Grnlendinga saga

1. kafli - Fundit ok byggt Grnland.

orvaldr ht mar, sonr svalds lfssonar, xna-rissonar. orvaldr ok Eirkr inn raui, sonr hans, fru af Jari til slands fyrir vga sakir. var va byggt sland. eir bjuggu fyrst at Drngum Hornstrndum. ar andaist orvaldr.

Eirkr fekk jhildar, dttur Jrundar lfssonar ok orbjargar knarrarbringu, er tti orbjrn inn haukdlski. Rst Eirkr noran ok bj Eirksstum hj Vatnshorni. Sonr Eirks ok jhildar ht Leifr.

Enn eftir vg Eyjlfs saurs ok Hlmgngu-Hrafns var Eirkr gerr brott r Haukadal. Fr hann vestr til Breiafjarar ok bj xney Eirksstum.

Hann li orgesti Breiablsta setstokka ok ni eigi, er hann kallai til. aan af gerust deilur ok bardagar me eim orgesti, sem segir sgu Eirks. Styrr orgrmsson veitti Eirki at mlum ok Eyjlfr r Svney, ok synir orbrands r lftafiri ok orbjrn Vfilsson. En orgestlingum veittu synir rar Gellis ok orgeirr r Htardal.

Eirkr var sekr rsnessingi. Bj Eirkr skip sitt til hafs Eirksvgi. En er hann var binn, fylgu eir Styrr honum t um eyjar. Eirkr sagi eim, at hann tlai at leita lands ess, er Gunnbjrn, sonr lfs krku, s, er hann rak vestr um haf, er hann fann Gunnbjarnarsker. Kvest hann aftr mundu leita til vina sinna, ef hann fyndi landit.

Eirkr sigldi undan Snfellsjkli. Hann fann landit, ok kom tan at v, ar sem hann kallai Mijkul. S heitir n Blserkr. Hann fr aan sur me landinu at leita, ef aan vri byggjanda landit.

Hann var inn fyrsta vetr Eirksey, nr miri inni eystri bygg. Um vrit eftir fr hann til Eirksfjarar ok tk sr ar bsta. Hann fr at sumar ina vestri bygg ok gaf va rnefni. Hann var annan vetr Hlmum vi Hvarfsgnpu, en it rija sumarit fr allt norr til Snfells ok inn i Hrafnsfjr. kvast hann kominn fyrir botn Eirksfjarar. Hvarf hann aftr ok var inn rija vetr Eirksey fyrir mynni Eirksfjarar.

Eftir um sumarit fr hann til slands ok kom skipi snu Breiafjr. Hann kallai land at, er hann hafi fundit, Grnland, v at hann kva at mundu fsa menn angat, ef landit hti vel. Eirkr var slandi um vetrinn, en um sumarit eftir fr hann at byggja landit. Hann bj Brattahl Eirksfiri.

Sv segja frir menn, at v sama sumri, er Eirkr raui fr at byggja Grnland, fr hlfr rii tgr skipa r Breiafiri ok Borgarfiri, enn fjrtn kmust t angat. Sum rak aftr, en sum tndust. at var fimmtn vetrum fyrr en kristni var lgtekin slandi. v sama sumri fr tan Frirekr biskup ok orvaldr Kornsson.

essir menn nmu land Grnlandi, er fru t me Eirki: Herjlfr Herjlfsfjr, - hann bj Herjlfsnesi, - Ketill Ketilsfjr, Hrafn Hrafnsfjr, Slvi Slvadal, Helgi orbrandsson lftafjr, Hafgrmr Hafgrmsfjr ok Vatnahverfi, Arnlaugr Arnlaugsfjr. En sumir fru til Vestribyggar.

2. kafli - Bjarni Herjlfsson leitar Grnlands.

Herjlfr var Brarson Herjlfssonar. Hann var frndi Inglfs landnmamanns. eim Herjlfi gaf Inglfr land milli Vgs ok Reykjaness.

Herjlfr bj fyrst Drepstokki. orgerr ht kona hans, en Bjarni sonr eira ok var inn efniligsti mar. Hann fstist tan egar unga aldri. Var honum gott bi til fjr ok mannviringar, ok var sinn vetr hvrt, tan lands ea me fer snum. Brtt tti Bjarni skip frum. Ok inn sasta vetr, er hann var Nregi, br Herjlfr til Grnlandsferar me Eirki ok br bi snu.

Me Herjlfi var skipi sureyskr mar, kristinn, s er orti Hafgeringadrpu. ar er etta stef :

Mnar bik at munka reyni
meinalausan farar beina.
Heiis haldi hrar foldar
hallar drttinn yfir mr stalli.

Herjlfr bj Herjlfsnesi. Hann var inn gfgasti mar.

Eirkr raui bj Brattahl. Hann var ar me mestri viringu, ok lutu allir til hans. essi vru brn Eirks: Leifr, orvaldr ok orsteinn, en Freyds ht dttir hans. Hon var gift eim manni, er orvarr ht, ok bjuggu au Grum, ar sem n er biskupsstll. Hon var svarri mikill, enn orvarr var ltilmenni. Var hon mjk gefin til fjr. Heiit var flk Grnlandi ann tma.

at sama sumar kom Bjarni skipi snu Eyrar, er fair hans hafi brot siglt um vrit. au tendi ttu Bjarna mikil ok vildi eigi bera af skipi snu. spuru hsetar hans, hvat er hann brist fyrir, en hann svarar, at hann tlai at halda sivenju sinni ok iggja at fur snum vetrvist, - "ok vil ek halda skipinu til Grnlands, ef r vili mr fylg veita".

