Brennu-Njls saga

1. kafli

Mrur ht maur er kallaur var ggja. Hann var sonur Sighvats hins raua. Hann bj Velli Rangrvllum. Hann var rkur hfingi og mlafylgjumaur mikill og svo mikill lgmaur a engir ttu lglegir dmar dmdir nema hann vri vi. Hann tti dttur eina er Unnur ht. Hn var vn kona og kurteis og vel a sr og tti s bestur kostur Rangrvllum.

N vkur sgunni vestur til Breiafjarardala. Maur er nefndur Hskuldur. Hann var Dala-Kollsson. Mir hans ht orgerur og var dttir orsteins hins raua, lafssonar hins hvta, Ingjaldssonar, Helgasonar. Mir Ingjalds var ra, dttir Sigurar orms auga, Ragnarssonar lobrkar. Unnur hin djpga var mir orsteins raus, dttir Ketils flatnefs, Bjarnarsonar bunu. Hskuldur bj Hskuldsstum Laxrdal.

Hrtur ht brir hans. Hann bj Hrtsstum. Hann var sammur vi Hskuld. Fair hans var Herjlfur. Hrtur var vnn maur, mikill og sterkur, vgur vel og hgvr skapi, manna vitrastur, hagrur vi vini sna en tillagagur hinna strri mla.

a var einu hverju sinni a Hskuldur hafi vinabo og ar var Hrtur brir hans og sat hi nsta honum. Hskuldur tti sr dttur er Hallgerur ht. Hn lk sr glfi vi arar meyjar. Hn var fr snum og mikil vexti og hri svo fagurt sem silki og svo miki a a tk ofan belti.

Hskuldur kallar hana: "Far hinga til mn," sagi hann.

Hn gekk egar til hans. Hann tk undir hkuna og kyssti hana. San gekk hn braut.

rddi Hskuldur til Hrts: "Hversu lst r mey essa, ykir r eigi fgur vera?"

Hrtur agi vi. Hskuldur talai til anna sinn.

Hrtur svarai . "ri fgur er mr sj og munu margir ess gjalda. En hitt veit eg eigi hvaan jfsaugu eru komin ttir vorar."

reiddist Hskuldur og var ftt um me eim brrum nokkura hr.

Brur Hallgerar voru eir orleikur, fair Bolla, og lafur, fair Kjartans, og Brur.

2. kafli

a var einu hverju sinni a eir brur riu til alingis, Hskuldur og Hrtur. ar var fjlmenni miki.

rddi Hskuldur vi Hrt: "a vildi eg brir a bttir r itt og bir r konu."

Hrtur svarar: "Lengi hefir mr a hug veri og hefir mr tvennt um snst. En n vil eg gera a nu skapi ea hvar skulum vi leita?"

Hskuldur svarai: "Hr eru n hfingjar margir ingi og er gott um a velja en hefi eg einum sta stofna fyrir na hnd. Kona heitir Unnur og er dttir Marar ggju, hins vitrasta manns, og er hann hr ingi og svo dttir hans og mtt n sj hana ef vilt."

Og annan dag eftir er menn gengu til lgrttu su eir konur ti hj Rangingab, vel bnar.

mlti Hskuldur vi Hrt: "ar er hn n Unnur er eg sagi r fr ea hversu lst r hana?"

"Vel," sagi hann, "en eigi veit eg hvort vi eigum heill saman."

San ganga eir til lgrttu. Mrur ggja mlti lgskil a vanda snum og gekk heim til bar sinnar. Hskuldur st upp og Hrtur og gengu til bar Marar og inn bina. Mrur sat innanverri binni. eir kvddu hann. Hann st upp mt eim og tk hnd Hskuldi og settist hann niur hj honum en Hrtur sat hi nsta Hskuldi.

San tluu eir margt og komu ar niur rur Hskulds a "eg mli til kaupa vi ig. Vill Hrtur gerast mgur inn og kaupa dttur na og skal eg eigi mitt til spara."

Mrur svarai: "Veit eg a ert hfingi mikill en brir inn er mr kunnigur."

Hskuldur mlti: "Framar er hann en eg."

Mrur mlti: "Miki munt urfa fram a leggja me honum v a hn allan arf eftir mig."

"Eigi arf og lengi a ba hva eg skal kvea," sagi Hskuldur, "hann skal hafa Kambsnes og Hrtsstai og upp til rndargils. Hann og kaupskip siglingum."

Hrtur talai til Marar: "Hugsa svo um bndi a brir minn mun mr mjg hafa fram haldi fyrir star sakir. En ef r vilji gera mli a litum vil eg a r geri kostinn."

Mrur svarai: "Hugsa hefi eg kostinn. Hn skal hafa sex tigu hundraa og skal aukast rijungi num gari en ef i eigi erfingja skal vera helmingarflag me ykkur."

Hrtur mlti: "enna kost vil eg og hfum n votta vi."

San stu eir upp og tkust hendur og fastnai Mrur Hrti dttur sna Unni og skyldi bo vera hlfum mnui eftir mitt sumar a Marar.

N ra eir heim af ingi hvorirtveggju og ra eir vestur hj Hallbjarnarvrum. rei mt eim jstlfur, son Bjarnar gullbera r Reykjardal, og sagi eim skipkomu Hvt og var ar kominn t ssur furbrir Hrts og vildi a Hrtur kmi til fundar vi hann sem fyrst. En er Hrtur spuri etta ba hann Hskuld fara til skips me sr. Hskuldur fr og eir bir.

En er eir komu til skips fagnar Hrtur ssuri frnda snum vel og bllega. ssur bau eim inn b a drekka. San var teki af hestum eirra og gengu eir inn og drukku.

Hrtur mlti til ssurar: "N skalt ra vestur me mr frndi og vera me mr vetur."

"Eigi hendir svo," sagi hann, "v a eg segi r lt Eyvindar brur ns en hann leiddi ig til arfs Gulaingi og munu n taka vinir nir ef kemur eigi til."

"Hva er n til rs brir?" sagi Hrtur, "ykir mr n vandast mli er eg hefi ur ri brlaup mitt."

Hskuldur mlti: " skalt ra suur til fundar vi Mr og bi hann a i skipi mldaga annan og sitji dttir hans rj vetur festum. En eg mun ra heim og flytja vru na til skips."

Hrtur mlti: "N vil eg a takir mjl og vi og slkt anna sem r lkar af varningi."

Hrtur lt taka hesta sna og rei hann suur en Hskuldur rei heim vestur.

Hrtur kom austur Rangrvllu til Marar og hafi ar gar vitkur. Hrtur sagi Meri allt efni sitt og ba hann r leggja.

Mrur mlti og spuri hversu miki f a vri.

Hrtur sagi vera tv hundru marka ef hann fengi allt.

Mrur mlti: "Miki er a mti erfinni minni og skalt vst fara ef vilt."

San breyttu eir mldaganum og skyldi Unnur sitja rj vetur festum.

N rur Hrtur til skips og er vi skip um sumari ar til er bi var. Hskuldur fri f allt til skips a sem Hrtur tti. Hrtur fkk Hskuldi hendur fjrvarveislu sna vestur ar mean hann vri utan. Rei Hskuldur heim til bs sns.

Litlu sar gaf eim byr og sigla eir haf. eir voru ti rjr vikur og komu a vi Hernar Hralandi og sigldu san austur til Vkur.

3. kafli

Haraldur grfeldur r fyrir Noregi. Hann var sonur Eirks blxar Haraldssonar hins hrfagra. Gunnhildur ht mir hans og var dttir ssurar tota. au hfu asetur austur Konungahellu.

N spurist skipkoman austur anga til Vkurinnar. Og egar er etta frttir Gunnhildur spuri hn eftir hva slenskra manna vri skipi. Henni var sagt a Hrtur ht maur og var brursonur ssurar.

Gunnhildur mlti: "Eg veit gjrla. Hann mun heimta erf sna en s maur hefir a varveita er Sti heitir."

San kallar hn einn herbergissvein sinn er gmundur ht: "Eg vil senda ig norur Vkina fund ssurar og Hrts og seg a eg b eim bum til mn vetur og eg vil vera vinur eirra. Og ef Hrtur fer mnum rum fram skal eg sj um fml hans og um a anna er hann tekur a henda. Eg skal og koma honum fram vi konunginn."

San fr gmundur og kom fund eirra. En egar er eir vissu a hann var sveinn Gunnhildar tku eir vi honum sem best. Hann sagi eim erindi sn af hlji.

San tluu eir ragerir snar frndur leynilega og rddi ssur vi Hrt: "Svo lst mr frndi sem n munum vi hafa gert r okka v a eg kann skapi Gunnhildar. Jafnskjtt sem vi viljum eigi fara til hennar mun hn reka okkur r landi en taka f okka allt me rni. En ef vi frum til hennar mun hn gera okkur smd slka sem hn hefir heiti."

gmundur fr heim. Og er hann fann Gunnhildi sagi hann henni erindislok sn og a a eir mundu koma.

Gunnhildur mlti: "Slks var von v a Hrtur er vitur maur og vel a sr. En n haf njsn af nr er eir koma til bjarins og seg mr."

eir Hrtur fru austur til Konungahellu. En er eir komu ar gengu mt eim frndur og vinir og fgnuu eim vel. eir spuru hvort konungur var bnum. eim var sagt a hann var ar. San mttu eir gmundi.

Hann sagi eim kveju Gunnhildar og a me a hn mundi eigi bja eim fyrr en eir hefu fundi konung fyrir ors sakir: "a svo yki sem eg grpi gulli vi . En eg mun til leggja slkt er mr snist og veri Hrtur djarfmltur vi konung og biji hann hirvistar. Eru hr og kli er drottningin sendir r og skalt eim ganga fyrir konunginn."

San fr gmundur aftur.

Annan dag eftir mlti Hrtur vi ssur: "Gngum vi n fyrir konung."

"a m vel," sagi ssur.

eir gengu tlf saman og voru eir allir frndur eirra og vinir. eir komu hllina er konungur sat yfir drykkju. Gekk Hrtur fyrstur og kvaddi konunginn. Konungur hugi vandlega a manninum er vel var binn og spuri hann a nafni. Hann nefnir sig.

"Ert slenskur maur?" sagi konungur.

Hann sagi a svo var.

"Hva hvatti ig hinga vorn fund?"

"A sj tign yra herra og a anna a eg erfaml miki hr landi og mun eg yvar vera vi a njta a eg fi rtt af."

Konungur mlti: "Hverjum manni hefi eg heiti lgum hr landi ea hver eru fleiri erindi n vorn fund?"

"Herra," sagi Hrtur, "eg vil bija yur hirvistar og gerast yvar maur."

Konungur agnar vi.

Gunnhildur mlti: "Svo lst mr sem sj maur bji yur hina mestu smd v a mr lst svo ef slkir vru margir innan hirar sem vri vel skipa."

"Er hann vitur maur?" sagi konungur.

"Bi er hann vitur og framgjarn," segir hn.

"Svo ykir mr sem mir mn vilji a fir nafnbt slka sem mlir til. En fyrir tignar sakir vorrar og landssiar kom til vor hlfs mnaar fresti. Skalt gerast hirmaur minn en mir mn haldi r kost ar til og kom san minn fund."

Gunnhildur mlti vi gmund: "Fylg eim til hsa minna og ger eim ar ga veislu."

gmundur gekk t og eir me honum og fylgdi hann eim eina steinhll. ar var tjalda hinum fegursta bora. ar var og hsti Gunnhildar.

mlti gmundur: "N mun a sannast er eg sagi r fr Gunnhildi. Hr er hsti hennar og skalt setjast og halda mtt essu sti a hn komi sjlf til."

San veitti hann eim veislu. eir hfu skamma hr seti ur ar kom Gunnhildur. Hrtur vildi upp spretta og fagna henni.

"Sit ," segir hn, "og skalt jafnan essu sti halda er ert boi mnu."

San settist hn hj Hrti og drukku au. Og um kveldi mlti hn: " skalt sofa lofti hj mr ntt og vi tv saman."

"r skulu ra," sagi hann.

San gengu au til svefns og lsti hn egar loftinu innan og svfu au ar um nttina. Um morguninn eftir fru au til drykkju. Og allan ann hlfan mnu lgu au loftinu tv ein.

mlti Gunnhildur vi menn er ar voru: "r skulu engu fyrir tna nema lfinu ef r segi nokkurum fr um hagi vora."

Hrtur gaf henni hundra lna hafnarvoar og tlf vararfeldi. Gunnhildur akkai honum gjfina. Hrtur gekk braut og minntist vi hana ur og akkai henni. Hn ba hann vel fara.

Um daginn eftir gekk Hrtur fyrir konung vi rj tigu manna og kvaddi konung.

Konungur mlti: "N munt vilja a eg efni vi ig Hrtur a sem eg ht r."

Geri konungur Hrt hirmann sinn.

Hrtur mlti : "Hvar vsi r mr til stis?"

"Mir mn skal v ra," sagi konungur.

San fkk hn honum hinn smilegasta sess og var hann me konungi um veturinn vel metinn.

4. kafli

Um vori spuri hann til Sta a hann var farinn suur til Danmerkur me erfina. gekk Hrtur fund Gunnhildar og segir henni fr ferum Sta.

Gunnhildur mlti: "Eg mun f r tv langskip skipu mnnum og ar me hinn hraustasta mann, lf veginn, gestahfingja vorn. En gakk a finna konung ur farir."

Hrtur geri svo. Og er hann kom fyrir konung segir hann konungi um fer Sta og a me a hann tlar eftir honum a halda.

Konungur mlti: "Hvern styrk hefir mir mn til lagi me r?"

Hrtur svarar: "Langskip tv og fyrir liinu lf veginn."

Konungur mlti: "Vel er ar til fengi. N vil eg f r nnur tv langskip og munt urfa essa lis alls."

San fylgdi hann Hrti til skips og mlti: "Farist r n vel."

San sigldi Hrtur lii snu suur.

5. kafli

Atli ht maur. Hann var sonur Arnviar jarls r Gautlandi hinu eystra. Hann var hermaur mikill og l ti austur Leginum. Hann hafi tta skip. Fair hans hafi haldi skttum fyrir Hkoni Aalsteinsfstra og stukku eir fegar til Gautlands r Jamtalandi. Atli hlt liinu r Leginum t um Stokkssund og svo suur til Danmerkur og liggur ti Eyrasundi. Hann var og tlagi bi Danakonungs og Svakonungs af rnum og manndrpum er hann hafi gert hvorutveggja rkinu.

Hrtur hlt suur til Eyrasunds. Og er hann kom sundi sr hann fjlda skipa sundinu.

mlti lfur: "Hva skal n til ra taka slendingur?"

"Halda fram ferinni," Segir Hrtur, "v a ekki dugir freista. Skal skip okkar ssurar fara fyrst en skalt leggja fram sem r lkar."

"Sjaldan hefi eg haft ara a skildi fyrir mr," segir lfur.

Leggur hann fram skeiina jafnfram skipi Hrts og halda svo fram sundi.

N sj eir er sundinu eru a skip fara a eim og segja Atla til.

Hann svarai: " gefur vel til fjr a vinna og reki menn af sr tjldin og bist vi sem hvatlegast hverju skipi. Skip mitt skal vera mijum flotanum."

San greiddu eir rurinn skipum Hrts. Og egar er hvorir heyru ml annarra st Atli upp og mlti: "r fari varlega. Su r eigi a herskip voru sundinu ea hvert er nafn hfingja yvars?"

"Hrtur heiti eg," segir hann.

"Hvers maur ert ?" segir Atli.

"Hirmaur Haralds konungs grfeldar," segir Hrtur.

Atli mlti: "Lengi hfum vi fegar eigi krir veri Noregskonungum yrum."

"Ykkur gfa er a," segir Hrtur.

"Svo hefir bori saman fund okkarn," segir Atli, "a skalt eigi kunna fr tindum a segja" og reif upp spjt og skaut skip Hrts og hafi s bana er fyrir var.

San tkst orusta me eim og sttist eim seint skip eirra Hrts. lfur gekk vel fram og geri mist a hann skaut ea lagi. slfur ht stafnbi Atla. Hann hljp upp skip Hrts og var fjgurra manna bani ur Hrtur var var vi. Snr hann mt honum. En er eir finnast leggur slfur skjld Hrts og gegnum en Hrtur hj til slfs og var a banahgg.

etta s lfur veginn og mlti: "Bi er n Hrtur a hggur strt enda tt miki a launa Gunnhildi."

"ess varir mig," segir Hrtur, "a mlir feigum munni."

N sr Atli beran vopnasta lfi og skaut spjti gegnum hann. San var hin strangasta orusta. Atli hleypur upp skip a Hrti og ryst um fast og n snr mt honum ssur og lagi til hans og fll sjlfur bak aftur v a annar maur lagi til hans. Hrtur sneri n mt Atla. Atli hj egar skjld Hrts og klauf allan niur. fkk Atli steinshgg hndina og fll niur sveri. Hrtur tk sveri og hj undan Atla ftinn. San veitti hann honum banasr. ar tku eir f miki og hfu me sr tv skip, au er best voru, og dvldust ar litla hr san.

eir Sti frust hj. Sigldi hann aftur til Noregs. Kom hann vi Limgarssu og gekk ar land. ar mtti hann gmundi sveini Gunnhildar.

gmundur kenndi Sta egar og spyr hann: "Hve lengi tlar hr a vera?"

"rjr ntur," segir Sti.

"Hvert tlar ?" sagi gmundur.

"Vestur til Englands," segir Sti, "og koma aldrei til Noregs mean rki Gunnhildar er."

gmundur gekk braut og fer fund Gunnhildar v a hn var aan skammt veislu og Gurur sonur hennar. gmundur sagi Gunnhildi fr tlan Sta. En hn ba egar Gur son sinn fara og taka Sta af lfi.

Gurur fr egar og kom vart Sta og lt leia hann land upp og festa ar upp en tk f allt og fri mur sinni. Hn fkk til menn a fra allt fi land upp og austur til Konungahellu og fr sjlf anga.

Hrtur hlt aftur um hausti og hafi fengi fjr mikils og fr egar fund konungs og hafi af honum gar vitkur. Hann bau eim a hafa slkt af fnu sem eir vildu en konungurinn tk af rijunginn. Gunnhildur segir Hrti a hn hafi teki erfina en lti drepa Sta. Hann akkai henni og gaf henni allt hlft vi sig.

6. kafli

Hrtur var me konungi um veturinn gu yfirlti. En er voraist gerist Hrtur hljur mjg.

Gunnhildur fann a og talai til hans er au voru tv saman: "Ert hugsjkur, Hrtur?" sagi hn.

"a er mlt," segir Hrtur, "a illt er eim er landi er alinn."

"Vilt til slands?" segir hn.

"a vil eg," sagi hann.

"tt konu nokkura t ar?" segir hn.

"Eigi er a," sagi hann.

"a hefi eg fyrir satt," segir hn.

San httu au talinu.

Hrtur gekk fyrir konung og kvaddi hann.

Konungur mlti: "Hva vilt n Hrtur?"

"Eg vil beiast herra a r gefi mr orlof til slands."

"Mun ar inn smi meiri en hr?" segir konungur.

"Eigi mun a vera," sagi Hrtur, "en a verur hver a vinna er tla er."

Gunnhildur mlti: "Vi ramman mun reip a draga og gefi honum gott orlof a hann fari sem honum lkar best."

var rt illa landi en fkk konungurinn honum mjl sem hann vildi hafa.

N bst hann t til slands og ssur me honum. Og er eir voru bnir gekk Hrtur a finna konunginn og Gunnhildi.

Gunnhildur leiddi hann eintal og mlti til hans: "Hr er gullhringur er eg vil gefa r" og spennti hnd honum.

"Marga gjf ga hef eg af r egi," segir Hrtur.

Hn tk hndum um hls honum og kyssti hann og mlti: "Ef eg svo miki vald r sem eg tla legg eg a vi ig a megir engri mun fram koma vi konu er tlar r slandi a eiga en fremja skalt mega vi arar konur vilja inn. Og hefir n hvortgi okka vel. trir mr eigi til mlsins."

Hrtur hl a og gekk braut.

San fr hann til fundar vi konunginn og akkai honum hversu hfinglega hann hafi alla hluti til hans gert. Konungurinn ba hann vel fara og kva Hrt vera hinn rskvasta mann og vel kunna a vera me tignum mnnum.

Hrtur gekk san til skips og sigldi haf. eim gaf vel byri og tku Borgarfjr. En egar er skip var landfast rei Hrtur vestur heim en ssur lt ryja skipi. Hrtur rei Hskuldsstai og tk brir hans vel vi honum og sagi Hrtur honum allt um ferir snar. San sendi hann mann austur Rangrvllu til Marar ggju a bast vi boi. En eir brur riu san til skips og sagi Hskuldur Hrti fjrhagi hans og hafi miki aflast san Hrtur fr braut.

Hrtur mlti: "Minni mun umbun vera brir en skyldi en f vil eg r mjl svo sem arft b itt vetur."

San ru eir skipinu til hlunns og bjuggu um en fru varning allan vestur Dala.

Hrtur var heima Hrtsstum til sex vikna.

buggust eir brur og ssur me eim a ra austur til brlaups Hrts og riu vi sex tigu manna. eir riu ar til er eir koma austur Rangrvllu. ar var fjldi fyrirbosmanna. Skipuust menn ar sti en konur skipuu pall og var brurin heldur dpur. Drekka eir veisluna og fer hn vel fram. Mrur greiddi t heimanfylgju dttur sinnar og rei hn vestur me Hrti. au riu ar til er au komu heim. Hrtur fkk henni ll r hendur fyrir innan stokk og lkai a llum vel. En ftt var um me eim Hrti um samfarar og fer svo fram allt til vors.

Og er vorai tti Hrtur fr Vestfjru a heimta fyrir varning sinn. En ur hann fri heiman talai Unnur vi hann: "Hvort tlar aftur a koma ur menn ra til ings?"

"Hva er a v?" segir Hrtur.

"Eg vil ra til ings," segir hn, "og finna fur minn."

"Svo skal vera," sagi hann, "og mun eg ra til ings me r."

"Vel er a og," segir hn.

San fr hann heiman og vestur fjru og byggi allt fi og fr egar vestan.

Og er hann kom heim bj hann sig egar til ings og lt ra me sr alla nba sna. Hskuldur rei og, brir hans.

Hrtur mlti vi konu sna: "Ef r er jafnmikill hugur a fara til ings sem lst b ig og r til ings me mr."

Hn bj sig skjtt og san ra au uns au koma til ings.

Unnur gekk til bar fur sns. Hann fagnai henni vel en henni var skapungt nokku.

Og er hann fann a mlti hann til hennar: "S hefi eg ig me betra bragi ea hva br r skapi?"

Hn tk a grta og svarai engu.

mlti hann vi hana: "Til hvers reist til alingis ef vilt eigi svara mr ea segja mr trna inn ea ykir r eigi gott vestur ar?"

Hn svarai: "Gefa mundi eg til alla eigu mna a eg hefi ar aldrei komi."

Mrur mlti: "essa m eg skjtt vs vera."

sendi hann mann eftir eim Hrti og Hskuldi. eir fru egar. Og er eir komu fund Marar st hann upp mt eim og fagnai eim vel og ba sitja. Tluu eir lengi og fr tal eirra vel.

mlti Mrur til Hrts: "Hv ykir dttur minni svo illt vestur ar?"

Hrtur mlti: "Segi hn til ef hn hefir sakagiftir nokkurar vi mig."

En r uru engar upp bornar vi Hrt. lt Hrtur eftir spyrja nba sna og heimamenn hversu hann geri til hennar. eir bru honum gott vitni og sgu hana ra llu v er hn vildi.

Mrur mlti: "Heim skalt fara og una vel vi r itt v a honum ganga ll vitni betur en r."

San rei Hrtur heim af ingi og kona hans me honum og var n vel me eim um sumari. En er vetrai dr til vanda um samfarar eirra og var ess verr er meir lei vori.

Hrtur tti enn fer vestur fjru a fjrreium snum og lsti yfir v a hann mundi eigi til alingis ra. Unnur talai ftt um. Hrtur fr er hann var til ess binn.

7. kafli

N lur til ings framan. Unnur talai vi Sigmund ssurarson og spuri ef hann vildi ra til ings me henni. Hann kvest eigi ra mundu ef Hrti frnda hans tti verr.

"v kve eg ig til," segir hn, "a eg r helst vald allra manna."

Hann svarai: "Gera mun eg r kost essu. skalt ra vestur me mr aftur og hafa engi undirml vi Hrt ea mig."

Hn ht v. San ra au til ings.

Mrur var ingi, fair hennar. Hann tk vi henni allvel og ba hana vera b sinni mean ingi vri. Hn geri svo.

Mrur mlti: "Hva segir mr fr Hrti flaga num?"

Hn svarar: "Gott m eg fr honum segja a allt er honum er sjlfrtt."

Mrur var hljur vi og mlti: "a br r n skapi dttir a vilt a engi viti nema eg og munt tra mr best til rra um itt ml."

gengu au tal ar er engir menn heyru eirra viurmli.

mlti Mrur til dttur sinnar: "Seg mr n allt a er meal ykkar er og lt r ekki augu vaxa."

"Svo mun vera vera," segir hn. "Eg vildi segja skili vi Hrt og m eg segja r hverja sk eg m helst gefa honum. Hann m ekki hjskaparfar eiga vi mig svo a eg megi njta hans en hann er a allri nttru sinn annarri sem hinir vskustu menn."

"Hversu m svo vera?" segir Mrur, "og seg mr enn gerr."

Hn svarar: "egar hann kemur vi mig er hrund hans svo miki a hann m ekki eftirlti hafa vi mig en hfum vi bi breytni til ess alla vega a vi mttum njtast en a verur ekki. En ur vi skiljum snir hann a af sr a hann er i snu rtt sem arir menn."

Mrur mlti: "Vel hefir n gert er sagir mr. Mun eg leggja r me r a er r mun duga ef kannt me a fara og bregir hvergi af. N skalt heim ra fyrst af ingi og mun bndi inn heim kominn og taka vi r vel. skalt vera vi hann bl og eftirml og mun honum ykja g skipan komin. skalt enga fleika r sna. En er vorar skalt kasta ig stt og liggja rekkju. Hrtur mun engum getum vilja um leia um sttarfar itt og mla r engu, heldur mun hann bija a allir geymi n sem best. San mun hann fara fjru vestur og Sigmundur me honum og mun hann flytja allt f sitt vestan r fjrum og vera brautu lengi sumars. En er menn ra til ings og allir menn eru rinir r Dlum, eir er ra tla, skalt rsa r rekkju og kveja menn til ferar me r. En er ert albin skalt ganga til hvlu innar og eir menn me r sem frunautar nir eru. skalt nefna votta hj rekkjustokki bnda ns og segja skili vi hann lagaskilnai sem mtt framast a alingismli rttu og allsherjarlgum. Slka vottnefnu skalt hafa fyrir karldyrum. San r braut og r Laxrdalsheii og svo til Holtavruheiar v a n mun eigi leita til Hrtafjarar og r ar til er kemur til mn og mun eg sj fyrir mlinu og skalt aldrei san koma honum hendur."

N rur hn heim af ingi og var Hrtur heim kominn og fagnai henni vel. Hn tk vel mli hans og var vi hann bl og eftirml. eirra samfarar voru gar au misseri. En er vorai tk hn stt og lagist rekkju. Hrtur fr fjru vestur og ba henni virkta ur.

N er kemur a ingi bj hn fer sna braut og fr me llu svo sem fyrir var sagt og rur ing san. Hrasmenn leituu hennar og fundu hana eigi.

Mrur tk vi dttur sinni vel og spuri hana hversu hn hefi me fari rager hans.

"Hvergi hefi eg af brugi," sagi hn.

Hann gekk til Lgbergs og sagi skili lagaskilnai me eim a Lgbergi.

etta geru menn a njum tindum.

Unnur fr heim me fur snum og kom aldrei vestur ar san.

8. kafli

Hrtur kom heim og br mjg brn er kona hans var brautu og er vel stilltur og var heima ll au misseri og rst vi engan mann um sitt ml.

Anna sumar eftir rei hann til alingis og Hskuldur brir hans me honum og fjlmenntu mjg. En er hann kom ing spuri hann hvort Mrur ggja vri ingi. Honum var sagt a hann var ar og tluu allir a eir mundu tala um ml sn en a var eigi.

Einnhvern dag er menn gengu til Lgbergs nefndi Mrur sr votta og lsti fsk hendur Hrti um fml dttur sinnar og taldi nu tigu hundraa fjr. Lsti hann til gjalda og til tgreislu og lt vara riggja marka tleg. Hann lsti fjrungsdm ann er skin tti a koma a lgum. Lsti hann lglsing og heyranda hlji a Lgbergi.

En er hann hafi etta mlt svarai Hrtur: "Meir skir etta ml me fjrgirnd og kapppi er heyrir til dttur innar heldur en me gvild ea drengskap enda mun eg hr lta nokku mt koma v a hefir enn eigi fi hendi r a er eg fer me. Mli eg svo fyrir a eir su allir heyrandi vottar er hj eru a Lgbergi a eg skora r hlm. Skal vi liggja mundurinn allur og ar legg eg mt anna f jafnmiki og eigi s hvorttveggja fi er af rum ber. En ef vilt eigi berjast vi mig skalt af allri fjrheimtunni."

agnai Mrur og rst um vi vini sna um hlmgnguna.

Honum svarai Jrundur goi: "Eigi arft vi oss r a eiga um etta ml v a veist ef berst vi Hrt a munt lta bi lfi og fi. Er honum vel fari. Hann er mikill af sjlfum sr og manna frknastur."

kva Mrur a upp a hann mundi eigi berjast vi Hrt. var p miki a Lgbergi og hlj og hafi Mrur af hina mestu svviru. San ra menn heim af ingi.

eir brur riu vestur til Reykjardals, Hskuldur og Hrtur, og gistu a Lundi. ar bj jstlfur sonur Bjarnar gullbera. Regn hafi veri miki um daginn og hfu menn ori votir og voru gervir langeldar. jstlfur bndi sat meal eirra Hskulds og Hrts. Sveinar tveir lku glfinu. eir voru veislusveinar jstlfs og lk mr ein hj eim. eir voru mlgir mjg v a eir voru vitrir.

Annar eirra mlti: "Eg skal r Mrur vera og stefna r af konunni og finna a til forttu a hafir eigi sori hana."

Annar svarai: "Eg skal r Hrtur vera. Tel eg ig af allri fjrheimtunni ef orir eigi a berjast vi mig."

etta mltu eir nokkurum sinnum. gerist hltur mikill af heimamnnum. reiddist Hskuldur og laust sveininn me sprota, ann er Mrur nefndist, en sprotinn kom andliti og sprakk fyrir.

Hskuldur mlti vi sveininn: "Ver ti og drag engan spott a oss."

Hrtur mlti: "Gakk hinga til mn."

Sveinninn geri svo. Hrtur dr fingurgull af hendi sr og gaf honum og mlti: "Far braut og leita engan mann san."

Sveinninn fr braut og mlti: "num drengskap skal eg vi brega san."

Af essu fkk Hrtur gott or. San fru eir vestur heim og er n loki rtum eirra Marar.

9. kafli

N er ar til mls a taka a Hallgerur vex upp, dttir Hskulds, og er kvenna frust snum og mikil vexti og v var hn langbrk kllu. Hn var fagurhr og svo miki hri a hn mtti hylja sig me. Hn var rlynd og skaphr.

jstlfur ht fstri hennar. Hann var suureyskur a tt. Hann var styrkur maur og vgur vel og hafi margan mann drepi og btti engan mann f. a var mlt a hann vri engi skapbtir Hallgeri.

