar: "Fari r, eigi mun yur annara heim en heiman."

etta spurist n brtt va og kom til Hofs til orsteins. Hann sendi or brrum snum og komu eir til hans. Segir hann eim slkt er hann hafi spurt. Gera n a r a eir safna mnnum og ann dag er eirra Finnboga var utan von komu saman a Hofi sex tigir manna. ar var Mr af Mrsstum frndi eirra og Eyjlfur r Krnsnesi og arir vinir eirra. Var og sn rei eirra Finnboga.

orsteinn mlti: "N skulum vr stga hesta vora og ra mt eim v a eg vil eigi spark eirra b mnum."

eir gera svo.

Jkull mlti: "Rum a vel og hlaupum svo a eir veri eigi vi bnir."

orsteinn svarar: "Eigi skulum vr lega lta og skal eg hafa or fyrir oss og vita hva eir vilja og m vera a ltils urfi vi en veit eg frndi a ert binn til allra atgera."

Jkull svarar: "Von var ess a mundir eigi vilja a lengi stu mnar ragerir yfir."

"Vel dugi frndi," sagi orsteinn, "er n r voru hf en n mun ltils vi urfa."

Finnbogi mlti til sinna manna: "Menn ra fr Hofi eigi allfir og er a sannast a segja a orsteini kemur ftt vart. Eru n tveir kostir fyrir hndum og hvorgi gur, ra undan og heim vi svo bi og er a hin mesta sneypa ea a htta fundi vi og er nokku httu vi lismun ann sem mr snist a s."

"Mun n eigi vera a htta eitthva," segir Bergur, "og skulum vr vst finnast."

Finnbogi mlti: "Stgum af baki og bindum hesta vora og hldum oss saman vel hva sem gerist."

etta sj eir orsteinn og stigu af baki og bundu sna hesta.

mlti orsteinn: "N skulum vr ganga til mts vi en eg skal hafa or fyrir oss."

mlti orsteinn: "Hver er foringi essa manna sem hr eru komnir?"

Finnbogi segir til sn.

orsteinn mlti: "Hver eru erindi hinga dalinn?"

"Oft eru sm erindi um sveitir," segir Finnbogi.

orsteinn mlti: "ess get eg a n s ori a erindi, sem tla var er r fru heiman tt annan veg hafi a bori en hugsa var, a finna oss brur. Ef svo er hefir n vel til bori. Skal n gera r tvo kosti Finnbogi, eigi fyrir v tvo a eigi vri hitt maklegra a hefir einn. Far heim til Borgar vi svo bi og sit bi nu. Hinn er annar kostur a n skulum vr reyta hlmgngur vorar og me v mti a n munu hvorir njta sns brautargengis og muntu vita hva vinnur tt srt bi str og sterkur. a skal essu fylgja a skalt fara brott r Vidal a vori og vera eigi vistum milli Jkulsr Skagafiri og Hrtafjararr og tla r aldrei san a deila kappi vi oss brur. En Bergur hefir mjg dregist til vsu vi oss brur. gerir mr og lti spektarbrag fyrst er komst hra. ir hestum num engjum mnum og tlair mig a ltilmenni a eg mundi hira hvar hestar nir bitu gras. En ar er Jkull brir minn laust ig hgg, a skaltu hafa btalaust v a afnttir er r voru bonar. skalt og eigi vera essu takmarki er Finnboga er banna og hafi i nokkurar minjar vorra viskipta. Taki n skjtt annan hvorn."

Jkull st hj orsteini me ttartanga og var binn a brega. Finnbogi og eir Bergur ganga til hesta sinna og stga bak, ra brott og ltta eigi fyrr en eir koma heim til Borgar. Helga st ti og spyr tinda. eir kvust engi segja kunna.

"Vera m a ykkur yki svo en eigi mun a rum ykja ar sem i eru gervir hrassekir sem illrismenn og hefir n yfir teki um ykkrar farar."

orsteinn og eir brur riu heim til Hofs og hver til sns heimilis. akkai orsteinn eim vel fylgdina. Sat hann n enn viringu um etta ml sem ll nnur.

Um vori seldi Finnbogi landi a Borg og rst norur Strandir Trkyllisvk og bj ar. Bergur fr og burt og er a eigi sagt essi sgu hva hann lagi helst fyrir sig. Og lkur ar skiptum eirra Ingimundarsona.

36. kafli

Fr v er sagt eitt sumar a skip kom Hrtafjr. ar voru systur tvr, rey og Gra. r fru bar til vistar til Hofs og voru ar um veturinn me orsteini en sttu hann a um vori a hann skyldi f eim stafestu nokkura. rey keypti land a ri orsteins og bj ar en Gr fkk hann bsta nr sr. orsteinn hafi bei mli af konu sinni uri a hann legi hug Gr fyrir sakir fjlkynngi hennar. Gra keypti malt og bj til veislu og bau Ingimundarsonum anga. Eigi ttu r systur svo ltils httar vera. Hn bau og Mvi af Mrsstum og mrgum hrasmnnum.

Og hina riju ntt ur orsteinn skyldi heiman ra dreymdi hann a kona s er fylgt hafi eim frndum kom a honum og ba hann hvergi fara. Hann kvast heiti hafa.

Hn mlti: "a lst mr varlegra og munt og illt af hljta."

Og svo fr rjr ntur a hn kom og vtai hann og kva honum eigi hla mundu og tk augum hans.

a var sivenja eirra egar orsteinn skyldi nokkur heiman fara a allir komu ann dag til Hofs er ra skyldu. Komu eir Jkull og rir, Mr og eir menn arir er fara skyldu. orsteinn ba heim fara. Hann kvast vera sjkur. eir gera svo.

ann aftan er sl var undir gengin s sauamaur Gr a hn gekk t og gekk andslis um hs sn og mlti: "Erfitt mun vera a standa mt giftu Ingimundarsona."

Hn horfi upp fjalli og veifi giska ea dki eim er hn hafi kntt gull miki er hn tti og mlti: "Fari n hva sem bi er."

San gekk hn inn og lauk aftur huru. hljp aurskria binn og du allir menn.

Og er etta spurist rku eir brur burt reyju systur hennar r sveit. ar tti reimt jafnan san er bygg Gr hafi veri og vildu menn ar eigi ba fr v upp.

37. kafli

orgrmur Krns gat barn vi frillu sinni er Nereiur ht og af orum konu hans var barni t bori.

stigt var me eim brrum Ingimundarsonum og oft fundust eir.

Eitt sinn hitti orsteinn ri brur sinn. Leiddi rir hann gtu. orsteinn spyr ri hver honum tti fyrir eim brrum.

rir kva a eigi getuml "a ert fyrir oss um allar ragerir og vitsmuni."

orsteinn svarar: "Jkull er brjst fyrir oss um ll harri."

rir kvast minnst httar af eim "fyrir a a mig kemur berserksgangur jafnan er eg vildi sst og vildi eg brir a gerir a."