Allir kvust hans rum fylgja vilja.

mlti Bjarni: "vitrlig mun ykkja vr fer, ar sem engi vr hefir komit Grnlandshaf."

Enn halda eir n haf, egar eir vru bnir, ok sigldu rj daga, ar til er landit var vatnat, en tk af byrina ok lagi norrnur ok okur, ok vissu eir eigi, hvert at eir fru, ok skipti at mrgum dgrum.

Eftir at s eir sl ok mttu deila ttir, vinda n segl ok sigla etta dgr, r eir s land, ok rddu um me sr, hvat landi etta mun vera, en Bjarni kvest hyggja, at at mundi eigi Grnland.

eir spyrja, hvrt hann vill sigla at essu landi er eigi.

Hann svarar: "at er mitt r at sigla nnd vi landit." Ok sv gera eir ok s at brtt, at landit var fjlltt ok skgi vaxit, ok smr hir landinu, ok ltu landit bakbora ok ltu skaut horfa land.

San sigla eir tvau dgr, r eir s land annat.

eir spyrja, hvrt Bjarni tlai at enn Grnland. Hann kvast eigi heldr tla ette Grnland en it fyrra, - "v at jklar eru mjk miklir sagir Grnlandi."

eir nlguust brtt etta land ok s at vera sltt land ok vii vaxit. tk af byr fyrir eim. rddu hsetar at, at eim tti at r at taka at land, en Bjarni vill at eigi. eir ttust bi urfa vi ok vatn.

"At engu eru r v birgir," segir Bjarni, en fekk hann af v nkkut mli af hsetum snum.

Hann ba vinda segl, ok sv var gert, ok settu framstafn fr landi ok sigla haf tsynnings byr rj dgr ok s landit it rija. En at land var htt ok fjlltt ok jkull .

eir spyrja , ef Bjarni vildi at landi lta ar, en hann kvast eigi at vilja, - "v at mr lzt etta land gagnvnligt."

N lgu eir eigi segl sitt, halda me landinu fram ok s, at at var eyland, settu enn stafn vi v landi ok heldu haf inn sama byr. En ver x hnd, ok ba Bjarni svipta ok eigi sigla meira en bi dygi vel skipi eira ok reia, sigldu n fjgr dgr.

s eir land it fjra. spuru eir Bjarna, hvrt hann tlai etta vera Grnland, ea eigi.

Bjarni svarar: "etta er lkast v, er mr er sagt fr Grnlandi, ok hr munum vr at landi halda."

Sv gera eir ok taka land undir einhverju nesi at kveldi dags, ok var ar btr nesinu. En ar bj Herjlfr, fair Bjarna, v nesi, ok af v hefir nesit nafn tekit ok er san kallat Herjlfsnes. Fr Bjarni n til fur sns ok httir n siglingum ok er me fur snum, mean Herjlfr lifi, ok san bj hann ar eftir fur sinn.

3. kafli - Leifr fann Vnland it ga.

at er n essu nst, at Bjarni Herjlfsson kom tan af Grnlandi fund Eirks jarls, ok tk jarl vi honum vel. Sagi Bjarni fr ferum snum, er hann hafi lnd st, ok tti mnnum hann verit hafa forvitinn, er hann hafi ekki at segja af eim lndum, ok fekk han af v nkkut mli.

Bjarni gerist hirmar jarls ok fr t til Grnlands um sumarit eftir. Var n mikil umra um landaleitan.

Leifr, sonr Eirks raua r Brattahl, fr fund Bjarna Herjlfssonar ok keypti skip at honum ok r til hseta, sv at eir vru hlfr fjri tgr manna saman. Leifr ba fur sinn, Eirk, at hann mundi enn fyrir vera frinni.

Eirkr talist heldr undan, kvest vera hniginn aldr ok kvest minna mega vi vsi llu en var. Leifr kver hann enn mundu mestri heill stra af eim frndum.

Ok etta lt Eirkr eftir Leifi ok rir heiman, er eir eru at v bnir, ok var skammt at fara til skipsins. Drepr hestrinn fti, s er Eirkr rei, ok fell hann af baki, ok lestist ftr hans. mlti Eirkr: "Ekki mun mr tlat at finna lnd fleiri enn etta, er n byggjum vr. Munum vr n ekki lengr fara allir samt." Fr Eirkr heim Brattahl, en Leifr rst til skips, ok flagar hans me honum, hlfr fjri tgr manna. ar var Surmar einn fer, er Tyrkir ht.

N bjuggu eir skip sitt ok sigldu haf, er eir vru bnir, ok fundu at land fyrst, er eir Bjarni fundu sast. ar sigla eir at landi, ok kstuu akkerum ok skkutu bti ok fru land ok s ar eigi gras. Jklar miklir vru allt it efra, en sem ein hella vri allt til jklanna fr sjnum, ok sndist eim at land vera galaust.

mlti Leifr: "Eigi er oss n at orit um etta land sem Bjarna, at vr hafim eigi komit landit. N mun ek gefa nafn landinu, ok kalla Helluland".