Maur er nefndur orvaldur. Hann var svfursson. Hann bj t Mealfellsstrnd undir Felli. Hann var vel auigur a f. Hann tti eyjar r er heita Bjarneyjar. r liggja t Breiafiri. aan hafi hann skrei og mjl. orvaldur var vel styrkur maur og kurteis, nokku brur skaplyndi.

a var einu hverju sinni a eir fegar rddu me sr hvar orvaldur mundi leita um kvonfang. En a fannst a honum tti sr va fullkosta.

mlti svfur: "Vilt bija Hallgerar langbrkar, dttur Hskulds?"

"Hennar vil eg bija," segir hann.

"a mun ykkur eigi mjg hent," sagi svfur, "hn er kona skapstr en ert harlyndur og vginn."

"ar vil eg leita," segir hann, "og mun mig eigi tja a letja."

" tt og mest httu," segir svfur.

San fru eir bnorsfr og komu Hskuldsstai og hfu ar gar vitkur. eir rddu egar erindi sn fyrir Hskuldi og vktu bnori.

Hskuldur svarai: "Kunnigt er mr um hag ykkarn en eg vil enga vl a ykkur draga a dttir mn er hr skapi. En um yfirlit hennar og kurteisi megi i sjlfir sj."

orvaldur svarai: "Ger kostinn v a eg mun skaplyndi hennar eigi lta fyrir kaupi standa."

San tala eir um kaupi og spuri Hskuldur dttur sna eigi eftir v a honum var hugur a gifta hana og uru eir sttir allan kaupmla. San rtti Hskuldur fram hndina en orvaldur tk og fastnai sr Hallgeri og rei heim vi svo bi.

10. kafli

Hskuldur sagi Hallgeri kaupi.

Hn mlti: "N er eg a raun komin um a er mig hefir lengi gruna a mundir eigi unna mr svo miki sem sagir jafnan er r tti eigi ess vert a vi mig vri um tala etta ml enda ykir mr r etta eigi svo mikils httar sem r htu mr."

Og fannst a llu er hn ttist vargefin.

Hskuldur mlti: "Ekki legg eg svo miki vi ofmetna inn a hann standi fyrir kaupum mnum og skal eg ra en eigi ef okkur skilur ."

"Mikill er metnaur yvar frnda," segir hn, "og er a eigi undarlegt a eg hafi nokkurn" og gekk braut san.

Hn fann fstra sinn jstlf og segir honum hva tla var og var henni skapungt.

jstlfur mlti: "Ger r gott skapi. munt vera gefin anna sinn og munt eftir spur v a alls staar mun eg gera a nu skapi nema ar er fair inn er ea Hrtur."

San tala au ekki um fleira.

Hskuldur bj veislu og rei a bja mnnum til og kom Hrtsstai og kallar Hrt t til mls vi sig. Hann gekk t og gengu eir tal og sagi Hskuldur honum kaupmla allan og bau honum til bos "og vildi eg frndi a r tti eigi verr tt eg geri r eigi or ur en kaupmli rst."

"Betur tti mr a eg kmi hvergi nnd," segir Hrtur, "v a hvorigu mun essu kaupi gifta, honum n henni. En mun eg fara til bos ef r ykir smd ."

"a ykir mr vst," sagi Hskuldur og rei heim san.

svfur og orvaldur buu og mnnum og var eigi boi frra en hundrai.

Maur er nefndur Svanur. Hann bj Bjarnarfiri b eim er heitir Svanshli. a er norur fr Steingrmsfiri. Svanur var fjlkunnigur mjg. Hann var murbrir Hallgerar. Hann var dll og illur viureignar. Honum bau Hallgerur til bos sns og sendi jstlf eftir honum. Hann fr og voru vinttuml me eim egar.

N koma menn til veislunnar og sat Hallgerur palli og var brurin allkt og gekk jstlfur jafnan til tals vi hana en stundum talar hann vi Svan og fannst mnnum miki um tal eirra. Veislan fr vel fram. Hskuldur leysti t f Hallgerar me hinum besta greiskap.

San mlti hann til Hrts: "Skal eg nokkurar gjafar fram leggja?"

Hrtur svarai: "Kostur mun r af tmi a eya f nu fyrir Hallgeri og lt hr sta nema."

11. kafli

orvaldur rei heim fr boinu og kona hans me honum og jstlfur. Hann fylgdi hesti Hallgerar og tluu au jafnan.

svfur veik a syni snum og mlti: "Unir vel rinu ea hversu fr tal me ykkur?"

"Vel," segir hann, "alla blu lt hn uppi vi mig og mtt sj mt er hn hlr vi hvert or."

"Eigi tla eg hltur hennar jafngan sem ," segir svfur, "en a mun sar reynast."

au ra ar til er au koma heim. Um kveldi sat hn hj bnda snum og skipai jstlfi hi nsta sr innar fr. Ftt ttust eir vi jstlfur og orvaldur og var eim ftt a orum og fr svo fram um veturinn.

Hallgerur var fengsm og strlynd enda kallai hn til alls ess er arir ttu nnd og hafi allt sukki. En er vorai var ar bskortur og skorti bi mjl og skrei.

Hallgerur kom a mli vi orvald og rddi: "Eigi munt urfa a sitja til alls v bi arf bi mjl og skrei."

orvaldur mlti: "Ekki fkk eg n minna til bs en vant var og entist allt sumar fram."

Hallgerur mlti: "Ekki fer eg a v a hafir svelt ig til fjr og fair inn."

reiddist orvaldur og laust hana andliti svo a blddi og gekk san braut og kvaddi hskarla sna me sr og hrundu eir fram sktu og hljpu ar tta karlar og reru t Bjarneyjar. Tk hann ar skrei sna og mjl.

N er a segja fr Hallgeri a hn sat ti og var skapungt.

jstlfur gekk a og s a hn var sr andlitinu og mlti: "Hv ert svo illa leikin?"

"orvaldur veldur v bndi minn," sagi hn, "og stst mr fjarri ef r tti nokku undir um mig."

"Eg vissi eigi," segir hann, "en skal eg essa hefna."

San gekk hann braut og til fjru og hratt fram skipi sexru og hafi hendi xi mikla er hann tti, vafinskeftu. Hann stgur skip og rr t Bjarneyjar. Og er hann kom ar voru allir menn rnir nema orvaldur og frunautar hans. Hann var a hlaa sktuna en eir bru t, menn hans.

jstlfur kom a v og hljp upp sktuna og hl me honum og mlti: "Bi ert a essu ltilvirkur og hagvirkur."

orvaldur mlti: "Hyggst munu betur gera?"

"a eitt munum vi a hafast a eg mun betur gera en ," segir jstlfur, "og er s kona illa gift er tt og skyldu ykkrar samfarar skammar vera."

orvaldur reif upp handsax eitt er var hj honum og leggur til jstlfs. jstlfur hafi xina xl sr og laust mt og kom hnd orvaldi og brotnai handleggurinn en saxi fll niur. San fri jstlfur upp xina anna sinn og hj hfu orvaldi og hafi hann egar bana.

12. kafli

fru eir ofan, menn orvalds, me byrarnar. jstlfur tk til ra skjtt. Hggur hann tveim hndum bor sktunnar og gekk sundur bori um tv rm, og hljp skip sitt. En sktunni fll inn sr kolblr og skk hn niur me llum farminum. ar skk og niur lk orvalds og mttu frunautar hans eigi sj hversu hann var til ger en hitt vissu eir a hann var dauur.

jstlfur reri inn fjrinn en eir bu hann illa fara og aldrei rfast. Hann svarai engu og reri inn fjrinn og ar til er hann kom heim og brndi upp skipinu og gekk heim og hafi uppi xina og var hn blug mjg.

Hallgerur var ti og mlti: "Blug er x n. Hva hefir unni?"

"N hefi eg a a gert," segir hann, "a munt gefin vera anna sinn."

"Dauan segir mr orvald ," segir hn.

"Svo er," sagi hann, "og sj n nokkurt r fyrir mr."

"Svo skal vera," sagi hn. "Eg vil senda ig norur til Bjarnarfjarar Svanshl og mun Svanur taka vi r bum hndum. Er hann svo mikill fyrir sr a anga skir ig engi."

Hann slai hest er hann tti og steig bak og rei norur til Bjarnarfjarar Svanshl og tk Svanur vi honum bum hndum og spuri hann a tindum. En jstlfur segir honum vg orvalds me eim atburum er ori hfu.

Svanur mlti: "Slkt kalla eg menn er eigi lta sr allt augu vaxa a gera og mun eg v heita r ef eir skja ig hinga a eir skulu f af v hina mestu svviring."

N er ar til mls a taka er Hallgerur er a hn kvaddi til ferar me sr Ljt hinn svarta frnda sinn og ba hann sla hesta eirra "og vil eg ra heim til fur mns."

Hann bj fer eirra. Hn gekk til kistna sinna og lauk upp og lt kalla til sn alla heimamenn sna og gaf eim nokkura gjf llum en eir hrmuu hana allir.

N rei hn ar til er hn kom Hskuldsstai og tk fair hennar vi henni vel v a hann hafi eigi spurt tindin.

Hskuldur mlti til Hallgerar: "Hv fr eigi orvaldur me r?"

Hn svarai: "Dauur er hann."

Hskuldur mlti: "jstlfur mun v valda."

Hn sagi svo vera.

Hskuldur mlti: "a mun mr sst tauma ganga er Hrtur segir mr a hr mundi til mikillar giftu draga um kaup essi en ekki mun tja a saka sig um orinn hlut."

N er ar til mls a taka er frunautar orvalds eru a eir biu til ess er skip komu a landi. eir sgu vg orvalds og bu sr skips inn til lands. eim var l egar. Og reru eir inn a Reykjanesi og fundu svf og sgu honum tindin.

Hann mlti: "Illa gefast ills rs leifar. Og s eg n allt eftir hversu fari hefir. Hallgerur mun hafa sendan jstlf til Bjarnarfjarar en hn mun riin heim til fur sns. Skulum vr n safna lii og skja hann norur anga."

eir geru svo og fru lisbn. Var eim gott til manna og riu til Steingrmsfjarar og til Ljtrdals og aa n til Selrdals og svo til Bassastaa og aan um hlsinn til Bjarnarfjarar.

N tk Svanur til ora og geispai mjg: "N skja a fylgjur svfurs."

spratt jstlfur upp og tk xi sna.

Svanur mlti: "Gakk t me mr. Ltils mun vi urfa."

San gengu eir t bir.

Svanur tk geitskinn eitt og veifi yfir hfu sr og mlti:

Veri oka
og veri skrpi
og undr llum eim
er eftir r skja.

N er fr v a segja a eir ra hlsinn svfur og hans frunautar. kom oka mikil mt eim.

svfur mlti: "essu mun Svanur valda og vri vel ef eigi fylgdi meira illt."

Litlu sar br svo miklum sorta fyrir augu eim a eir su ekki og fllu eir af baki og tndu hestunum og gengu fen ofan sjlfir en sumir skginn svo a eim hlt vi meiingar. eir tpuu af sr vopnunum.

mlti svfur: "Ef eg fyndi hesta mna og vopn mundi eg aftur hverfa."

Og er hann hafi etta mlt su eir nokku og fundu hesta sna og vopn. eggjuu margir a enn skyldi vi leita um atreiina og var a gert og uru eim egar hin smu undur. Og fr svo rem sinnum.

mlti svfur: " a frin s eigi g skal n aftur hverfa. N skulum vr gera r vort annan sta og hefi eg a helst hug mr a fara og finna Hskuld fur Hallgerar og beia hann sonarbta v a ar er smdar von sem ng er til."

San riu eir til Breiafjarardala og er n ekki fyrr fr a segja en eir koma Hskuldsstai. ar var fyrir me Hskuldi Hrtur brir hans. svfur kvaddi t Hskuld og Hrt. eir gengu t bir og heilsuu svfri en san gengu eir tal. Hskuldur spuri svfur hvaan hann kmi a. Hann kvest hafa fari a leita jstlfs og fundi hann eigi.

Hskuldur kva hann kominn mundu norur Svanshl "og er a eigi allra manna a skja hann anga."

"v er eg hr kominn," sagi svfur, "a eg vil beia ig sonarbta."

Hskuldur svarai: "Eigi drap eg son inn og eigi r eg honum bana en heldur ig vorkunn til a leita nokkurn."

Hrtur mlti: "Ni er, brir, nef augum. Og er nausyn a drepa niur illu ori og bta honum son sinn og rfka svo r fyrir dttur inni. Er s einn til a etta ortak falli niur sem skjtast v a er betur a hr s ftt til tala."

Hskuldur mlti: "Vilt gera um mli?"

"a vil eg," segir Hrtur, "og mun eg ekki hlfa r gerinni v a ef satt skal tala hefir dttir n ri honum banann."

setti Hskuld dreyrrauan og mlti ekki nokkura hr. San st hann upp og mlti til svfurs: "Vilt n handsala mr niurfall a skinni?"

svfur st upp og mlti: "Eigi er a jafnstti a brir inn geri um. En hefir svo vel til lagi Hrtur a eg tri r vel til mlsins."

San tk hann hnd Hskuldi og sttust eir svo mli a Hrtur skyldi gera og lka upp gerinni ur svfur fri heim.

San geri Hrtur og mlti: "Fyrir vg orvalds geri eg tv hundru silfurs" - a ttu vera g manngjld - "og skalt gjalda egar brir og leysa vel af hendi."

Hskuldur geri svo. mlti Hrtur til svfurs: "Eg vil gefa r skikkju ga er eg hafi t."

Hann akkai honum gjfina og undi n vel vi ar sem komi var og fr heim.

Litlu sar komu eir annug Hrtur og Hskuldur og skiptu f v sem ar st saman og uru eir svfur a vel sttir og fru heim me fi og er n svfur r sgunni.

Hallgerur beiddi Hskuld a jstlfur skyldi fara heim. Hskuldur veitti henni a og var lengi margt tala um vg orvalds.

F Hallgerar gekk fram og gerist miki.

13. kafli

Brur rr eru nefndir til sgunnar. Ht einn rarinn, annar Ragi, riji Glmur. eir voru synir leifs hjalta. eir voru viringamenn miklir og vel augir a f. rarinn tti a kenningarnafn a hann var kallaur Ragabrir. Hann hafi lgsgu eftir Hrafn Hngsson. Hann var strvitur maur. Hann bj a Varmalk og ttu eir Glmur b saman. Glmur hafi veri lengi frum. Hann var mikill maur vexti og sterkur og frur snum. Ragi var vgamaur mikill, brir eirra. eir brur ttu suur Engey og Laugarnes.

eir brur tluu, Glmur og rarinn, og spuri rarinn Glm hvort hann tlai utan sem hann var vanur.

Hann svarai: "Hitt hafi eg n heldur tla a htta kaupferum."

"Hva er r skapi?" segir rarinn. "Vilt bija r konu?"

"a vildi eg," sagi Glmur, "ef eg gti vel fyrir mr s."

taldi rarinn upp konur r sem voru Borgarfiri giftar og spuri ef hann vildi nokkura eiga af eim "og mun eg ra til me r."

Hann svarai: "Enga vil eg essa eiga."

"Nefn a v er vilt eiga," segir rarinn.

Glmur svarai: "Ef vilt a vita heitir hn Hallgerur og er dttir Hskulds Dlum vestur."

"Eigi er n a sem mlt er," segir rarinn, "a ltir r annars vti a varnai. Gift var hn manni og r hn eim bana."

Glmur mlti: "M a hana hendi eigi slk gifta anna sinn. Og veit eg vst a hn rur eigi mr bana. En ef vilt mr nokkura smd veita r til me mr a bija konunnar."

rarinn mlti: "Ekki mun mega vi gera. a mun vera fram a koma sem tla er."

Oft kom Glmur um etta ml vi rarin en hann fr lengi undan. En ar kom um sir a eir sfnuu a sr mnnum og riu tuttugu saman vestur til Dala og komu Hskuldsstai og tk Hskuldur vel vi eim og voru eir ar um nttina. En snemma um morguninn sendir Hskuldur eftir Hrti og kom hann egar og var Hskuldur ti fyrir er hann rei tn. Hskuldur segir Hrti hva ar var komi manna.

"Hva munu eir vilja?" sagi Hrtur.

"Engi hafa eir erindi enn upp bori fyrir mig," sagi Hskuldur.

"Vi ig munu erindin," segir Hrtur, "eir munu bija Hallgerar ea hversu munt svara?"

"Hva ykir r r?" sagi Hskuldur.

"Vel skalt svara og segja kost og lst konunni," segir Hrtur.

En essu tali eirra brra ganga eir t gestirnir. Hskuldur og Hrtur gengu mt eim. Fagnai Hrtur vel rarni og eim bum brrum.

San gengu eir allir samt tal og mlti rarinn: "Eg er kominn hinga me Glmi brur mnum ess erindis a bija Hallgerar dttur innar, Hskuldur, til handa Glmi brur mnum. Skalt a vita a hann er vel mannaur."

"Veit eg a," sagi Hskuldur, "a i eru mikils httar menn brur. En eg vil og segja r mt a eg r ri hennar fyrri og var oss a a mikilli gfu."

rarinn svarai: "Ekki munum vr a lta fyrir kaupum standa v a eigi skal einn eiur alla vera. Og m etta vera vel a hitt yri illa enda spillti jstlfur ar mest um."

mlti Hrtur: "Gefa mundi eg yur til r ef r vilji eigi etta lta fyrir rum standa er ur hefir ori um hagi Hallgerar, a jstlfur fari ekki suur me henni a rin takist og veri ar aldrei rem nttum lengur, nema Glmur lofi, en falli heilagur fyrir Glmi ef hann er lengur, en heimilt Glmur a lofa a, en ekki er a mitt r. Skal n og eigi svo fara sem fyrr a Hallgeri s eigi sagt. Skal hn vita allan enna kaupmla og sj Glm og ra sjlf hvort hn vill eiga hann ea eigi og megi hn eigi rum kenna a eigi veri vel. Skal etta allt vlalaust vera."

rarinn mlti: "N er sem jafnan a a mun best gegna a n r su hf."

var sent eftir Hallgeri og kom hn anga og tvr konur me henni. Hn hafi yfir sr vefjarmttul bln og var undir rauum skarlatskyrtli og silfurbelti um sig en hri tk ofan bringuna tveim megin og drap hn undir belti sr. Hn settist niur milli eirra Hrts og fur sns. Hn kvaddi alla gum orum og mlti vel og skrulega og spuri tinda. San htti hn a tala.

Glmur mlti: "Um kaup vi fur inn hfum vi rarinn brir minn tala a eg mundi f n Hallgerur ef a er inn vilji sem eirra. Munt n og segja er ert kllu skrungur mikill hvort a er nokku nr nu skapi. En ef r er engi hugur kaupum vi oss viljum vr ekki um tala."

Hallgerur mlti: "Veit eg a i eru mikils httar menn, brur, og veit eg a eg mun n miklu betur gefin en fyrr. En vita vil eg hva r hafi um tala ea hve mjg r hafi fram mlt mlinu. En svo lst mr ig a eg mun r vel unnandi vera ef vi komum skapi saman."

Glmur sagi henni sjlfur allan skildaga og veik hvergi af og spuri Hskuld og Hrt hvort hann hermdi rtt. Hskuldur sagi svo vera.

Hallgerur mlti : "Svo vel sem r hefir fari til mn fair um etta ml og r Hrtur vil eg etta a ykkru ri gera og skal essi kaupmli vera sem i hafi stofna."

mlti Hrtur: "a ykir mr r a vi Hskuldur nefnum votta en Hallgerur festi sig sjlf ef lgmanni ykir a rtt."

"Rtt er a," sagi rarinn.

San voru vir f Hallgerar og skyldi Glmur leggja mt jafnmiki og skyldi vera helmingarflag me eim. Glmur fastnai sr Hallgeri og riu eir suur heim en Hskuldur skyldi hafa bo inni. Er n kyrrt ar til er menn ra til bos.

14. kafli

eir brur fjlmenna mjg til veislunnar og hfu vali li. eir riu vestur til Dala og komu Hskuldsstai og var ar fjlmenni miki fyrir. Skipuu eir Hskuldur og Hrtur annan bekk en brgumi annan. Hallgerur sat palli og samdi sr vel. jstlfur gekk me reidda xi og lt hi dlglegasta og lt a engi sem vissi.

En er boi var loki fr Hallgerur suur me eim. En er au komu suur til Varmalkjar spuri rarinn Hallgeri ef hn vildi taka vi brum.

"Eigi vil eg a," segir hn.

Hallgerur sat mjg sr um veturinn og lkai vi hana ekki illa.

En um vori tluu eir um fjrhagi sna brur og mlti rarinn: "Eg vil gefa ykkur upp bi a Varmalk v a ykkur er a hgst um hnd. En eg mun fara suur Laugarnes og ba ar. En Engey skulum vi eiga bir saman."

Glmur vildi a svo vri. Fr rarinn suur byggum en au bjuggu ar eftir. R Hallgerur sr hjn. Hn var rlynd og fengsm. En um sumari fddi hn meybarn. Glmur spuri Hallgeri hva heita skyldi.

"Hana skal kalla eftir furmur minni og skal heita orgerur v a hn var komin fr Siguri Ffnisbana furtt sna a langfegatlu."

Mrin var vatni ausin og etta nafn gefi. Hn x ar upp og gerist lk mur sinni a yfirlitum. au smdust vel vi Glmur og Hallgerur og fr svo fram um hr.

au tindi spurust r Bjarnarfiri noran a Svanur hafi ri a veiiskap um vori og kom a eim austanveur miki og rak upp a Veiilausu og tndust ar. En fiskimenn eir er voru Kaldbak ttust sj Svan ganga inn fjalli Kaldbakshorn og var honum vel ar fagna en sumir mltu v mt og kvu engu gegna en a vissu allir a hann fannst hvorki lfs n dauur. En er Hallgerur spuri essi tindi tti henni skai mikill eftir murbrur sinn.

Glmur bau rarni a skipta um lndin.

Hann kvest eigi a vilja "en seg Hallgeri ef eg lifi r lengur a eg tla mr Varmalk."

Glmur segir Hallgeri.

Hn svarai: "Maklegur er rarinn ess fr oss."

15. kafli

jstlfur hafi bari hskarl Hskulds og rak Hskuldur hann braut. Hann tk hest sinn og vopn sn og mlti vi Hskuld: "N mun eg braut fara og koma aldrei aftur."

"Allir munu v fagna," segir Hskuldur.

jstlfur rei til ess er hann kom til Varmalkjar. Hann hafi ar gar vitkur af Hallgeri en eigi illar af Glmi. Hann sagi Hallgeri a fair hennar hefi hann braut reki og ba hana sj. Hn svarai honum v a hn kvest honum engu mega heita um arvist hans fyrr en hn fyndi Glm.

"Fer vel me ykkur?" segir hann.

"Vel er um stir okkrar," segir hn.

San gekk hn til mls vi Glm og lagi hendur upp um hls honum og mlti: "Skalt veita mr bn er eg mun bija ig?"

"Veita mun eg r ef r er smd ," segir hann, "ea hvers vilt bija?"

Hn mlti: "jstlfur er rekinn braut vestan aan og vildi eg a leyfir honum a vera hr. En eg vil eigi vert taka ef r er lti um."

Glmur mlti: "N er r fer svo vel skal eg veita r etta en seg a hann skal brautu vera ef hann tekur nokku illt til."

Hn gengur til jstlfs og segir honum.

Hann svarai: "N fer r enn vel sem von var a."

San var hann ar og sat sr um hr en ar kom a hann tti ar llu spilla. Tk hann a hlfast vi engan mann nema vi Hallgeri en hn veitti honum aldrei eftirmli er hann tti vi ara. rarinn brir Glms taldi vi hann er hann lt jstlf ar vera og kva illa gefast mundu og fara enn sem fyrr ef hann vri ar. Glmur svarai vel og br sitt r.

16. kafli

a var eitthvert haust a heimtur voru illar f manna og var Glmi vant margra geldinga.

mlti Glmur vi jstlf: "Gakk fjall me hskrlum mnum og viti ef r finni nokku af sauum."

"Ekki eru mr fjrleitir hentar," sagi jstlfur, "enda er a ri eitt til a eg vil eigi ganga spor rlum num. Og far sjlfur og mun eg fara me r."

etta var eim a orum mjg.

Hallgerur sat ti og var veur gott.

Glmur gekk a henni og mlti: "Illt hfum vi jstlfur n saman tt og munum vi skamma stund saman ba" og sagi henni allt a er eir hfu vi rst.

Hallgerur mlti eftir jstlfi og var eim mjg a orum.

Glmur drap til hennar hendi sinni og mlti: "Ekki deili eg vi ig lengur" og gekk san braut. Hn unni honum miki og mtti eigi stilla sig og grt hstfum.

jstlfur gekk a henni og mlti: "Srt ert leikin og skyldi eigi svo oft."

"Ekki skalt essa hefna," segir hn, "og engan hlut eiga hversu sem me okkur fer."

Hann gekk braut og glotti vi.

17. kafli

Glmur kvaddi menn til ferar me sr og bjst jstlfur me Glmi. eir fru upp Reykjardal hinn syra og upp hj Baugagili og upp til verfells og skipta ar liinu og fru sumir Skorradalsleit en suma sendi hann suur til Slna og fundu eir allir fjlda fjr. Svo kom a eir voru tveir sr, Glmur og jstlfur. eir gengu suur fr verfelli og fundu ar saui skjarra og eltu sunnan a fjallinu. Komust sauirnir upp fjalli fyrir eim. mlti hvor eirra rum og mlti jstlfur vi Glm a hann mundi til engis hafa afla annars en brlta maga Hallgeri.

Glmur mlti: "n er illt gengi nema heiman hafi. Eg skal taka hiyri af r ar sem ert rll fastur ftum."

jstlfur mlti: "a skalt eiga til a segja a eg er eigi rll v a eg skal hvergi undan r lta."

reiddist Glmur og hj til jstlfs me saxi en hann br vi xinni og kom fetann og beit ofan um tvo fingur. jstlfur hj egar me xinni mti og kom xlina og tk sundur axlarbeini og vibeina og blddi inn r srinu. Glmur greip til jstlfs annarri hendi svo fast a hann fll vi. Glmur mtti ekki halda v a dauinn fr hann. jstlfur huldi hr hans me grjti og tk af honum gullhring.

Hann gekk ar til er hann kom til Varmalkjar. Hallgerur var ti og s a blug var xin. Hann kastai til hennar gullhringinum.

Hn mlti: "Hva segir tinda ea hv er x in blug?"

Hann svarai: "Eigi veit eg hversu r mun ykja. Eg segi r vg Glms."

" munt v valda," segir hn.

"Svo er," segir hann.

Hn hl a og mlti: "Eigi ert engi leikinum."

Hann mlti: "Hvert r sru fyrir mr n?"

"Far til Hrts furbrur mns," segir hn, "og sji hann fyrir r."

"Eigi veit eg," sagi jstlfur, "hvort etta er heilri en skal eg num rum fram fara um etta ml."

Tk hann hest sinn og rei braut og lkur eigi fer sinni fyrr en hann kom Hrtsstai um ntt. Hann bindur hest sinn bak hsum, gengur san a dyrum og lstur hgg miki. Eftir a gengur hann norur um hsin. Hrtur hafi vaka og kippti upphvum skm ftur sr, fr treyju og tk sver hnd sr. Hann vafi mttli um vinstri hnd sr og upp um handlegginn. Menn vknuu vi er hann gekk t. Hann gekk norur um vegginn og s ar mann mikinn og kenndi a ar var jstlfur. Hrtur spuri tinda.

"Eg segi r vg Glms," segir jstlfur.

"Hver veldur v?" segir Hrtur.

"Eg v hann," segir jstlfur.

"Hv reist hinga?" segir Hrtur.

"Hallgerur sendi mig til n," segir jstlfur.

"Eigi veldur hn essu ," segir Hrtur og br sverinu.

etta s jstlfur og vill eigi vera seinni og hggur egar til Hrts. Hrtur brst skjtt undan hgginu og laust vinstri hendi utan hlr xinni svo snart a xin hraut r hendi jstlfi. Hrtur hj me hgri hendi ft jstlfs fyrir ofan kni og hljp a honum vi og hratt honum. Fll jstlfur bak aftur en fturinn loddi. hj Hrtur anna hgg hann til bana og kom a hfui. komu t hskarlar Hrts og su verksummerki. Hrtur lt fra jstlf braut og hylja hr hans. San fr Hrtur a finna Hskuld og sagi honum vg Glms og svo jstlfs. Honum tti skai mikill a um Glm en akkai honum vgi jstlfs.

N er ar til mls a taka a rarinn Ragabrir spyr lt Glms brur sns. Rur hann vi tlfta mann vestur til Dala og kom Hskuldsstai. Hskuldur tk bum hndum vi honum og er hann ar um nttina. Hskuldur sendir egar eftir Hrti a hann kmi anga. Hann fr egar. Og um daginn eftir tluu eir margt um lti Glms.

rarinn mlti: "Vilt nokkuru bta mr brurinn v a eg hefi mikils misst?"

Hskuldur svarai: "Eigi drap eg brur inn og eigi r dttir mn honum bana en egar Hrtur vissi drap hann jstlf."

agnai rarinn og tti vandast mli.

Hrtur mlti: "Gerum vi ga fer hans. Hann hefir vst mikils misst og mun a vel fyrir mlast og gefum honum gjafar og s hann vinur okkar alla vi san."

Og fr etta fram a eir gfu honum gjafar brur og rei hann suur aftur.

au Hallgerur skiptu um bstai um vori og fr hn suur Laugarnes en hann til Varmalkjar. Og er rarinn r sgunni.

18. kafli

N er ar til mls a taka a Mrur ggja tk stt og andaist og tti a skai mikill. Unnur dttir hans tk f allt eftir hann. Hn var gefin anna sinn. Hn var rlynd mjg og forsjl um fjrhagi og tk a eyast fyrir henni lausafi svo a hn tti ekki nema lnd og gripi.

19. kafli

Gunnar ht maur. Hann var frndi Unnar. Rannveig ht mur hans og var Sigfsdttir Sighvatssonar hins raua. Hann var veginn vi Sandhlaferju. Fair Gunnars ht Hmundur og var sonur Gunnars Baugssonar. Vi ann er kennt Gunnarsholt. Mir Hmundar ht Hrafnhildur. Hn var Strlfsdttir Hngssonar. Strlfur var brir Hrafns lgsgumanns. Sonur Strlfs var Ormur hinn sterki.

Gunnar Hmundarson bj a Hlarenda Fljtshl. Hann var mikill maur vexti og sterkur og allra manna best vgur. Hann hj bum hndum og skaut ef hann vildi og hann v svo skjtt me sveri a rj ttu lofti a sj. Hann skaut manna best af boga og hfi allt a er hann skaut til. Hann hljp meir en h sna me llum herklum og eigi skemmra aftur en fram fyrir sig. Hann var syndur sem selur. Og eigi var s leikur a nokkur yrfti vi hann a keppa og hefir svo veri sagt a engi vri hans jafningi. Hann var vnn a yfirliti og ljslitaur, rtt nefi og hafi upp framanvert, bleygur og snareygur og rjur kinnum, hri miki, gult, og fr vel. Manna var hann kurteisastur, harger llu, rhollur og ggjarn, mildur og stilltur vel, vinfastur og vinavandur. Hann var vel auigur a f.

Brir hans ht Kolskeggur. Hann var mikill maur og sterkur, drengur gur og ruggur llu. Annar brir hans ht Hjrtur. Hann var barnsku. Ormur skgarnef var brir Gunnars laungetinn og er hann ekki vi essa sgu. Arngunnur ht systir Gunnars. Hana tti Hrar Tungugoi sonur Una hins borna Gararssonar. S fann sland. Sonur Arngunnar var Hmundur halti er bj Hmundarstum.