"v er eg hr kominn a eg hefi spurt a orgrmur frndi vor hefir lti bera t barn sitt af orum konu sinnar og er a illa gert. ykir mr og me strum meinum a ert eigi li nu sem arir menn."

rir kvast hvatvetna mundu til vinna a etta hyrfi af honum.

orsteinn kvast og vilja r til leggja "ea hva muntu vilja til vinna?"

rir svarar: "a sem vilt."

orsteinn mlti: "Einn er s hlutur er eg beiist en a er goori til handa sonum mnum."

rir kva a vera skyldu.

orsteinn mlti: "N vil eg heita ann er slina hefir skapa, v a eg tri hann mttkastan, a sj tmi hverfi af r. Vil eg a gera stainn fyrir hans sakir a hjlpa vi barninu og fa upp til ess a s er skapa hefir manninn mtti honum til sn sna san v a eg get honum ess aui vera."

San stigu eir hesta sna og fru anga til er eir vissu a barni var flgi og rll ris hafi fundi vi Krns og su eir a breitt hafi veri yfir andliti og kraflai fyrir nsunum og var komi a bana. eir tku barni og fluttu heim til ris og hann fddi upp sveininn og var kallaur orkell krafla. En berserksgangur kom aldrei san ri. Komst svo orsteinn a goorinu.

lafur bj a Haukagili en ttar Grmstungum. Hann tti sdsi dttur lafs og lgfundum ttu eir eina b.

Synir orsteins xu upp og voru gervilegir menn. Gubrandur var mikill maur og sterkur. Inglfur var manna frastur og mikill. Hann hafi og atgervi yfir flesta menn.

Og einu haustingi komu ar margir menn saman og var leikur stofnaur. Inglfur var leiknum og sndi enn atgervi sna. Og eitt sinn er hann stti eftir knetti snum bar svo til a hann fl til Valgerar ttarsdttur. Hn svipti a mttli snum og tluust au vi um hr. Honum sndist konan forkunnlega fr. Og hvern dag ann er eftir ingsins var kom hann til tals vi hana. Eftir a gerir hann anga komur snar jafnan. ttari var etta mti skapi og kom ru vi Inglf og ba hann eigi a gera er bum eim var til smdar og kvast heldur vilja gefa honum konuna me smd en hann ffldi hana me vanviru. Inglfur kvast gera mundu um komur sem honum sndist og kva honum enga smd a v. ttar hitti n orstein og ba hann eiga hlut me Inglfi a hann geri a. Hann kva svo vera skyldu.

orsteinn mlti til Inglfs: "Hv verur r a fyrir a gera ttari sneypu ea svvira dttur hans? Hefir illt r upp teki og mun okkur vera a sundurykki ef gerir eigi a."

Lt Inglfur af komum en orti mansngsvsur nokkurar um Valgeri og kva san.

ttar fr enn fund orsteins og kvast illa una vi kveskapinn Inglfs: "ykir mr skyldur til a leggja nokku r ."

orsteinn kva eigi a snu skapi gert "og hefi eg um tala og tjar eigi."

ttar mlti: "Bta mttu f fyrir Inglf ea leggja leyfi til a vr skjum hann til laga."

"Fsa vil eg ig," kva orsteinn, "a gefir a engan gaum og mttu a lgum gera a."

ttar fr stefnufr til Hofs og stefndi Inglfi til Hnavatnsings og bj ml til sknar.

Og er Jkull spyr etta geri hann sig an um og kva slkt mikil endemi ef eir frndur skyldu ar sekir gervir tthaga snum og kva orstein mjg eldast "og tt vr sum eigi lgmenn munum vr eya mli me xarhmrum."

Og er voring kom ba Inglfur orstein leggja r til um mli ella kvast hann mundu fra xi hfu ttari.

orsteinn mlti: "N vil eg a neytir goorsins og takir vi."

Og var svo gert.

Og er dm kom mli gengu eir Inglfur og Jkull a dminum og hleyptu upp me hggum og fll niur mli.

Litlu eftir ingi segir ttar lafi mgi snum a hann mundi eigi vi vera og selja land sitt. Hann geri svo, fri b sitt suur um heii.

38. kafli

En eigi langan tma upp fr essu tk orsteinn stt og andaist og a fyrr segi lflt orsteins lst Jkull fyrstur eirra brra en rir lifi lengst. orkell krafla var revetur er rir andaist fstri hans. fr orkell til rorms og var ar upp fstraur. Eigi tluu menn a f mundi igjld orsteins og brra hans en tti mnnum synir hans vel stga spor honum. Inglfur tti konunum vnstur svo sem kvei var:

Allar vildu meyjar
me Inglfi ganga
r er vaxnar voru.
Vesl kvast hn til ltil.

eir brur skiptu arfi me sr. Inglfur bj a Hofi en Gubrandur a Gubrandsstum. Inglfur tti Halldsi dttur lafs fr Haukagili. Hn var yngri en sds, er ttar tti, er mir var Valgerar og Hallfrear vandrasklds. Inglfur kom a finna Valgeri jafnan er hann fr til ings ea fr. a lkai ttari illa. Hn geri honum og kli ll au er mest skyldi vanda.

39. kafli

Nokkurum vetrum eftir lflt orsteins Ingimundarsonar fann ttar er hann rei af ingi Blskgaheii mann sekjan er rir nefndist, kominn a austan r Fjrum og kvast hafa sekur ori um konuml og ba hann ttar vitku.

ttar kvast mundu gera essu kost "ef fer sendifer mna."

Hann spyr hver s vri.

ttar svarar: "Eg vil senda ig norur Vatnsdal til Inglfs a sitjir um lf hans ea annars hvors eirra brra v a eigi er lklegt ef a lkindum fer a eir veri eigi giftudrjgir. N ef fer mun eg veita r sj."

Hann kvast til ess vel fr "v a eigi brestur mig ri."

Hann fr heim me ttari og keyptu essu saman a hann skyldi drepa Inglf ea Gubrand ef hann ni honum heldur en ttar skyldi koma honum utan.

Hann fr norur til Vatnsdals og kom til Hofs, var ar um ntt og ba Inglf sj, kvast vera sekur maur. Inglfur kvast eigi urfa utanhrasmanna og kva sr slka aufengna, ba hann burtu vera skjtt og kvast illa hann ltast.

rir fr brott og kom til Gubrands. Hann tk vi honum og var hann ar um hr. Og einn morgun ba Gubrandur hann taka sr hest og gekk t en rir eftir. Og er Gubrandur kom reskjldinn laut hann vi en rir veitti honum tilri. Og er hann heyri a xin aut veik hann sr hj dyrunum en rir hj sinn er fram tk r vindskeiunum og st xin ar fst en rir hljp burt r gari en Gubrandur eftir. rir hljp yfir rgljfrin egar er hann kom a og l fallinn. Gubrandur skaut eftir honum sveri og kom hann mijan. Hann hafi kntt beislinu um sig og kom sveri beislhringinn. Gubrandur hljp yfir na og a ri og var hann dauur. Kasai hann hann ar. Skr voru fallin sverinu og eitt a er leggja mtti fingrargm. Brnt var a san og var hi besta vopn.