San fru eir til skips. Eftir etta sigla eir haf ok fundu land annat, sigla enn at landi ok kasta akkerum, skjta san bti ok ganga landit. at land var sltt ok skgi vaxit, ok sandar hvtir va, ar sem eir fru, ok sbratt.

mlti Leifr: "Af kostum skal essu landi nafn gefa ok kalla Markland," - fru san ofan aftr til skips sem fljtast.

N sigla eir aan haf landnyringsver ok vru ti tvau dgr, r eir s land, ok sigldu at landi ok kmu at ey einni, er l norr af landinu, ok gengu ar upp ok sst um gu veri ok fundu at, at dgg var grasinu, ok var eim at fyrir, at eir tku hndum snum dggina ok brugu munn sr ok ttust ekki jafnstt kennt hafa sem at var.

San fru eir til skip sns ok sigldu sund at, er l milli eyjarinnar ok ness ess, er norr gekk af landinu, stefndu vestrtt fyrir nesit. ar var grunnsvi mikit at fjru sjvar, ok st uppi skip eira, ok var langt til sjvar at sj fr skipinu.

En eim var sv mikil forvitni at fara til landsins, at eir nenntu eigi ess at ba, at sjr felli undir skip eira, ok runnu til lands, ar er ein fell r vatni einu. En egar sjr fell undir skip eira, tku eir btinn ok reru til skipsins ok fluttu at upp na, san vatnit, ok kstuu ar akkerum ok bru af skipi hft sn ok geru ar bir, tku at r san at bast ar um ann vetr ok geru ar hs mikil. Hvrki skorti ar lax nni n vatninu ok strra lax en eir hefi fyrr st.

ar var sv gr landskostr, at v er eim sndist, at ar mundi engi fnar fr urfa vetrum. ar kmu engi frost vetrum, ok ltt rnuu ar grs. Meira var ar jafndgri en Grnlandi ea slandi. Sl hafi ar eyktar sta ok dagmla sta um skammdegi.

En er eir hfu lokit hsger sinni, mlti Leifr vi fruneyti sitt: "N vil ek skipta lta lii vru tv stai, ok vil ek kanna lta landit, ok skal helmingr lis vera vi skla heima, enn annarr helmingr skal kanna landit ok fara eigi lengra en eir komi heim at kveldi, ok skilist eigi."

N geru eir sv um stund. Leifr geri misst, at hann fr me eim ea var heima at skla.

Leifr var mikill mar ok sterkr, manna skruligastr at sj, vitr mar ok gr hfsmar um alla hluti.

4. kafli - Leifr inn heppni fann menn skeri.

einhverju kveldi bar at til tenda, at manns var vant af lii eira, ok var at Tyrkir Surmar. Leifr kunni v strilla, v at Tyrkir hafi lengi verit me eim fegum, ok elskat mjk Leif barnsku. Taldi Leifr n mjk hendr frunautum snum ok bjst til ferar at leita hans ok tlf menn me honum.

En er eir vru skammt komnir fr skla, gekk Tyrkir mt eim, ok var honum vel fagnat.

Leifr fann at brtt, at fstra hans var skapgott. Hann var brattleitr ok lauseygr, smskitlegr andliti, ltill vexti ok vesallegr, en rttamar alls konar hagleik.

mlti Leifr til hans: "Hv varstu sv seinn, fstri minn, ok frskili fruneytinu?"

Hann talai fyrst lengi zku ok skaut marga vega augunum ok gretti sik. En eir skilu eigi, hvat er hann sagi.

Hann mlti norrnu, er stund lei: "Ek var genginn eigi miklu lengra en it. Kann ek nkkur nnmi at segja. Ek fann vnvi ok vnber."

"Mun at satt, fstri minn?" kva Leifr.

"At vsu er at satt," kva hann, "v at ek var ar fddr, er hvrki skorti vnvi n vnber".

N svfu eir af ntt, en um morguninn mlti Leifr vi hseta sna: "N skal hafa tvennar sslur fram, ok skal sinn dag hvrt, lesa vnber ea hggva vi ok fella mrkina, sv at at veri farmr til skips mns." Ok etta var rs tekit.

Sv er sagt, at eftirbtr eira var fylldr af vnberjum. N var hggvinn farmr skipit.

Ok er vrar, bjuggust eir ok sigldu burt, ok gaf Leifr nafn landinu eftir landkostum ok kallai Vnland, sigla n san haf, ok gaf eim vel byri, ar til er eir s Grnland ok fjll undir jklum.

tk einn mar til mls ok mlti vi Leif: "Hv strir sv undir ver skipinu?"

Leifr svarar: "Ek hygg at stjrn minni, en enn at fleira, er hvat sji r til tenda?"

eir kvust ekki sj, at er tindum stti.

"Ek veit eigi," segir Leifr, "hvrt ek s skip er sker."

N sj eir ok kvu sker vera. Hann s v framar en eir, at hann s menn skerinu.