20. kafli

Njll ht maur. Hann var sonur orgeirs gollnis rlfssonar. Mir Njls ht sgerur. Hn var dttir skels hersis hins mlga. Hn hafi komi t hinga til slands og numi land fyrir austan Markarfljt milli ldusteins og Seljalandsmla. Sonur hennar var Holta-rir fair eirra orleifs krks, er Skgverjar eru fr komnir, og orgrms hins mikla og orgeirs skorargeirs.

Njll bj a Bergrshvoli Landeyjum. Anna b tti hann rlfsfelli. Njll var vel auigur a f og vnn maur yfirlits en s hlutur var ri hans a honum x eigi skegg. Hann var lgmaur svo mikill a engi var hans jafningi, vitur og forspr, heilrur og ggjarn og var allt a ri a er hann r mnnum, hgvr og drenglyndur, langsnn og langminnigur. Hann leysti hvers manns vandri er hans fund kom.

Bergra ht kona hans. Hn var Skarphinsdttir, kvenskrungur mikill og drengur gur og nokku skaphr. au Njll ttu sex brn, rj sonu og rjr dtur og koma eir allir vi essa sgu.

21. kafli

N er ar til mls a taka er Unnur hefir lti allt lausafi. Hn geri heiman fer sna til Hlarenda og tk Gunnar vel vi frndkonu sinni og var hn ar um nttina. Um daginn eftir stu au ti og tluu. Kom ar niur tal hennar a hn sagi honum hversu ungt henni fll til fjr.

"Illa er a," sagi hann.

"Hver rri vilt veita mr?" sagi hn.

Hann svarai: "Haf f svo miki sem arft er eg leigustum."

"Eigi vil eg a," segir hn, "a eya f nu."

"Hversu vilt ?" segir hann.

"Eg vil a heimtir f mitt undan Hrti," segir hn.

"Eigi ykir mr a vnt," segir hann, "ar er fair inn fkk eigi heimt og var hann lgmaur mikill en eg kann ltt til laga."

Hn svarai: "Meir reytti Hrtur a me kappi en me lgum en fair minn var gamall og tti mnnum v a r a eir reyttu a ekki me sr. Enda er s engi minn frndi a gangi etta ml ef hefir eigi rek til."

"ora mun eg," segir hann, "a heimta f etta en eigi veit eg hversu upp skal taka mli."

Hn svarai: "Far og finn Njl a Bergrshvoli. Hann mun rin kunna til a leggja. Er hann og vinur inn mikill."

"Von er mr a hann ri mr heilt sem llum rum," segir hann.

Svo lauk me eim a Gunnar tk vi mlinu en fkk henni f til bs sns sem hn urfti og fr hn heim san.

Gunnar rur n a finna Njl og tk hann vi honum vel og gengu egar tal.

Gunnar mlti: "Heilri er eg kominn a skja a r."

Njll svarai: "Margir eru ess vinir mnir maklegir a eg leggi til a sem heilt er en tla eg a eg leggi mesta stund vi ig."

Gunnar mlti: "Eg vil gera r kunnigt a eg hefi teki fjrheimtu af Unni Hrt."

"a er miki vandaml," segir Njll, "og mikil htta hversu fer. En mun eg til leggja me r a er mr ykir vnst og mun a endast ef bregur hvergi af en lf itt er httu ef gerir eigi svo."

"Hvergi skal eg af brega," segir Gunnar.

agi Njll nokkura stund og mlti san: "Hugsa hefi eg mli og mun a duga."

22. kafli

"N skalt ra heiman vi hinn rija mann. Skalt hafa voskufl ystan kla og undir sluvoarkyrtil mrendan. ar skalt hafa undir hin gu kli n og taparxi hendi. Tvo hesta skal hafa hver yvar, ara feita en ara magra. skalt hafa han smi. r skulu ra egar morgun og er r komi yfir Hvt vestur skalt lta slota hatt inn mjg. mun eftir spurt hver s s hinn mikli maur. Frunautar nir skulu segja a ar s Kaupa-Hinn hinn mikli, eyfirskur maur, og fari me smi. Hann er maur skapillur og margmltur, ykist einn vita allt. Hann rekur aftur kaup sn oftlega og flgur menn egar er eigi er svo gert sem hann vill. skalt ra vestur til Borgarfjarar og lta falt hvarvetna smi og reka aftur kaupin mjg. mun s orrmur leggjast a Kaupa-Hinn s manna verstur vifangs og sst s logi fr honum.

skalt ra til Norurrdals og svo til Hrtafjarar og til Laxrdals og til ess er kemur Hskuldsstai. ar skalt vera um ntt og sitja utarlega og drepa niur hfi. Hskuldur mun mla a ekki skuli eiga vi Kaupa-Hin og segja a hann s vinveittur. San munt fara braut um morguninn eftir og koma nsta b hj Hrtsstum. ar skalt lta falt smi og hafa a uppi af er verst er og berja brestina. Bndi mun a hyggja og mun hann finna brestina. skalt hnykkja af honum og mla illt vi hann.

Hann mun segja a a s von a gefist honum eigi vel "er gefst llum rum illa."

skalt fljga hann a srt v vanur og still aflinu a verir eigi kenndur og ekki s gruna. mun sendur maur Hrtsstai a segja Hrti a betra mun a skilja ykkur. Hann mun egar senda eftir r en skalt og egar fara. r mun skipa hinn ra bekk gegnt ndugi Hrts. skalt kveja hann. Hann mun vel taka r og spyrja hvort srt norlenskur. skalt segja a srt eyfirskur maur. Hann mun spyrja hvort ar su allmargir gtismenn.

"rinn hafa eir klkiskap," skalt segja.

"Er r kunnigt til Reykjardals?" mun hann segja.

"Kunnigt er mr um allt sland," skalt segja.

"Eru Reykjardal kappar miklir?" mun hann segja.

"jfar eru ar og illmenni," skalt segja.

mun Hrtur hlja og ykja gaman a. Munu i tala um menn Austfiringafjrungi og skalt llum leggja nokku mli. Tal ykkart mun koma Rangrvllu. skalt segja a ar s sst mannval san Mrur ggja var dauur. Hann mun spyrja hva frir til ess a eigi megi koma maur sta hans. skalt v svara a hann var maur svo vitur og svo mikill lagamaur og mlafylgju a aldrei var um hans hfingskap.

Hann mun spyrja hvort r s nokku af kunnigt "hversu fr me okkur?"

"Kunnigt er mr," skalt segja, "a hann tk af r konuna en hafir ekki."

mun Hrtur svara: "tti r ekki vera fyrir honum er hann ni eigi fnu en bj til mli?"

"Hr m eg r vel svara," skalt segja, " skorair honum til einvgis en hann var maur gamall og ru vinir hans honum a hann berist eigi vi ig og drap svo niur mlinu."

"Mlti eg a," mun Hrtur segja, "og tti a heimskum mnnum sem lg vri en mli mtti upp taka ru ingi ef hann hefi rek til haft."

"Veit eg a," skalt segja.

Hann mun spyrja ig: "Kannt nokku lgum?"

"Kunna tti eg norur ar," skalt segja, "en munt segja mr vera hversu mli skal upp taka."

Hrtur mun mla: "A hverju mli vilt spyrja?"

"A v," skalt segja, "er mig skiptir engu, hversu upp skal taka fjrheimtuna Unnar."

"Stefna skal mlinu svo a eg heyri ea a lgheimili mnu," mun Hrtur segja.

"Stefn n ," skalt segja, "en eg mun anna sinn."

mun Hrtur stefna og skalt a v vandlega hyggja hver atkvi hann hefir. mun Hrtur mla a skulir stefna. skalt stefna og skal rangt svo a eigi s meir en anna hvert or rtt. mun Hrtur hlja og mun hann ekki gruna en mla a ftt s rtt . skalt kenna frunautum num a eir hafi glapi ig. skalt bija Hrt a hann mli fyrir r og a hann leyfi a stefnir anna sinn og mlir eftir honum. Hann mun leyfa r og stefna sjlfur mlinu. skalt egar stefna eftir og mla rtt og spyrja Hrt hvort rtt s stefnt. Hann mun segja r a eigi megi a nta.

skalt mla htt svo a frunautar nir heyri: "Stefni eg handseldri sk Unnar Marardttur."

En egar er menn eru sofnair skulu r upp standa og fara hljlega, ganga t og bera sla yra haga til hinna feitu hestanna og ra eim en lta hina eftir. r skulu ra upp r bfjrhgum og vera ar rjr ntur. Svo nokkuru mun yvar leita fari lengi. San skulu r ra heim suur og ra um ntur en liggja um daga. En vr munum fara til ings og veita a mlunum."

Gunnar akkai honum og rei heim fyrst.

23. kafli

Gunnar rei heiman tveim nttum sar og tveir menn me honum. eir riu ar til er eir komu Blskgaheii. ar riu menn mti eim og spuru hver s vri hinn mikli maur er svo ltt var sndur. Frunautar hans sgu a ar var Kaupa-Hin hinn mikli.

eir svruu: "Eigi er ar hins verra eftir von er slkur fer fyrir."

Hinn lt egar sem hann mundi ra en fru hvorir lei sna.

Gunnar fr me llu sem fyrir hann var lagt og var Hskuldsstum um ntt og fr aan ofan eftir dal og kom nsta b hj Hrtsstum. ar lt hann falt smi og seldi rj smisgripi. Bndi fann a var sminu og kallai fals . Hinn r egar bnda. a var sagt Hrti og sendi hann eftir Hni. Hann fr egar fund Hrts og hafi ar gar vitkur. Skipai Hrtur honum gegnt sr og fr ortak eirra sem Njll gat til. sagi Hrtur honum hversu upp skyldi taka mli og stefndi fyrir mlinu en hann mlti eftir og stefndi rangt. brosti Hrtur og grunai ekki. mlti hann a Hrtur skyldi stefna anna sinn. Svo geri Hrtur. Hinn stefndi anna sinn og stefndi rtt og vitnai undir frunauta sna a hann stefndi handseldri sk Unnar Marardttur. Hann fr til svefns um kveldi sem arir menn.

En er Hrtur var sofnaur tku eir fng sn og hfu til hesta sinna, ra san yfir na og svo fram Hjararholts megin ar til er raut dalinn og eru ar fjllunum millum og Haukadals og komu sr ar er eigi mtti finna fyrr en rii vri a eim.

Slar eirra og vopn hfu varveitt veri smiju svo a eir mttu sjlfir t n. Uru v engir menn varir vi brautfer eirra.

essa ntt ndvera vaknai Hskuldur Hskuldsstum og vakti upp alla heimamenn sna.

"Eg vil segja yur draum minn," segir hann. "Eg ttist sj bjarndri miki ganga t r hsunum og vissi eg a eigi fannst essa drs maki og fylgdu v hnar tveir og vildu eir vel drinu. a stefndi til Hrtsstaa og gekk ar inn hsin. San vaknai eg. N vil eg spyrja yur hva r su til hins mikla manns."

Einn maur svarai honum: "a s eg a fram undan ermi hans kom eitt gullhla og rautt kli en hinni hgri hendi hafi hann gullhring."

Hskuldur mlti: "etta er engis manns fylgja nema Gunnars fr Hlarenda. ykist eg n sj allt eftir og skulum vr n ra Hrtsstai."

eir gengu t allir og fru Hrtsstai og drpu dyr en maur gekk t og lauk upp hurinni. eir gengu egar inn. Hrtur l lokrekkju og spyr hverjir komnir eru. Hskuldur sagi til sn og spuri hva ar vri gesta.

Hann svarar: "Hr er Kaupa-Hinn."

Hskuldur mlti: "Breiari mun um baki v a eg get hr veri hafa Gunnar fr Hlarenda."

" mun hr slgleiksmunur ori hafa," segir Hrtur.

"Hva er a ori?" segir Hskuldur.

"Eg sagi honum hversu upp skyldi taka fjrheimtuna Unnar og stefndi eg mr sjlfur en hann stefndi eftir. Og mun hann ann hafa mlatilbnainn og er s rttur."

"Mikill er viskumunur orinn," segir Hskuldur, "og mun eigi Gunnar einn hafa um ri. Njll mun essi r hafa til lagi v a engi er hans maki a viti."

eir leita n Hins og er hann allur brautu. eir sfnuu lii og leituu eirra rj daga og rjr ntur og fundu eigi.

Gunnar rei suur af fjallinu til Haukadals og fyrir austan skar og norur til Holtavruheiar og ltti eigi fyrr en hann kom heim. Hann fann Njl og sagi honum a vel hafi duga ri.

24. kafli

Gunnar rei til alingis. eir Hrtur og Hskuldur riu og til ings og fjlmenntu mjg. Gunnar skir ml etta ingi. Hann kvaddi ba til mls og hfu eir Hrtur tla a veita honum atgngu en treystust eigi. San gekk Gunnar a Breifiringadmi og bau Hrti a hla til eispjalls sns og framsgu sakar og sknargagna allra. Eftir a vann hann ei og sagi fram sk. San lt hann bera stefnuvtti, sakartkuvtti. Njll var eigi vi dminn.

N stti Gunnar mli ar til er hann bau til varna. Hrtur nefndi votta og sagi ntt mli og sagi hann misst hafa eirra riggja vottora er dminn ttu a koma. Eitt, a er nefnt var fyrir rekkjustokki, anna fyrir karldyrum, rija a Lgbergi. Njll var kominn til dmsins og kvest borgi munu geta mlinu og skinni ef eir vildu a reyta.

"Eigi vil eg a," sagi Gunnar, "eg skal gera Hrti slkan sem hann geri Meri frnda mnum. Ea hvort eru eir brur svo nr, Hrtur og Hskuldur, a eir megi heyra ml mitt?"

"Heyra megum vi," segir Hrtur, "ea hva vilt ?"

Gunnar mlti: "eir su heyrandi vottar er hj eru a eg skora r Hrtur til hlmgngu og skalt berjast vi mig dag hlmi eim er hr er xar. En ef vilt eigi berjast grei t fi allt dag."

San gekk Gunnar fr dminum me llu lii snu. eir Hskuldur og Hrtur gengu og heim og var mli hvorki stt n vari aan af.

Hrtur mlti er hann kom inn bina: "a hefir mig aldrei hent a s nokkur maur hafi mr einvgi boi a eg hafi undan gengi."

"a munt tla a berjast," segir Hskuldur, "en eigi skal a ef eg r v a eigi fer r nr vi Gunnar en Meri mundi vi ig og skulum vi heldur greia fi bir saman Gunnari."

San spuru eir brur bndur hva eir vildu til leggja. eir svruu allir a eir mundu til leggja slkt sem Hrtur vildi.

"Gngum ," segir Hskuldur, "til bar Gunnars og greium af hndum fi."

eir gengu til bar Gunnars og klluu hann t. Hann gekk t bardyrnar og menn me honum.

Hskuldur mlti: "N er a taka vi fnu."

Gunnar mlti: "Greii n . Eg er binn vi a taka."

eir greiddu fi allt vel af hendi.

mlti Hskuldur: "Njt n sem hefir afla."

"Vel munum vr njta v a snn er fjrheimtan," segir Gunnar.

"Illa mun r launa vera." segir Hrtur.

"Fer a sem m." segir Gunnar.

eir Hskuldur gengu heim til bar sinnar og var honum miki skapi og mlti til Hrts: "Hvort mun Gunnari aldrei hefnast essi jafnaur?"

"Eigi mun a," segir Hrtur, "hefnast mun honum vst og mun oss vera v engi hefnd n frami. En er a lkast a hann snist til vorrar ttar um vinfengi."

Httu eir talinu.

Gunnar sndi Njli fi.

Njll mlti: "Vel hefur n vegna," sagi hann.

"Og hefir af r til leitt," segir Gunnar.

Menn riu heim af ingi og hafi Gunnar hina mestu smd af mlinu.

Gunnar fri fi allt Unni og vildi hann ekki af hafa en kvest meira heimta ykjast eiga a henni san ea a hennar frndum en a rum mnnum. Hn kva a svo vera.

25. kafli

Valgarur ht maur. Hann bj a Hofi vi Rang. Hann var sonur Jrundar goa, Hrafnssonar hins heimska, Valgarssonar, varssonar, Vmundarsonar orlokars, rlfssonar voganefs, rndarsonar hins gamla, Haraldssonar hilditannar, Hrrekssonar slngvanbauga. Mir Haralds hilditannar var Auur dttir vars vfama Hlfdanarsonar hins snjalla. Brir Valgars hins gr var lfur aurgoi er Oddaverjar eru fr komnir. lfur aurgoi var fair Svarts, fur Lmundar, fur Sigfss, fur Smundar hins fra, en fr Valgari er kominn Kolbeinn ungi.

eir brur, lfur aurgoi og Valgarur hinn gri, fru a bija Unnar og giftist hn Valgari n ri allra frnda sinna en a tti Gunnari illa og Njli og mrgum rum v a Valgarur var maur grlyndur og vinsll.

au gtu sr son er Mrur ht og er s lengi vi essa sgu. er hann var fullkominn a aldri var hann illa til frnda sinna og einna verst til Gunnars. Hann var slgur skapferum og illgjarn rum.

N skal nefna sonu Njls. Skarphinn ht hinn elsti. Hann var mikill maur vexti og styrkur, vgur vel, syndur sem selur, manna fthvatastur, skjtrur og ruggur, gagnorur og skjtorur en lngum vel stilltur. Hann var jarpur hr og sveipur hrinu, eygur vel, flleitur og skarpleitur, liur nefi og l htt tanngarurinn, munnljtur nokku og manna hermannlegastur.

Grmur ht annar sonur Njls. Hann var svartur hr og frari snum en Skarphinn og var bi mikill og sterkur.

Helgi ht hinn riji sonur Njls. Hann var frur maur snum og hrur vel. Hann var sterkur maur og vel vgur. Hann var vitur maur og stilltur vel. Allir voru eir kvongair synir Njls.

Hskuldur ht hinn fjri sonur Njls. Hann var laungetinn. Mir hans ht Hrn og var Hskuldsdttir, systir Ingjalds fr Keldum.

Njll spuri Skarphinn ef hann vildi kvongast. Hann ba fur sinn ra. Ba Njll til handa honum rhildar dttur Hrafns r rlfsfelli og tti hann v ar anna b san. Skarphinn fkk rhildar og var vistum me fur snum. Til handa Grmi ba hann strar af Djprbakka. Hn var ekkja og auig mjg. Grmur fkk hennar og var me Njli.

26. kafli

sgrmur ht maur. Hann var Ellia-Grmsson, sgrmssonar, ndttssonar krku. Mir hans ht Jrunn og var Teitsdttir Ketilbjarnarsonar hins gamla fr Mosfelli. Mir Teits var Helga dttir rar skeggja, Hrappssonar, Bjarnarsonar bunu. Mir Jrunnar var lf dttir Bvars hersis Vkinga-Krasonar. Brir sgrms Ellia-Grmssonar ht Sigfs. Hans dttir var orgerur mir Sigfss, fur Smundar hins fra.

Gaukur Trandilsson var fstbrir sgrms er frknastur maur hefir veri og best a sr ger. ar var illa me eim sgrmi v a sgrmur var banamaur Gauks.

sgrmur tti tvo sonu og ht hvortveggji rhallur. eir voru bir efnilegir menn. Grmur ht og sonur sgrms en rhalla dttir. Hn var kvenna frust og kurteisust og vel a sr ger llu.

Njll kom a mli vil Helga son sinn og mlti: "Huga hefi eg r kvonfang frndi ef vilt a mnu ri gera."

"a vil eg vst," segir hann, "v a eg veit a bi er vilt vel enda kannt vel ea hvar hefir stofna?"

Njll svarai: "Vi skulum bija dttur sgrms Ellia-Grmssonar v a s er kostur bestur."

27. kafli

Litlu sar fara eir og bu konunnar, riu vestur yfir jrs og fru ar til er eir komu Tungu. sgrmur var heima og tk vi eim vel og voru ar um nttina. En um daginn gengu eir tal. vakti Njll til um bnori og ba rhllu til handa Helga syni snum. sgrmur svarai v mli vel og sagi eigi menn vera a hann vri fsari vi a kaupa en . San tluu eir um mli og lauk svo a sgrmur festi Helga dttur sna og var kvei brlaupsstefnu. Gunnar var a veislu essi og margir arir hinu bestu menn.

En eftir veisluna bau Njll rhalli sgrmssyni til fsturs og fr hann til hans og var me honum lengi san. Hann unni meira Njli en fur snum. Njll kenndi honum lg svo a hann var mestur lgmaur slandi.

28. kafli

Skip kom t Arnarbliss og stri skipinu Hallvarur hvti, vkverskur maur. Hann fr til vistar til Hlarenda og var me Gunnari um veturinn og ba hann jafnan a hann skyldi fara utan. Gunnar talai ftt um og tk engu lklega. Og um vori fr hann til Bergrshvols og spuri Njl hve rlegt honum tti a hann fri utan.

"Rlegt ykir mr a," segir Njll, "munt r ar vel koma sem ert."

"Vilt nokku taka vi fjrfari mnu," segir Gunnar, "mean eg er brautu v a eg vil a Kolskeggur brir minn fari me mr en eg vildi a sir um bi mean me mur minni."

"Ekki skal a vi nema," segir Njll, "allt skal eg styja ig um a er vilt."

"Vel mun r fara," segir Gunnar.

Rur hann heim.

Austmaur kom enn tal vi Gunnar a hann mundi utan fara. Gunnar spyr ef hann hefi nokku siglt til annarra landa.

Hann kvest siglt hafa til landa eirra allra er voru meal Noregs og Gararkis "og svo hafi eg siglt til Bjarmalands."

"Vilt sigla me mr Austurveg?" segir Gunnar.

"a vil eg vst," segir hann.

San r Gunnar utanfer sna me honum. Njll tk vi llu fjrfari Gunnars.

29. kafli

Gunnar fr utan og Kolskeggur brir hans me honum. eir sigldu til Tnbergs og voru ar um veturinn. var ori hfingjaskipti Noregi. Var dauur Haraldur grfeldur og Gunnhildur. R rki Hkon jarl Sigurarson, Hkonarsonar, Grjtgarssonar. Mir hans ht Bergljt og var dttir ris jarls egjanda. Mir hennar ht lf rbt og var dttir Haralds hins hrfagra.

Hallvarur spuri Gunnar ef hann vildi rast til Hkonar jarls.

"Eigi vil eg a," segir Gunnar. "tt nokku langskip?" segir Gunnar.

" eg tv," segir Hallvarur.

" vildi eg a vi frum herna," segir Gunnar, "og rum menn til me okkur."

"a vil eg ," segir Hallvarur.

San fru eir til Vkurinnar og tku ar skip tv og bjuggust aan. eim var gott til manna v a mikil gti voru sg fr Gunnari.

"Hvert vilt n halda?" segir Gunnar.

"Fyrst suur Hsing," segir Hallvarur, " fund lvis frnda mns."

"Hva vilt honum?" segir Gunnar.

"Hann er drengur gur," segir Hallvarur, "og mun hann f okkur nokkurn styrk til ferarinnar."

"Frum vi anga ," segir Gunnar.

egar er eir voru bnir hldu eir austur til Hsingar og hfu ar gar vitkur.

Skamma stund hafi Gunnar ar veri ur lvi fannst miki um hann. lvir spuri um fer hans. Hallvarur segir a Gunnar vill herna og afla sr fjr.

"a er engi tlan," segir lvir, "ar sem i hafi li ekki."

"N mtt og vi auka," segir Hallvarur.

"Eg tla gott a styrkja Gunnar a nokkuru," segir lvir, "og a eigir frndsemi a telja vi mig ykir mr meiri slgur til hans."

"Hva vilt n til leggja?" segir Hallvarur.

"Langskip tv, anna tvtugsessu en anna rtugsessu," segir lvir.

"Hverjir skulu ar ?" segir Hallvarur.

"Eg skal skipa hskrlum mnum anna en bndum anna. En hefi eg spurt a friur er kominn elfina og veit eg eigi hvort i komist braut."

"Hverjir eru ar komnir?" segir Hallvarur.

"Brur tveir," segir lvir, "heitir annar Vandill en annar Karl, synir Snlfs hins gamla r Gautlandi austan."

Hallvarur segir Gunnari a lvir hafi lagi til skipin. Gunnar var glaur vi a. eir bjuggu fer sna aan og er eir voru bnir gengu eir fyrir lvi og kkuu honum en hann ba vel fara og varlega fyrir eim brrum.

30. kafli

Gunnar hlt t r elfinni og voru eir Kolskeggur einu skipi bir en Hallvarur var ru skipi. eir sj n skipin fyrir sr.

mlti Gunnar: "Verum vr a nokkuru vi bnir ef eir leita oss en eigum ekki vi ellegar."

eir geru svo og bjuggust vi skipum snum. Hinir skildu sundur skipin og geru hli millum skipanna. Gunnar fr fram milli skipanna. Vandill reif upp stafnlj og kastai meal skipanna og skipi Gunnars og dr egar a sr. lvir hafi gefi Gunnari sver gott. Gunnar br n sverinu og hafi hann eigi sett sig hjlminn, hleypur egar saxi skip Vandils og hj egar mann til bana. Karl lagi a rum megin snu skipi og skaut spjti um vert skip Gunnars og stefndi hann mijan. Gunnar sr etta og snerist svo skjtt a eigi mtti auga festa og tk hinni vinstri hendi spjti og skaut skip til Karls og hafi s bana er fyrir var. Kolskeggur reif upp akkeri og kastar skip Karls og kom fleinninn bori og gekk t gegnum og fll ar inn sr kolblr og hljpu menn allir af skeiinni og nnur skipin. Gunnar hljp n aftur sitt skip.

kom a Hallvarur og tkst n bardagi mikill. Su eir n a formaur var ruggur og geri hver a slkt er mtti. Gunnar geri mist a hann hj ea skaut og hafi margur maur bana fyrir honum. Kolskeggur fylgdi honum vel. Karl hljp skip til Vandils brur sns og brust eir aan bir um daginn.

Kolskeggur tk hvld um daginn skipi Gunnars og sr Gunnar a og mlti til hans: "Betri hefir rum veri dag en r v a hefir gert yrsta."

San tk Kolskeggur jstu eina af mii fulla og drakk og barist eftir a. Og ar kom a eir brur hljpu upp skip eirra Vandils og gekk Kolskeggur me ru bori en Gunnar me ru. mti Gunnari gekk Vandill og hj egar til hans og kom skjldinn. Gunnar snarai hart skjldinn er sveri festi og brotnai sveri undir hjltunum. Gunnar hj mti og sndist hinum rj vera sverin lofti og s hann eigi hvar hann skyldi sr helst hlfa. Gunnar hj undan honum bar ftur. Kolskeggur lagi Karl spjti gegnum. Eftir a tku eir herfang miki.

aan hldu eir suur til Danmerkur og aan austur Smlnd og brust jafnan og hfu vallt sigur. Ekki hldu eir aftur a hausti.

Anna sumar hldu eir til Rafala og mttu ar vkingum og brust egar og fengu sigur. San hldu eir austur til Eysslu og lgu ar nokkura hr undir nesi einu. eir su mann einn ganga ofan af nesinu. Gunnar gekk land upp a finna manninn og tluust eir vi. Spuri Gunnar hann a nafni en hann nefndist Tfi. Gunnar spuri hva hann vildi.

"ig vil eg finna," segir hann. "Herskip liggja hr rum megin undir nesinu og mun eg segja r hverjir fyrir ra. ar ra fyrir brur tveir. Heitir annar Hallgrmur en annar Kolskeggur. veit eg mesta orustumenn og a me a eir hafa vopn svo g a eigi fr nnur slk. Hallgrmur hefir atgeir ann er hann hefir lti seia til a honum skal ekki vopn a bana vera nema hann. a fylgir og a egar veit er vg er vegi me atgeirinum v a svo syngur honum ur a langt heyrir til. Svo hefir hann nttru mikla me sr. Kolskeggur hefir sax. a er hi besta vopn. eir hafa li rijungi meira en r hafi. F hafa eir og miki og hafa flgi landi og veit eg gjrla hvar er. En eir hafa sent njsnarskip fyrir nesi og vita eir allt til yvar. eir hafa n og vibning mikinn og tla egar a yur a leggja er eir eru bnir. Er yur n annahvort til a leggja braut egar ella bist r vi sem skjtast. En ef r hafi sigur skal eg fylgja r til fjrins alls."

Gunnar gaf honum fingurgull og gekk san til manna sinna og sagi eim a herskip lgu rum megin nessins "og vita eir allt til vor. Tkum vr n vopn vor og bumst vi llu vel og skjtt v a n er til fjr a vinna."

San bjuggust eir vi og er eir voru bnir sj eir a skipin fara a eim. Tekst n orusta me eim og berjast eir lengi og verur mannfall miki. Gunnar v margan mann. eir Hallgrmur hljpu skip til Gunnars. Gunnar sneri mt Hallgrmi. Hallgrmur lagi til hans me atgeirinum. Sl ein var um vert skipi og hljp Gunnar aftur yfir fugur. Skjldur Gunnars var fyrir framan slna og lagi Hallgrmur hann og gegnum og svo slna. Gunnar hj hnd Hallgrmi og lamdist handleggurinn en sveri beit ekki. Fll niur atgeirinn. Gunnar tk atgeirinn og lagi gegnum Hallgrm. Gunnar bar atgeirinn jafnan san. eir brust nafnar og var nr hvorum vnna horfi. kom Gunnar a og hj Kolskegg banahgg. Eftir a beiddu vkingar sr gria. Gunnar lt ess kost. Hann lt kanna valinn og taka f a er dauir menn hfu tt en hann gaf hinum vopn sn og kli, er hann gaf gri, og ba fara til fsturjara sinna. eir hldu braut en Gunnar tk f allt a er eftir var.

Tfi kom a Gunnari eftir bardagann og bau a fylgja honum til fjr ess er vkingar hfu flgi, kva a vera bi meira og betra en hitt er eir hfu ur fengi. Gunnar kvest a vilja. Gekk hann land me Tfa. Fr Tfi fyrir til skgar en Gunnar eftir. eir komu a ar sem viur var borinn saman mikill. Tfi segir a ar var fi undir. Ruddu eir af viinum og fundu undir bi gull og silfur, kli og vopn g. eir bera f etta til skipa. Gunnar spuri Tfa hverju er hann vildi a hann launai honum.

Tfi svarai: "Eg er danskur maur a tt og vildi eg a flyttir mig til frnda minna."

Gunnar spuri hv hann vri Austurvegi.

"Eg var tekinn af vkingum," segir Tfi, "og var mr skoti hr land Eysslu og hefi eg hr veri san."

31. kafli

Gunnar tk vi honum og mlti til Kolskeggs og Hallvarar: "N munum vr halda til Norurlanda."

eir ltu vel yfir v og bu hann ra.

Gunnar siglir r Austurvegi me f miklu. Hann hafi tu skip og hlt eim til Heiabjar Danmrk. Haraldur konungur Gormsson var ar land upp. Honum var sagt til Gunnars og a me a engi var hans maki slandi og sendi konungur menn sna til hans a bja honum til sn. Gunnar fr egar konungsfund. Konungur tk vi honum vel og setti hann hi nsta sr. ar var Gunnar hlfan mnu. Konungur hafi a a gamni a hann lt Gunnar reyna missar rttir vi menn sna og voru eir engir a n eina rtt hefu til jafns vi hann.

Konungur mlti til Gunnars: "Svo virist mr sem va muni inn jafningi fst."

Konungur bau a f Gunnari kvonfang og rki miki ef hann vildi ar stafestast.

Gunnar akkai konungi bo sitt og mlti: "Fara vil eg fyrst til slands a finna vini mna og frndur."

" munt aldrei aftur koma til vor," segir konungur.

"Auna mun v ra herra," segir Gunnar.

Gunnar gaf konungi langskip gott og marga drgripi ara er hann hafi fengi hernai. Konungur gaf honum tignarkli sn og glfa gullfjallaa og skarband, og gullhntar , og hatt gerskan.