Gubrandur fr a finna brur sinn og sagi honum essi tindi og kva etta vera r ttars og lt vi slku mundu bast eiga. Inglfur kva slk mikil firn og riu egar suur til Borgarfjarar og bru etta a ttari en hann mlti mti v a ar var fjlmennt og nu eir honum eigi.

Var leita um sttir og sttust a v a ttar galt hundra silfurs en rir skyldi gildur. a fylgdi og essi stt a Inglfur skyldi heilagur falla ef hann kmi a finna Valgeri svo a Gubrandur fylgdi honum eigi.

mlti Inglfur: "Til ess mttu tla ttar ef fleiri farar vera vingjarnlegar til vor en sj a mun eigi fbtum vi koma og r mun a verugu goldin svikrin."

Hann kva a marga mla mundu a vru sakir til ur etta var gert. San skildu eir.

40. kafli

Svartur ht maur er skipi snu kom Minakseyri. Hann var suureyskur a tterni, maur mikill og sterkur, vinsll og ltt vi aluskap. Hann kom af brotnu skipi. Og er menn vissu hvers httar maur hann var uru engir til a taka vi honum og fr hann um sveitir uns hann kom til ttars og ba hann vitku og sj.

Hann svarar: "maklega snist mr til n gert a veita eigi slkum manni sem ert og vil eg vi r taka v a ert maur eigi ltilmtlegur og hygg eg a mr s traust a r miki."

Hann kva hann ess maklegan. Svartur tti nokku f.

Var hann n me ttari og eigi lengi ur hann mlti til Svarts: "Eg vil senda ig norur til Vatnsdals til Hofs. S maur br ar er Inglfur heitir. Hann er sakadlgur minn og hefir gert mr margs konar skammir og f eg eigi rtt af honum en hann er mikilhfur maur en eg hygg ig munu gfu til bera me mnu tilstilli a hefna v a mr lst vel ig."

Svartur kvast veri hafa ar er eigi tti llum einn veg, kva a og lklegra a hann fengi erindi, sagist veri hafa vking og oft einn brott komist.

Skip st uppi Hvt. Og me eim htti keyptu eir saman a hann skyldi hggva hnd ea ft af Inglfi ea drepa Gubrand ef hann ni eigi Inglfi en ttar skyldi f honum veturvist og koma honum utan. Svartur skyldi leita fyrir sr ef hann kmi eigi fram verkinu en ella fara til vistar sinnar. ttar fkk sr varning fr skipi og fkk hann Svarti til meferar. Hann fkk honum og mann til fylgdar og hesta tvo, sagi honum til bygga ea hverjar leiir honum var best a fara norur ea noran.

Svartur fr ar til er hann kom Hvanndali, tk ar af hestum snum og bj um farning sinn en hestar gengu bit. Svartur kom gangandi til Hofs snemma dags og var Inglfur ti og skefti spjt. Svartur kvaddi Inglf og kva sr eigi greitt farist hafa, kva sr horfna heiinni hesta tvo en varning sinn liggja ar, kistu og hfat, og ba Inglf f til menn a leita me sr ea flytja fng sn til bygga, kvast vilja flytjast norur til Eyjafjarar og kva sig veri hafa a Hrafnagili fyrir nokkurum vetrum.

Inglfur kva n ftt manna bnum "en eg vil hvergi fara og ver brottu sta."

" muntu vilja fylgja mr gtu og vsa mr til annars bjar."

Og svo var. Hann fr me honum gtuna og varaist Inglfur hann af hugboi snu v a Svartur vildi vallt sar fara. Hann var gyrur sveri en hafi spjt hendi mjg miki. a var fjaurspjt langskeft og vafi jrni skafti.

Svartur beiddist vitku en Inglfur hefi af varningi slkt er hann vildi: "Ertu vfrgur maur og samir r vel a taka tlenda menn, allra helst ef eigi skortir f til forgiftar."

"Eigi er eg v vanur," kva Inglfur, "a taka kunna menn til mn. Gefast eir margir illa og ertu eigi til ess lklegur v a hefir illslegt brag r" og vsai honum skjtt af hndum og kvast engu vilja vi hann kaupa og hvarf aftur.

Svartur fr og kom til Gubrands og sagi honum hina smu sgu. Gubrandur mlti: "Eigi gefist r vel hinir kunnu menn en skja m eg lta varning inn en gerum san sem snist um vistafar."

eir fru og fundu varninginn en tluu hestana hafa burt hlaupi. eir fundu fljtt. Gubrandur hafi heim til sn allt saman og tk vi Svarti.

Og er a spyr Inglfur hitti hann brur sinn og tti varleg hans tiltekja "og vil eg a hann fari burt."

Gubrandur kvast tla a eigi mundi sj maur honum til skaa tlaur og kva hann sig eigi lklegan hafa til gert san hann kom.

Inglfur svarar: " lst okkur eigi a einn veg v a mr lst maurinn flugumannlegur og illa mun hann reynast og vil eg eigi a hann s hj r v a mr segir illa hugur um hann en mr ykir betri hinn fyrri varinn."

En a var eigi og var hann ar um veturinn.

En um vori er sumra tk fri Gubrandur li sitt sel og var svo til skipa a hsfreyja rei ein saman en Gubrandur og Svartur einum hesti bir og rei Svartur a baki. En er au komu mrar r er n heita Svartsfellsmrar liggur hesturinn undir eim og ba Gubrandur Svart skreiast aftur af hestinum og svo gerir hann. Og n sem Svartur sr a Gubrandur varast hann eigi snr hann spjtinu.

etta sr hsfreyja og mlti: "Varastu hundinn er vill svkja ig og drepa."

Og v lagi Svartur Gubrand me spjtinu undir hendina og egar hol. Gubrandur fkk brugi sverinu og slmir eftir honum og sundur miju. Hsfreyja kom til sels og sagi lflt eirra beggja og ttu etta ill tindi.

Inglfur spyr etta og kva fari hafa eftir snu hugboi og bj egar ml til hendur ttari til alingis um fjrr vi sig og brur sinn. Og er menn komu til ings var leita um sttir og var a mjg torstt vi Inglf. En sakir ess a margir ggjarnir ttu hlut og hitt anna a Inglfur hafi eigi haldi stt sna vi ttar um fundi vi Valgeri tk hann sttir og komu fyrir fjrr vi Gubrand rj hundru silfurs. Skyldi og niur falla sttarof vi ttar um Valgerar ml. Skiljast n vi etta og voru sttir.