"N vil ek, at vr beitim undir verit," segir Leifr, "sv at vr nim til eira, ef menn eru urftugir at n vrum fundi, ok er nausyn at duga eim. En me v at eir s eigi frimenn, eigum vr allan kost undir oss, en eir ekki undir sr."

N skja eir undir skerit ok lgu segl sitt, ok kstuu akkeri ok skutu litlum bti rum, er eir hfu haft me sr.

spuri Tyrkir, hverr ar ri fyrir lii.

S kvest rir heita, ok vera norrnn mar at kyni. "Ea hvert er itt nafn?"

Leifr segir til sn.

"Ertu sonr Eirks raua r Brattahl?" segir hann.

Leifr kva sv vera. "N vil ek," segir Leifr, "bja yr llum mitt skip, ok fmunum eim, er skipit m vi taka.

"eir gu ann kost ok sigldu san til Eirksfjarar me eim farmi, ar til er eir kmu til Brattahlar, bru farminn af skipi. San bau Leifr ri til vistar me sr ok Guri, konu hans, ok remr mnnum rum, en fekk vistir rum hsetum, bi ris ok snum flgum. Leifr tk fimmtn menn r skerinu. Hann var san kallar Leifr inn heppni. Leifi var n bi gott til fjr ok mannviringar.

ann vetr kom stt mikil li ris, ok andist hann rir ok mikill hluti lis hans. ann vetr andaist ok Eirkr raui.

N var umra mikil um Vnlandsfr Leifs, ok tti orvaldi brur, hans hans, of va kannat hafa verit landit. mlti Leifr vi orvald: " skalt fara me skip mitt, brir, ef vill, til Vnlands, ok vil ek , at skipit fari r eftir vii eim, er rir tti skerinu." Ok sv var gert.

5. kafli - orvaldr Eirksson fr til Vnlands.

N bjst orvaldr til eirar ferar me rj tigu manna me umri Leifs, brur sns. San bjuggu eir skip sitt ok heldu haf, ok er engi frsgn um fer eira, fyrr en eir koma til Vnlands, til Leifsba, ok bjuggu ar um skip sitt ok stu um kyrrt ann vetr ok veiddu fiska til matar sr.

En um vrit mlti orvaldr, at eir skyldu ba skip sitt ok skyldi eftirbtr skipsins ok nkkurir menn me fara fyrir vestan landit ok kanna ar um sumarit. eim sndist landit fagrt ok skgtt ok skammt milli skgar ok sjvar ok hvtir sandar. ar var eyjtt mjk ok grunnsvi mikit.

eir fundu hvergi manna vistir n dra. En eyju einni vestarliga fundu eir kornhjlm af tr. Eigi fundu eir fleiri mannaverk ok fru aftr ok kmu til Leifsba at hausti.

En at sumri ru fr orvaldr fyrir austan me kaupskipit ok it nyrra fyrir landit. geri at eim ver hvasst fyrir andnesi einu, ok rak ar upp, ok brutu kjlinn undan skipinu ok hfu ar langa dvl ok bttu skip sitt. mlti orvaldr vi frunauta sna: "N vil ek, at vr reisim hr upp kjlinn nesinu ok kallim Kjalarnes." Ok sv geru eir.

San sigla eir aan braut ok austr fyrir landit ok inn fjararkjafta , er ar vru nstir, ok at hfa eim, er ar gekk fram. Hann var allr skgi vaxinn. leggja eir fram skip sitt lgi ok skjta bryggjum land, ok gengr orvaldr ar land upp me alla frunauta sna.

Hann mlti : "Hr er fagrt, ok hr vilda ek b minn reisa," - ganga san til skips ok sj sandinum inn fr hfanum rjr hir, ok fru til angat ok sj ar hkeipa rj ok rj menn undir hverjum. skiptu eir lii snu ok hfu hendr eim llum, nema einn komst burt me keip sinn. eir drepa hina tta ok ganga san aftr hfann ok sjst ar um ok sj inn fjrinn hir nkkurar, ok tluu eir at vera byggir.

Eftir at sl hfga sv miklum, at eir mttu eigi vku halda, ok sofna eir allir. kom kall yfir , sv at eir vknuu allir. Sv segir kallit: "Vaki , orvaldr, ok allt fruneyti itt, ef vill lf itt hafa, ok far skip itt ok allir menn nir, ok farit fr landi sem skjtast."

fr innan eftir firinum tal hkeipa, ok lgu at eim.

orvaldr mlti : "Vr skulum fra t bor vgfleka ok verjast sem bezt, en vega ltt mt."

Sv gera eir, en Skrlingar skutu um stund, en flja san burt sem kafast, hverr sem mtti.

spuri orvaldr menn sna, ef eir vri nkkut srir. eir kvust eigi srir vera. "Ek hefi fengit sr undir hendi," segir hann, "ok fl r milli skipborsins ok skjaldarins undir hnd mr, ok er hr rin, en mun mik etta til bana leia. N r ek, at r bi fer yra sem fljtast aftr lei, en r skulu fra mik hfa ann, er mr tti byggiligast vera. M at vera, at mr hafi satt munn komit, at ek muni ar ba um stund. ar skulu r mik grafa ok setja krossa at hfi mr ok at ftum, ok kalli at Krossanes jafnan san."