Gunnar fr norur til Hsingar. lvir tk vi honum bum hndum. Hann fri lvi skip sn og kallar a vera hans hlutskipti. lvir tk vi fnu og kva Gunnar vera dreng gan og ba hann vera ar nokkura hr.

Hallvarur spuri Gunnar ef hann vildi finna Hkon jarl. Gunnar sagi sr a vera nr skapi "v a n er eg a nokkuru reyndur en var eg a engu er bast ess nstum."

San bjuggu eir fer sna og fru norur til rndheims fund Hkonar jarls og tk hann vel vi Gunnari og bau honum a vera me sr um veturinn. Hann a. Gunnar virist ar hverjum manni vel. A jlum gaf jarl honum gullhring. Gunnar lagi hug Bergljtu frndkonu jarls og fannst a oft jarli a hann mundi hana hafa gifta honum ef Gunnar hefi nokku ess leita.

32. kafli

Um vori spuri jarl Gunnar hva hann vildi lta ra sinna. Hann kvest vilja til slands.

Jarlinn kva vera illa rt landi "og mun vera ltil tsigling en skalt hafa mjl og vi skip itt sem vilt."

Gunnar akkai honum og bj skip sitt snemmendis. Hallvarur fr t me eim Kolskeggi.

eir komu t snemma sumars og tku Arnarbliss og var a fyrir alingi. Rei Gunnar egar heim fr skipi en fkk menn til a ryja skipi og fr Kolskeggur me honum. En er eir komu heim uru menn eim fegnir. eir voru blir vi heimamenn sna og hafi ekki vaxi dramb eirra.

Gunnar spuri hvort Njll vri heima. Honum var sagt a hann var heima. Lt hann taka hest sinn og rei til Bergrshvols og Kolskeggur me honum. Njll var feginn komu eirra og ba a eir skyldu vera ar um nttina. eir geru svo og sagi Gunnar fr ferum snum.

Njll sagi hann vera hinn mesta afreksmann "og ert mjg reyndur en munt meir sar v a margur mun ig funda."

"Vi alla vildi eg gott eiga," segir Gunnar.

"Margt mun til vera," segir Njll, "og munt jafnan eiga hendur nar a verja."

"Undir v vri ," segir Gunnar, "a eg hefi mlaefni g."

"Svo mun og vera," segir Njll, "ef geldur eigi annarra a."

Njll spuri Gunnar hvort hann mundi til ings ra. Gunnar segir a hann mundi ra og spyr hvort Njll mundi ra en hann kvest eigi ra mundu "og svo vildi eg a gerir."

Gunnar rei heim og gaf Njli gar gjafar og akkai honum fjrvarveisluna.

Kolskeggur brir hans fsti hann a ra til ings "mun ar vaxa smd n vi v a margur mun ar a r vkja."

"Ltt hefi eg a skap haft," segir Gunnar, "a hrsa mr en gott ykir mr a finna ga menn."

Hallvarur var og ar kominn og bau a ra til ings me eim.

33. kafli

Gunnar rei og eir allir til ings. En er eir komu ing voru eir svo vel bnir a engir voru eir ar a jafnvel vru bnir og fru menn t r hverri b a undrast . Gunnar rei til ba Ranginga og var ar me frndum snum. Margur maur fr a finna Gunnar og spyrja hann tinda. Hann var vi alla menn lttur og ktur og sagi llum slkt er vildu.

a var einn dag er Gunnar gekk fr Lgbergi. Hann gekk fyrir nean Mosfellingab. s hann konur ganga mti sr og voru vel bnar. S var ferarbroddi konan er best var bin. En er au fundust kvaddi hn egar Gunnar. Hann tk vel kveju hennar og spuri hva kvenna hn vri. Hn nefndist Hallgerur og kvast vera dttir Hskulds Dala-Kollssonar. Hn mlti til hans djarflega og ba hann segja sr fr ferum snum en hann kvast ekki varna mundu henni mls. Settust au niur og tluu. Hn var svo bin a hn var rauum kyrtli og var bningur mikill. Hn hafi yfir sr skarlatsskikkju og var bin hlum skaut niur. Hri tk ofan bringu henni og var bi miki og fagurt. Gunnar var tignarklum eim er Haraldur konungur Gormsson gaf honum. Hann hafi og hringinn hendi Hkonarnaut. au tluu lengi htt. ar kom er hann spuri hvort hn vri gefin.

Hn sagi a svo vri "og er a ekki margra a htta a," segir hn.

"ykir r hvergi fullkosta?" segir hann.

"Eigi er a," segir hn, "en mannvnd mun eg vera."

"Hversu munt svara ef eg bi n?" segir Gunnar.

"a mun r ekki hug," segir hn.

"Eigi er a," segir hann.

"Ef r er nokkur hugur ," segir hn, " finn fur minn."

San skildu au tali.

Gunnar gekk egar til bar Dalamanna og fann menn ti fyrir binni og spyr hvort Hskuldur vri b en eir sgu a hann var vst ar. Gekk Gunnar inn. Hskuldur og Hrtur tku vel vi Gunnari. Hann settist niur meal eirra og fannst a ekki tali eirra a ar hefi nokkur misykkja meal veri.

ar kom niur ra Gunnars a hann spuri hversu eir brur mundu v svara ef hann bi Hallgerar.

"Vel," segir Hskuldur, "ef r er a alhuga."

Gunnar segir sr a alvru "en svo skildum vr nstum a mrgum mundi a ykja lklegt a hr mundi ekki samband vera."

"Hversu lst r Hrtur frndi?" segir Hskuldur.

Hrtur svarai: "Ekki ykir mr etta jafnri."

"Hva finnur til ess?" segir Gunnar.

Hrtur mlti: "v mun eg svara r um etta er satt er. ert maur vaskur og vel a r en hn er blandin mjg og vil eg ig engu svkja."

"Vel mun r fara," segir Gunnar, "en mun eg a fyrir satt hafa a r viri fornan fjandskap ef r vilji eigi gera mr kostinn."

"Eigi er a," segir Hrtur, "meir er hitt a eg s a mtt n ekki vi gera. En a vr keyptum eigi vildum vr vera vinir nir."

Gunnar mlti: "Eg hefi tala vi hana og er etta ekki fjarri hennar skapi."

Hrtur mlti: "Veit eg a svo mun vera a ykkur er bum girndarr. Htti i og mestu til hversu fer."

Hrtur sagi Gunnari fregi allt um skapferi Hallgerar og tti Gunnari a fyrst ri margt er ftt var. En ar kom um sir a saman fll kaupmli eirra. Var sent eftir Hallgeri og var um tala svo a hn var vi. Ltu eir n enn sem fyrr a hn festi sig sjlf. Skyldi etta bo vera a Hlarenda og skyldi fara fyrst leynilega en kom ar er allir vissu.

Gunnar rei heim af ingi og rei egar a finna Njl og sagi honum kaupin. Hann tk ungt kaupum hans. Gunnar spuri hva hann fyndi til a honum tti slkt svo rlegt.

Njll svarai: "Af henni mun standa allt hi illa er hn kemur austur hinga."

"Aldrei skal hn spilla okkru vinfengi," segir Gunnar.

"a mun svo nr leggja," segir Njll, "en munt jafnan bta fyrir henni."

Gunnar bau Njli til bos og llu v aan sem hann vildi a fri. Njll ht a fara. San rei Gunnar heim og rei um hrai a bja mnnum.

34. kafli

rinn ht maur. Hann var Sigfsson Sighvatssonar hins raua. Hann bj a Grjt Fljtshl. Hann var frndi Gunnars og viringamaur mikill. Hann tti rhildi skldkonu. Hn var orgfur miki og fr me flimtan. rinn unni henni lti. Honum var boi til bosins til Hlarenda og skyldi kona hans ganga um beina og Begra Skarphinsdttir kona Njls. Ketill ht annar Sigfsson. Hann bj Mrk fyrir austan Markarfljt. Hann tti orgeri Njlsdttur. orkell ht hinn riji Sigfsson, fjri Mrur, fimmti Lambi, stti Sigmundur, Sjundi Sigurur. essir voru allir frndur Gunnars og voru kappar miklir. eim hafi Gunnar boi llum til bosins. Gunnar hafi og boi Valgari hinum gr og lfi aurgoa og sonum eirra, Runlfi og Meri.

eir Hskuldur og Hrtur komu til bosins fjlmennir. ar voru synir Hskulds, orleikur og lafur. ar var brurin fr me eim og orgerur dttir hennar og var hn kvenna frust. Hn var fjrtn vetra gmul. Margt var me henni annarra kvenna. ar var og rhalla dttir sgrms Ellia-Grmssonar og dtur Njls tvr, orgerur og Helga.

Gunnar hafi marga fyrirbosmenn og skipai hann svo snum mnnum. Hann sat mijan bekk en innar fr rinn Sigfsson, lfur aurgoi, Valgarur hinn gri, Mrur og Runlfur, Sigfssynir. Lambi sat innstur. Hi nsta Gunnari utar fr sat Njll, Skarphinn, Helgi, Grmur, Hskuldur, Hafur hinn spaki, Ingjaldur fr Keldum, synir ris austan r Holti. rir vildi sitja ystur viringamanna v a tti hverjum gott ar sem sat. Hskuldur sat mijan bekk en synir hans innar fr honum. Hrtur sat utar fr Hskuldi. En er eigi fr sagt hversu rum var skipa. Brur sat mijum palli en til annarrar handar henni orgerur dttir hennar. ara hnd sat rhalla dttir sgrms Ellia-Grmssonar.

rhildur gengur um beina og bru r Bergra mat bor. rinn Sigfsson var starsnn orgeri Glmsdttur. etta sr kona hans, rhildur. Hn reiist og kveur til hans kviling:

Era gapriplar gir,
ggur er r augum.

"rinn," segir hn.

Hann steig egar fram yfir bori og nefndi sr votta og sagi skili vi rhildi "vil eg eigi hafa flimtan hennar n fryri yfir mr."

Og svo var hann kappsamur um etta a hann vildi eigi vera a veislunni nema hn vri braut rekin. Og a var a hn fr braut. Og n stu menn hver snu rmi og drukku og voru ktir.

tk rinn til ora: "Ekki mun eg gera a launtali a sem mr br skapi. ess vil eg spyrja ig Hskuldur Dala-Kollsson, vilt gifta mr orgeri frndkonu na?"

"Eigi veit eg a," segir Hskuldur, "mr ykir ltt hafa vi essa skili er hefir ur tt ea hver maur er hann, Gunnar?"

Hann svarar: "Eigi vil eg fr segja v a mr er maurinn skyldur og seg fr Njll, v munu allir tra."

Njll mlti: "a er fr manni a segja a maur er vel auigur a f og ger a sr um allt og hi mesta mikilmenni og megi r fyrir v gera honum kostinn."

mlti Hskuldur: "Hva snist r r Hrtur frndi?"

Hrtur svarai: "Gera mtt fyrir v kostinn a etta er henni jafnri."

tala eir um kaupin og vera allt sttir. Stendur Gunnar upp og rinn og ganga a pallinum. Spuri Gunnar r mgur hvort r vildu jta essum kaupum. r kvust eigi brega mundu. Fastnai Hallgerur orgeri dttur sna. var skipa konum anna sinn. Sat rhalla meal bra. Fer n boi vel fram. Og er loki var ra eir Hskuldur vestur en Rangingar til sinna heimila. Gunnar gaf mrgum gar gjafar og virist a vel.

Hallgerur tk vi brum og var fengsm og atkvamikil. orgerur tk vi brum a Grjt og var g hsfreyja.

35. kafli

a var sivenja eirra Gunnars og Njls a sinn vetur hvor eirra heimbo a rum og veturgri fyrir vinttu sakir. N tti Gunnar a iggja veturgri a Njli og fru au Hallgerur til Bergrshvols. voru au Helgi eigi heima. Njll tk vel vi eim Gunnari. Og er au hfu ar veri nokkura hr kom Helgi heim og rhalla kona hans.

gekk Bergra a pallinum og rhalla me henni og mlti Bergra til Hallgerar: " skalt oka fyrir konu essi."

Hn svarar: "Hvergi mun eg oka v a engi hornkerling vil eg vera."

"Eg skal hr ra," sagi Bergra.

San settist rhalla niur.

Bergra gekk a borinu me handlaugar.

Hallgerur tk hndina Begru og mlti: "Ekki er kosta munur me ykkur Njli. hefir kartnagl hverjum fingri en hann er skegglaus."

"Satt er a," sagi Bergra, "en hvortgi okkart gefur a ru a sk. En eigi var skegglaus orvaldur bndi inn og rst honum bana."

"Fyrir lti kemur mr," segir Hallgerur, "a eiga ann mann er vaskastur er slandi ef hefnir eigi essa Gunnar."

Hann spratt upp og steig fram yfir bori og mlti: "Heim mun eg fara og er a maklegast a sennir vi heimamenn na en eigi annarra manna hblum enda eg Njli marga smd a launa og mun eg ekki vera eggjanarffl itt."

San fru au heim.

"Mun a Bergra," sagi Hallgerur, "a vi skulum eigi skildar."

Bergra sagi a ekki skyldi hennar hlutur batna vi a. Gunnar lagi ekki til og fr heim til Hlarenda og var heima allan ann vetur gegnum. Lur n sumari og allt til ings framan.

36. kafli

Gunnar rur til ings. En ur en hann rei heiman mlti hann til Hallgerar: "Ver dl mean eg er heiman og sn af r enga frskapi ar sem vi vini mna er um a eiga."

"Trll hafi na vini," segir hn.

Gunnar rur til ings og s a eigi var gott orum vi hana a koma. Njll rei til ings og synir hans allir.

N er fr v a segja hva heima er tinda. eir ttu skg saman, Njll og Gunnar, Rauaskrium. eir hfu eigi skipt skginum en hvor var vanur a hggva sem urfti og taldi hvorgi annan um a.

Kolur ht verkstjri Hallgerar. Hann hafi veri me henni lengi og var hi mesta illmenni.

Svartur ht maur. Hann var hskarl Njls og Bergru og lkai eim vi hann vel. Bergra mlti vi hann a hann skyldi fara Rauaskriur og hggva skg "en eg mun f til menn a draga heim viinn."

Hann kvest vinna mundu a er hn legi fyrir hann. Hann fr upp Rauaskriur. Tekur hann ar og hggur skg og skyldi ar a vera viku.

Snauir menn komu til Hlarenda austan fr Markarfljti og sgu a Svartur hafi veri Rauaskrium og hggvi skg og gert miki a.

"Svo mun Bergra til tla," segir Hallgerur, "a rna mig mrgu en v skal eg ra a hann hggvi eigi oftar."

Rannveig heyri, mir Gunnars, og mlti: " hafa hsfreyjur tt gar austur hr a ekki hafi stai mannrum."

N lei af nttin og um morguninn kom Hallgerur a mli vi Kol og mlti: "Verk hefi eg r huga" og fkk honum xi. "Far Rauaskriur. ar munt finna Svart."

"Hva skal eg honum?" segir hann.

"Spyr a v," segir hn, "ar sem ert hi mesta illmenni? Drepa skalt hann," segir hn.

"Gert mun eg a geta," segir hann, "en a er lkast a eg gefi mig vi."

"Vex r hvetvetna augu," segir hn, "og fer r illa ar sem eg hefi mlt eftir r hvern hlut. Mun eg f til annan mann a gera etta ef orir eigi."

Hann tk xina og var reiur mjg og tekur hest er Gunnar tti og rur ar til er hann kemur austur a Markarfljti. Hann steig ar af baki og bei skginum ar til er eir hfu bori ofan viinn og Svartur var einn eftir.

Hleypur Kolur a honum og mlti: "Fleiri munu kunna a hggva strt en einn" og setti xina hfu honum og hj hann banahgg og rur heim san og segir Hallgeri vgi.

"Njt heill handa," segir hn, "og skal eg ig svo varveita a ig skal ekki saka."

"Vera m a," segir hann, "en hinn veg dreymdi mig ur en eg v vgi."

N koma eir upp skginn og finna Svart veginn og flytja hann heim.

Hallgerur sendi mann til ings a segja Gunnari vgi. Gunnar hallmlti Hallgeri ekki um fyrir sendimanninum og vissu menn eigi hvort honum tti vel ea illa. Litlu sar st hann upp og ba menn sna ganga me sr. eir geru svo og fru til bar Njls. Gunnar sendi mann eftir Njli og ba hann t koma. Njll gekk t egar og gengu eir Gunnar tal.

Gunnar mlti: "Vg hefi eg a segja r og hefir valdi Hallgerur kona mn en vegi hefur Kolur verkstjri minn en fyrir hefir ori Svartur hskarl inn."

Njll agi mean Gunnar sagi sguna.

mlti Njll: "urfa munt a lta hana eigi llu fram koma."

Gunnar mlti: "Sjlfur skalt dma."

Njll mlti: "Erfitt mun r vera a bta ll slys Hallgerar og mun annars staar meira sla draga en hr er vi eigum hlut a og mun hr miki vanta a vel s og munum vi ess urfa a muna a er vi hfum lengi vel vi mlst. Og vntir mig a r fari vel en munt vera mjg a reyttur."

Njll tk sjlfdmi af Gunnari og mlti: "Ekki mun eg halda mli essu til kapps. skalt gjalda tlf aura silfurs. En a vil eg til skilja a nokku komi a r vorum gari er r eigi um a gera a r stilli eigi verr gerinni."

Gunnar sagi a maklegt vera. Gunnar greiddi af hendi fi vel og rei heim san.

Njll kom heim af ingi og synir hans.

Bergra s fi og mlti: "Vel er essu hf stillt en jafnmiki f skal koma fyrir Kol er stundir la."

Gunnar kom heim af ingi og taldi Hallgeri. Hn kallai betri menn btta liggja margstaar. Gunnar kva hana ra mundu tiltekjum snum "en eg skal ra hversu mlin lkast."

Hallgerur hldist jafnan um vg Svarts en Bergru lkai a illa.

Njll fr upp rlfsfell og synir hans a skipa ar til bs. En ann sama dag var s atburur er Bergra var ti a hn sr mann ra a gari svrtum hesti. Hn nam staar og gekk eigi inn. Hn kenndi eigi manninn. Sj maur hafi spjt hendi og gyrur saxi. Hn spuri enna mann a nafni.

"Atli heiti eg," sagi hann.

Hn spuri hvaan hann vri.

"Eg er austfirskur maur," segir hann.

"Hvert skalt fara?" segir hn.

"Eg er maur vistlaus," segir hann, "og tlai eg a finna Njl og Skarphinn og vita ef eir vildu taka vi mr."

"Hva er r hentast a vinna?" segir hn.

"Eg er akurgerarmaur og margt er mr vel hent a gera," segir hann, "en eigi vil eg v leyna a eg er maur skapharur og hefir jafnan hloti um srt a binda fyrir mr."

"Ekki gef eg r a a sk," segir hn, "tt srt engi bleyimaur."

Atli mlti: "Ert nokkurs randi hr?"

"Eg er kona Njls," segir hn, "og r eg ekki sur hjn en hann."

"Vilt taka vi mr?" segir hann.

"Gera mun eg kost v," segir hn, "ef vilt vinna allt a er eg legg fyrir ig og svo a eg vilji senda ig til mannra."

"tt svo til vari um menn," segir hann, "a munt ekki mn urfa a v a kosta."

"a skil eg er eg vil," segir hn.

"Kaupa munum vi a essu," sagi hann.

tk hn vi honum.

Njll kom heim og synir hans. Njll spuri Bergru hva manna sj vri.

"Hann er hskarl inn," segir hn, "og tk eg vi honum v a hann lst vera handlatur."

"ri mun hann strvirkur," segir Njll, "en eigi veit eg hvort hann er svo gvirkur."

Skarphinn var vel til Atla.

Njll rur til ings um sumari og synir hans. Gunnar var ingi. Njll tk upp fsj er hann hafi heiman.

Skarphinn spyr: "Hva f er a fair?"

"Hr er f a," segir Njll, "er Gunnar greiddi mr fyrir heimamann vorn fyrra sumar."

"Koma mun a til nokkurs," sagi Skarphinn og glotti vi.

37. kafli

N er a taka til heima a Atli spuri Bergru hva hann skyldi vinna um daginn.

"Huga hefi eg r verki," segir hn. " skalt fara a leita Kols ar til er finnur hann v a n skalt vega hann dag ef vilt minn vilja gera."

"Hr er vel komi," segir Atli, "v a hvortveggi okkar er illmenni. En skal eg svo til hans ra a annar hvor okkar skal deyja."

"Vel mun r fara," segir hn, "og skalt eigi til engis vinna."

Hann gekk og tk vopn sn og hest og rei braut. Hann rei upp til Fljtshlar og mtti ar mnnum er fru fr Hlarenda. eir ttu heima austur Mrk. eir spuru Atla hvert hann tlai. Hann kvest ra a leita klrs eins.

eir kvu a lti erindi slkum verkmanni "en er helst eftir a spyrja er ferli hafa veri ntt."

"Hverjir eru eir?" segir hann.

"Vga-Kolur hskarl Hallgerar," sgu eir, "hann fr fr seli an og hefir vaka alla ntt."

"Eigi veit eg hvort eg ori a finna hann," segir Atli. "Hann er skapillur og bi eg lti annars vti a varnai."

"Hinn veg vrir undir brn a lta," segja eir, "sem mundir eigi vera ragur" og vsuu honum til Kols.

Hann keyrir hest sinn og rur mikinn.

Og er hann mtir Kol mlti Atli til hans: "Gengur vel klyfjabandi?" segir Atli.

"a mun ig skipta engu mannflan," segir Kolur, "og engan ann er aan er."

Atli mlti: "a tt eftir er erfiast er, en a er a deyja."

San lagi Atli spjti til hans og kom hann mijan. Kolur sveiflai til hans xi og missti hans. San fll Kolur af baki og d egar.

Atli rei ar til er hann fann verkmenn Hallgerar og mlti: "Fari upp til hests Kols og geymi hans. Kolur er fallinn af baki og er hann dauur."

"Hefir vegi hann?" sgu eir.

Hann svarar: "Svo mun Hallgeri snast sem hann hafi eigi sjlfdauur ori."

San rei Atli heim og segir Bergru vgi. Hn akkar honum verk etta og or au sem hann hafi um haft.

"Eigi veit eg," segir Atli, "hversu Njli mun ykja."

"Vel mun hann hndum hafa," segir hn, "og mun eg segja r eitt til marks um a hann hefir haft til ings rlsgjld au er vr tkum vi fyrra sumar og munu au n koma fyrir Kol. En a sttir veri skalt vera var um ig v a Hallgerur mun engar sttir halda."

"Vilt nokku senda mann til Njls," segir Atli, "a segja honum vgi?"

"Eigi vil eg a," segir hn. "Mr tti betur a Kolur vri gildur."

au httu talinu.

Hallgeri var sagt vg Kols og ummli Atla. Hn kvast launa skyldu Atla. Hn sendi mann til ings a segja Gunnari vg Kols. Hann svarai f og sendi mann a segja Njli. Hann svarai engu.

Skarphinn mlti: "Miklu eru rlar agerameiri en fyrr hafa veri. eir flugust og tti a ekki saka en n vilja eir vegast" og glotti vi.

Njll kippti ofan fsjum er uppi var binni og gekk t. Synir hans gengu me honum. eir komu til bar Gunnars.

Skarphinn mlti vi mann er st bardyrunum: "Seg Gunnari a fair minn vill finna hann."

S segir Gunnari. Gunnar gekk t egar og fagnai vel Njli og sonum hans. San gengu eir tal.

"Illa hefir n ori," segir Njll, "er hsfreyja mn skal hafa rofi gri og lti drepa hskarl inn."

"Ekki mli skal hn af essu hafa," segir Gunnar.

"Dm n mli," segir Njll.

"Svo mun eg gera," segir Gunnar. "Lt eg vera menn jafndra, Svart og Kol. Skalt greia mr tlf aura silfurs."

Njll tk fsjinn og seldi Gunnari. Hann kenndi fi a a var hi sama sem hann hafi greitt Njli. Fr Njll n til bar sinnar og var jafnvel me eim san sem ur.

er Njll kom heim taldi hann Bergru en hn kvast aldrei vgja skyldu fyrir Hallgeri.

Hallgerur leitai Gunnar mjg er hann hafi sst vgi. Gunnar kvest aldrei bregast skyldu Njli n sonum hans. Hn geisai mjg. Gunnar gaf ekki gaum a v.

Svo gttu eir til eim misserum a ekki var a.

38. kafli

Um vori rddi Njll vi Atla: "a vildi eg a rist austur fjru a eigi skapi Hallgerur r aldur."

"Ekki hrist eg a," segir Atli, "og vil eg heima vera ef eg kosti."

"a er rlegra," segir Njll.

"Betra ykir mr a ltast nu hsi," segir Atli, "en skipta um lnardrottna. En ess vil eg bija ig ef eg er veginn a eigi komi rlsgjld fyrir mig."

"Svo skal ig bta sem frjlsan mann," segir Njll, "en Bergra mun r v heita sem hn mun efna a fyrir ig munu komu mannhefndir."

Rst Atli ar a hjni.

N er a segja fr Hallgeri a hn sendi mann vestur til Bjarnarfjarar eftir Brynjlfi rsta frnda snum. Hann var sonur Svans laungetinn. Hann var hi mesta illmenni. Gunnar vissi ekki til essa. Hallgerur kva hann sr vel fallinn til verkstjra. Brynjlfur kom vestan og spuri Gunnar hva hann skyldi. Hann kvest ar vera skyldu.

"Ekki munt bta hbli vor," segir Gunnar, "svo er mr fr r sagt. En ekki mun eg vsa braut frndum Hallgerar eim er hn vill a me henni su."

Gunnar var til hans fr og ekki illa.

Lei n svo fram til ings.

Gunnar rei til ings og Kolskeggur me honum. Og er eir komu til ings fundust eir Gunnar og Njll og synir hans. ttust eir margt vi og vel.

Bergra mlti vi Atla: "Far upp rlfsfell og vinn ar viku."

Hann fr upp anga og var ar laun og brenndi kol skgi.

Hallgerur mlti vi Brynjlf: "a er mr sagt a Atli s eigi heima og mun hann vinna verk rlfsfelli."

"Hva ykir r lkast a hann vinni?" segir hann.

" skgi nokku," segir hn.

"Hva skal eg honum?" segir hann.

"Drepa skalt hann," segir hn.

Hann var um fr.

"Minnur mundi jstlfi augu vaxa," segir hn, "ef hann vri lfi a drepa Atla."

"Ekki skalt hr enn urfa mjg a frja," segir hann.

Tk hann vopn sn og hest, stgur bak og rur rlfsfell. Hann s kolreyk mikinn austur fr bnum. Rur hann anga til, stgur af baki hestinum og bindur hann en hann gengur ar sem mestur er reykurinn. Sr hann hvar kolgrfin er og er ar maur vi. Hann s a hann hafi sett spjt vllinn hj sr. Bryjlfur gengur me reykinum allt a honum en hann var ur a verki snum og s hann eigi Brynjlf. Brynjlfur hj hfu honum me xi. Hann brst vi svo fast a Brynjlfur lt lausa xina. reif Atli spjti og skaut eftir honum. Brynjlfur kastai sr niur vi vellinum en spjti flaug yfir hann fram.

"Naust n ess er eg var eigi vi binn," segir Atli, "en n mun Hallgeri vel ykja. munt segja daua minn. En a er til bta a munt slkan baugi eiga brtt enda tak n xi na er hr hefir veri."

Brynjlfur svarai engu og tk xina eigi fyrr en Atli var dauur, rei heim rlfsfell og sagi vgi. San rei hann heim til Hlarenda og sagi Hallgeri. Hn sendi mann til Bergrshvols og lt segja Bergru a n var launa vg Kols.

San sendi Hallgerur mann til ings a segja Gunnari vg Atla. Gunnar st upp og Kolskeggur me honum.

Kolskeggur mlti: "arfir munu r vera frndur Hallgerar."

eir gengu til fundar vi Njl.

Gunnar mlti: "Vg Atla hefi eg a segja r" og segir honum hver v "og vil eg n bja r bt fyrir og vil eg a gerir sjlfur."

Njll mlti: "a hfum vi tla a lta okkur ekki greina en mun eg eigi gera hann a rli."

Gunnar kva a vel vera og rtti fram hndina. Njll nefndi sr votta og sttust a essu.

Skarphinn mlti: "Ekki ltur Hallgerur vera ellidaua hskarla vora."

Gunnar mlti: "Svo mun mir n til tla a msir eigi hgg gari."

"ri brag mun a v," segir Njll.

San geri Njll hundra silfurs en Gunnar galt egar. Margir mltu er hj stu a miki vri gert.

Gunnar reiddist og kva btta fullum btum er eigi vru vaskari menn er Atli var. Riu eir vi a heim af ingi.

Bergra rddi vi Njl er hn s fi: "Efnt ykist hafa heitin n en n eru eftir mn heit."

"Eigi er nausyn a efnir au," segir Njll.

"Hins hefir til geti," sagi hn, "og svo skal vera."

annan sta mlti Hallgerur vi Gunnar: "Hefir goldi hundra silfurs fyrir vg Atla og gert hann a frjlsum manni?"

"Frjls var hann ur," segir Gunnar, "enda skal eg ekki gera a btamnnum heimamenn Njls."

"Jafnkomi mun me ykkur Njli er hvortveggji er blauur," segir hn.

"a er sem reynist," segir hann.

Var Gunnar lengi fr vi hana ar til er hn lt til vi hann.

N er kyrrt au misseri. Um vori jk Njll ekki hjn sn. N ra menn til ings um sumari.

39. kafli

rur ht maur. Hann var kallaur leysingjason. Sigtryggur ht fair hans og hafi hann veri leysingi sgerar og drukknai hann Markarfljti. Var rur v me Njli san. Hann var mikill maur og styrkur. Hann hafi fstra alla sonu Njls. rur lagi hug frndkonu Njls er Gufinna ht rlfsdttir. Hn var matselja heima ar og var hraust.

Bergra kom a mli vi r leysingjason: " skalt fara," segir hn, "og drepa Brynjlf frnda Hallgerar."

"Engi er eg vgamaur," segir hann, "en mun eg til htta ef vilt."

"a vil eg," segir hn.

San tk hann hest og rei upp til Hlarenda og lt kalla Hallgeri t og spuri hvar Brynjlfur vri.

"Hva vilt honum?" segir hn.

Hann mlti: "Eg vil a hann segi mr hvar hann hefir huli hr Atla. Mr er sagt a hann hafi illa um bi."

Hn vsai til hans og kva hann vera Akratungu niri.

"Gt ," segir rur, "a honum veri eigi slkt sem Atla."

"Engi ert vgamaur," segir hn, "og mun ekki undir hvar i finnist."

"Aldrei hefi eg s mannsbl," segir hann, "og veit eg eigi hversu mr bregur vi" og hleypti r tninu og svo ofan Akratungu.

Rannveig mir Gunnars hafi heyrt viurtal eirra og mlti: "Mjg frr Hallgerur honum hugar en eg tla hann ruggan mann og mun a frndi inn finna."

eir mttust frnum vegi, Brynjlfur og rur.

rur mlti: "Ver ig Brynjlfur v a eg vil eigi nast r."

Bryjlfur rei a ri og hj til hans. rur hj mt me xi og sundur skapti fyrir framan hendur honum Brynjlfi og hj egar anna sinn til hans og kom framan bringuna og gekk egar hol. Fll Brynjlfur af baki og var egar dauur. rur fann smalamann Hallgerar og lsti vgi hnd sr og sagi hvar Brynjlfur l og ba hann segja Hallgeri vgi. San rei hann til Bergrshvols og sagi Bergru vgi og rum mnnum.

"Njt heill handa," sagi hn.

Smalamaur sagi Hallgeri vgi. Hn var beisk vi og kva hr skyldu miki illt af leia ef hn mtti ra.