Inglfur tti tvo sonu vi konu sinni og htu eir Surtur og Hgni. eir voru bir gervilegir menn. Inglfur tti mikill hfingi og stga vel spor snum fur um marga hluti.

lafur a Haukagili tk a eldast mjg.

41. kafli

tilegumenn og rnsmenn voru mjg enna tma bi suur og norur svo a nlega mtti engi snu halda. einni ntt rndu eir a Haukagili mat miklum v a ar voru gnttir hversvetna. lafur fr og hitti Inglf og sagi honum. Inglfur bjst heiman vi fimmtnda mann. lafur ba hann vera varfran og kva sr meira vara a hann kmi heill heim en hitt hvar matur hans fri. eir riu suur heii og rddu um rni lafs. jfarnir hfu rnt til fimmtn hundraa. eir Inglfur komu sporin eirra og rktu au ar til er eir villtust um v a sporin lgu tvo vega. skiptu eir og lii snu, fru tta rum sta en sj rum og leituu svo lengi. ar voru sel skammt fr eim og fru eir anga. ar su eir tjn hross hj selinu og rddu um a ar mundu vera komnir jfarnir og kvu rlegast a leita eftir frunautum snum.

Inglfur kva a fyrir sumt rlegra "v a eir mega n til hellisins v a hann er skammt fr eim og eru eir hlpnir ef eir f hann og er vor fr sljleg en eigi vst hvar vorir menn eru."

Inglfur spratt af baki og hljp gil nokku er hj honum var og rfur upp hellur tvr, ltur ara koma fyrir brjst sr en ara milli hera og gyrti a utan. Hann hafi hendi sveri ttartanga og gekk san a selinu. a var tvdyrt. a segja menn a Inglfur vri ar eigi fjlmennari en vi annan mann. mlti frunautur Inglfs a eir mundu gera sna menn vi vara. Inglfur kvast verja mundu seldyrnar en hann fri eftir mnnum eirra.

Hann kvast n eigi mundu burt fara "ykir mr nir eigi of margir."

Inglfur vildi egar inn ra a eim og ba hann fylgja sr drengilega. jfarnir lgu egar a honum er hann kom inn og honum hlfu hellur r er hann hafi og svddu lgin af honum. Sttu eir a Inglfi llumegin en hann varist vel og drengilega. reiddi hann upp ttartanga og kom sveri hfu eim er st a baki honum svo a s fkk bana en hj ann banahgg er fyrir st og drap Inglfur ba einu hggi. eir ttu snarpan bardaga og lauk svo a Inglfur drap fimm menn enda var fallinn fylgdarmaur hans. Voru eir komnir t r selinu en Inglfur var sr mjg. Komu a menn hans. jfarnir stukku brott en eir tku rni og bundu hesta sna og rku norur aftur.

Inglfur l srum vetur enna og greri yfir a kalla. En um vori er sumarhita tk rifnuu upp aftur ll svo a a leiddi hann til bana. Og ur Inglfur andaist ba hann sig grafa ru holti en eir voru grafnir frndur hans og kva hugkvmra Vatnsdalsmeyjum ef hann vri svo nr gtu. San andaist hann. ar heitir Inglfsholt sem hann var jaraur. Ala manna harmai mjg frfall Inglfs. Tlf vetur lifi hann eftir andlt fur sns me mikilli viringu. ttar gifti Valgeri dttur sna stafhylskum manni.

En er Inglfur var andaur var hfingjalaust Vatnsdal v a synir Inglfs voru eigi til frir sakir aldurs a varveita goori. Var n um leita hversu fara skyldi. En a voru lg ann tma mean erfingjar voru meg a s skyldi af ingmnnum varveita goori sem best tti til fallinn.

42. kafli

orkell krafla orgrmsson var maur bi mikill og sterkur. Hann var tlf vetra er etta var tinda. orgrmur gekk eigi vi faerni hans en hann var miklu frknlegri en skrgetnir synir hans.

orkell silfri fr Helgavatni var hamrammur mjg og margkunnigur. Hann var vellauigur a f, eigi vinsll og okkasll af flestum mnnum en verur mikils.

enna sama dag er fundurinn var stefndur a Krns um goorsmli mlti kona orkels silfra: "Hva tlar dag a gera?"

orkell svarar: "Fara til fundarins og vera kveld goorsmaur er eg kem heim."

"Eigi vildi eg a frir," segir hn, "til ess a tlair r a vera yfirmaur Vatnsdla v a r mun a eigi lagi vera enda ertu eigi til ess felldur."

Hann svarar: " ru skulu n r standast en eigi hr um."

Til ess fundar tlai og Klakka-Ormur og orgrmur fr Krns dtturson Ingimundar. orgrmur tti best til fallinn fyrir frndsemi vi Vatnsdli en skyldi a til hlutfalls leggja v a margir ttust vel til fallnir. essi fundur var lagiur a einmnui Forsludal a Klakka-Orms.

orkel silfra dreymdi hina nstu ntt ur fundurinn var og sagi Signju konu sinni a hann ttist ra ofan eftir Vatnsdal hesti rauum og tti honum trautt vi jrina koma "og vil eg svo ra a rautt mun fyrir brenna og til viringar sna."

Sign kvast annan veg tla: "Snist mr etta illur draumur" og kva hest mar heita "en mar er manns fylgja" og kva raua snast ef blug yri "og m vera a srt veginn fundinum ef tlar r goori v a ngir munu r ess fyrirmuna."

orkell lt sem hann heyri eigi og bjst vel heiman a klum og vopnum v a hann var skartsmaur hinn mesti og kom sasta lagi.

orgrmur kom snemma dags og sat ndvegi hj Ormi. Hann gekk aldrei vi faerni orkels krflu. Hann lk sr enn glfi me rum brnum og var bi mikill og sterkur og manna frastur. Hann nam staar fyrir orgrmi og horfi hann mjg lengi og taparxi er hann hlt .

orgrmur spuri hv ambttarson sj stiri svo hann. orkell kva eigi of miki sitt gaman a hann horfi hann.

orgrmur spuri: "Hva viltu til vinna Krafla a eg gefi r xina v a eg s a r lst allvel hana og hitt a eg gangi vi frndsemi inni?"

orkell ba hann kvea.

orgrmur mlti: " skalt fra xina hfu Silfra svo a hann fi aldrei goori Vatnsdla. ykir mr sjlfur fra ig Vatnsdlakyn."

orkell kvast etta gera mundu. orgrmur leggur n r til a hann lti sem verst me rum sveinum. Silfri sat svo jafnan a hann setti hnd undir kinn en lagi ft kn sr. orkell skyldi hlaupa saur en ara stund inn og koma vi kli Silfra og vita ef hann reiddist. N ra eir um goori og vera eigi sttir. Vildi hver sinn hlut fram draga. leggja eir hluti skaut og kom jafnan upp hlutur Silfra v a hann var margkyndugur. orgrmur gekk fram og mtti orkeli krflu dyrum hj sveinum.

orgrmur mlti : "N vil eg a greiir xarveri."

orkell mlti : "xar er eg allfs og m eg n vel greia veri tt eigi s n ann veg vara til sem vildir."

orgrmur svarar: "Fleira mun n teki en vara ein."

orkell mlti: "Viltu n a eg drepi Silfra?"