Grnland var kristnat, en andaist Eirkr raui fyrir kristni.

N andaist orvaldr, en eir geru allt eftir v, sem hann hafi mlt, ok fru san ok hittu ar frunauta sna, ok sgu hvrir rum slk tendi sem vissu ok bjuggu ar ann vetr ok fengu sr vnber ok vnvi til skipsins.

N bast eir aan um vrit eftir til Grnlands ok kmu skipi snu Eirksfjr ok kunnu Leifi at segja mikil tendi.

6. kafli - orsteinn Eirksson andast Vestribygg.

at hafi gerzt til tenda mean Grnlandi, at orsteinn Eirksfiri hafi kvngazt ok fengit Gurar orbjarnardttur, er tt hafi rir Austmar, er fyrr var fr sagt.

N fstist orsteinn Eirksson at fara til Vnlands eftir lki orvalds, brur sns, ok bj skip it sama, ok vali hann li at afli ok vexti ok hafi me sr hlfan rija tg manna ok Guri, konu sna, ok sigla haf, egar au eru bin, ok r landsn. au velki ti allt sumarit, ok vissu eigi, hvar au fru.

Ok er vika var af vetri, tku eir land Lsufiri Grnlandi inni vestri bygg. orsteinn leitai eim um vistir ok fekk vistir llum hsetum snum. En hann var vistlauss ok kona hans. N vru au eftir at skipi tvau nkkurar ntr. var enn ung kristni Grnlandi.

at var einn dag, at menn kmu at tjaldi eira snemma. S spuri, er fyrir eim var, hvat manna vri tjaldinu.

orsteinn svarar: "Tveir menn," segir hann, "ea hverr spyrr at?"

"orsteinn heiti ek, ok em ek kallar orsteinn svartr. En at er erendi mitt hingat, at ek vil bja ykkr bum hjnunum til vistar til mn."

orsteinn kvest vilja hafa umri konu sinnar, en hon ba hann ra, ok n jtar hann essu.

" mun ek koma eftir ykkur morgin me eyki, v at skortir ekki til at veita ykkr vist, en fsinni er mikit me mr at vera, v at tvau erum vit ar hjn, v at ek em einykkr mjk. Annan si hefi ek ok en r hafi, ok tla ek ann betra, er r hafi."

N kom hann eftir eim um morgininn me eyki, ok fru au me orsteini svarta til vistar, ok veitti hann eim vel.

Gurr var skrulig kona at sj ok vitr kona ok kunni vel at vera me kunnum mnnum.

at var snemma vetrar, at stt kom li orsteins Eirkssonar, ok nduust ar margir frunautar hans.

orsteinn ba gera kistur at lkum eira, er nduust, ok fra til skips ok ba ar um, - "v at ek vil lta flytja til Eirksfjarar at sumri ll lkin."

N er ess skammt at ba, at stt kemr hbli orsteins, ok tk kona hans stt fyrst, er ht Grmhildr. Hon var kafliga mikil ok sterk sem karlar, en kom sttin henni undir. Ok brtt eftir at tk sttina orsteinn Eirksson, ok lgu au bi senn, ok andaist Grmhildr, kona orsteins svarta.

En er hon var dau, gekk orsteinn fram r stofunni eftir fjl at leggja lkit.

Gurr mlti : "Vertu litla hr brott, orsteinn minn," segir hon. Hann kva sv vera skyldu.

mlti orsteinn Eirksson: "Me undarligum htti er n um hsfreyju vra, v at n rglast hon upp vi lnboga ok okar ftum snum fr stokki ok reifar til ska sinna."

Ok v kom orsteinn bndi inn, ok lagist Grmhildr nir v, ok brakai hverju tr stofunni.

N gerir orsteinn kistu at lki Grmhildr ok fri brott ok bj um. Hann var bi mikill mar ok sterkr, ok urfti hann ess alls, r hann kom henni burt af bnum.

N elnai sttin orsteini Eirkssyni, ok andaist hann. Gurr, kona hans, kunni v ltt. vru au ll stofunni. Gurr hafi setit stli frammi fyrir bekknum, er hann hafi legit, orsteinn, bndi hennar.

tk orsteinn bndi Guri af stlinum fang sr ok settist annan bekkinn me hana gegnt lki orsteins ok tali um fyrir henni marga vega ok huggai hana ok ht henni v, at hann mundi fara me henni til Eirksfjarar me lki orsteins, bnda hennar, ok frunauta hans. "Ok sv skal ek taka hingat hjn fleiri," segir hann, "r til hugganar ok skemmtanar."

Hon akkai honum.

orsteinn Eirksson settist upp ok mlti: "Hvar er Gurr?"

rj tma mlti hann etta, en hon agi.

mlti hon vi orstein bnda: "Hvrt skal ek svr veita hans mli ea eigi?"

Hann ba hana eigi svara. gekk orsteinn bndi yfir glfit ok settist stlinn, en Gurr sat knjm honum.

Ok mlti orsteinn bndi: "Hvat viltu, nafni?" segir hann.