40. kafli

N koma tindin til ings og lt Njll segja sr rem sinnum og mlti san: "Fleiri gerast n vgamenn en eg tlai."

Skarphinn mlti: "Sj maur hefir helst hrafeigur veri er ltist hefir fyrir fstra vorum er aldrei hefir s mannsbl og mundu a margir tla a vr brur mundum etta fyrri gert hafa a v skaplyndi sem vr hfum."

"Skammt munt til ess eiga," segir Njll, "a ig mun slkt henda og mun ig nauur til reka."

eir gengu til mts vi Gunnar og sgu honum vgi.

Gunnar sagi a a var ltill mannskai "en var hann frjls maur."

Njll bau honum egar sttina. Gunnar jtti v og skyldi hann sjlfur dma. Hann dmdi egar og geri hundra silfurs. Njll galt egar fi og sttust a v.

41. kafli

Sigmundur ht maur. Hann var Lambason Sighvatssonar hins raua. Hann var farmaur mikill, kurteis maur og vnn, mikill og sterkur. Hann var metnaarmaur mikill og skld gott og a flestum rttum vel binn, hvaamaur mikill, spottsamur og dll. Hann kom t austur Hornafiri. Skjldur ht flagi hans. Hann var snskur maur og illur viureignar. eir fengu sr hesta og riu austan r Hornafiri og luku eigi fer sinni fyrr en eir komu Fljtshl til Hlarenda. Gunnar tk vi eim vel. Var ar frndsemi mikil me eim Sigmundi. Gunnar bau Sigmundi a vera ar um veturinn. Sigmundur kvast a iggja mundu ef Skjldur vri ar, flagi hans.

"Svo er mr fr honum sagt," sagi Gunnar, "a hann s r engi skapbtir en arft hins heldur a btt s um me r. Er hr og vnd vistin. Vildi eg ra yur r frndum mnum a r hlypu eigi upp vi frameggjan Hallgerar konu minnar v a hn tekur a margt upp er fjarri er mnum vilja."

"Veldurat s er varar," segir Sigmundur.

" er a gta rsins," segir Gunnar, "en mjg munt vera reyndur og gakk me mr jafnan og hlt mnum rum."

San voru eir fylgd me Gunnari.

Hallgerur var vel til Sigmundar og ar kom a ar gerist svo mikill kafi a hn bar f hann og jnai honum eigi verr en bnda snum. Og lgu margir a til ors og ttust eigi vita hva undir mundi ba.

Hallgerur mlti vi Gunnar: "Eigi er gott vi a una vi a hundra silfurs er tkst fyrir Brynjlf frnda minn enda skal eg hefna hans lta ef eg m," segir hn.

Gunnar kvast ekki vilja skipta orum vi hana og gekk braut. Hann fann Kolskegg og mlti til hans: "Far og finn Njl og seg honum a rur s var um sig a sttir su v a mr ykir eigi trlega vera."

Hann rei og sagi Njli en Njll sagi ri. Kolskeggur rei heim og akkai Njll eim trleika sna.

a var einu hverju sinni a eir stu ti, Njll og rur. ar var vanur a ganga hafur um tni og skyldi engi hann braut reka.

rur mlti: "Undarlega bregur n vi."

"Hva sr ess er r ykir me undarlegu mti vera?" segir Njll.

"Mr ykir hafurinn liggja hr dlinni og er alblugur allur."

Njll kva ar vera eigi hafur og ekki anna.

"Hva er a ?" segir rur.

" munt vera maur feigur," segir Njll, "og munt s hafa fylgju na og ver var um ig."

"Ekki mun mr a stoa," segir rur, "ef mr er a tla."

Hallgerur kom a mli vi rin Sigfsson og mlti: "Mgur tti mr vera ef drpir r leysingjason."

"Eigi mun eg a gera," segir hann, "v a mun eg hafa reii Gunnars frnda mns. Mun og ar strt liggja v a vgs ess mun brtt hefnt vera."

"Hver mun hefna," segir hn, "hvort karl hinn skegglausi?"

"Eigi mun a," segir hann, "synir hans munu hefna."

San tluu au lengi hljtt og vissi engi maur hva au hfu ragerum.

Einu sinni var a a Gunnar var eigi heima. var Sigmundur heima og eir flagar. ar var kominn rinn fr Grjt. stu au Hallgerur ti og tluu.

mlti Hallgerur: "v hafi i heiti flagar Sigmundur og Skjldur a drepa r leysingjason fstra Njlssona en hefir mr v heiti rinn a vera vi staddur."

eir gengu vi allir a eir hfu essu heiti henni.

"N mun eg gefa ri til," sagi hn. "i skulu ra austur Hornafjr eftir f ykkru og koma heim um ing ndvert en ef i eru heima mun Gunnar vilja a i ri til ings me honum. Njll mun vera ingi og synir hans og svo Gunnar. En i skulu drepa r."

eir jttu a essi rager skyldi fram koma. San bjuggust au austur fjru og varaist Gunnar a ekki og rei Gunnar til ings.

Njll sendi r leysingjason austur undir Eyjafjll og ba hann vera brautu eina ntt. Hann fr austur og gaf honum eigi austan v a fljti var svo miki a langt var um reitt. Njll bei hans eina ntt v a hann tlai a hann skyldi rii hafa til ings me honum. Njll mlti vi Bergru a hn skyldi senda r til ings egar hann kmi heim. Tveim nttum sar kom rur austan.

Bergra sagi honum a hann skyldi til ings ra "en n skalt fyrst fara upp rlfsfell og sj ar um b og vera ar eigi lengur en eina ntt ea tvr."

42. kafli

Sigmundur kom austan og eir flagar. Hallgerur sagi eim a rur var heima en hann skyldi egar til ings ra frra ntta fresti.

"Mun ykkur n fri vi hann," segir hn, "en ef etta ber undan ni i honum eigi."

Menn komu til Hlarenda fr rlfsfelli og sgu Hallgeri a rur var ar.

Hallgerur gekk til rins og Sigmundar og mlti: "N er rur rlfsfelli og er yur n r a vega a honum er hann fer heim."

"a skulum vr n gera," segir Sigmundur.

Gengu eir t og tku vopn sn og hesta og riu lei fyrir hann.

Sigmundur mlti til rins: "N skalt ekki a gera v a oss mun eigi alla til urfa."

"Svo mun eg gera," segir hann.

rei rur a eim litlu sar.

Sigmundur mlti til hans: "Gef upp vopn n v a n skalt deyja."

"Eigi skal a," segir rur, "gakk til einvgis vi mig."

"Eigi skal a," segir Sigmundur, "ess skulum vr njta a vr erum fleiri. En eigi er kynlegt a Skarphinn s hraustur v a a er mlt a fjrungi bregi til fsturs."

"A v mun r vera," segir rur, "v a Skarphinn mun mn hefna."

San skja eir a honum og brtur hann spjt fyrir hvorumtveggja eirra. Svo varist hann vel. hj Skjldur af honum hndina og varist hann me annarri nokkura stund ar til er Sigmundur lagi gegnum hann. Fll hann dauur til jarar. eir bru a honum torf og grjt.

rinn mlti: "Vr hfum illt verk unni og munu synir Njls illa kunna vginu er eir spyrja."

eir riu heim og sgu Hallgeri. Hn lt vel yfir vginu.

Rannveig mlti, mir Gunnars: "a er mlt Sigmundur a skamma stund verur hnd hggi fegin enda mun hr svo. En mun Gunnar leysa ig af essu mli. En ef Hallgerur kemur annarri flugu munn r verur a inn bani."

Hallgerur sendi mann til Bergrshvols a segja vgi en annan sendi hn til ings a segja Gunnari. Bergra kvast ekki mundu berja Hallgeri illyrum um slkt, kva a enga hefnd fyrir svo miki ml.

43. kafli

En er sendimaur kom til ings a segja Gunnari vgi mlti Gunnar: "etta er illa ori og eigi kmu au tindi til eyrna mr a mr ttu verri. En skulum vr n fara egar a finna Njl og vntir mig a honum fari enn vel a hann s mjg a reyttur."

Gengu eir fund Njls og klluu hann til mls vi sig. Hann gekk egar til fundar vi Gunnar. eir tluu og var ekki manna vi fyrst nema Kolskeggur.

"Hr tindi hefi eg a segja r," segir Gunnar, "vg rar leysingjasonar. Vil eg bja r sjlfdmi fyrir vgi."

Njll agi nokkurt skei og mlti san: "Vel er slkt boi," segir hann, "og mun eg a taka. En er eigi rvnt a eg hafi mli af konu minni ea sonum mnum fyrir etta v a eim mun mjg mislka. En mun eg a htta v a eg veit a eg vi dreng um. Vil eg og eigi a af mr standi afbrig okkarrar vinttu."

"Vilt nokku sonu na vi lta vera?" segir Gunnar.

"Ekki," segir Njll, "v a eigi munu eir rjfa stt er eg geri. En ef eir eru vi staddir munu eir ekki saman draga."

"Svo mun vera," segir Gunnar. "Sj einn fyrir."

eir tkust hendur og sttust vel og skjtt.

mlti Njll: "Tv hundru silfurs geri eg og mun r miki ykja."

"Eigi ykir mr etta of miki," segir Gunnar og gekk heim til bar sinnar.

Synir Njls komu heim til bar og spuri Skarphinn hvaan f a hi mikla og hi ga kmi er fair hans hlt .

Njll mlti: "Eg segi yur vg rar fstra yvars og hfum vi Gunnar n sst mli og hefir hann tvennum manngjldum btt hann."

"Hverjir hafa vegi hann?" segir Skarphinn.

"Sigmundur og Skjldur en rinn var nr staddur," segir Njll.

"Mikils tti eim vi urfa," segir Skarphinn, "en hvar skal komi er vr skulum handa hefja?"

"Skammt mun til ess," segir Njll, "og munt eigi ess lattur en ykir mr miki undir a r rjfi eigi essa stt."

"Svo munum vr gera," segir Skarphinn, "en ef til verur nokku me oss munum vr minnast hinn forna fjandskap."

"Engis mun eg um beia," segir Njll.

44. kafli

N ra menn heim af ingi. Og er Gunnar kom heim mlti hann til Sigmundar: "Meiri ert giftumaur en eg tlai og hefir til ills na mennt. En hefi eg n gervan ig sttan vi Njl og sonu hans og skyldir n eigi annarri flugu lta koma munn r. Ert mr ekki skaplkur. fer me spott og h en a er ekki mitt skap. Kemur r v vel vi Hallgeri a i eigi meir skap saman."

Gunnar taldi hann langa hr en Sigmundur svarai honum vel og kvast meir hans rum skyldu fram fara aan af en ar til hafi veri. Gunnar sagi honum hla mundu. Hlst me v nokkura hr.

Jafnan mltust eir vel vi, Gunnar og Njll og synir hans, a ftt vri meal annars lisins.

S atburur var a farandi konur komu til Hlarenda fr Bergrshvoli. r voru mlgar og heldur illorar. Hallgerur sat dyngju v a hn var v vn. ar var orgerur dttir hennar og rinn. ar var og Sigmundur og fjldi kvenna. Gunnar var eigi ar n Kolskeggur. Farandkonur essar gengu inn dyngjuna. Hallgerur heilsai eim og lt gefa eim rm. Hn spuri a tindum en r kvust engi segja. Hallgerur spuri hvar r hefu veri um nttina. r sgust veri hafa a Bergrshvoli.

"Hva hafist Njll a?" segir Hallgerur.

"Stritaist hann vi a sitja," sgu r.

"Hva geru synir Njls?" sagi Hallgerur, "eir ykjast helst menn."

"Miklir eru eir a vallarsn en reyndir eru eir mjg," sgu r. "Skarphinn hvatti xi, Grmur skefti spjt, Helgi hnau hjalt sver, Hskuldur treysti mundria skildi."

"Til strra nokkurra munu eir tla," segir Hallgerur.

"Eigi vitum vi a," segja r.

"Hva geru hskarlar Njls?" segir Hallgerur.

r svruu: "Eigi vissum vi hva sumir geru en einn k skarni hla."

"Hv mundi a sta?" segir Hallgerur.

r svruu: "a sagi hann a ar yri taa betri en annars staar."

"Misvitur er Njll," segir Hallgerur, "ar er hann kann til hversvetna r."

"Hvar er v?" sgu r.

"a mun eg til finna er satt er," segir Hallgerur, "er hann lt eigi aka skegg sr a hann vri sem arir karlmenn og kllum hann n karl hinn skegglausa en sonu hans taskegglinga og kve um nokku Sigmundur og lt oss njta ess er ert skld."

Hann kvest ess vera albinn og kva egar vsur rjr ea fjrar og voru allar illar.

"Gersemi ert ," sagi Hallgerur, "hversu ert mr eftirltur."

Gunnar kom a essu. Hann hafi stai fyrir framan dyngjuna og heyrt ll ortkin. eim br mjg vi er au su hann inn ganga. gnuu allir en ur hafi ar veri hreysti miki og hltur.

Gunnar var reiur mjg og mlti til Sigmundar: "Heimskur maur ert og rhollur. hrpar sonu Njls og sjlfan hann er er mest vert en slkt sem hefir ur af gert vi og mun etta vera inn bani. En ef nokkur maur hermir essi or skal s brautu vera og hafa reii mna."

En svo var eim llum tti mikill a honum a engi ori essi or a herma. San gekk hann braut.

Farandkonurnar tluu um me sr a r mundu taka laun af Bergru ef r segu henni etta, fru san ofan anga og sgu Bergru laun fregi.

Bergra mlti er menn stu undir borum: "Gjafar eru yur gefnar fegum og veri r litlir drengir af ef r launi engu."

"Hversu eru gjafar r?" segir Skarphinn.

"r synir mnir eigi allir eina gjf saman. r eru kallair taskegglingar en bndi minn karl hinn skegglausi."

"Ekki hfum vr kvenna skap," segir Skarphinn, "a vr reiumst vi llu."

"Reiddist Gunnar fyrir yra hnd," segir hn, "og ykir hann skapgur. Og ef r reki eigi essa rttar munu r engrar skammar reka."

"Gaman ykir kerlingunni a, mur vorri, a erta oss," segir Skarphinn og glotti vi en spratt honum sveiti enni og komu rauir flekkar kinnur honum en v var ekki vant.

Grmur var hljur og beit vrinni. Helga br ekki vi. Hskuldur gekk fram me Bergru. Hn kom innar anna sinn og geisai mjg.

Njll mlti: "Kemst a seint fari hsfreyja. Og fer svo um mrg ml a menn hafi skapraun af a jafnan orkar tvmlis a hefnt s."

En um kveldi er Njll var kominn rekkju heyri hann a x kom vi ili og sng htt en lokrekkja var nnur og hngu ar skildir og sr hann a eir eru brautu.

Hann mlti: "Hverjir hafa teki ofan skjldu vora?"

"Synir nir gengu t me," segir Bergra.

Njll kippti skm ftur sr og gekk t og rum megin hssins og sr a eir stefna upp hvolinn.

Hann mlti: "Hvert skal fara Skarphinn?"

"Leita saua inna," segir hann.

Njll mlti: "Ekki mundu r vera vopnair ef r tluu a og mun anna vera erindi."

"Laxa skulum vr veia fair ef vr rtum eigi sauina," segir Skarphinn.

"Vel vri ef svo vri a veii bri eigi undan," segir Njll.

eir fru lei sna en Njll gekk inn til hvlu sinnar.

Hann mlti til Bergru: "ti voru synir nir me vopnum allir og munt n hafa eggja til nokkurs."

"Allvel skal eg akka eim ef eir segja mr heim vg Sigmundar," segir Bergra.

45. kafli

N er a segja fr Njlssonum a eir fru upp til Fljtshlar og voru um nttina vi hlina og fru nr Hlarenda er morgna tk. enna morgun hinn sama stu eir upp snemma, Sigmundur og Skjldur, og tluu til sthrossa. eir hfu beisl me sr og tku hross tni og riu braut. eir leita sthestsins um hlina og fundu hann meal lkja tveggja og leiddu hrossin ofan a gtum mjg. Skarphinn s Sigmund v a hann var litklum.

Skarphinn mlti: "Sji r raulfinn sveinar?"

eir litu til og kvust sj hann.

mlti Skarphinn: " skalt gera a ekki Hskuldur v a munt oft sendur einn saman varlega. En eg tla mr Sigmund. ykir mr a karlmannlegt. En i Grmur og Helgi skulu vega a Skildi."

Hskuldur settist niur en eir gengu ar til er eir komu a eim.

Skarphinn mlti til Sigmundar: "Tak vopn n og ver ig. Er a n meiri nausyn en kvea flm um oss brur."

Sigmundur tk vopn sn en Skarphinn bei mean. Skjldur sneri mt eim Grmi og Helga og brust eir kafa. Sigmundur hafi hjlm hfi sr og skjld hli og gyrur sveri og hafi spjt hendi, snr n mt Skarphni og leggur egar spjtinu til hans og kemur skjldinn. Skarphinn laust sundur spjtskafti og frir upp xina anna sinn og hggur til Sigmundar og kom skjldinn og klauf ofan rum megin mundria. Sigmundur br sverinu hinni hgri hendi og hggur til Skarphins og kom skjldinn og festi sveri skildinum. Skarphinn snarai svo fast skjldinn a Sigmundur lt laust sveri. Skarphinn hj enn til Sigmundar me xinni Rimmuggi. Sigmundur var pansara. xin kom xlina og klauf ofan herarblai. Hann hnykkir a sr xinni og fll Sigmundur kn bi og spratt upp egar.

"Laust mr n," segir Skarphinn, "en skalt murtt falla ur vi skiljum."

"a er illa ," segir Sigmundur.

Skarphinn laust hjlminn Sigmundar og hj hann san banahgg. Grmur hj ftinn Skildi og tk af ristarlinum en Helgi lagi sveri gegnum hann og hafi hann bana.

Skarphinn s smalamann Hallgerar. hafi hann hggvi hfu af Sigmundi. Hann seldi smalamanni hendur hfui og ba hann fra Hallgeri og kva hana kenna mundu hvort a hfu hefi kvei n um .

Smalamaur kastai niur egar hfinu er eir skildu v a hann ori eigi mean eir voru vi. eir brur fru n ar til er eir fundu menn niri vi Markarfljt og sgu eim tindin. Lsti Skarphinn vgi Sigmundar hendur sr en eir Grmur og Helgi vgi Skjaldar sr hendur. Fru eir heim og sgu Njli tindin.

Njll mlti: "Njti heilir handa. Hr skulu eigi sjlfdmi fyrir koma a svo bnu."

N er ar til mls a taka er smalamaur kemur heim til Hlarenda. Hann segir Hallgeri tindin.

"Fkk Skarphinn mr hendur hfu Sigmundar og ba mig fra r en eg ori eigi a gera a," segir hann, "v a eg vissi eigi hversu r mundi a lka."

"a var illa er gerir a eigi," segir hn. "Eg skyldi fra Gunnari hfui og mundi hann hefna frnda sns ea sitja fyrir hvers manns mli."

San gekk hn til Gunnars og mlti: "Eg segi r vg Sigmundar frnda ns. Hefir Skarphinn vegi hann og vildi lta fra mr hfui."

"Slks var Sigmundi von," segir Gunnar, "v a illa gefast ill r. En jafnan gerir hvort ykkart Skarphins grlega til annars."

Gekk Gunnar braut. Hann lt ekki ba til vgsmli og engan hlut a hafa. Hallgerur minnti oft og sagi Sigmund vera bttan. Gunnar gaf ekki gaum a v.

N liu rj ing au er menn tluu a hann mundi skja mli. kom eitt vandaml a hendi Gunnari a er hann vissi eigi hversu upp skyldi taka. Rei hann til fundar vi Njl. Hann fagnar vel Gunnari.

Gunnar mlti til Njls: "Heilri er eg kominn a skja a r um eitt vandaml."

"Maklegur ert eirra," segir Njll og r honum rin.

Gunnar st upp og akkai honum.

Njll mlti og tk til Gunnars: "Helsti lengi hefir Sigmundur frndi inn bttur veri."

"Fyrir lngu var hann bttur," segir Gunnar, "en vil eg eigi drepa hendi vi sma mnum."

Gunnar hafi aldrei illa mlt til Njlssona. Njll vildi ekki anna en Gunnar geri um mli. Hann geri tv hundru silfurs en lt Skjld vera gildan. eir greiddu egar allt fi. Gunnar sagi stt eirra upp ingsklaingi er ar var mest fjlmenni og tji hversu eim hafi vel fari fegum og sagi um or au hin illu er Sigmundi dr til hfusbana og skyldi engi au herma san en vera gildur hver sem hermdi. eir mltu a bir, Gunnar og Njll, a engir hlutir skyldu eir til vera a eigi semdu eir sjlfir. Efndist a og vel san og voru eir jafnan vinir.

46. kafli

Gissur hvti ht maur. Hann var Teitsson Ketilbjarnarsonar hins gamla fr Mosfelli. Mir Gissurar ht lf. Hn var dttir Bvars hersis Vkinga-Krasonar. sleifur byskup var sonur Gissurar. Mir Teits ht Helga og var dttir rar Skeggja Hrappssonar Bjarnarsonar bunu. Gissur hvti bj a Mosfelli og var hfingi mikill.

S maur er nefndur til sgunnar er Geir ht. Hann var kallaur Geir goi. Mir hans ht orkatla og var dttir Ketilbjarnar hins gamla fr Mosfelli. Geir bj Hl Byskupstungu. eir Geir og Gissur fylgdust a hverju mli.

enna tma bj Mrur Valgarsson a Hofi Rangrvllum. Hann var slgur og illgjarn. var Valgarur utan, fair hans, en mir hans ndu. Hann fundai mjg Gunnar fr Hlarenda. Hann var vel auigur a f og heldur vinsll.

47. kafli

Otkell ht maur. Hann var Skarfsson Hallkelssonar. S Hallkell barist vi Grm Grmsnesi og felldi hann hlmi. eir voru brur Hallkell og Ketilbjrn hinn gamli. Otkell bj Kirkjub. orgerur ht kona hans. Hn var Msdttir Brndlfssonar Naddaarsonar hins freyska. Otkell var auigur a f. Sonur hans ht orgeir. Hann var ungum aldri og gervilegur maur.

Skammkell ht maur. Hann bj a Hofi ru. Hann tti vel f. Hann var maur illgjarn og lyginn, dll og illur viureignar. Hann var vinur Otkels mikill.

Hallkell ht brir Otkels. Hann var mikill maur og sterkur og var ar me Otkatli. Brir eirra ht Hallbjrn hvti. Hann flutt t rl einn er Melklfur ht. Hann var rskur og heldur vinsll. Hallbjrn fr til vistar me Otkatli og svo Melklfur rll. rllinn mlti a jafnan a hann ttist sll ef Otkell tti hann. Otkell var vel til hans og gaf honum hnf og belti og alklna en rllinn vann allt a er hann vildi. Otkell falai rlinn a brur snum. Hann kvast mundu gefa honum rlinn en kva verra grip en hann tlai. En egar er Otkell tti rlinn vann hann allt verr. Otkell talai oft um a fyrir Hallbirni brur snum a honum tti rllinn lti vinna en hann kva honum anna verr gefi.

enna tma kom hallri miki svo a menn skorti bi hey og mat og gekk a um allar sveitir. Gunnar milai mrgum manni hey og mat og hfu allir eir er anga komu mean til var. Svo kom a Gunnar skorti bi hey og mat. kvaddi Gunnar Kolskegg til ferar me sr og Sigfssonu og Lamba Sigurarson. eir fru Kirkjub og klluu Otkel t. Hann heilsai eim.

Gunnar mlti: "Svo er htta a eg er kominn a fala a r hey og mat ef til er."

Otkell svarar: "Hvorttveggja er til en hvortgi mun eg r selja."

"Vilt gefa mr ," segir Gunnar, "og htta til hverju eg launa r?"

"Eigi vil eg a," segir Otkell.

Skammkell var tillagaillur.

rinn Sigfsson mlti: "ess vri vert a vr tkjum upp bi hey og mat og legum ver stainn."

"Aldaua eru Mosfellingar," segir Skammkell, "ef r Sigfssynir skulu rna ."

"Me engi rn munum vr fara," segir Gunnar.

"Vilt kaupa rl a mr?" segir Otkell.

"a spara eg eigi," segir Gunnar.

San keypti Gunnar rlinn og fr braut vi svo bi.

etta spyr Njll og mlti: "Illa er slkt gert a varna Gunnari kaups. Er ar rum eigi gs von er slkir f eigi."

Bergra hsfreyja mlti: "Hva skalt margt um slkt tala? Er r miklu drengilegra a f honum bi mat og hey er ig skortir hvortgi til."

Njll mlti: "etta er dagsanna og skal eg vst birgja hann a nokkuru."

Fr hann upp rlfsfell og synir hans og bundu ar hey fimmtn hesta en finn hestum hfu eir mat. Njll kom til Hlarenda og kallai t Gunnar. Hann fagnar eim vel.

Njll mlti: "Hr er hey og matur er eg vil gefa r. Vil eg a leitir aldrei annarra en mn ef arft nokkurs vi."

"Gar eru gjafar nar," segir Gunnar, "en meira ykir mr ver vintta n og sona inna."

Fr Njll heim san. Lur n vori.

48. kafli

Gunnar rur til ings um sumari en a hans gisti fjlmenni miki austan af Su. Gunnar bau a eir gistu ar er eir riu af ingi. eir kvust svo gera mundu. Ra n til ings. Njll var ingi og synir hans. ingi er kyrrt.

N er ar til a taka a Hallgerur kemur a mli vi Melklf rl: "Sendifr hefi eg huga r," segir hn, " skalt fara Kirkjub."

"Og hva skal eg anga?" segir hann.

skalt stela aan mat tvo hesta og hafa smjr og ost en skalt leggja eld tibri og munu allir tla a af vangeymslu hafi ori en engi mun tla a stoli hafi veri."

rllinn mlti: "Vondur hefi eg veri en aldrei hefi eg jfur veri."

"Heyr endemi," segir Hallgerur, " gerir ig gan ar sem hefir bi veri jfur og moringi og skalt eigi ora anna en fara ella skal eg lta drepa ig."

Hann ttist vita a hn mundi svo gera ef hann fri eigi. Tk hann um nttina tvo hesta og lagi lnur og fr Kirkjub. Hundurinn g eigi a honum og kenndi hann og hljp mt honum og lt vel vi hann. San fr hann til tibrs og lauk upp og klyfjai aan tvo hesta af mat en brenndi bri og drap hundinn. Hann fer upp me Rang. slitnar skvengur hans og tekur hann hnfinn og gerir a. Honum liggur eftir hnfurinn og belti. Hann fer ar til er hann kemur til Hlarenda. saknar hann hnfsins og orir eigi aftur a fara, frir n Hallgeri matinn. Hn lt vel yfir hans fer.

Um morguninn er menn komu t Kirkjub su menn ar skaa mikinn. Var sendur maur til ings a segja Otkatli v a hann var ingi. Hann var vel vi skaann og kva a valdi mundu hafa a eldhsi var fast tibrinu og tluu a allir a a mundi til hafa bori.

N ra menn heim af ingi og riu margir til Hlarenda. Hallgerur bar mat bor og kom innar ostur og smjr. Gunnar vissi slks matar ar ekki von og spuri Hallgeri hvaan a kmi.

"aan sem mtt vel eta," segir hn, "enda er a ekki karla a annast um matreiu."

Gunnar reiddist og mlti: "Illa er ef eg er jfsnautur" og lstur hana kinnhest.

Hn kvast ann hest muna skyldu og launa ef hn mtti. Gekk hn fram og hann me henni og var bori allt af borinu en bori innar sltur og tluu allir a a mundi til hafa bori a mundi ykja fengi betur. Fara ingmenn n braut.

49. kafli

N er a segja fr Skammkatli a hann rur a sauum upp me Rang og sr hann a glar nokku gtunni og hleypur af baki og tekur upp og var a hnfur og belti og ykist hann kenna hvorttveggja og fer Kirkjub. Otkell er ti staddur og fagnar honum vel.

Skammkell mlti til Otkels: "Kennir nokku til gripa essa?"

"Kenni eg vst," segir Otkell.

"Hver ?" segir Skammkell.

"Melklfur rll," segir Otkell.

"Kenna skulu fleiri," segir Skammkell, "en vi tveir v a trr skal eg r rum."

eir sndu mrgum mnnum og kenndu eir allir.

mlti Skammkell: "Hva munt n til ra taka?"

Otkell svarai: "Vi skulum fara a finna Mr Valgarsson og sna honum og vita hva hann leggi til rs me okkur."

San fru eir til Hofs og sndu Meri gripina og spuru ef hann kenndi.

Hann kvast kenna "ea hva er a v? ykist r til Hlarenda eiga eftir nokkuru a sj?"

"Vant ykir oss me slku a fara," segir Skammkell, "er slkir ofureflismenn eiga hlut."

"Svo er vst," segir Mrur, "en mun eg vita hluti r hblum Gunnars er hvorgi ykkar mun vita."

"Gefa viljum vr r f til," segja eir, "a leitir eftir essu mli."

Mrur svarai: "a f mun mr fullkeypt en m vera a eg htti ."

San gfu eir honum rjr merkur silfurs a hann skyldi vera me eim rager og liveislu. Hann gaf a r til a konur skyldu fara me smvarning og gefa hsfreyjum og vita hverju eim vri launa "v a allir hafa a skaplyndi," segir Mrur, "a gefa a fyrst upp er stoli er ef a hafa a varveita. Mun hr og svo ef af mannavldum er. Skulu r sna mr af hverju gefi er hvargi. Vil eg vera laus mls essa ef uppvst verur."

essu jtuu eir. Fru eir heim san.

Mrur sendi konur hra og voru r brautu hlfan mnu. r komu aftur og hfu byrar strar. Mrur spuri hvar eim hefi mest gefi veri. r sgu a eim hefi a Hlarenda mest gefi veri og Hallgerur yri eim mestur drengur.

Hann spyr hva eim vri ar gefi.

"Ostur," segja r.

Hann beiddist a sj. r sndu honum og voru a sneiir margar. Tk hann r og varveitti. Litlu sar fr Mrur a finna Otkel. Ba hann a taka skyldi ostkistu orgerar og var svo gert. Lagi hann ar niur sneiirnar og stst a endum og ostkistan. Su eir a eim hafi heill hleifur gefinn veri.

mlti Mrur: "N megi r sj a Hallgerur mun stoli hafa ostinum."

Drgu eir ll dmi saman. Sagi Mrur a hann ttist laus essa mls. Skildu eir a v.

Kolskeggur kom a mli vi Gunnar og mlti: "Illt er a segja. Alrmt er a Hallgerur muni stoli hafa og valdi eim hinum mikla skaa er var Kirkjub."

Gunnar kvast tla a svo mundi vera "ea hva er n til rs?"

Kolskeggur svarai: " munt ykja skyldastur a bta fyrir konu inni og ykir mr r a farir a finna Otkel og bjir honum g bo."

"etta er vel mlt," segir Gunnar, "og skal svo vera."

Litlu sar sendi Gunnar eftir rni Sigfssyni og Lamba Sigurarsyni og komu eir egar. Gunnar sagi eim hvert hann tlai. eir ltu vel yfir v.

Gunnar rei vi hinn tlfta mann Kirkjub og kallai t Otkel.

ar var Skammkell og mlti: "Eg skal t ganga me r og mun n betra a hafa vitsmuni vi. Mundi eg a vilja a standa r nst er yrftir mest sem n mun vera. ykir mr a r a ltir drjglega."

San gengu eir t, Otkell og Skammkell, Hallkell og Hallbjrn. eir heilsuu Gunnari. Hann tk v vel. Otkell spyr hvert hann tlai a fara.