"J," kva orgrmur.

var komi goori hlut Silfra. orkell krafla kom inn stofu og gekk hj Silfra og kom vi ft honum en hann hratt honum fr sr og kallai hann ambttarson. orkell hljp upp sti hj og keyri taparxina hfu honum, og var orkell silfri egar dauur, og kvast eigi of miki vinna til xarinnar.

orgrmur kva sveininn hafa veri illa beiddan "enda hefir hann eigi vel staist. Hefir piltur essi n nsta sagt sig Vatnsdlakyn og mun eg ganga vi faerni nu."

San tk orgrmur goori og var kallaur Krnsrgoi. Sst var vg Silfra v a synir hans voru ungir. orkell fr heim til Krnsr me fur snum og beiddist a fara utan og vita hve til tkist ef hann hitti Sigur jarl Hlvisson frnda sinn. orgrmur kva hann hafa skyldu a er hann vildi.

43. kafli

Bjrn ht austmaur er skip tti bi til hafs. Me honum fr orkell krafla utan. eir komu vi Orkneyjar. var Sigurur jarl eyjunum. Bjrn var jarli kunnigur og leitai a hann tki vi eim orkeli og kva hann gra manna og mikils veran og mjg fyrir slenskum mnnum. Jarl kvast mundu taka vi eim og spuri a tt orkels en hann sagi til hver var en hann hugleiddi a ltt. San tk jarl vi eim. Einlyndur tti eim jarlsmnnum orkell vera. Aldrei gekk hann r rmi snu nema jarl gengi og honum var hann mjg fylgjusamur.

Eitt sinn um vori fr hirin til leiks r hllinni en jarl sat eftir me f menn og mlti: " ert stafastari en flestir menn arir orkell a fer eigi til leiks ea hva sagir mr af tterni nu?"

orkell taldi tt sna og vaknai jarl vi og svarar: " munt vera skyldur mr og ertu seinn mjg slkum sgnum."

Jarl jk viring hans og um sumari eftir fr jarl herna og spuri orkel hvort hann vildi fara me honum. Hann kvast fara vildu ef jarl vildi. eir herjuu va um sumari. Og eitt sinn er eir geru upprs Skotlandi og komu aftur til skipa spuri jarl hversu margra manna vant vri. Var a huga og var orkels eins sakna. Hann hafi veri skipi jarls. eir kvu engan skaa vera um svo tmltan mann. Jarl ba fara sta og leita hans. Og svo var. eir fundu orkel skgarrjri vi eik eina. Tveir menn sttu a honum en fjrir lgu dauir hj honum. brott hlupu atsknarmenn orkels egar jarlsmenn komu. Jarl spuri hva dvali hefi.

orkell mlti: "a hefi eg heyrt yur mla a renna skyldi fr skipum og land upp en aldrei a a renna til skipa svo a hver hlypi fr rum."

Jarl svarar: " segir satt frndi. Skal og svo vera han af. En s skal engi hlutskipti taka er a gerir a renna fr merki af landi ofan."

Jarl spuri hvort a vru landsmenn er dauir lgu hj honum ea hans menn. orkell kva a landsmenn.

Hann kvast fari hafa hj kastala einum "og ar sem eg gekk hrpuu r steinvegginum steinar nokkurir og ar fann eg f eigi svo lti. Og etta su kastalamenn og sttu eftir mr og var fundur vor slkur sem sj mtti."

Jarl tji fyrir eim frknleik hans. San spuri jarl hve miki f a vri. Hann kva vera tuttugu merkur silfurs. Jarl kva hann eiga ann fjrhlut og engan annan. orkell kva jarl eiga og allt sitt hlutskipti. Jarl kva ba eiga skyldu og eigi kom a f skipti. Jarl lagi mikla viring orkel fyrir essa fr. Hann var me jarli tvo vetur. fstist orkell til slands og sagi a jarli.

Hann svarar: "ess vntir mig a frndum num veri smd a r."

Hann gerist handgenginn jarli og hann gaf honum xi gullrekna og g kli og kvast vera skyldu vinur hans. Jarl gaf honum kaupskip me farmi eim sem hann kjri. Gullhring sendi hann orgrmi til frelsis Nereii er v hlfa mrk. Nereii sendi hann allan kvenbna gan fyrir frndsemi. San lt orkell haf og frst honum vel. Hann kom skipi snu Hnavatnss. orgrmur Krnsrgoi rei til skips og fagnai vel syni snum og bau honum til sn og a hann. orgrmur gaf Nereii frelsi svo sem jarl hafi or til sent. Litlu eftir etta tk orgrmur stt og andaist en synir hans skrgetnir tku arf allan sem lg stu til.

rormur var brir Klakka-Orms, fur orgrms, fur orkels. rormur fr fund orkels og bau honum til sn og a hann. orkell var blur maur og lyndisgur.

44. kafli

orgils ht maur er bj a Svnavatni. Hann tti sr hsfreyju og me henni fjra sonu og eru tveir nefndir, orvaldur og Ormur. Glir ht brurson orgils en hann var systurson Gumundar hins rka Mruvllum. Glir var burarmaur mikill, mlugur og vitur og hinn mesti gapuxi.

eir fegar orgils og orvaldur fru til Klakka-Orms a bija Sigrar dttur hans. Var v vel svara og kvein brhlaupsstefna a veturnttum Forsludal. ar var fmennt heima en starf miki fyrir hndum, bi a skja fjall saui og svn og mart anna a gera. orkell baust til a fara me verkmnnum fjall. Ormur kvast a vilja. eir fru san og sttist eim seint v a fi var styggt. Stti engi knlegar en orkell. a tti torsttlegast a eiga vi svnin. orkell var hlfinn og baust jafnan til ess er rum tti verra a gera.

Og er eir skyldu ba sr vistir mlti orkell: "Mun eigi vel falli a taka oss grsinn nokkurn til matar?"

orkell tk einn og bj til bors. Allir uru a sttir a orkell var fyrir eim um alla lisemd. eir komu heim.

valdi ht maur er var me Klakka-Ormi. Hann var Ingjaldsson. Hann var umsslumaur en Hildur kona hans fyrir innan stokk. Hn var dttir Eyvindar srkvis.