Hann svarar, er stund lei: "Mr er annt til ess, at segja Guri forlg sn, til ess at hon kunni betr andlti mnu, v at ek em kominn til gra hvldastaa. En at er r at segja, Gurr, at munt gift vera slenzkum manni, ok munu langar vera samfarir ykkrar, ok margt manna mun fr ykkr koma, roskasamt, bjart ok gtt, stt ok ilmat vel. Munu it fara af Grnlandi til Nregs ok aan til slands ok gera b slandi. ar munu it lengi ba, ok muntu honum lengr lifa. munt tan fara ok ganga sur ok koma t aftr til slands til bs ns, ok mun ar kirkja reist vera, ok muntu ar vera ok taka nunnuvgslu, ok ar muntu andast."

Ok hngr orsteinn aftr, ok var bit um lk hans ok frt til skips.

orsteinn bndi efndi vel vi Guri allt at, er hann hafi heitit. Hann seldi um vrit jr sna ok kvikf ok fr til skips me Guri me allt sitt, bj skipit ok fekk menn til ok fr san til Eirksfjarar. Vru n lkin jru at kirkju.

Gurr fr til Leifs Brattahl, en orsteinn svarti geri b Eirksfiri ok bj ar, mean hann lifi, ok tti vera inn vaskasti mar.

7. kafli - Vnlandsfer orfinns karlefnis.

at sama sumar kom skip af Nregi til Grnlands. S mar ht orfinnr karlsefni, er v skipi stri. Hann var sonr rar hesthfa Snorrasonar, rarsonar fr Hfa.

orfinnr karlsefni var strauigr at f, ok var um vetrinn Brattahl me Leifi Eirkssyni. Brtt felldi hann hug til Gurar ok ba hennar, en hon veik til Leifs svrum fyrir sik. San var hon honum fstnu ok gert brlaup eira eim vetri.

In sama var umra Vnlandsfr sem fyrr, ok fstu menn Karlsefni mjk eirar ferar, bi Gurr ok arir menn. N var rin fer hans, ok r hann sr skipverja sex tigu karla ok konur fimm.

ann mldaga geru eir Karlsefni ok hsetar hans, at jfnum hndum skyldi eir hafa allt at, er eir fengi til ga. eir hfu me sr allskonar fna, v at eir tluu at byggja landit, ef eir mtti at.

Karlsefni ba Leif hsa Vnlandi, en hann kvest lj mundu hsin, en gefa eigi.

San heldu eir haf skipinu ok kmu til Leifsba me heilu ok hldnu ok bru ar upp hft sn. eim bar brtt hendr mikil fng ok g, v at reyr var ar upp rekin, bi mikil ok g, fru til san ok skru hvalinn, skorti eigi mat. Fnar gekk ar land upp, en at var brtt, at graf var rigt ok geri mikit um sik. eir hfu haft me sr griung einn.

Karlsefni lt fella viu ok telgja til skips sns ok lagi viinn bjarg eitt til urrkunar. eir hfu ll gi af landkostum, eim er ar vru, bi af vnberjum ok alls konar veium ok gum.

Eftir ann vetr inn fyrsta kom sumar. uru eir varir vi Skrlinga, ok fr ar r skgi fram mikill flokkr manna. ar var nr nautf eira, en graungr tk at belja ok gjalla kafliga htt. En at hrddust Skrlingar ok lgu undan me byrar snar, en at var grvara ok safali ok alls konar skinnavara, ok sna til bjar Karlsefnis ok vildu ar inn hsin, en Karlsefni lt verja dyrrnar. Hvrigir skilu annars ml.

tku Skrlingar ofan bagga sna ok leystu ok buu eim ok vildu vpn helzt fyrir, en Karlsefni bannai eim at selja vpnin.

Ok n leitar hann rs me eim htti, at hann ba konur bera t bnyt at eim, ok egar er eir s bnyt, vildu eir kaupa at, en ekki annat. N var s kaupfr Skrlinga, at eir bru sinn varning brott mgum snum, en Karlsefni ok frunautar hans hfu eftir bagga eira ok skinnvru. Fru eir vi sv bit burt.

N er fr v at segja, at Karlsefni ltr gera skgar rammligan um b sinn, ok bjuggust ar um. ann tma fddi Gurr sveinbarn, kona Karlsefnis, ok ht s sveinn Snorri. ndverum rum vetri kmu Skrlingar til mts vi ok vru miklu fleiri en fyrr ok hfu slkan varna sem fyrr.

mlti Karlsefni vi konur: "N skulu r bera t slkan mat sem fyrr var rfastr, en ekki annat."

Ok er eir s at, kstuu eir bggunum snum inn yfir skgarinn. En Gurr sat durum inni me vggu Snorra, sonar sns. bar skugga dyrrin, ok gekk ar inn kona svrtum nmkyrtli, heldr lg, ok hafi dregil um hfu ok ljsjrp hr, flleit ok mjk eyg, sv at eigi hafi jafnmikil augu st einum mannshausi.

Hon gekk ar at, er Gurr sat, ok mlti: "Hvat heitir ?" segir hon.

"Ek heiti Gurr, ea hvert er itt heiti?"

"Ek heiti Gurr", segir hon.

rtti Gurr hsfreyja hnd sna til hennar, at hn sti hj henni, en at bar allt saman, at heyri Gurr brest mikinn, ok var konan horfin, ok v var ok veginn einn Skrlingr af einum hskarli Karlsefnis, v at hann hafi viljat taka vpn eira, ok fru n brott sem tast, en kli eira lgu ar eftir ok varningr. Engi mar hafi konu essa st tan Gurr ein.