"Ekki lengra en hinga," segir Gunnar, "og er a erindi mitt a segja r um skaa ann hinn mikla og hinn illa er hr er orinn a hann er af vldum konu minnar og rls ess er eg keypti a r."

"Slks var von," segir Hallbjrn.

Gunnar mlti: "Hr vil eg bja fyrir g bo og bja a hinir bestu menn skipi um hrainu."

Skammkell mlti: "etta eru heyrileg bo og jafnleg. ert vinsll af bndum en Otkell er vinsll."

"Bja mun eg," segir Gunnar, "a gera um sjlfur og lka upp egar og leggja vinttu mna og greia n allt fi og mun eg bta r tvennum btum."

Skammkell mlti: "enna kost skalt eigi iggja og er a grunnlegt ef tlar a selja honum sjlfdmi ar er ttir a taka."

Otkell mlti: "Eigi vil eg selja r sjlfdmi Gunnar."

Gunnar mlti: "Skil eg hr tillgur manna nrgi er launa verur, enda dm n sjlfur."

Otkell laut a Skammkatli og mlti: "Hverju skal eg n svara?"

Skammkell mlti: "etta skalt kalla vel boi en vkja mli nu undir Gissur hvta og Geir goa. Munu a margir mla a srt lkur Hallkatli furfur num er mestur kappi hefir veri."

Otkell mlti: "Vel er etta boi Gunnar en vil eg a ljir mr tmstundar til a finna Gissur hvta og Geir goa."

Gunnar mlti: "Far n me sem r lkar. En a munu sumir menn mla a kunnir eigi a sj sma inn er vilt eigi essa kosti er eg b r."

Rur Gunnar heim.

Og er Gunnar var brautu mlti Hallbjrn: "Hr veit eg mestan mannamun. Gunnar bau r aldrei svo g bo a vildir iggja ea hva munt mega tla r a deila vi Gunnar illdeilum ar sem engi er hans jafningi? En er hann svo vel a sr a hann mun lta standa bo essi a iggir sar. ykir mr r a farir a finna Gissur hvta og Geir goa n egar."

Otkell lt taka hest sinn og bj sig a llu. Otkell var ekki glggskyggn. Skammkell gekk lei me Otkatli.

Hann rddi vi Otkel: "Undur tti mr er brir inn vildi eigi taka af r etta starf. Vil eg bja r a fara fyrir ig er eg veit a r ykir miki fyrir ferum."

"a mun eg iggja," sagi Otkell, "og ver sem rttorastur."

"Svo skal vera," segir Skammkell.

Tk Skammkell vi hestinum og vi klum Otkels en Otkell gengur heim.

Hallbjrn var ti og mlti til Otkels: "Illt er a eiga rl a einkavin og munum vr essa jafnan irast er hefir aftur horfi og er a viturlegt brag a senda hinn lygnasta mann ess erindis er svo mun mega a kvea a lf manna liggi vi."

"Hrddur mundir vera," segir Otkell, "ef Gunnar hefi lofti atgeirinn er ert n svo."

"Eigi veit a," segir Hallbjrn, "hver er hrddastur en a munt eiga til a segja a Gunnar mun ekki lengi munda atgeirinum ef hann frir hann loft og s hann reiur."

Otkell mlti: "Hviki r allir nema Skammkell."

Voru eir bir reiir.

50. kafli

Skammkell kom til Mosfells og hermdi bo ll fyrir Gissuri.

"Svo lst mr," segir Gissur, "sem etta hafi allvel boi veri ea fyrir hv Otkell eigi bo essi?"

"a var mest v," segir Skammkell, "a allir vildu leita r vegs og bei hann af v inna atkva og mun llum a best gegna."

ar var Skammkell um nttina.

Gissur sendi mann eftir Geiri goa og kom hann ofan snemma.

Segir Gissur honum allt hversu fari var, spuri hversu me skyldi fara.

Geir mlti: "Svo sem munt ur tla hafa a gera a af essu mli sem best gegnir. N munum vi lta Skammkel segja sguna anna sinn og vita hversu honum hermist."

eir geru svo.

Geir mlti: "Rtt munt sagt hafa sgu essa en hefi eg ig s illmannlegastan mann og eigi deilir litur kosti ef gefst vel."

Fr Skammkell heim og rur fyrst Kirkjub og kallar t Otkel. Hann fagnar vel Skammkatli.

Skammkell segir honum kveju Gissurar og Geirs "en um mlaferli essi arf ekki a tala hljlega a a er vilji eirra Geirs goa og Gissurar a sttast ekki ml essi. Er a tillaga eirra a farir til Hlarenda og stefnir Hallgeri um stuld en Gunnari um afneyslu."

Otkell mlti: "Svo skal me llu fara sem eir hafa r til gefi."

"eim tti og undir v mest," segir Skammkell, "a hefir sem mikillegast lti en eg geri ig sem mestan mann af llu."

N segir Otkell brrum snum.

Hallbjrn mlti: "etta mun vera hin mesta lygi."

N la stundir ar til er stefnudagar komu hinir sustu til alingis. Otkell kvaddi brur sna og Skammkel a ra til Hlarenda stefnufr.

Hallbjrn kvast fara mundu en kva essar ferar irast mundu " er stundir la."

N ra eir tlf saman til Hlarenda. En er eir komu tni var Gunnar ti og fann eigi fyrr en eir komu allt a bnum. Hann gengur eigi inn. Otkell ltur egar dynja stefnuna.

En er eir hfu fram flutt stefnuna mlti Skammkell: "Er rtt stefnt Gunnar bndi?"

"r viti slkt," segir Gunnar, "en minna skal eg ig fer essa Skammkell eitthvert sinn og tillgur nar."

"a mun oss ekki saka," segir Skammkell, "ef atgeirinn er eigi lofti."

Gunnar var hinn reiasti og gekk inn og sagi Kolskeggi.

Kolskeggur mlti: "Illa var er vr vorum eigi ti. eir skyldu hafa fari hinga hina mestu sneypu ef vr hefum vi veri."

Gunnar mlti: "Hva bur sinnar stundar en ekki mun eim fr sj til smdar vera."

Litlu sar fr Gunnar a finna Njl og sagi honum.

Njll mlti: "Lt ltt ig f v a etta mun r vera til hinnar mestu smdar ur essu ingi s loki. Skulum vr og fylgja r allir me rum og kappi."

Gunnar akkai honum og rei heim.

Otkell rur til ings og brur hans og Skammkell.

51. kafli

Gunnar rei til ings og allir Sigfssynir, svo Njll og synir hans. eir gengu me Gunnari allir og var a mlt a engi flokkur mundi jafn harsninn eim.

Gunnar gekk einn dag til bar Dalamanna. Hrtur var vi b og Hskuldur og fgnuu eir vel Gunnari. Gunnar segir eim alla sgu um mlaferli essi.

"Hva leggur Njll til rs?" segir Hrtur.

Gunnar svarai: "Hann ba mig finna ykkur brur og segja svo a eitt r mundi honum um a snast sem ykkur."

"a vill hann ," segir Hrtur, "a eg kvei upp fyrir vensla sakir og skal svo vera. skalt skora hlm Gissuri hvta ef eir bja r eigi sjlfdmi en Kolskeggur Geiri goa. En fst munu menn til a ganga a mti Otkatli og brrum hans. Og hfum vr n li svo miki allir saman a mtt fram koma slku sem vilt."

Gunnar gekk heim til bar og sagi Njli.

"Slks var mr von," sagi Njll.

lfur aurgoi var vs essar ragerar og sagi Gissuri.

Gissur mlti til Otkels: "Hver lagi a til rs me r a skyldir stefna Gunnari?"

"Skammkell sagi mr a a vri rager ykkur Geirs goa," segir Otkell.

"En hvar er mannfla s," segir Gissur, "er etta hefir logi?"

"Hann liggur sjkur heima a b," segir Otkell.

"ar er hann standi aldrei upp," segir Gissur. "En n skulum vr allir ganga a finna Gunnar og bja honum sjlfdmi og veit eg eigi hvort hann vill au n taka."

Margir menn mltu illt vi Skammkel og l hann sjkur um allt ingi.

eir Gissur gengu til bar Gunnars. Kennd var fr eirra og var sagt Gunnari inn bina. eir gengu t allir og fylktu. Gissur hvti gekk fyrstur.

Hann mlti er eir fundust: "a er bo vort Gunnar a dmir sjlfur mli ykkart Otkels."

"Fjarri mun a nu ri," segir Gunnar, "er mr var stefnt."

"Eigi r eg v," segir Gissur, "og hvorgi okkar Geirs."

" muntu vilja synja ess me skynsemd," segir Gunnar.

"Hvers beiist um?" segir Gissur.

"ess a vinnir ei," segir Gunnar.

"a vil eg gera," segir Gissur, "ef vilt iggja sjlfdmi."

"a bau eg fyrir stundu," segir Gunnar, "en n ykir mr um meira a dma."

Njll mlti: "Eigi er a nta sjlfdminu, ess a meiri smdar er fyrir vert, er meira er mli."

Gunnar mlti: "Gera mun eg til skaps vina minna a dma mli. En a r eg Otkatli a ekki geri hann til saka vi mig san."

var sent eftir Hskuldi og Hrti og komu eir anga til. Vann Gissur ei og Geir goi en Gunnar geri gerina og rst vi engann mann um og san sagi hann upp gerina.

"a er ger mn," sagi hann, "a eg geri ver hss og matar ess er inni var. En fyrir rlinn vil eg r ekki bta ar er leyndir annmarka honum. Geri eg hann r til handa Otkell v a ar eru eyru smst sem xu. Met eg svo sem r hafi stefnt mr til hungar og fyrir a dmi eg eigi minna til handa mr en vert er etta f, hsi og a er inni brann. En ef yur ykir betra a vr sum sttir lt eg ess enn kost en gert hefi eg enn eitt r fyrir mr og skal a fram koma."

Gissur svarar: "a viljum vr a gjaldir ekki f en ess beium vr a srt vinur Otkels."

"a skal vera aldrei," segir Gunnar, "mean eg lifi og mun hann hafa vinttu Skammkels. eirri hefir hann lengi hltt."

Gissur svarar: " viljum vr n lka mlinu a rir einn skildaganum."

Voru handsalaar essar sttir allar.

Gunnar mlti til Otkels: "Rlegra er r a fara til frnda inna. En ef vilt vera ar sveit ger ekki til saka vi mig."

Gissur mlti: "etta er heilri og skal hann svo gera."

Gunnar hafi mikla smd af mlinu. Riu menn san heim af ingi. Situr n Gunnar bi snu og er n kyrrt um hr.

52. kafli

Runlfur ht maur sonur lfs aurgoa. Hann bj Dal fyrir austan Markarfljt. Hann gisti Otkel er hann rei af ingi. Otkell gaf honum uxa alsvartan, nu vetra gamlan. Runlfur akkai honum gjfina og bau honum heim er hann vildi fara og st etta heimbo nokkurt skei svo a hann fr eigi. Runlfur sendi honum oft menn og minnti a hann skyldi fara og ht hann jafnan ferinni. Otkell tti hesta tvo bleikltta. eir voru bestir hestar a rei hrainu og svo elskir hvor a rum a hvor rann eftir rum.

Austmaur var vist me Otkatli er Aulfur ht. Hann lagi hug Signju dttur Otkels. Aulfur var mikill maur vexti og styrkur.

53. kafli

a var um vori a Otkell mlti a eir mundu ra austur Dal a heimboi og ltu allir vel yfir v. Skammkell var fr me Otkatli og brur hans tveir, Aulfur og rr menn arir. Otkell rei hinum bleikltta hesti en annar rann hj laus. Stefna eir austur til Markarfljts. Hleypir hann n fyrir Otkel. rast n bir hestarnir og hlaupa af leiinni upp til Fljtshlar. Fer Otkell n meira en hann vildi.

Gunnar hafi fari heiman einn samt af b snum og hafi kornkippu annarri hendi en handxi annarri. Hann gengur sland sitt og sir ar niur korninu og lagi guvefjarskikkju sna niur hj sr og xina og sir n korninu um hr.

N er a segja fr Otkatli a hann rur meira en hann vildi. Hann hefir spora ftum og hleypir nean um slandi og sr hvorgi eirra Gunnars annan. Og v er Gunnar stendur upp rur Otkell hann ofan og rekur sporann vi eyra Gunnari og rstur hann mikla ristu og blir egar mjg. ar riu flagar Otkels.

"Allir megi r sj," segir Gunnar, "a hefir blga mig og er slkt smilega fari. Hefir stefnt mr fyrst en n treur mig undir ftum og rur mig."

Skammkell mlti: "Vel er vi ori bndi en hvergi varst reiulegri inginu er tkst sjlfdmi og hlst atgeirinum."

Gunnar mlti: " er vi finnumst nst skalt sj atgeirinn."

San skilja eir a v.

Skammkell pti upp og mlti: "Hart ri r sveinar."

Gunnar gekk heim og gat fyrir engum manni um og tluu engir a etta mundi af mannavldum vera. Einu hverju sinni var a a hann sagi Kolskeggi brur snum.

Kolskeggur mlti: "etta skalt segja fleirum mnnum a eigi s a mlt a gefir dauum sk v a rtt mun vera mti ef eigi vita vitni ur hva r hafi saman tt."

Gunnar sagi nbum snum og var ltil orra fyrst.

Otkell kemur austur Dal og er ar vi eim vel teki og sitja ar viku. Otkell sagi Runlfi allt hversu fr me eim Gunnari. Einn maur var til a spyrja a v hversu Gunnar var vi.

Skammkell mlti: "a mundi mlt ef tiginn maur vri a grti hefi."

"Illa er slkt mlt," segir Runlfur, "og munt a eiga til a segja nst er i finnist a r s grtraust r skapi hans. Og vri a vel ef eigi gyldu betri menn innar illsku. Lst mr n hitt r er r vilji heim fara a eg fari me yur v a Gunnar mun eigi gera mr mein."

"Eigi vil eg a," segir Otkell, "og munum vr ra nearlega yfir fljti."

Runlfur gaf Otkatli gar gjafar og kva eigi sjst mundu oftar. Otkell ba hann muna syni snum ef svo bri vi a er me eim var vel.

54. kafli

N er ar til mls a taka a Gunnar var ti a Hlarenda og sr smalamann sinn hleypa a gari. Smalamaurinn rei heim tni.

Gunnar mlti: "Hv rur svo hart?"

"Eg vildi vera r trlyndur," segir hann. "Eg s menn ra ofan me Markarfljti tta saman og voru fjrir litklum."

Gunnar mlti: "ar mun vera Otkell."

"Vildi eg v segja r," segir smalamaurinn, "a eg hefi oft heyrt mrg skapraunaror eirra. Sagi svo Skammkell austur Dal a hefir grti er eir riu ig ofan. ykja mr ill vera ortk vondra manna."

"Ekki skulum vi vera orsjkir," segir Gunnar, "en a eitt skalt vinna han fr er vilt."

"Skal eg nokku segja Kolskeggi brur num?" segir smalamaurinn.

"Far og sof," segir Gunnar. "Eg mun segja Kolskeggi slkt er mr lkar."

Sveinninn lagist niur og sofnai egar.

Gunnar tk smalahestinn og lagi sul sinn. Hann tk skjld sinn og gyrti sig sverinu lvisnaut, setur hjlm hfu sr, tekur atgeirinn og sng honum htt og heyri Rannveig mir hans.

Hn gekk fram og mlti: "Reiulegur ert n son minn og ekki s eg ig slkan fyrr."

Gunnar gengur t og stingur niur atgeirinum og verpur sr sulinn og rur braut. Rannveig gekk til stofu. ar var hreysti miki.

"Htt kvei r," segir hn, "en lt hrra atgeirinn er Gunnar gekk t."

Kolskeggur heyri og mlti: "a mun eigi engra tinda vita."

"a er vel," segir Hallgerur, "n munu eir reyna hvort hann gengur grtandi undan eim."

Kolskeggur tekur vopn sn og leitar sr a hesti og rur eftir slkt er hann mtti.

Gunnar rur um Akratungu vera og svo til Geilastofna og aan til Rangr og ofan til vas hj Hofi. Konur voru ar stli. Gunnar hljp af hesti snum og batt. riu hinir a. Mhellur voru gtunum vi vai.

Gunnar mlti til eirra: "N er a verja sig. Er hr n atgeirinn. Munu r n og reyna hvort eg grt nokku fyrir yur."

eir hljpu allir af baki og sttu a Gunnari. Hallbjrn var fremstur.

"Sk eigi a," segir Gunnar. "r vildi eg sst illt gera en eg mun engum hlfa ef eg hendur mnar a verja."

"a mun ekki gera," segir Hallbjrn. munt drepa vilja brur minn og er a skmm ef eg sit hj" og lagi til Gunnars tveim hndum miklu spjti.

Gunnar skaut fyrir skildinum en Hallbjrn lagi gegn um skjldinn. Gunnar skaut svo fast niur skildinum a hann st fastur jrunni en tk til sversins svo skjtt a eigi mtti auga festa og hj me sverinu og kom hndina Hallbirni fyrir ofan lfli svo a af tk.

Skammkell hljp bak Gunnari og hggur til hans me mikilli xi. Gunnar snerist skjtt a honum og lstur vi atgeirinum og kom undir kverk xinni og hraut hn r hendi honum t Rang. Gunnar leggur anna sinn atgeirinum og gegnum Skammkel og vegur hann upp og kastar honum leirgtuna a hfinu. Aulfur austmaur reif upp spjt og skaut a Gunnari. Gunnar tk lofti spjti og skaut aftur egar og fl gegnum skjldinn og austmanninn og niur vllinn. Otkell hggur me sveri til Gunnars og stefnir ftinn fyrir nean kn. Gunnar hljp loft upp og missir Otkell hans. Gunnar leggur atgeirinum til hans og gegnum hann. kemur Kolskeggur a og hleypur egar a Hallkatli og hggur hann banahgg me saxinu. ar vega eir tta.

Kona hljp heim, er s, og sagi Meri og ba hann skilja .

"eir einir munu vera," segir hann, "a eg hiri aldrei a drepist."

"Eigi munt a vilja mla," segir hn, "ar mun vera Gunnar frndi inn og Otkell vinur inn."

"Klifar nokku jafnan mannfla n," segir hann og l hann inni mean eir brust.

Gunnar rei heim og Kolskeggur eftir verk essi og ra eir hart upp eftir eyrunum og stkk Gunnar af baki og kom standandi niur.

Kolskeggur mlti: "Hart rur n frndi."

Gunnar mlti: "a lagi Skammkell mr til ors er eg mlti svo: "r ri mig ofan.""

"Hefnt hefir n ess," segir Kolskeggur.

"Hva eg veit," segir Gunnar, "hvort eg mun v vaskari maur en arir menn sem mr ykir meira fyrir en rum mnnum a vega menn."

55. kafli

N spyrjast tindin og mltu a margir a eigi tti etta fyrr fram koma en lklegt var. Gunnar rei til Bergrshvols og sagi Njli verk essi.

Njll mlti: "Miki hefir a gert og hefir veri mjg a reyttur."

"Hversu mun n ganga san?" segir Gunnar.

"Vilt a eg segi r a," segir Njll, "er eigi er fram komi? munt ra til ings og munt njta vi ra minna og f af essu mli hina mestu smd. Mun etta upphaf vgaferla inna."

"R mr heilri nokkur," segir Gunnar.

"Eg skal a gera," segir Njll. "Veg aldrei meir hinn sama knrunn en um sinn og rjf aldrei stt er gir menn gera meal n og annarra og sst v mli."

Gunnar mlti: "rum tlai eg a a skyldi httara en mr."

"Svo mun vera," segir Njll, "en skalt svo um itt ml hugsa ef etta ber saman a munt skammt eiga lifa en ella munt vera gamall maur."

Gunnar mlti: "Veist hva r mun vera a bana?"

"Veit eg," segir Njll.

"Hva?" segir Gunnar.

"a sem allir munu sst tla," segir Njll.

San rei Gunnar heim.

Maur var sendur Gissuri hvta og Geiri goa v a eir ttu eftir Otkel a mla. Fundust eir a og tluu hversu me skyldi fara. Kom a samt me eim a stt mundi ml til laga. Var a leita hver vi mundi vilja taka en engi var til ess binn.

"Svo lst mr," segir Gissur, "a n muni tveir kostir. A annar hvor okkar ski mli og munum vi vera a hluta me okkur ea ella mun vera maurinn gildur. Munum vi og svo mega til tla a ungt mun a hrra mli. Er Gunnar frndmargur og vinsll. En s okkar er eigi hltur skal til ra og ekki r ganga fyrr en til enda kemur mli."

San hlutuu eir og hlaut Geir goi a fara me skina.

Litlu sar riu eir vestan yfir r og komu ar sem fundurinn hafi veri vi Rang og grfu upp lkamina og nefndu votta a benjum. San lstu eir og kvddu nu ba um mli. eim var sagt a Gunnar var heima vi rj tigu manna. Spuri Geir goi hvort Gissur vildi a ra vi hundra manna.

"Eigi vil eg a," segir hann, " a mikill s lismunur."

Riu eir aftur heim. Mlatilbnaur spurist um ll hru og var s orra a rstumiki mundi vera ingi.

56. kafli

Skafti ht maur. Hann var roddsson. Mir rodds var rvr. Hn var dttir ormar skafta, leifssonar breis, lvissonar barnakarls. eir voru hfingjar miklir fegar og lgmenn miklir. roddur tti nokku grlyndur og slgur. eir veittu Gissuri hvta a hverju mli.

eir Hlverjar og Rangingar fjlmenntu mjg til ings. Var Gunnar svo vinsll a allir sammltust a a fylgja honum. Koma eir n allir til ings og tjalda bir snar.

sambandi me Gissuri hvta voru essir hfingjar: Skafti og roddur, sgrmur Ellia-Grmsson, Oddur fr Kijabergi, Halldr rnlfsson.

N ganga menn til Lgbergs einnhvern dag. St upp Geir goi og lsti vgsk hendur Gunnari um vg Otkels. Annarri vgsk lsti hann hendur Gunnari um vg Hallbjarnar hvta, um vg Aulfs, um vg Skammkels. lsti hann vgsk hendur Kolskeggi um vg Hallkells. Og er hann hafi lst llum vgskunum var a tala a honum hefi vel mlst. Hann spuri a ingfesti og a heimilisfangi. Gengu menn san fr Lgbergi.

Lur n ingi ar til er dmar skyldu fara t til sknar. Fjlmenntu hvorirtveggju t lii snu. Geir goi og Gissur hvti stu sunnan a Rangingadmi. Gunnar og Njll stu noran a dminum. Geir goi bur Gunnari a hla til eispjalls sns. San vann hann ei. Eftir a sagi hann fram sk. lt hann bera lsingarvtti. lt hann bja bum setu. bau hann til runingar um kviinn. beiddi hann framburar um kviinn. gengu bar a dminum eir er kvaddir hfu veri og nefndu sr votta og ltu a standa fyrir kviburi um ml Aulfs a aili var Noregi og eir ttu eigi um a skila mli. Eftir a bru eir kvi um ml Otkels og bru Gunnar sannan a skinni. Eftir a bau Geir goi Gunnari til varna og nefndi votta a llum ggnum eim er fram voru komin.

Gunnar bau a mti Geiri goa a hla til eispjalls sns og eirra varna er hann mundi fram fra um mli. vann hann ei.

mlti Gunnar san: " fri eg vrn fram um etta ml a eg nefndi votta a eg helgai Otkel fyrir bum af eirri blugri ben er Otkell veitti mr verka me spora snum. En eg ver r Geir goi lriti ml etta a skja og svo dmndum a dma og nti eg me essu allan inn mlatilbna. Ver eg r lagalriti, efalausu lriti, fullu og fstu svo sem eg a verja a alingismli rttu og allsherjarlgum. Eg mun og segja r ara mefr mna," segir Gunnar.

"Munt skora mr hlm sem ert vanur," segir Geir, "og ola eigi lg."

"Eigi skal a," segir Gunnar. "Eg mun stefna r a Lgbergi um a er kvaddir ess kviar er eigi tti mli a skipta um vg Aulfs og telja ig um a sekan fjrbaugsmann."

Njll mlti: "Ekki m etta svo fara v a etta mun n vera mjg me kappi deilt. Hafa hr hvorirtveggju miki til sns mls a v sem mr lst. Eru au sum vg a munt ekki mti mega mla a munt sekur um vera. Hefir og ann mlatilbna honum a hann mun og sekur um vera. Skalt og a vita Geir goi a enn er eigi upp kasta eirri skggangssk er r stendur og skal s eigi niri liggja ef vilt ekki gera fyrir mn or."

roddur goi mlti: "Svo lst oss sem a muni frilegast a sst s mli ea hv leggur svo ftt til Gissur hvti?"

"Svo lst mr," segir Gissur, "sem rammar skorur muni urfa vi a setja a voru mli ef duga skal. M a sj a nr standa vinir Gunnars og mun s vera mlahluti vor bestur a gir menn geri um ef Gunnar vill a."

"Sttgjarn hefi eg veri jafnan," segir Gunnar, "enda eigi r n eftir miki a mla en eg ykist mjg neyddur til hafa veri."

Uru r n mlalyktir me ri hinna vitrustu manna a mlin voru ll lagi ger. Skyldi gera um sex menn. Var egar gert um mli ingi. Var a gert a Skammkell skyldi gildur en manngjld skyldu vera jfn og sporahggi en btt voru nnur vgin sem vert tti og gfu frndur Gunnars f til a egar voru btt upp ll vgin ar inginu. Gengu eir til og veittu Gunnari tryggir Geir goi og Gissur hvti.

Rei Gunnar heim af ingi og akkai mnnum liveislu og gaf mrgum gjafar og fkk af hina mestu smd. Situr Gunnar n heima smd sinni.

57. kafli

Starkaur ht maur. Hann var sonur Barkar bltannarskeggs orkelssonar bundinfta er land nam umhverfis rhyrning. Hann var kvongaur maur og ht kona hans Hallbera. Hn var dttir Hralds hins raua og Hildigunnar dttur orsteins tittlings. Mir Hildigunnar var Unnur dttir Eyvindar karfa, systir Mlfs hins spaka er Mylfingar eru fr komnir. Synir eirra Starkaar og Hallberu voru eir orgeir og Brkur og orkell. Hildigunnur lknir var systir eirra. eir voru ofsamenn miklir skapi, harlyndir og dlir. eir stu yfir hlut manna.

58. kafli

Egill ht maur. Hann var Kolsson ttarssonar ballar er land nam meal Stotalkjar og Reyarvatns. Brir Egils var nundur Trllaskgi, fair Halla hins sterka er var a vgi Holta-ris me sonum Ketils hins slttmla. Egill bj Sandgili. Synir hans voru eir Kolur og ttar og Haukur. Mir eirra var Steinvr systir Starkaar undir rhyrningi. Synir Egils voru miklir menn og kappsamir og hinir mestu jafnaarmenn. eir voru a einu mli og synir Starkaar. Systir eirra var Gurn nttsl. Hn var kvenna frust og kurteisust.

Egill hafi teki vi Austmnnum tveimur. Ht annar rir en annar orgrmur. eir voru frumferlar t hinga, vinslir og augir. eir voru vgir vel og frknir um allt.

Starkaur tti hest gan, rauan a lit, og tti eim svo sem engi hestur mundi hafa vi eim vgi.

Einu hverju sinni var a a eir brur r Sandgili voru undir rhyrningi. eir hfu viurmli miki um alla bndur Fljtshl og ar kom a eir tluu hvort nokkur mundi vilja etja hestum vi . En eir menn voru a mltu a til sma eim og eftirltis a bi mundu vera a engi mundi ora vi a etja enda mundi engi eiga vlkan hest.

svarai Hildigunnur: "Veit eg ann mann er ora mun a etja vi yur."

"Nefn ann," segja eir.

Hn svarar: "Gunnar a Hlarenda hest brnan og mun hann ora a etja vi yur og vi alla ara."

"Svo ykir yur konum," segja eir, "sem engi muni vera hans maki. En a auvirilega hafi fari fyrir honum Geir goi ea Gissur hvti er eigi ri a oss fari svo."

"Yur mun first um fara," segir hn og var eim af hin mesta deila.

Starkaur mlti: " Gunnar vildi eg a r leituu sst manna v a erfitt mun yur vera a ganga mti giftu hans."

"Leyfa munt oss a vr bjum honum hestaat?" segja eir.

"Leyfa," segir hann, "ef r pretti hann ngu."

eir kvust svo gera mundu.

Riu eir n til Hlarenda. Gunnar var heima og gekk t. Kolskeggur og Hjrtur gengu t me honum og fgnuu eim vel og spuru hvert eir tluu a fara.

"Eigi lengra," segja eir. "Oss er sagt a eigir hest gan og viljum vr bja r hestaat."

"Litlar sgur mega ganga fr hesti mnum," segir Gunnar, "hann er ungur og reyndur a llu."

"Kost munt lta a etja," segja eir, "og gat ess til Hildigunnur a mundir gur af hestinum."

"Hv tluu r um a?" segir Gunnar.

"eir menn voru," segja eir, "er a mltu a mundir eigi ora a etja vi vorn hest."

"ora mun eg a etja," segir Gunnar, "en grlega ykir mr etta mlt."

"Skulum vr til ess tla," segja eir, "a munir etja?"

" mun yur ykja fr yur best," segir Gunnar, "ef r ri essu. En vil eg ess bija yur a vr etjum svo hestunum a vr gerum rum gaman en oss engi vandri og r geri mr enga skmm. En ef r geri til mn sem til annarra er eigi ri nema eg sveigi ann a yur a yur mun hart ykja undir a ba. Mun eg ar eftir gera sem r geri fyrir."

Ra eir n heim. Starkaur spuri hversu eim hefi farist. eir sgu a Gunnar geri ga fer eirra.

"Hann ht a etja hesti snum og kvum vr nr a hestavg skyldi vera. Fannst a llu a honum tti sig skorta vi oss og bast hann undan vandrum."

"a mun oft finnast," segir Hildigunnur, "a Gunnar er seinreyttur til vandra en hardrgur ef hann m eigi undan komast."

Gunnar rei a finna Njl og sagi honum hestaati og hversu or fru me eim "ea hversu tlar a fari hestaati?"

" munt hafa meira hlut," sagi Njll, "en mun hr margs manns bani af hljtast."

"Mun nokku hr af hljtast minn bani?" segir Gunnar.

"Ekki mun a af essu hljtast," segir Njll, "en munu eir muna fornan fjandskap, og njan munu eir a r fra og munt ekki anna mega en hrkkva vi."

Gunnar rei heim.

59. kafli

N spyr Gunnar lt Hskuldar mgs sns. Fm nttum sar var lttari orgerur a Grjt, dttir Hallgerar en kona rins, og kom ar til sveinbarn. Sendi hn mann til mur sinnar og ba hana ra fyrir hvort heita skyldi eftir Glmi fur hennar ea eftir Hskuldi murfur hennar. Hn ba a Hskuldur skyldi heita. Var a nafn gefi sveininum.

Gunnar og Hallgerur ttu tvo sonu. Ht annar Hgni en annar Grani. Hgni var maur gervilegur og hljlyndur, tortryggur og sannorur.

N ra menn til hestavgs og er ar komi fjlmenni miki. Var ar Gunnar og brur hans og Sigfssynir, Njll og synir hans allir. ar var kominn Starkaur og synir hans, Egill og hans synir. eir rddu til Gunnars a eir mundu saman leia hrossin. Gunnar svarai a a vri vel.

Skarphinn mlti: "Vilt a eg keyri hest inn Gunnar frndi?"

"Eigi vil eg a," segir Gunnar.

"Hr er betur komi," segir Skarphinn. "Vr erum hvorirtveggju hvaamenn."

"r munu ftt mla," segir Gunnar, "ea gera ur en yur munu vandri af standa en hr mun vera um seinna a allt komi fyrir eitt."