Litlu ur en brhlaupi skyldi vera kom Glir austan r Fjrum og frtti n essi tindi og rastofnun.

Glir kvast hafa og spurt nnur tindi "en a er fjallfer orkels krflu, a hann var valiur til svnagslu," kva hann a og maklegast um ambttarsoninn og kva hann drepi hafa grsinn ann er drukki hafi spenann um nttina ur og legi hj galta "v a hann kl sem ara hundtk."

orgils mlti: "etta er heimsklegt gaman er hefir og er svo sagt a orkell hafi svo fari a annig sami best, bi ar og annars staar."

"Auvirlega ykir mr honum tekist hafa," segir Glir.

N koma menn til brhlaups.

mlti orkell til Orms fstra sns: "Eg mun vinna mnnum beina og vera fyrir starfi og til tlanar."

Ormur kvast a gjarna vilja iggja. orkell veitti vel og strmannlega. eir Ormur stu ndvegi en orgrmur hinum ra megin og hans menn. orkell gekk mjg um beina og var ltilltur sinni jnustu. eir r Svnadal hlgu a honum mjg og kvu ri stran vera ambttarsoninn. orkell kva meiri kurteisi a lta glei og gamanrur koma mt beinleika en skaup ea atyri.

Glir kva hann mrg strvirki unni hafa "og mttu af v strlega lta. a n fyrir skemmstu er drapst grsinn ann er eina ntt hafi drukki spenann. Er a og n in."

orkell svarar: "F eru mn strvirki Glir en munu au fleiri en n og er r skylt um etta a tala."

Glir hl a orkeli fyrir orvaldi og kva hann fimastan vi matreiuna. orvaldur kva Gli viturlega mla. Og um kveldi fru menn a sofa.

Um morguninn gekk orkell tibr og hvatti xina jarlsnaut og gekk san anddyri. var Glir ar og tk laugar. gengu menn hj honum me slturtrog.

Glir mlti til orkels: "Nr muntu veri hafa bverkunum morgun og munum vr skulu n njta hans galta og lt a feitast er fyrir oss kumpna kemur. a hfir vel ambttarsyni."

"Mun eigi vel falli a brytja fyrst hfui," kva orkell, "og velja stykkin fyrir ig og aldrei veit eg a srt n svo frekur a torstt s a fylla ig."

ann dag skyldi fr boinu ra. orgils spuri hvort binn vri dagverur. orkell kva binn egar soi var og kva skammt til ess og gekk t verkmanna dyr og inn arar dyr og tk xi sna er st hj dyrum. Og er Glir gekk t gekk orkell eftir honum og hj til hans hfui og hafi Glir egar bana. orkell hljp til norurdyra v a eir voru fyrir suurdyrum. Matur st um allt hsi. orgils var fjlmennur og hlupu menn hans um hsi og hyggja orkel eigi skulu t komast og tla a hafa hendur honum. orkell hljp um stin. Skot voru um hsi og lokhvlur og r einni lokhvlu mtti hlaupa skoti. Hann leitar anga sem konur stu og flduu sr. Hann hljp ar a er Hildur var fyrir. Hn spuri hv hann fri svo hart. orkell segir sem var. Hn ba hann fara skoti hj sr og ar komst hann t.

orgils mlti: "Snum ar a er konurnar eru v a mr tti maurinn anga hlaupa."

Hildur tk xi hnd sr og kva eigi skyldu einn eirra af sr taka. orgils hyggur orkel ar n vera munu og biur bera kli a eim. Og var svo gert og fannst orkell eigi. orgils s n a etta var eigi utan prettur og dvl og fru t san. Og er eir komu t ttust eir sj svip manns niur vi na. orgils ba leita anga og svo var gert og fannst hann eigi. orkell vissi a ar var hellir vi na er n heitir Krfluhellir og ar var hann.

eir rormur og Klakka-Ormur leituu um sttir. Eigi vildi orgils btur taka en brugu eigi rahag essum og kvu mannhefndir skyldu fyrir koma vg Glis. rormur leiddi brmenn r gari og leitai jafnan um sttir og fkk eigi og skildu a v.

orkell var mist ann vetur Krns me brrum snum ea me rum frndum snum v a allir vildu honum veita nokkura sj og hugu gott til a nokkur roski yri hans eirri sveit svo a eigi settust ar utanhrasmenn yfir . eir fru Vatnsdlir a leita honum trausts til rdsar spkonu er bj a Spkonufelli. Hn var mikils ver og margs kunnandi og bu hana sj og fulltings um ml orkels og kvu ar allmiki undir ykja a hn legi til nokku r. Hn kva og svo vera skyldu.

orgils fr a hitta Gumund rka og kva honum skyldast vera a mla eftir frnda sinn "en eg mun a fylgja."

Gumundur mlti: "Eigi ykir mr mli svo hgt v a eg hygg a orkell veri mikilmenni en margur frndi til astoar en mr hefir svo til spurst a eigi s fyrir sakleysi tiltekt orkels. N b til mli en eg mun vi taka sumar ingi."

Um vori bj orgils mli til alingis. Vatnsdlir fjlmenntu mjg og svo hvorirtveggju. orgils rei til ings me mikla sveit manna. orkell rei og til ings me frndum snum. ar rei me eim rds spkona og tti ein sr b og hennar menn. Tk Gumundur vi mlinu. eir Vatnsdlir buu sttir en eir Gumundur vildu ekki utan sektir. rormur hitti rdsi og rst um vi hana v a hn var forvitra og framsn og var tekin til ess a gera um strml.

Hn mlti : "Fari orkell hinga til bar minnar og sjum hva gerist."

Svo geri orkell.

rds mlti vi rorm: "Far og bj Gumundi sttir en eg geri um mli."

orkell gaf rdsi tv hundru silfurs. rormur bau dm rdsar mlinu en Gumundur ntti og kvast eigi vilja taka fbtur.

rds mlti: "Eg tla mr og engan vanda vi Gumund."

San mlti hn vi orkel: "Far n kufl minn hinn svarta og tak stafsprotann hnd r er Hgnuur heitir. Ea muntu ora a ganga flokk Gumundar vi svo bi?"

Hann kvast ora mundu me hennar ri.

Hn svarar: "Httum n til essa. N skaltu ganga til Gumundar og drepa sprotanum risvar sinnum hina vinstri kinn honum og eigi snist mr brfeiglegur og vnti eg a dugi."

Hann kom flokkinn Gumundar og s engi maur til hans. Hann kom a Gumundi og gat lei komi v sem honum boi var. N frestaist eim skn sakarinnar og dvelst mli.

orgils mlti: "Hv gengur eigi fram mli?"