"N munum vr urfa til ra at taka," segir Karlsefni, "v at ek hygg, at eir muni vitja vr it rija sinn me frii ok fjlmenni. N skulum vr taka at r, at tu menn fari fram nes etta ok sni sik ar, en annat li vrt skal fara skg ok hggva ar rjr fyrir nautf vru, er liit kemr fram r skginum. Vr skulum ok taka griung vrn ok lta hann fara fyrir oss."

En ar var sv httat, er fundr eira var tlar, at vatn var rum megin, en skgr annan veg. N vru essi r hf, er Karlsefni lagi til.

N kmu Skrlingar ann sta, er Karlsefni hafi tlat til bardaga. N var ar bardagi, ok fell fjli af lii Skrlinga.

Einn mar var mikill ok vnn lii Skrlinga, ok tti Karlsefni, sem hann mundi vera hfingi eira.

N hafi einn eira Skrlinga tekit upp xi eina ok leit um stund ok reiddi at flaga snum ok hj til hans. S fell egar daur. tk s inn mikli mar vi xinni ok leit um stund ok varp henni san sjinn, sem lengst mtti hann. En san flja eir skginn, sv hverr sem fara mtti, ok lkr ar n eira viskiptum.

Vru eir Karlsefni ar ann vetr allan. En at vri lsir Karlsefni, at hann vill eigi ar vera lengr ok vill fara til Grnlands. N ba eir fer sna ok hfu aan mrg gi vnvii ok berjum ok skinnvru. N sigla eir haf ok kmu til Eirksfjarar skipi snu heilu ok vru ar um vetrinn.

8. kafli - disverk Freydsar Vnlandi.

N tekst umra at nju um Vnlandsfer, v at s fer ykkir bi g til fjr ok viringar.

at sama sumar kom skip af Nregi til Grnlands, er Karlsefni kom af Vnlandi. v skipi stru brr tveir, Helgi ok Finnbogi, ok vru ann vetr Grnlandi. eir brr vru slenzkir at kyni ok r Austfjrum.

ar er n til at taka, at Freyds Eirksdttir geri fer sna heiman r Grum ok fr til fundar vi brr, Helga ok Finnboga, ok beiddi , at eir fri til Vnlands me farkost sinn ok hafa helming ga allra vi hana, eira er ar fengist. N jttu eir v.

aan fr hon fund Leifs, brur sns, ok ba, at hann gfi henni hs au, er hann hafi gera ltit Vnlandi. En hann svarar inu sama, kvest lj mundu hs, en gefa eigi.

S var mldagi me eim brrum ok Freydsi, at hvrir skyldu hafa rj tigu vgra manna skipi ok konur um fram. En Freyds br af v egar ok hafi fimm mnnum fleira ok leyndi eim, ok uru eir brr eigi fyrri vi varir en eir kmu til Vnlands.

N ltu au haf ok hfu til ess mlt r, at au myndi samflota hafa, ef sv vildi vera, ok ess var ltill munr. En kmu eir brr nkkuru fyrri ok hfu upp borit fng sn til hsa Leifs. En er Freyds kom at landi, ryja eir skip sitt ok bera upp til hss fng sn.

mlti Freyds: "Hv bru r inn hr fng yur?"

"v, at vr hugum," segja eir, "at haldast mundi ll kvein or me oss."

"Mr li Leifr hsanna," segir hon, "en eigi yr."

mlti Helgi: "rjta mun okkr brr illsku vi ik," - bru n t fng ok geru sr skla ok settu ann skla firr sjnum vatnsstrndu ok bjuggu vel um. En Freyds lt fella viu til skips sns.

N tk at vetra, ok tluu eir brr, at takast myndi upp leikar ok vri hf skemmtan. Sv var gert um stund, ar til er menn brust verra milli. Ok gerist sundrykki me eim, ok tkust af leikar, ok engar gerust kvmur milli sklanna, ok fr sv fram lengi vetrar.

at var einn morgin snemma, at Freyds st upp r rmi snu ok klddist ok fr eigi skklin, en veri var sv farit, at dgg var fallin mikil. Hon tk kpu bnda sns ok fr , en san gekk hon til skla eira brra ok til dura. En mar einn hafi t gengit litlu r ok lokit hur aftr mijan klofa. Hon lauk upp hurinni ok st gttum stund ok agi. En Finnbogi l innstr sklanum ok vaki.

Hann mlti: "Hvat villtu hingat, Freyds?"

Hon svarar: "Ek vil, at standir upp ok gangir t me mr, ok vil ek tala vi ik."

Sv gerir hann. au ganga at tr, er l undir sklavegginum, ok settust ar nir.

"Hversu lkar r?" segir hon.

Hann svarar: "Gr ykkir mr landkostr, en illr ykkir mr str s, er vr milli er, v ek kalla ekki hafa til orit."

" segir sem er," segir hon, "ok sv ykkir mr. En at er erendi mitt inn fund, at ek vilda kaupa skipum vi ykkr brr, v at it hafi meira skip en ek, ok vilda ek brott hean."