San voru hrossin saman leidd. Gunnar bj sig a keyra en Skarphinn leiddi fram hestinn. Gunnar var rauum kyrtli og hafi digurt silfurbelti um sig og hestastaf mikinn hendi. San rennast a hestarnir og btast lengi svo a ekki urfti a taka og var a hi mesta gaman.

bru eir saman r sitt, orgeir og Kolur, a eir mundu hrinda hesti snum er rynnust hestarnir og vita ef Gunnar flli fyrir. N rennast hestarnir og hlaupa eir orgeir og Kolur egar lend hesti snum og hrinda sem eir mega. Gunnar hrindir n og snum hesti mti og verur ar skjtur atburur, s a eir orgeir fllu bir bak aftur og hesturinn ofan. eir spretta upp skjtt og hlaupa a Gunnari. Gunnar varpar sr undan og rfur Kol og kastar honum vllinn svo a hann liggur viti. orgeir Starkaarson laust hest Gunnars svo a t hljp auga. Gunnar laust orgeir me stafnum. Fellur orgeir vit.

En Gunnar gengur til hests sns og mlti vi Kolskegg: "Hgg hestinn. Ekki skal hann lifa vi rkuml."

Kolskeggur hj hfu af hestinum. komst ftur orgeir og tk vopn sn og vildi a Gunnari en a var stva og var rng mikil.

Skarphinn mlti: "Leiist mr f etta og er miklu drengilegra a menn vegist me vopnum."

Gunnar var kyrr svo a honum hlt einn maur og mlti ekki or a er ftt vri. Njll mlti a eir skyldu sttast og setja gri. orgeir kvast hvorki vildu selja gri n taka, kvast heldur vilja Gunnar dauan fyrir hggi.

Kolskeggur mlti: "Fastara hefir Gunnar stai en hann hafi falli fyrir orum einum og mun enn svo."

N ra menn af hestaingi hver til sns heima. Veita eir Gunnari engar afarar. Liu svo au misseri.

ingi um sumari fann Gunnar laf p mg sinn og bau lafur honum heim en ba hann vera varan um sig "v a eir munu gera r slkt illt er eir mega og far fjlmennur jafnan."

lafur r honum mrg heilri og mltu eir til hinnar mestu vinttu me sr.

60. kafli

sgrmur Ellia-Grmsson hafi ml a skja inginu. a var erfaml. Mlinu tti a svara lfur Uggason. sgrmi tkst svo til sem sjaldan var vant a vrn var mli hans. En s var vrnin a hann hafi nefnt fimm ba ar sem hann tti nu. N hafa eir etta til varna.

mlti Gunnar: "Eg mun skora r hlm lfur Uggason ef menn skulu eigi n af r rttu mli."

"Ekki eg etta vi ig," segir lfur.

"Fyrir hitt mun ganga," segir Gunnar, "og mundi a Njll tla og Helgi vinur minn a eg mundi hafa nokkura vrn mli me r sgrmur ef eir vru eigi vi."

Lauk svo v mli a lfur hlaut a greia fi allt.

mlti sgrmur til Gunnars: "Heim vil eg r bja sumar og jafnan skal eg me r vera mlaferlum en aldrei mti r."

Rur Gunnar heim af ingi.

Litlu sar fundust eir Njll. Njll ba Gunnar vera varan um sig, kva sr sagt a eir undan rhyrningi tluu a fara a honum og ba hann aldrei fara vi fmenni og hafa jafnan vopn sn. Gunnar kva svo vera skyldu. Hann sagi Njli a sgrmur hefi boi honum heim "og tla eg a fara n haust."

"Lt enga menn vita," segir Njll, "ur fer ea hversu lengi ert brautu. En eg b r a synir mnir ri me r og mun eigi ig ri."

Ru eir a me sr.

N lur sumari til tta vikna. mlti Gunnar vi Kolskegg: "B fer na v a n skulum vr ra til heimbos Tungu."

"Skal n ekki or gera Njlssonum?" sagi Kolskeggur.

"Ekki," sagi Gunnar, "eigi skulu eir hljta vandri af mr."

61. kafli

eir ra rr saman, Gunnar og brur hans. Gunnar hafi atgeirinn og sveri lvisnaut en Kolskeggur hafi saxi. Hjrtur hafi og alvpni. Riu eir n Tungu. sgrmur tk vel vi eim og voru eir ar nokkura hr. lstu eir yfir v a eir tluu heim a fara. sgrmur gaf eim gar gjafar og bau a ra me eim austur. Gunnar kva engis mundu vi urfa og fr hann eigi.

Sigurur svnhfi ht maur. Hann kom undir rhyrning. Hann bj vi jrs. Hann hafi heiti a halda njsn um ferir Gunnars. Hann sagi eim n til fera hans og kva ekki mundu vera vnna en svo "er hann er vi hinn rija mann."

"Hversu marga munum vr menn urfa," segir Starkaur, " fyrirst?"

"Rrt mun vera fyrir honum smmenni," segir Sigurur, "og eigi er r a hafa frri en rj tigu manna."

"Hvar skulum vr fyrir sitja?" segir Starkaur.

"Vi Knafahla," segir Sigurur, "ar sr eigi fyrr en a er komi."

"Far Sandgil," segir Starkaur, "og seg Agli a eir bist aan fimmtn en vr munum koma han arir fimmtn til Knafahla."

orgeir mlti til Hildigunnar: "essi hnd skal r sna Gunnar dauan kveld."

"En eg get," segir hn, "a berir lgt hfui af ykkrum fundi."

eir fara fjrir fegar undan rhyrningi og ellefu menn arir. Fru eir til Knafahla og biu ar.

Sigurur svnhfi kom Sandgil og mlti: "Eg er sendur hinga af Starkai og sonum hans a segja r Egill a r fegar fari til Knafahla a sitja fyrir Gunnari."

"Hversu margir skyldum vr fara?" segir Egill.

"Fimmtn me mr," segir Sigurur.

Kolur mlti: "N tla eg mr dag a reyna vi Kolskegg."

"Mjg ykir mr tla r," segir Sigurur.

Egill ba Austmenn sna fara.

eir kvust engar sakar eiga vi Gunnar "enda arf hr mikils vi," segir rir, "er fjldi manns skal fara a remur mnnum."

Gekk Egill braut og var reiur.

Hsfreyja mlti til Austmannsins: "Illa hefir Gurn dttir mn broti odd af oflti snu og legi hj r er skalt eigi ora a fylgja mgi num og munt vera ragur maur," segir hn.

"Fara mun eg," segir hann, "me bnda num og mun hvorgi okkar aftur koma."

San gekk hann til orgrms flaga sns og mlti: "Tak vi kistulyklum mnum v a eg mun eim eigi lka oftar. Bi eg a eignist slkt af f okkru sem vilt en far utan og tla ekki til hefnda eftir mig. En ef fer eigi utan verur a inn bani."

Austmaurinn tekur vopn sn og rst flokk me eim.

62. kafli

N er ar til mls a taka a Gunnar rur austur yfir jrs. En er hann kom skammt fr nni syfjai hann mjg og ba hann ja ar. eir geru svo. Hann sofnai fast og lt illa svefni.

Kolskeggur mlti: "Dreymir Gunnar n."

Hjrtur mlti: "Vekja vildi eg hann."

"Eigi skal a," segir Kolskeggur, "og skal hann njta draums sns."

Gunnar l mjg langa hr. Hann varp af sr skildinum er hann vaknai og var honum ori heitt mjg.

Kolskeggur mlti: "Hva hefir ig dreymt frndi?"

"a hefir mig dreymt," segir Gunnar, "a eg mundi eigi rii hafa r Tungu svo fmennur ef mig hefi etta dreymt."

"Seg okkur draum inn," segir Kolskeggur.

"a dreymdi mig," segir Gunnar, "a eg ttist ra fram hj Knafahlum. ar ttist eg sj varga mjg marga og sttu eir allir a mr en eg sneri undan fram a Rang. tti mr eir skja a llum megin en eg varist. Eg skaut alla er fremstir voru ar til er eir gengu svo a mr a eg mtti eigi boganum vi koma. Tk eg sveri og v eg me annarri hendi en lagi me atgeirinum annarri hendi. Hlfi eg mr ekki og ttist eg eigi vita hva mr hlfi. Drap eg marga vargana og me mr Kolskeggur en Hjrt tti mr eir hafa undir og slta honum brjsti og hafi einn hjarta munni sr. En eg ttist vera svo reiur a eg hj varginn sundur fyrir aftan bguna og eftir a ttu mr stkkva vargarnir. N er a r mitt Hjrtur frndi a rir vestur aftur Tungu.

"Eigi vil eg a," segir Hjrtur. "tt eg viti vsan bana minn vil eg r fylgja."

San riu eir og komu austur hj Knafahlum.

mlti Kolskeggur: "Sru frndi mrg spjt koma upp hj hlunum og menn me vopnum?"

"Ekki kemur mr a a vrum," segir Gunnar, "a draumur minn sannist."

"Hva skal n til rs taka?" segir Kolskeggur. "Eg get a viljir eigi renna undan eim."

"Ekki skulu eir a v eiga a spotta," segir Gunnar, "en ra munum vr fram a Rang nesi. ar er vgi nokku."

Ra eir n fram nesi og bjuggust ar vi.

Kolur mlti er eir riu hj fram: "Hvort skal n renna Gunnar?"

Kolskeggur mlti: "Seg svo fremi fr v er sj dagur er allur."

63. kafli

N eggjar Starkaur sna menn. Sna eir fram nesi a eim. Sigurur svnhfi fr fyrstur og hafi trguskjld einbyran en sviu annarri hendi. Gunnar sr hann og sktur til hans af boganum. Hann br upp vi skildinum er hann s rina htt fljga og kom rin gegnum skjldinn og auga svo a t kom hnakkann og var a vg fyrst. Annarri r skaut Gunnar a lfhni ramanni Starkaar og kom s hann mijan og fll hann fyrir ftur bnda einum en bndinn fll um hann veran. Kolskeggur kastar til steini og kom hfu bndanum og var a hans bani.

mlti Starkaur: "Ekki mun oss etta duga a hann komi boganum vi og gngum a fram vel og snarplega."

San eggjai hver annan. Gunnar vari sig me boganum mean hann mtti. San kastai hann niur boganum. Tk hann atgeirinn og sveri og vegur me bum hndum. Er bardaginn hinn harasti. Gunnar vegur drjgan menn og svo Kolskeggur.

mlti orgeir Starkaarsonur: "Eg ht a fra Hildigunni hfu itt Gunnar."

"Ekki mun henni a ykja neinu vara hvort efnir a ea eigi," segir Gunnar, "en munt nr ganga hljta ef skalt a meal handa hafa."

orgeir mlti vi brur sna: "Hlaupum vr a honum fram allir senn. Hann hefir engan skjld og munum vr hafa r hans hendi."

eir hljpu fram Brkur og orkell og uru skjtari en orgeir. Brkur hggur til Gunnars. Gunnar laust vi atgeirinum svo hart a sveri hraut r hendi Berki. Sr hann til annarrar handar orkel standa hggfri vi sig. Gunnar st nokku hllum fti. Hann sveiflai til sverinu og kom hlsinn orkatli og fauk af hfui.

Kolur mlti Egilsson: "Lti mig fram a Kolskeggi. Eg hefi a jafnan mlt a vi mundum mjg jafnfrir til vgs."

"Slkt megum vi n reyna," segir Kolskeggur.

Kolur leggur til hans spjti. Kolskeggur v mann og tti sem mest a vinna og kom hann eigi fyrir sig skildinum og kom lagi lri utanftar og gekk gegnum.

Kolskeggur brst vi fast og a honum og hj me saxinu lri og undan ftinn og mlti: "Hvort nam eg ig ea eigi?"

"ess galt eg n," segir Kolur, "er eg var berskjaldaur" og st nokkura stund hinn ftinn og leit stfinn.

Kolskeggur mlti: "Eigi arft a lta , jafnt er sem r snist, af er fturinn."

Kolur fll dauur niur. En er etta sr Egill fair hans hleypur hann a Gunnari og hggur til hans. Gunnar leggur mti atgeirinum og kom Egil mijan. Gunnar vegur hann upp atgeirinum og kastar honum t Rang.

mlti Starkaur: "Alls vesall ert rir austmaur er situr hj en n er veginn Egill hsbndi inn og mgur."

spratt upp Austmaurinn og var reiur mjg. Hjrtur hafi ori tveggja manna bani. Austmaurinn hleypur a honum og hggur framan brjsti og ar hol. Hjrtur fll egar dauur niur. Gunnar sr etta og varpar sr skjtt til hggs vi Austmanninn og snur hann sundur miju. Litlu sar sktur Gunnar til Barkar atgeirinum og kom hann mijan og gegnum hann og niur vllinn. hggur Kolskeggur hfu af Hauki Egilssyni en Gunnar hggur hnd af ttari olbogabt.

mlti Starkaur: "Fljum n, ekki er vi menn um a eiga."

Gunnar mlti: "a mun ykkur fegum ykja illt til frsagnar ef ekki skal mega sj ykkur a i hafi bardaga veri."

San hljp Gunnar a eim fegum og veitti eim verka. Eftir a skildu eir og hfu eir Gunnar marga sra er undan hldu.

fundinum ltust fjrtn menn en Hjrtur hinn fimmtndi. Gunnar reiddi Hjrt heim skildi snum og var hann ar heygur. Margir menn hrmuu hann v a hann var vinsll.

Starkaur kom og heim og grddi Hildigunnur sr eirra orgeirs og mlti: "Yur vri miki gefanda til a r hefu ekki illt tt vi Gunnar."

"Svo vri a," segir Starkaur.

64. kafli

Steinvr Sandgili ba orgrm austmann vera fyrir fjrforrum snum og fara ekki utan og muna svo lt flaga sns og frnda.

Hann svarai: "a spi mr rir flagi minn a eg mundi falla fyrir Gunnari ef eg vri hr landi og mun hann a vita hafa er hann vissi daua sinn fyrir."

Hn mlti: "Eg mun gefa r til Gurnu dttur mna og fi allt a helmingi vi mig."

"Eigi vissi eg a mundir a svo miklu kaupa," segir hann.

San kaupa au essu a hann skal f hennar og var bo egar a sumar.

Gunnar rur til Bergrshvols og me honum Kolskeggur. Njll var ti og synir hans og gengu mti Gunnari og fgnuu eim vel. San gengu eir tal.

Gunnar mlti: "Hinga er eg kominn a skja a r traust og heilri."

Njll sagi a a var skylt.

Gunnar mlti: "Eg hefi rata vandri mikil og drepi marga menn og vil eg vita hversu vilt vera lta."

"a munu margir mla," segir Njll, "a hafir mjg veri til neyddur. En n skalt gefa mr tm til ragerar."

Njll gekk braut einn saman og hugsai ri og kom aftur og mlti: "N hefi eg nokku hugsa mli og lst mr sem etta muni nokku me harfengi og kappi vera a gera. orgeir hefir barna orfinnu frndkonu mna og mun eg selja r hendur legorsskina. Ara skggangssk sel eg r hendur Starkai er hann hefir hggvi skgi mnum rhyrningshlsum og skalt skja r sakar bar. skalt fara anga sem r brust og grafa upp hina dauu og nefna votta a benjum og helga alla hina dauu fyrir a er eir fru me ann hug til fundar vi ig a veita r komur og bran bana og brrum num. En ef etta er prfa ingi og v s vi losti a hafir ur losti orgeir og megir fyrir v hvorki skja na sk n annarra, mun eg svara v mli og segja a eg helgai ig ingsklaingi svo a skyldir bi mega skja itt ml og annarra og mun vera svara mli v. skalt og finna Tyrfing Berjanesi og skal hann selja r sk hendur nundi Trllaskgi er ml eftir Egil brur sinn."

Rei Gunnar heim fyrst.

En nokkurum nttum sar riu eir Njlssynir og Gunnar anga til sem lkin voru og grfu upp alla sem jarair voru. Stefndi Gunnar eim llum til helgi fyrir afr og fjrr og rei heim eftir a.

65. kafli

etta haust hi sama kom t Valgarur hinn gri og fr heim til Hofs. orgeir fr a finna Valgar og Mr og sagi hver firn voru er Gunnar skyldi hafa helga alla er hann hafi vegi. Valgarur kva a vera mundu r Njls og eigi ll upp komin au sem hann mundi ra honum. orgeir ba fega liveislu og atgngu en eir fru lengi undan og mltu til f miki a lyktum. Var a ragerum a Mrur skyldi bija orktlu dttur Gissurar hvta og skyldi orgeir egar ra vestur um r me eim Valgari og Meri.

Annan dag eftir riu eir tlf saman og komu til Mosfells og var eim ar vel fagna, voru ar um nttina. Vekja eir til vi Gissur um bnori. Lkur svo me eim a rin skyldu takast og skyldi bo vera hlfs mnaar fresti a Mosfelli. Ra eir heim. San fjlmenna eir fegar mjg til bosins. Var ar og margt fyrirbosmanna og fr a vel fram. Fr orkatla heim me Meri og var fyrir bi en Valgarur fr utan um sumari.

Mrur eggjar orgeir um mlatilbna vi Gunnar. orgeir fr a finna nund Trllaskgi, biur hann n ba til vgsmli Egils brur sns og sona hans "en eg mun ba til vgsml brra minna og verkaml mitt og fur mns."

nundur kvast ess albinn. Fara eir og lsa vgunum og kveja nu vettvangsba.

essi mlatilbnaur spurist til Hlarenda. Rur Gunnar a finna Njl og segir honum og spuri hva hann vildi lta a gera.

"N skalt ," segir Njll, "stefna vettvangsbum og nbum saman og nefna votta fyrir bum og kjsa Kol til veganda a vgi Hjartar brur ns v a a er rtt. San skalt lsa vginu hendur Kol a hann s dauur. skalt nefna r votta og kveja ba alingisreiar a bera um a hvort eir vru avist og askn er Hjrtur var veginn. N skalt og stefna orgeiri um legorsskina og svo nundi Trllaskgi um skina Tyrfings."

Gunnar fr me llu sem Njll kenndi r til. etta tti mnnum undarlegur mlatilbnaur. Fara n essi ml til ings.

Gunnar rei til ings og Njll og synir hans og Sigfssynir. Gunnar hafi sendan mann mgum snum a eir skyldu ra til ings og fjlmenna mjg og kva sr etta mundu vera mjg hardrgt. eir fjlmenntu mjg vestan.

Mrur rei til ings og Runlfur r Dal og eir undan rhyrningi og nundur r Trllaskgi.

66. kafli

En er essir menn komu til ings ganga eir li me Gissuri hvta og Geir goa. Gunnar og Sigfssynir og Njlssynir gengu allir einum flokki og fru svo snigt a menn uru a gta sn ef fyrir voru a eigi fllu. Og var ekki jafntrtt um allt ingi sem um mlaferli essi hin miklu.

Gunnar gekk til mts vi mga sna og fgnuu eir lafur honum vel. eir spuru Gunnar um fundinn en hann segir eim fr gjrla og bar llum vel sguna og sagi eim hva hann hafi san a gert.

lafur mlti: "Mikils er vert hversu Njll stendur r fast um alla rager."

Gunnar kvast aldrei a mundu launa geta en beiddi liveislu og atgngu. eir kvu a skylt vera.

Fara n mlin hvortveggi dm. Flytja n hvorir sitt ml fram. Mrur spuri hv s maur skyldi hafa ml fram er ur hafi unni sr til helgi vi orgeir svo sem Gunnar var.

Njll svarai: "Varst ingsklaingi um hausti?"

"Var eg vst," segir Mrur.

"Heyrir ," segir Njll, "a Gunnar bau honum alstti?"

"Heyri eg vst," segir Mrur.

" frihelgai eg Gunnar," segir Njll, "til allra lglegra mla."

"Rtt er etta," segir Mrur, "en hv stti a a Gunnar lsti vgi Hjartar hendur Kol ar sem Austmaurinn v hann?"

"Rtt var a," segir Njll, "ar sem hann kaus hann til veganda fyrir vottum."

"Rtt mun etta vst," segir Mrur, "en fyrir hva stefndi Gunnar eim llum til helgi er falli hfu?"

"Eigi arft essa a spyrja," segir Njll, "ar sem eir fru allir til verka og manndrpa."

"Eigi kom a fram vi Gunnar," segir Mrur.

"Brur Gunnars voru eir Hjrtur og Kolskeggur," segir Njll, "og hafi annar bana en annar sr sr."

"Lg hafi r a mla," segir Mrur, " a hart s undir a ba."

gekk fram Hjalti Skeggjason r jrsrdal og mlti: "Ekki hefi eg hlutast til mlaferla yvarra en n vil eg vita hva vilt Gunnar fyrir mn or gera og vinttu."

"Hvers beiist ," segir Gunnar.

"ess," segir Hjalti, "a leggir mlin ll til jafnaardms og dmi gir menn."

Gunnar mlti: " skalt aldrei vera mti mr vi hverja sem eg um."

"v vil eg heita r," segir Hjalti.

Eftir a tti hann hlut a vi mtstumenn Gunnars og kom v vi a eir sttust allir og eftir a veittu hvorir rum tryggir. En fyrir verka orgeirs kom legorsskin en skgarhggi fyrir verka Starkaar. Brur orgeirs voru bttir hlfum btum en hlfar fllu niur fyrir tilfr vi Gunnar en jafnt skyldi vera vg Egils og skin Tyrfings. Fyrir vg Hjartar skyldi koma vg Kols og Austmannsins. voru arir bttir hlfum btum. Njll var ger essi og sgrmur Ellia-Grmsson og Hjalti Skeggjason. Njll tti f miki undir Starkai og eim Sandgili og gaf hann a allt Gunnari til bta essa. Svo tti Gunnar marga vini ingi a hann btti egar upp vgin en gaf gjafar mrgum hfingjum eim er honum hfu li veitt og hafi hann af hina mestu smd af mlinu. Og uru allir a sttir a engi vri hans jafningi Sunnlendingafjrungi.

Rei Gunnar heim af ingi og situr n um kyrrt. En funduu mtstumenn hans mjg hans smd.

67. kafli

N er a segja fr orgeiri Otkelssyni. Hann gerist mannaur vel, mikill og sterkur, trlyndur og slgur og nokku talhlinn. Hann var vinsll af hinum bestum mnnum og stsll af frndum snum.

Einu hverju sinni hefir orgeir Starkaarson fari a finna Mr frnda sinn.

"Illa uni eg vi," segir hann, "mlalok au sem ori hafa me oss Gunnari en eg hefi keypt a r liveislu mean vi vrum uppi bir. Vil eg n a hugsir nokkura rager er Gunnari megi mein a vera og leggist n djpt. Mli eg v svo bert a eg veit a ert hinn mesti vinur Gunnars og svo hann inn. Skal eg miklu auka smd na ef sr vel fyrir."

"Snist a jafnan," segir Mrur, "a eg er fgjarn enda mun svo enn. Og er vant fyrir a sj a srt eigi griningur ea tryggarofsmaur en komir nu mli fram. En a er mr sagt a Kolskeggur tli ml fram a hafa og rifta fjrunginn Meiarhvoli er fur num var goldinn sonarbtur. Hefir hann ml etta teki af mur sinni og er etta r Gunnars a gjalda lausaf en lta eigi landi. Skal ess a ba er etta gengur fram og kalla hann rjfa stt yur. Hann hefir og teki sland af orgeiri Otkelssyni og rofi svo stt honum. Skalt fara a finna orgeir Otkelsson og koma honum mli me r og fara a Gunnari. En a bresti nokku um etta og fi r hann eigi veiddan skulu r fara a honum oftar. Mun eg segja r a Njll hefir sp Gunnari og sagt fyrir um vi hans, ef hann vgi hinn sama knrunn oftar en um sinn a a mundi honum brast til bana, bri a saman a hann ryfi stt er ger vri um a ml. Skalt v orgeiri koma mli a Gunnar hefir vegi fur hans ur og er i eru einum fundi bir skalt hlfa r en hann mun ganga fram vel og mun Gunnar vega hann. Hefir hann vegi tvisvar hinn sama knrunn en skalt flja af fundinum. En ef honum vill etta til daua draga mun hann rjfa sttina. Er ar til a sitja."

Eftir etta fer orgeir heim og segir fur snum af launungu. Ru eir a me sr a me essa rager skyldu eir af hlji fara.

68. kafli

Nokkuru sar fr orgeir Starkaarson Kirkjub a finna nafna sinn og gengu eir eintal og tluu dag allan hljtt. En a lyktum gaf orgeir Starkaarson nafna snum spjt gullreki og rei heim san. Geru eir me sr hina krustu vinttu.

ingsklaingi um hausti stti Kolskeggur til lands a Meiarhvoli en Gunnar nefndi sr votta og bau eim undan rhyrningi lausaf ea land anna a lglegri viringu. orgeir nefndi sr votta a Gunnar ryfi stt eim fegum. Eftir a var loki inginu.

Liu n au misseri. Finnast eir nafnar jafnan og eru me eim hinir mestu dleikar.

Kolskeggur mlti til Gunnars: "Sagt er mr a mikil s vintta eirra orgeirs Otkelssonar og orgeirs Starkaarsonar. Og er a margra manna ml a eir muni vera trlegir og vildi eg a vrir var um ig."

"Koma mun til mn feigin," segir Gunnar, "hvar sem eg er staddur ef mr verur ess aui."

Skildu eir tali.

Gunnar sagi fyrir um hausti a ar skyldi vinna viku heima en ara niri Eyjum og htta heyverkum. Sagi hann svo fyrir a allt skyldi fara manna af bnum nema hann og konur.

orgeir undan rhyrningi fer a finna nafna sinn en egar er eir fundust tluu eir a vanda snum.

orgeir Starkaarson mlti: "Eg vildi a vi herum okkur og frum a Gunnari."

"Svo a einu hafa fundir ori vi Gunnar," sagi orgeir Otkelsson, "a fir hafa af v sigrast enda ykir mr illt a heita griningur."

"eir hafa rofi sttina en vi eigi," segir orgeir Starkaarson. "Tk Gunnar af r sland itt en Meiarhvol af okkur fegum."

N semja eir a me sr a fara a Gunnari. Segir orgeir Starkaarson a Gunnar mundi frra ntta fresti einn heima vera "skalt koma vi hinn tlfta mann til mts vi mig en eg mun hafa jafnmarga."

San rei orgeir heim.

69. kafli

er eir hskarlar og Kolskeggur hfu veri rjr ntur Eyjum hefir orgeir Starkaarson njsn af essu og gerir or nafna snum a hann skyldi koma til mts vi hann rhyrningshlsa. San bjst orgeir undan rhyrningi vi hinn tlfta mann. Hann rur upp hlsinn og bur ar nafna sns. Gunnar er n einn heima bnum. Ra eir nafnar skga nokkura. ar kom a eim svefnhfgi og mttu eir ekki anna en sofa. Festu eir skjldu sna limar en bundu hesta sna og settu hj sr vopnin.

Njll var essa ntt rlfsfelli og mtti ekki sofa og gekk mist t ea inn. rhildur spuri Njl hv hann mtti ekki sofa.

"Margt ber n fyrir augu mr," sagi hann. "Eg s margar fylgjur grimmlegar vina Gunnars og er nokku undarlega. r lta lmlega og fara rlauslega."

Litlu sar rei maur a dyrum og steig af baki og gekk inn og var ar sauamaur eirra rhildar.

Hn mlti: "Hvort fannst sauina?"

"Fann eg a er meira mundi vara," segir hann.

"Hva var a?" segir Njll.

"Eg fann fjra og tuttugu menn," segir hann, " skginum uppi. eir hfu bundi hesta sna en svfu sjlfir. eir hfu fest skjldu sna limar."

En svo hafi hann gjrla a huga a hann sagi fr allra eirra vopnabnai og klum.

Njll vissi gjrla hver hvergi hafi veri og mlti til hans: "Gott hjna ert , ef slk vru mrg, og skalt jafnan essa njta en vil eg n senda ig."

Hann jtti a fara.

" skalt fara," segir Njll, "til Hlarenda og segja Gunnari a hann fari til Grjtr og sendi aan eftir mnnum en eg mun fara til mts vi er skginum eru og fla braut. Hefir etta af v vel mti borist a eir munu engis afla essi en lta miki."

Sauamaur fr og sagi Gunnari sem gerst fr llu. Rei Gunnar til Grjtr og stefndi a sr mnnum.

N er a segja fr Njli a hann rur til fundar vi nafna.

"varlega liggi r," segir hann, "ea til hvers skal fr sj ger hafa veri? Og er Gunnar engi klekktunarmaur. En ef satt skal um tala eru etta hin mestu fjrr. Skulu r a og vita a Gunnar er lisafnai og mun hann hr brtt koma og drepa yur nema r ri undan og heim."

eir brugust vi skjtt og var eim mjg um felmt og tku vopn sn og stigu hesta sna og hleyptu heim undir rhyrning.

Njll fr til mts vi Gunnar og ba hann ekki eya fjlmenni "en eg mun fara meal og leita um sttir. Munu eir n vera hflega hrddir. En fyrir essi fjrr skal eigi koma minna, er vi alla er um a eiga, en eigi skal meira koma fyrir vg annars hvors eirra nafna a a kunni vi a bera. Skal eg varveita etta f og svo fyrir sj a s r innan handar er arft til a taka."

70. kafli

Gunnar akkai Njli tillgur snar. Njll rei undir rhyrning og sagi eim nfnum a Gunnar mundi ekki eya flokkinum fyrr en r sliti me eim. eir buu bo fyrir sig og voru ttafullir og bu Njl fara me sttarboum. Njll kvast me v einu fara mundu er eigi fylgdu svik. eir bu hann vera gerinni og kvust a halda mundu er hann geri. Njll kvast eigi gera mundu nema ingi og vru vi hinir bestu menn. eir jttu v. Gekk Njll meal svo a hvorir handsluu rum gri og stt. Skyldi Njll gera um og nefna til er hann vildi.

Litlu sar fundi eir nafnar Mr Valgarsson. Mrur taldi mjg er eir hfu lagi ml undir Njl ar sem hann var vinur Gunnars mikill, kva eim a illa duga mundu.

Ra menn n til alingis a vanda. Eru n hvorirtveggju ingi. Njll kvaddi sr hljs og spyr alla hfingja og hina bestu menn er ar voru komnir hvert ml eim tti Gunnar eiga eim nfnum fyrir fjrrin. eir svruu a eim tti slkur maur mikinn rtt sr eiga. Njll spuri hvort hann tti llum eim ea ttu fyrirmenn einir a svara mlinu. eir sgu mest fyrirmnnum en llum miki.

"a munu margir mla," kva Mrur, "a eigi hafi um sakleysi veri ar sem Gunnar rauf stt vi nafna."

"Eigi er a sttarrof," segir Njll, "a hver hafi lg vi annan v a me lgum skal land vort byggja en eigi me lgum eya."

Sagi Njll mnnum a Gunnar hafi boi land fyrir Meiarhvol ea anna f. ttust eir nafnar falsair af Meri og tldu hann mjg og kvust af honum hljta etta fgjald. Njll nefndi tlf manna dm essu mli. Galt hundra silfurs hver er til hafi fari en tv hundru hvor eirra nafna. Tk Njll vi essu f og varveitti en hvorir veittu rum tryggir og gri og mlti Njll fyrir.

Rei Gunnar af ingi vestur til Dala Hjararholt. Tk lafur pi vel vi honum. Sat hann ar hlfan mnu. Gunnar rei va um Dala og tku allir vi honum fegins hendi.

En a skilnai mlti lafur til Gunnars: "Eg vil gefa r rj gripi, gullhring og skikkju er tt hefir Mrkjartan rakonungur og hund er mr var gefinn rlandi. Hann er mikill og eigi verri til fylgdar en rskur maur. a fylgir og a hann hefir mannsvit. Hann mun og geyja a hverjum manni eim er hann veit a vinur inn er en aldrei a vinum num v a hann sr hverjum manni hvort til n er vel ea illa. Hann mun og lf leggja a vera r trr. essi hundur heitir Smur."