Gumundur kva brtt greiast mundu en a var eigi og dvaldist stundin svo a ntt var mli til sknar.

rds hitti Vatnsdli og ba ganga a dmum og bja n f fyrir manninn "og m vera a n taki eir og lkist svo mli."

eir geru svo, gengu til dma og hittu Gumund og buu sttir og fbtur.

Gumundur svarar: "Eg veit eigi hva r vilji bja en mikils vil eg a vira mlinu a s er veginn var hafi mlt sr til helgi."

eir kvust vel vilja bja fyrir hans sakir og bu hann um mla. Og er hann skildi hvert efni komi var mlinu og eigi mtti skja til laga tk hann sjlfdmi af rormi a gera f slkt sem hann vildi a undanskildum utanferum og hrassektum. Var handsala niurfall a skum. sendi rds orkel anna sinn til Gumundar a lta koma stafsprotann vi hgri kinn honum og svo geri hann. tk Gumundur minni og tti kynlegt a a hafi fr honum horfi. Gumundur geri hundra silfurs fyrir vg Glis og fllu niur gagnsakir og guldu au rormur og rds allt fi og skildust sttir. orkell fr til Spkonufells me rdsi heim.

orgils mlti til Gumundar: "Hv skipaist svo skjtt hugur inn um mlin dag?"

Gumundur svarar: "v, a eg kunni eigi or a mla fr munni og v var eg tregur og m vera a vi ramman vri reip a draga."

Fru n heim af ingi.

45. kafli

Vatnsdlar efldu orkel krflu mjg til viringar um alla hluti. eir bu konu til handa honum og goori lagist til hans v a eir Surtur og Hgni Inglfssynir voru ellefu vetra en annar fimmtn og nu eir eigi stafestum snum af orkeli og var Hofsland keypt til handa honum og gerist orkell n hfingi yfir Vatnsdlum.

Li ttars dreifist norur til sveita og var eigi a v gaumur gefinn. Hallfreur og Galti synir ttars fru norur og enn fleira barna hans. Oft kom Hallfreur til Skegg-valda og talai vi dttur hans er Kolfinna ht. eirrar konu fkk Grs Smingsson en lk hi sama or me eim Hallfrei sem segir sgu hans. Og eitt sinn er hann kom t, v a hann var farmaur, en Grs var ingi kom Hallfreur ar sem Kolfinna var seli og l ar hj henni. Og er Grs vissi etta lkai honum strilla en Hallfreur fr utan egar samsumars.

leimti Vatnsdal var fjlmenni miki og tjlduu menn bir v a vera skyldi tveggja ntta lei. orkell tti b mesta og fjlmennasta. Skegg-valdi tti b saman og Hermundur son hans og er Galti ttarsson var genginn erinda sinna mtti hann Hermundi en hann minntist sakir r er Hallfreur hafi gert vi og hljp a Galta og drap hann og fr san b til fur sns. Og er orkell spyr vgi spratt hann upp me sveit sna og vill hefna.

Hildur st dyrum, mir Hermundar, og mlti: "Hitt er n orkell betra r a hlaupa eigi svo skjtt og var r a hug eitt sinn er vi fundumst a mundir eigi drepa son minn fyrir augum mr."

orkell svarar: "N er fleira komi en vissum vi von. Gakk n t r binni," kva orkell, "v a muntu eigi sj son inn hggvinn fyrir augum r ef gerir svo."

Hn skildi raunar hva hann mlti til hjlpar manninum og tti bi skjtt og skrulegt hans rri og tk hn san bnainn af hfi sr og bj hann me en settist rm hans a eigi gengju fleiri konur t en von var.

orkell ba r skynda og rngdist a eim og mlti: "Standi r eigi svo v a rin er raun konunnar a hn sji eigi manninn hggvinn ea heyri til."

eir vildu egar inn hlaupa og drepa Hermund.

orkell fr bardyrnar og mlti: "Sjum hva oss hfir, a drepa eigi hrasmenn vorra sjlfra og ingmenn, og sttumst heldur."

Var leita um sttir milli eirra og var svo til ukla a hvorirtveggju undu vel vi og gervar btur svo miklar a eir voru vel smdir er taka ttu. Leysti orkell svo etta ml sr af hendi me drengskap og allir undu vel vi. llum mlum var til hans skoti um hrai v a hann tti mestrar nttru Vatnsdlakyni annar en orsteinn Ingimundarson.

46. kafli

Nrri essum tma kom t Frirekur biskup og orvaldur Kornsson er kallaur var hinn vfrli. essu nst kom t anna skip og voru ar berserkir tveir og ht Haukur hvortveggi. eir uru vinslir af mnnum v a eir buu mnnum nauung til kvenna ea fjr ella buu eir hlmgngu. eir grenjuu sem hundar og bitu skjaldarrendur og u eld brennanda berum ftum. eir biskup og orvaldur fru me njan si a bja mnnum ara tr en s er hr var ur. eir voru a Gilj hinn fyrsta vetur. Landsmenn styggust vi ngervingum essum er eir biskup fru me. Korn tk tr og skrn fyrsta lagi og kona hans. lafur a Haukagili var svo gamall a hann l rekkju og drakk horn.

Um hausti a veturnttum bau lafur til sn vinum snum, einkum orkeli mgi snum. eir biskup og orvaldur voru ar. Vel a eins tk orkell eim og lt vera eina saman hsi v a eir hfu annan si. Hinn fyrsta aftan veislunnar var sn fer berserkjanna og kvddu menn mjg vi eim. orkell spuri biskup ef hann vildi r til leggja a berserkir essir fengju bana.

Biskup ba taka vi tr og lta skrast en hann kvast mundu af ra illmenni essi "me yrum atgangi."

orkell mlti: "Allt er nr ef r sni mnnum jarteinir."

Biskup mlti: "Lti gera elda rj glfi sklanum."

Og svo var gert.

San vgi biskup eldana og mlti: "N skal skipa bekkina af mnnum eim er bestir eru ris me stra lurka v a bta eigi jrn og skal svo berja til bana."

San gengu eir nafnar inn er eir komu og u eldinn fyrsta og svo annan og brunnu mjg og uru n furulega hrddir af eldshitanum og vildu egar a bekkjunum. San voru eir lamdir til bana og voru frir upp me gili v er san heitir Haukagil.

Biskup ttist n kominn til kaups vi orkel a hann tki vi tr og lti skrast.

orkell kvast eigi vilja ara tr hafa "en eir orsteinn Ingimundarson hfu og rir fstri minn. eir tru ann er slina hefir skapa og llum hlutum rur."