"at mun ek lta gangast," segir hann, "ef r lkar vel."

N skilja au vi at, gengr hon heim, en Finnbogi til hvlu sinnar. Hon stgr upp rmit kldum ftum, ok vaknar hann orvarr vi ok spyrr, hv at hon vri sv kld ok vt.

Hon svarar me miklum jsti: "Ek var gengin," segir hon, "til eira brra at fala skip af eim, ok vilda ek kaupa meira skip. En eir uru vi at sv illa, at eir bru mik ok lku srliga, en , vesall mar, munt hvrki vilja reka minnar skammar n innar, ok mun ek at n finna, at ek em brottu af Grnlandi, ok mun ek gera skilna vi ik, tan hefnir essa."

Ok n stst hann eigi tlur hennar ok ba menn upp standa sem skjtast ok taka vpn sn, ok sv gera eir ok fara egar til skla eira brra ok gengu inn at eim sofndum ok tku ok fru bnd ok leiddu sv t hvern, sem bundinn var. En Freyds lt drepa hvern, sem t kom.

N vru ar allir karlar drepnir, en konur vru eftir, ok vildi engi r drepa.

mlti Freyds: "Fi mr xi hnd."

Sv var gert. San vegr hon at konum eim fimm, er ar vru, ok gekk af eim dauum.

N fru au til skla sns eftir at it illa verk, ok fannst at eitt , at Freyds ttist allvel hafa um rit, ok mlti vi flaga sna: "Ef oss verr auit at koma til Grnlands," segir hon, " skal ek ann mann ra af lfi, er segir fr essum atburum. N skulum vr at segja, at au bi hr eftir, er vr frum brott."

N bjuggu eir skipit snemma um vrit, at er eir brr hfu tt, me eim llum gum, er au mttu til f ok skipit bar, sigla san haf ok uru vel reifara ok kmu Eirksfjr skipi snu snemma sumars. N var ar Karlsefni fyrir ok hafi albit skip sitt til hafs ok bei byrjar, ok er at ml manna, at eigi mundi augara skip gengit hafa af Grnlandi en at, er hann stri.

9. kafli - orfinnr karlsefni ferr til slands.

Freyds fr n til bs sns, v at at hafi stait mean skatt. Hon fekk mikinn feng fjr llu fruneyti snu, v at hon vildi leyna lta dum snum. Sitr hon n bi snu.

Eigi uru allir sv haldinorir, at egi yfir dum eira ea illsku, at eigi kmi upp um sir. N kom etta upp um sir fyrir Leif, brur hennar, ok tti honum essi saga allill.

tk Leifr rj menn af lii eira Freydsar ok pndi til sagna um enna atbur allan jafnsaman, ok var me einu mti sgn eira.

"Eigi nenni ek," segir Leifr, "at gera at vi Freydsi, systur mna, sem hon vri ver, en sp mun ek eim ess, at eira afkvmi muni ltt at rifum vera."

N lei at sv fram, at engum tti um au vert aan fr nema ills.

N er at segja fr v, er Karlsefni br skip sitt ok sigldi haf. Honum frst vel ok kom til Nregs me heilu ok hldnu ok sat ar um vetrinn ok seldi varning sinn ok hafi ar gott yfirlti ok au bi hjn af inum gfgustum mnnum Nregi, en um vrit eftir bj hann skip sitt til slands.

Ok er hann var albinn ok skip hans l til byrjar fyrir bryggjunum, kom ar at honum Surmar einn, ttar af Brimum r Saxlandi. Hann falar at Karlsefni hsasnotru hans.

"Ek vil eigi selja," sagi hann.

"Ek mun gefa r vi hlfa mrk gulls," segir Surmar.

Karlsefni tti vel vi boit, ok keyptu san. Fr Surmar burt me hsasnotruna, en Karlsefni vissi eigi, hvat tr var. En at var msurr, kominn af Vnlandi.

N siglir Karlsefni haf ok kom skipi snu fyrir noran land Skagafjr, ok var ar upp sett skip hans um vetrinn. En um vrit keypti hann Glaumbjarland ok geri b ok bj ar, mean hann lifi, ok var it mesta gfugmenni, ok er margt manna fr honum komit ok Guri, konu hans, ok gr ttbogi.

Ok er Karlsefni var andar, tk Gurr vi bsvarveizlu ok Snorri, sonr hennar, er fddr var Vnlandi.

Ok er Snorri var kvngar, fr Gurr tan ok gekk sur ok kom t aftr til bs Snorra, sonar sns, ok hafi hann ltit gera kirkju Glaunb. San var Gurr nunna ok einsetukona ok var ar, mean hon lifi.

Snorri tti son ann, er orgeirr ht. Hann var fair Yngvildar, mur Brands biskups. Dttir Snorra Karlsefnissonar ht Hallfrr. Hon var kona Runlfs, fur orlks biskups. Bjrn ht sonr Karlsefnis ok Gurar. Hann var fair runnar, mur Bjarnar biskups.

Fjli manna er fr Karlsefni kominn, ok er hann kynsll mar orinn. Ok hefir Karlsefni gerst sagt allra manna atburi um farar essar allar, er n er nkkut ori komit.