Biskup svarar: " smu tr boa eg me eirri grein a tra einn gu, fur, son og heilagan anda, og lta skrast vatni hans nafni."

a tti orkeli mest af brega er vatni skyldi vost og kvast eigi nenna enn um sinn a hafa essa breytni en kvast hyggja a sj mundi g "og essi skipan mun hr og vi gangast. lafur bndi mgur minn er gamall. Hann skal taka vi essi tr og allir arir eir er vilja en eg mun enn ba um tma."

San var lafur skrur og andaist hvtavoum og enn voru skrir fleiri menn a eirri veislu. orkell var skrur er kristni var lgtekin slandi og allir Vatnsdlar. orkell var mikill hfingi. Hann lt kirkju gera b snum og hlt vel tr sna.

47. kafli

Brur tveir bjuggu Engihl Langadal, Fstlfur og rttlfur. eir voru miklir fyrir sr. eir tku vi manni til sj og vildu hann hafa leynum, mean eir fru til ings, Kili skammt fr Reykjavllum en eir mundu lka mlum hans.

Arir tveir brur bjuggu a Mbergi Langadal og htu Hnrur og lfhinn, synir Vfrear varssonar hins gamla. lfhinn var vinslli eirra brra.

rlfur ht maur er kallaur var leikgoi. Hann var me eim brrum.

lfhinn var mikill vinur Hlmgngu-Starra og a segja menn, er rarinn illi skorai hann til hlmgngu, a lfhinn fr me honum til hlmstefnunnar og eirri fer geri a eim veur illt og tluu eir vera gerningaveur.

Brur ht maur og var kallaur stirfinn. Hann fr me eim. eir bu hann af taka veri v a hann var margkunnigur. Hann ba handkrkjast og gera hring. San gekk hann andslis risvar og mlti rsku. Hann ba j vi kvea. eir geru svo. San veifi hann giska til fjalls og tk af veri.

eir rttlfur og Fstlfur fru til ings sem fyrr segir en maurinn var mean jfadal og vnti a mundi minna f goldi ef hann fri eigi sjlfur. eir riu og til ings Hnrur og rlfur leikgoi. Hross hlupu fr eim skammt fr Reykjavllum og leituu va og fundu eigi. eir su mann skammt fr sr og hugu vera illmenni og hann mundi teki hafa hross eirra. eir frttust og eigi fyrir og hlupu egar a honum og drpu hann, riu san til ings og sgu eim brrum rttlfi og Fstlfi. eim lkai strilla og beiddu bta fyrir og kvust sst hafa vi frndur hins vegna og gri teki og san goldi f fyrir hann. Hnrur kvast tla a vera munu nnur fgjld til skyldari og riu vi a af inginu.

eir brur keyptu land Klkumrum er Holti heitir.

orfinnur ht maur og bj Breiablsta Vatnsdal, frndi eirra. Hann tti fer t Skagastrnd og svo bar til a lfhinn fr t anga og rlfur leikgoi me honum. Og er eir komu til Breiavas hj Blndu riu eir orfinnur og brurnir Fstlfur og rttlfur seinna nokku.

eir Fstlfur kvu vel komi a finna lfhin "v a eir brur drpu mann okkarn sumar og skal ra eftir eim."

"Eigi mun eg eftir ra," kva orfinnur.

Og svo var.

San riu eir brur eftir kef.

etta sr rlfur leikgoi og mlti hann: "Rum undan hart. Hr fara eir brur eftir okkur."

"Nei," kva lfhinn, "a geri eg eigi v a eir kalla mig renna."

rlfur hleypti t na en eir brur unnu lfhni og l hann ar eftir. San riu eir brur aftur og sgu orfinni tindin. Hann kva maklega gert vi gan dreng og fr hann heim Vatnsdal.

lfhinn var srur til lfis.

Hnrur fr eftir honum, brir hans, og flutti hann heim og ba hann Hnr brur sinn sttast ml essi eftir sig og kva eigi hefnda mundu aui vera "v a eg minnist n ferina hina fyrri og veit eg ann engan sttdauan ori hafa er eirri fer voru."

San andaist lfhinn en Hnrur lt lklega vi sttinni og bj mli til alingis. orfinnur bau stt og fbtur en Hnrur kvast eigi vilja nema sektir eirra og svo var og rei vi a af ingi. eir brur geru virki miki Holti Klkumrum og var Hnri torvelt a skja .

Skmur ht lausingi einn. Hann hafi afla fjr og orinn auigur. Hnrur eyddi fyrir honum og fr hann utan og kom til Noregs og fr norur rndheim. Hann fkk ar strf og dvaldist ar, kom auigur annan tma. Hnrur eyddi llum peningum snum og svo eim er Skmur hafi tt svo a hann var nlega flaus. Hann fr fund orkels Vatnsdlagoa og sagi honum sn vandri.

orkell mlti: "Illt r hefir upp teki a taka eigi btur eftir brur inn ar sem hann sagi r svo fyrir a r mundi eigi anna hla og hefir n hvorki f n hefndir. En fyrir a er hefir stt mig heim a rum mun eg fara til me r og leita um sttir."

San hitti orkell brur og spuri hvort eir vildu sttast vi Hnr ef kostur vri. eir ltu seinlega vi og kvu honum n eigi betra a sttast en er honum var boi.

orkell mlti: "N skulu i gera annahvort, a fara utan sem mlt var ella mun eg engi r leggja til me yur."

eir kvust hans or mikils skyldu vira "og viljum vi ig sst mti okkur hafa."

eir fru n utan og komu rndheim.

mlti rttlfur: "Eigi skiptir a hgum til a Hnrur, gur drengur, skal vera flaus orinn og hloti a mest af okkur en rll hans Skmur skal orinn auigur sem Njrur."

San fru eir og drpu hann en tku f hans allt og sendu Hnri.

Litlu sar kom rttlfur t og fr fund orkels krflu og ba hann fylgja a stt eirra Hnrar. orkell kva svo vera skyldu. Hann fer san fund Hnrar og me viturleika snum og gum vilja stti hann heilum sttum svo a hvorirtveggju undu vel vi hans ummli.

orkell var gamall maur og er hann l banastt sinni stefndi hann til sn vinum snum, frndum og ingmnnum.

orkell mlti : "Eg vil yur kunnigt gera a eg hefi fengi sjkdm nokkurn og ykir mr lklegt a hann muni skilja vorar samvistur og hafi r vel hltt minni forsj og veri mr hlnir og eftirltir og hafi r kk fyrir a."

Eftir a andaist hann og var mjg harmdaui ingmnnum snum og llum hrasmnnum v a hann tti sem var hinn mesti hrashfingi og mikill giftumaur og hinn lkasti hinum fyrrum Vatnsdlum svo sem orsteini og Ingimundi og bar orkell a fyrir a hann var rtttraur maur og elskai gu og bjst mjg kristilega vi daua snum.

Og gerum vr ar enda Vatnsdla sgu.