San mlti hann vi hundinn: "N skalt Gunnari fylgja og vera honum slkur sem mtt."

Hundurinn gekk egar a Gunnari og lagist niur fyrir ftur honum.

lafur ba Gunnar vera varan um sig og kva hann marga eiga fundarmenn "ar er ykir n gtastur maur um allt land."

Gunnar akkai honum gjafar og heilri og rur heim san. Situr Gunnar n heima nokkura hr og er kyrrt.

71. kafli

Litlu sar finnast eir nafnar og Mrur. Vera eir eigi sttir. ttust eir lta f miki fyrir Meri en hafa ekki mti og bu hann setja ara rager er Gunnari vri til meins.

Mrur kva svo vera skyldu "er a n r mitt a orgeir Otkelsson ffli Ormhildi frndkonu Gunnars en Gunnar mun af v lta vaxa okka vi ig. Skal eg ljsta upp eim kvitt a Gunnar muni eigi hafa svo bi vi ig. Skulu i nokkuru sar hafa afr vi Gunnar en skulu i Gunnar eigi heim skja v a a m sr engi tla mean hundurinn lifir."

Smdu eir n essa rager me sr a sj skyldi fram koma.

N lur sumari. orgeir venur komur snar til Ormhildar. Gunnari tti a illa og gerist okki mikill me eim. Fr svo fram um veturinn. N kemur sumar og vera enn oftlega fundir eirra laun.

eir finnast jafnan orgeir undan rhyrningi og Mrur og ra afr vi Gunnar er hann rii ofan Eyjar a sj verk hskarla sinna.

Eitt sinn var Mrur var vi er Gunnar rei ofan Eyjar og sendi mann undir rhyrning a segja orgeiri a mundi vnast til a leita a fara a Gunnari. eir brugu vi skjtt og fara ofan aan vi hinn tlfta mann. En er eir komu Kirkjub voru ar fyrir arir tlf. eir ra um hvar eir skulu sitja fyrir Gunnari og kom a samt a eir skyldu fara ofan til Rangr og sitja ar fyrir honum.

En er Gunnar rei nean r Eyjum rei Kolskeggur me honum. Gunnar hafi boga sinn og rvar og atgeirinn. Kolskeggur hafi saxi og alvpni.

72. kafli

S atburur var er eir Gunnar riu nean a Rang a bl fll atgeirinn. Kolskeggur spuri hv a mundi sta.

Gunnar svarai ef slkir atburir yru a a vri kalla rum lndum benrgn "og sagi svo lvir bndi Hsing a a vri jafnan fyrir strfundum."

San riu eir til ess er eir su mennina vi na, sj a eir sitja en hafa bundi hestana.

Gunnar mlti: "Fyrirst er n."

"Lengi hafa eir trlegir veri," segir Kolskeggur, "ea hva skal n til ra taka?"

"Hleypa skulum vi upp hj eim," segir Gunnar, "til vasins og bast ar vi."

Hinir sj a og sna egar a eim. Gunnar bendir upp bogann og tekur rvarnar og steypir niur fyrir sig og sktur egar er eir komu skotfri. Sri Gunnar vi a mjg marga menn en drap suma.

mlti orgeir Otkelsson: "etta dugir oss ekki, gngum a sem harast."

eir geru svo. Fyrstur gekk nundur hinn fagri, frndi orgeirs. Gunnar skaut atgeirinum til hans og kom skjldinn og klofnai hann tvo hluti en atgeirinn hljp gegnum nund. gmundur flki hljp a baki Gunnari. Kolskeggur s a og hj undan gmundi ba ftur og hratt honum t Rang og drukknai hann egar. Gerist n bardagi mikill og harur og hj Gunnar annarri hendi en lagi annarri. Kolskeggur v og drjgan menn en sri marga.

orgeir Starkaarson mlti til nafna sns: "Allltt sr a a eigir fur ns a hefna Gunnari."

orgeir Otkelsson svarar: "Vst er eigi vel fram gengi en hefir eigi gengi mr spor enda skal eg eigi ola n frjuor," hleypur a Gunnari af mikilli reii og lagi spjti gegnum skjldinn og svo gegnum hnd Gunnari. Gunnar snarai svo hart skjldinn a spjti brotnai falnum. Gunnar sr annan mann kominn hggfri vi sig og hggur ann banahggi. Eftir a rfur hann atgeirinn tveim hndum. var orgeir Otkelsson kominn nr honum me brugnu sveri og reiddi hart. Gunnar snst a honum skjtt af mikilli reii og rekur gegnum hann atgeirinn og bregur honum loft og keyrir hann t Rang. Og rekur hann ofan vai og festi ar steini einum og heitir ar san orgeirsva.

orgeir Starkaarson mlti: "Fljum vr n, ekki mun oss sigurs vera aui a svo bnu."

Snru eir allir fr.

"Skjum vi n eftir eim," segir Kolskeggur, "og tak bogann og rvarnar og munt komast skotfri vi orgeir Starkaarson."

Gunnar svarai: "Eyast munu fsjarnir um a er essir eru bttir er hr liggja n dauir."

"Ekki mun r fftt vera," sagi Kolskeggur, "en orgeir mun eigi fyrr af lta en hann rur r bana."

"Standa munu nokkurir hans makar gtu minni ur en eg hrist ," segir Gunnar.

San ra eir heim og segja tindin. Hallgerur fagnai essum tindum og lofai mjg verki.

Rannveig mlti: "Vera m a gott s verki en verra verur mr vi en eg tli a gott muni af leia."

73. kafli

essi tindi spyrjast va og var orgeir mrgum mnnum harmdaui. eir Gissur hvti og Geir goi riu til og lstu vgunum og kvddu ba til ings. Riu vestur aftur.

eir Njll og Gunnar fundust og tluu um bardagann.

mlti Njll til Gunnars: "Ver n var um ig. N hefir vegi tvisvar hinn sama knrunn. Hygg n svo fyrir hag num a ar liggur vi lf itt ef heldur eigi stt sem ger er."

"Hvergi tla eg mr af a brega," segir Gunnar, "en mun eg urfa lisinni yvart ingi."

Njll svarai: "Halda mun eg vi ig mnum trnai til dauadags."

Rur Gunnar heim.

Lur n til ings og fjlmenna hvorirtveggju mjg. Er um etta allfjlrtt ingi hversu essi ml mundu lkast.

eir Gissur hvti og Geir goi tluu me sr hvor eirra lsa skyldi vgskinni orgeirs. En ar kom a Gissur tk undir sig mli og lsti sk a Lgbergi og kva svo a ori a "eg lsi lgmtu frumhlaupi hnd Gunnari Hmundarsyni um a er hann hljp lgmtu frumhlaupi til orgeirs Otkelssonar og sri hann holundarsri v er a ben gerist en orgeir fkk bana af. Tel eg hann eiga a vera um sk sekan skgarmann, lan, ferjanda, randa llum bjargrum. Tel eg sekt f hans allt, hlft mr en hlft fjrungsmnnum eim er sektarf eiga a taka eftir hann a lgum. Lsi eg til fjrungsdms ess er skin a koma a lgum, lsi eg lglsing, lsi eg heyranda hlji a Lgbergi, lsi eg n til sknar sumar og til sektar fullrar hnd Gunnari Hmundarsyni."

anna sinn nefndi Gissur sr votta og lsti sk hnd Gunnari Hmundarsyni um a er hann sri orgeir Otkelsson holundarsri v er a ben gerist en orgeir fkk bana af eim vettvangi er Gunnar hljp til orgeirs lgmtu frumhlaupi ur. San lsti hann essi lsing sem hinni fyrri. spuri hann a ingfesti og a heimilisfangi. Eftir a gengu menn fr Lgbergi og mltu allir a honum mltist vel. Gunnar var vel stilltur og lagi ftt til.

Lur n ingi ar til er dmar fara t. Gunnar st noran a Rangingadmi og hans menn en Gissur hinn hvti st sunnan a og hans menn og nefndi sr votta og bau Gunnari a hla til eispjalls sns og til framsgu sakar sinnar og til sknargagna eirra allra sem hann hugi fram a fra. Eftir a vann hann ei. sagi hann fram sk sna svo skapaa dm sem hann lsti. lt hann bera lsingarvtti. bau hann bum setu og til runingar um kviinn.

74. kafli

mlti Njll: "N mun eigi sitjanda hlut mega eiga. Gngum n ar til er barnir sitja."

eir gengu anga til og ruddu fjra ba r kviinum en kvddu hina fimm bjargkviar, er eftir voru, um mli Gunnars, hvort eir orgeir Starkaarson ea orgeir Otkelsson hefu fari me ann hug til fundar a vinna Gunnari ef eir mttu. En allir bru a skjtt a a hefi veri. Kallai Njll etta lgvrn fyrir mli og kvast mundu fram bera vrnina nema eir legu til stta. Voru essu margir hfingjar a bija sttanna og fkkst a af a tlf menn skyldu gera um mli. Ganga hvorirtveggju til og handsala essa stt.

Eftir a var gert um mli og kvei um fgjld og skyldi allt greitt egar ar ingi en Gunnar skyldi fara utan og Kolskeggur og vera brautu rj vetur. En ef Gunnar fri eigi utan og mtti hann komast skyldi hann drpur fyrir frndum hins vegna.

Gunnar lt ekki sig finna a honum tti eigi g sttin. Gunnar spuri Njl a f v er hann hafi fengi honum til varveislu. Njll hafi vaxta fi og greiddi fram allt og stst a endum og a er Gunnar tti a gjalda fyrir sig.

Ra menn n heim.

eir Njll og Gunnar riu bir samt af ingi.

mlti Njll til Gunnars: "Geym n svo til flagi a halt stt essa og mun hva vi hfum vi mlst. Og svo sem r var hin fyrri utanfer mikil til smdar mun r vera sj miklu meir til smdar. Munt koma t me mannviringu mikilli og vera maur gamall og mun engi maur hr spori r standa. En ef fer eigi utan og rfur stt na munt drepinn vera hr landi og er a illt a vita eim er vinir nir eru."

Gunnar kvast ekki tla a rjfa sttir.

Gunnar rur heim og segir sttina. Rannveig mir hans kva a vel a hann fri utan og ttu eir vi annan a deila fyrst.

75. kafli

rinn Sigfsson sagi a konu sinni a hann tlai a fara utan a sumar. Hn kva a vel vera. Tk hann sr fari me Hgna hinum hvta. Gunnar tk sr fari me Arnfinni hinum vkverska og Kolskeggur brir hans.

eir Grmur og Helgi Njlssynir bu fur sinn a hann leyfi eim a fara utan.

Njll mlti: "Erfi mun ykkur vera utanfer sj svo a tvsnt mun ykkur vera ykja hvort i haldi lfinu en munu i f smd sumu og mannviring en eigi rvnt a af leii vandri er i komi t."

eir bu jafnan a fara og a var a hann ba fara ef eir vildu. Ru eir sr far me Bri svarta og lafi syni Ketils r Eldu. Og er n mikil umra a mjg leysist braut hinir betri menn r sveitinni.

eir voru frumvaxta synir Gunnars, Hgni og Grani. eir voru menn skaplkir. Hafi Grani miki af skaplyndi mur sinnar en Hgni var vel a sr.

Gunnar ltur flytja vru eirra brra til skips. Og er ll fng Gunnars voru til skips komin og skip var mjg bi rur Gunnar til Bergrshvols og ara bi a finna menn og akkai liveislu llum eim er honum hfu li veitt.

Annan dag eftir br hann snemmendis fer sna til skips og sagi llu lii a hann mundi ra braut alfari og tti mnnum a miki en vntu tilkomu hans sar. Gunnar hverfur til allra heimamanna sinna er hann var binn og gengu menn t me honum allir. Hann stingur niur atgeirinum og stiklar sulinn og ra eir Kolskeggur braut. eir ra fram a Markarfljti. drap hestur Gunnars fti og stkk hann af baki.

Honum var liti upp til hlarinnar og bjarins a Hlarenda. mlti hann: "Fgur er hlin svo a mr hefir hn aldrei jafnfgur snst, bleikir akrar en slegin tn, og mun eg ra heim aftur og fara hvergi."

"Ger eigi ann vinafagna," segir Kolskeggur, "a rjfir stt na v a r mundi engi maur a tla. Og munt a tla mega a svo mun allt fara sem Njll hefir sagt."

"Hvergi mun eg fara," segir Gunnar, "og svo vildi eg a gerir."

"Eigi skal a," segir Kolskeggur, "hvorki skal eg essu nast og engu ru v er mr er til tra og mun sj einn hlutur svo vera a skilja mun me okkur en seg a mur minni og frndum mnum a eg tla ekki a sj sland v a eg mun spyrja ig ltinn frndi og heldur mig ekki til tferar."

Skilur me eim. Rur Gunnar heim til Hlarenda en Kolskeggur rur til skips og fer utan.

Hallgerur var fegin Gunnari er hann kom heim en mir hans lagi ftt til. Gunnar situr n heima etta haust og veturinn og hafi ekki margt manna um sig. Lur n vetur r gari.

lafur pi sendi Gunnari mann og ba hann fara vestur anga og Hallgeri en f b hendur mur sinni og Hgna syni snum. Gunnari tti a fsilegt fyrst og jtai v en er a kom vildi hann eigi.

En ingi um sumari lsa eir Gissur sekt Gunnars a Lgbergi. En ur inglausnir voru stefndi Gissur llum vinum Gunnars Almannagj: Starkai undan rhyrningi og orgeiri syni hans, Meri og Valgari hinum gr, Geir goa og Hjalta Skeggjasyni, orbrandi og sbrandi orleikssonum, Eilfi og nundi syni hans, nundi r Trllaskgi, orgrmi austmanni r Sandgili.

Gissur mlti: "Eg vil bja yur a vr frum a Gunnari sumar og drepum hann."

Hjalti mlti: "v ht eg Gunnari hr ingi er hann geri mest fyrir mn or a eg skyldi aldrei vera afrum vi hann og skal svo vera."

San gekk Hjalti braut en eir ru afr vi Gunnar er eftir voru og hfu handtak a og lgu vi sekt ef nokkur gengi r. Mrur skyldi halda njsnum til nr best gfi fri Gunnari og voru eir fjrir tigir manna essu sambandi. tti eim sr n lti mundu fyrir vera a veia Gunnar er brautu var Kolskeggur og rinn og margir arir vinir Gunnars. Riu menn heim af ingi.

Njll fr a finna Gunnar og sagi honum sekt hans og rna afr vi hann.

"Vel ykir mr r fara," sagi Gunnar, "er gerir mig varan vi."

"N vil eg," segir Njll, "a Skarphinn fari til n og Hskuldur sonur minn og munu eir leggja sitt lf vi itt lf."

"Eigi vil eg a," segir Gunnar, "a synir nir su drepnir fyrir mnar sakar og tt anna a mr."

"Fyrir ekki mun a koma," sagi Njll. "anga mun sni vandrum er ert ltinn sem synir mnir eru."

"Eigi er a lklegt," segir Gunnar, "en eigi vildi eg a a hlytist af mr til. En ess vil eg bija ig og yur fega a r sji me Hgna syni mnum. En eg tala ar ekki til er Grani er v a hann gerir margt ekki a mnu skapi."

Njll ht v og rei heim.

a er sagt a Gunnar rei til allra mannfunda og lginga og oru aldrei vinir hans hann a ra. Fr svo fram nokkura hr a hann fr sem sekur maur.

76. kafli

Um hausti sendi Mrur Valgarsson or a Gunnar mundi vera einn heima en li allt mundi vera niri Eyjum a lka heyverkum. Riu eir Gissur hvti og Geir goi austur yfir r egar eir spuru a og austur yfir sanda til Hofs. sendu eir or Starkai undir rhyrningi. Og fundust eir ar allir er a Gunnari skyldu fara og ru hversu eir skyldu me fara.

Mrur sagi a eir mundu eigi koma vart Gunnari nema eir tkju bnda af nsta b er orkell ht og ltu hann fara naugan me sr a taka hundinn Sm og fri hann einn heim binn.

Fru eir san austur til Hlarenda en sendu menn a fara eftir orkatli. eir tku hann hndum og geru honum tvo kosti, a eir mundu drepa hann ella skyldi hann taka hundinn en hann kjri heldur a leysa lf sitt og fr me eim. Trair voru fyrir ofan garinn a Hlarenda og nmu eir ar staar me flokkinn. orkell bndi gekk heim binn og l rakkinn hsum uppi og teygir hann rakkann braut geilarnar me sr. v sr hundurinn a ar eru menn fyrir og hleypur hann orkel upp og grpur nrann og rfur ar hol. nundur r Trllaskgi hj me xi hfu hundinum svo a allt kom heilann. Hundurinn kva vi htt svo a a tti eim me dmum miklum vera og fll hann dauur niur.

77. kafli

Gunnar vaknai sklanum og mlti: "Srt ert leikinn Smur fstri og bi svo s til tla a skammt skuli okkar meal."

Skli Gunnars var ger af vii einum og saktur utan og gluggar hj brnsunum og snin ar fyrir speld. Gunnar svaf lofti einu sklanum og Hallgerur og mir hans.

En er eir komu a bnum vissu eir eigi hvort Gunnar mundi heima vera. Gissur mlti a nokkur skyldi fara heim hsin og vita hva af kannai en eir settust niur vllinn mean. orgrmur austmaur gekk upp sklann. Gunnar sr a rauan kyrtil ber vi glugginum og leggur t me atgeirinum hann mijan. orgrmi skruppu fturnir og var laus skjldurinn og hratai hann ofan af ekjunni. Gengur hann san a eim Gissuri ar er eir stu vellinum.

Gissur leit vi honum og mlti: "Hvort er Gunnar heima?"

"Viti r a en hitt vissi eg a atgeir hans var heima." segir Austmaurinn.

Fll hann niur dauur. eir sttu heim a hsunum. Gunnar skaut t rum a eim og varist vel og gtu eir ekki a gert. hljpu sumir hsin upp og tluu aan a a skja. Gunnar kom anga a eim runum og gtu eir ekki a gert og fr svo fram um hr. eir tku hvld og sttu a anna sinn. Gunnar skaut enn t runum og gtu eir enn ekki a gert og hrukku fr anna sinn.

mlti Gissur hvti: "Skjum a betur, ekki verur af oss."

Geru eir hr hina riju og voru vi lengi. Eftir a hrukku eir fr.

Gunnar mlti: "r liggur ar ti ekjunni og er s af eirra rum og skal eg eirri skjta til eirra. Og er eim a skmm ef eir f geig af vopnum snum."

Mir hans mlti: "Ger eigi a son minn a vekir er eir hafa ur fr horfi."

Gunnar reif rina og skaut til eirra og kom Eilf nundarson og fkk hann af sr miki. Hann hafi stai einn saman og vissu eir eigi a hann var srur.

"Hnd kom ar t," segir Gissur, "og var gullhringur og tk r er l ekjunni og mundi eigi t leita vifanga ef gngt vri inni og skulum vr n skja a."

Mrur mlti: "Brennum vr hann inni."

"a skal vera aldrei," segir Gissur, " a eg viti a lf mitt liggi vi. Er r sjlfrtt a leggja til r au er dugi svo slgur maur sem ert kallaur."

Strengir lgu vellinum og voru hafir til a festa me hs jafnan.

Mrur mlti: "Tkum vr strengina og berum um sendana en festum ara endana um steina og snum vindsa og vindum af rfri af sklanum."

eir tku strengina og veittu essa umb alla og fann Gunnar eigi fyrr en eir hfu undi allt aki af sklanum. Gunnar sktur af boganum svo a eir komast aldrei a honum. mlti Mrur anna sinn a eir mundu brenna Gunnar inni.

Gissur svarar: "Eigi veit eg hv vilt a mla er engi vill annarra og skal a aldrei vera."

essu bili hleypur upp ekjuna orbrandur orleiksson og hggur sundur bogastrenginn Gunnars. Gunnar rfur atgeirinn bum hndum og snst a honum skjtt og rekur gegnum hann atgeirinn og kastar honum dauum vllinn. hljp upp sbrandur brir hans. Gunnar leggur til hans atgeirinum og kom hann skildi fyrir sig. Atgeirinn renndi gegn um skjldinn og svo meal handleggjanna. Snarai Gunnar svo fast atgeirinn a skjldurinn klofnai en brotnuu bir handleggirnir og fll hann t af vegginum. ur hafi Gunnar sra tta menn en vegi tvo. fkk Gunnar sr tv og sgu a allir menn a hann brygi sr hvorki vi sr n vi bana.

Hann mlti til Hallgerar: "F mr leppa tvo r hri nu og sni i mir mn saman til bogastrengs mr."

"Liggur r nokku vi?" segir hn.

"Lf mitt liggur vi," segir hann, "v a eir munu mig aldrei f sttan mean eg kem boganum vi."

" skal eg n," segir hn, "muna r kinnhestinn og hiri eg aldrei hvort ver ig lengur ea skemur."

"Hefir hver til sns gtis nokku," segir Gunnar, "og skal ig essa eigi lengi bija."

Rannveig mlti: "Illa fer r og mun n skmm lengi uppi."

Gunnar vari sig vel og frknlega og srir n ara tta menn svo strum srum a mrgum l vi bana. Gunnar ver sig ar til er hann fll af mi. eir sru hann mrgum strum srum en komst hann r hndum eim og vari sig enn lengi en kom ar a eir drpu hann.

Um vrn hans orti orkell Elfaraskld vsu essi:

Spurum vr hve varist
vgmr kjalar sla
glastrandi geiri,
Gunnar, fyrir Kjl sunnan.
Sknrrir vann sra
sextn viar mna
hrar herimeia
haurmens en tvo daua.

Gissur mlti: "Mikinn ldung hfum vr n a velli lagt og hefir oss erfitt veitt og mun hans vrn uppi mean landi er byggt."

San gekk hann til fundar vi Rannveigu og mlti: "Vilt veita mnnum vorum tveimur jr er dauir eru og su hr heygir?"

"A heldur tveimur," segir hn, "a eg mundi veita yur llum."

"Vorkunn er r til ess er mlir," segir hann, "v a hefir mikils misst" og kva a ar skyldi engu rna og engu spilla. Fru braut san.

mlti orgeir Starkaarson: "Eigi megum vr vera heima bum vorum fyrir Sigfssonum nema Gissur hvti ea Geir goi srt suur hr nokkura hr."

"etta mun svo vera," segir Gissur og hlutuu eir og hlaut Geir eftir a vera.

San fr hann Odda og settist ar. Hann tti sr son er Hraldur ht. Hann var laungetinn og ht Bjartey mir hans og var systir orvalds hins veila er veginn var vi Hestlk Grmsnesi. Hann hrsai v a hann hefi veitt Gunnari banasr. Hraldur var Odda me fur snum. orgeir Starkaarson hrsai ru sri a hann hefi Gunnari veitt. Gissur sat heima a Mosfelli.

Vg Gunnars spurist og mltist illa fyrir um allar sveitir og var hann mrgum mnnum mjg harmdaui.

78. kafli

Njll kunni illa lti Gunnars og svo Sigfssynir. eir spuru hvort Njli tti nokku eiga a lsa vgsk Gunnars og ba ml til. Hann kva a ekki mega er maur var sekur orinn og kva heldur mundu vera a veita eim v vegskar a vega nokkura hefnd eftir hann.

eir urpu haug eftir Gunnar og ltu hann sitja upp hauginum. Rannveig vildi eigi a atgeirinn fri hauginn og kva ann einn skyldu honum taka er hefna vildi Gunnars. Tk v engi atgeirinum. Hn var svo hr vi Hallgeri a henni hlt vi a hn mundi drepa hana og kva hana valdi hafa vgi sonar sns. Stkk Hallgerur til Grjtr og Grani sonur hennar. Var gert fskipti me eim. Skyldi Hgni taka land a Hlarenda og b en Grani skyldi hafa leigulnd.

S atburur var a Hlarenda a smalamaur og grikona rku f hj haugi Gunnars. eim tti Gunnar vera ktur og kvea hauginum. Fru au heim og sgu Rannveigu mur Gunnars atburinn en hn ba au fara til Bergrshvols og segja Njli. au geru svo en hann lt segja sr rem sinnum. Eftir a talai hann lengi hljtt vi Skarphinn.

San tk Skarphinn xi sna og fer me eim til Hlarenda. au Hgni og Rannveig tku vi honum allvel og uru honum fegin mjg. Rannveig ba a hann vri ar lengi. Hann ht v. eir Hgni gengu t og inn jafnan. Hgni var maur vasklegur og vel a sr ger og tortryggur og oru au fyrir v eigi a segja honum fyrirburinn.

eir Skarphinn og Hgni voru ti eitt kveld og voru fyrir sunnan haug Gunnars. Tunglskin var bjart en stundum dr fyrir. eim sndist haugurinn opinn og hafi Gunnar snist hauginum og s mti tunglinu. eir ttust sj fjgur ljs hauginum brenna og bar hvergi skugga . eir su a Gunnar var ktlegur og me gleibragi miklu. Hann kva vsu og svo htt a mtti heyra gjrla a eir vru firr:

Mlti dggla deilir,
dum rakkr, s er hi
bjartr me bestu hjarta
benrgn, fair Hgna:
Heldr kvast hjlmi faldinn
hjrilju sj vilja
vttidraugr en vgja,
val-Freyju stafr, deyja -
og val-Freyju stafr deyja.

San laukst aftur haugurinn.

"Mundir tra," segir Skarphinn, "ef arir segu r?"

"Tra mundi eg," segir Hgni, "ef Njll segi v a a er sagt a hann ljgi aldrei."

"Miki er um fyrirburi slka," segir Skarphinn, "er hann sjlfur vitrai okkur a hann vildi heldur deyja en vgja fyrir vinum snum og kenndi okkur au r."

"Engu mun eg til leiar koma," segir Hgni, "nema viljir mr a veita."

"N skal eg a muna," segir Skarphinn, "hversu Gunnari fr eftir vg Sigmundar frnda yvars. Skal eg n veita r slkt er eg m. Ht fair minn v Gunnari ar er ttir hlut a ea mir hans."

Gengu eir san heim til Hlarenda.

79. kafli

Skarphinn mlti: "N skulum vi fara egar ntt v a ef eir spyrja a eg er hr munu eir vera varari um sig."

"num rum vil eg fram fara," segir Hgni.

Eftir a tku eir vopn sn er allir menn voru rekkjum. Hgni tekur ofan atgeirinn og sng honum htt.

Rannveig spratt upp af i mikilli og mlti: "Hver tekur atgeirinn ar er eg bannai llum me a fara?"

"Eg tla," segir Hgni, "a fra fur mnum og hafi hann til Valhallar og beri ar fram vopnaingi."

"Fyrri munt n bera hann," segir hn, "og hefna fur ns v a atgeirinn segir manns bana, eins ea fleiri."

San gekk Hgni t og sagi Skarphni orru eirra mmu hans.

San fara eir til Odda. Hrafnar tveir flugu me eim alla lei. eir komu um nttina Odda. eir rku fna heim hsin. hljp t Hraldur og Tjrvi og rku fi upp geilarnar og hfu me sr vopn sn.

Skarphinn spratt upp og mlti: "Eigi arft a hyggja a, jafnt er sem r snist, menn eru hr."

San hggur Skarphinn Tjrva banahgg. Hraldur hafi spjt hendi. Hgni hleypur a honum. Hraldur leggur til Hgna. Hgni hj sundur spjtskafti me atgeirinum en rekur atgeirinn gegnum hann. San gengu eir fr eim dauum og sna aan upp undir rhyrning. Skarphinn hleypur hs upp og reytir gras og tluu eir er inni voru a fnaur vri. Tku eir fegar, Starkaur og orgeir, vopn sn og kli og fru t og hljpu upp um garinn. En er Starkaur sr Skarphinn hrist hann og vildi aftur sna. Skarphinn hggur hann vi garinum. kemur Hgni mt orgeiri og vegur hann me atgeirinum.

aan fara eir til Hofs og var Mrur velli ti og ba sr gria og bau alstti.

Skarphinn sagi Meri vg eirra fjgurra. "Og slka fr," segir Skarphinn, "skalt fara ea selja Hgna sjlfdmi ef hann vill taka."

Hgni kvast hitt hafa tla a sttast ekki vi furbana sna en tk hann sjlfdmi um sir.

80. kafli

Njll tti hlut a vi er eftirml ttu eftir Starka og orgeir a eir skyldu taka sttum og var hrasfundur til lagur og teknir menn til gerar og voru virir allir hlutir, tilfr vi Gunnar a hann vri sekur. En slk fgjld sem ger voru galt Mrur allt v a eir luku eigi fyrr upp ger hendur honum en gert var ur um hitt mli og ltu eir a endum standast. Voru eir alsttir.

En ingi var umra mikil um ml eirra Geirs goa og Hgna og kom ar a eir sttust og hlst s stt me eim san. Bj Geir goi Hl til dauadags og er hann r sgunni.

Njll ba konu til handa Hgna, lfeiar dttur Veturlia sklds, og var hn honum gefin. eirra son var Ari er sigldi til Hjaltlands og kvongaist ar. Fr honum er kominn Einar Hjaltlendingur, hinn vaskasti maur. Hgni hlt vinttu sinni vi Njl og er hann r sgunni.

81. kafli

N er a segja fr Kolskeggi a hann kemur til Noregs og er Vk austur um veturinn en um sumari eftir fer hann austur til Danmerkur og felst hendi Sveini konungi tjguskegg og hafi ar viringar miklar.

Eina hverja ntt dreymir hann a maur kom a honum. S var ljs og tti honum hann vekja sig.

Hann mlti vi hann: "Statt upp og far me mr."

"Hva vilt mr?" segir Kolskeggur.

Hann mlti: "Eg skal f r kvonfang og skalt vera riddari minn."

Hann ttist jta v. Eftir a vaknai hann. San fr hann til spekings eins og sagi honum drauminn en hann r svo a hann mundi fara suur lnd og vera gus riddari.

Kolskeggur tk skrn Danmrku en nam ar eigi yndi og fr Gararki og var ar einn vetur. fr hann aan t Miklagar og gekk ar mla. Spurist a til hans a hann kvongaist ar og var hfingi fyrir vringjalii og var ar til dauadags og er hann r sgu essi.

82. kafli

N er ar til mls a taka a rinn Sigfsson kom til Noregs. eir komu norur vi Hlogaland og hldu suur til rndheims og svo inn til Hlaa. En egar er Hkon jarl spuri a sendi hann menn til eirra og vildi vita hva manna vri skipi eirra er hfuburur vri a. eir komu aftur og sgu honum hverjir voru. Jarlinn sendi eftir rni Sigfssyni og kom hann hans fund. Jarl spuri hverrar ttar hann vri. Hann segir a hann vri skyldur mjg Gunnari a Hlarenda.

Jarl mlti: "Njta skalt ess v a s hefi eg marga slenska menn og engan hans maka."

rinn mlti: "Herra, vilji r a eg s me yur vetur?"

Jarl tk vi honum. Var rinn ar um veturinn og virist vel.

Kolur ht maur. Hann var vkingur mikill. Hann var son smundar eskisu austan r Smlndum. Hann l Gautelfi austur og hafi fimm skip og li miki. aan hlt Kolur r Elfinni til Noregs og gekk upp Foldinni og kom vart Hallvari sta og fundu hann lofti einu. Hann varist aan vel ar til er eir bru eld a. gafst hann upp en eir drpu hann og tku ar f miki og hldu aan til Ljhsa.

essi tindi spuri Hkon jarl og lt dma Kol tlagan um allt rki sitt og lagi f til hfus honum.

Einu hverju sinni var a a jarl tk svo til ora: "Of fjarri er oss n Gunnar a Hlarenda. Hann mundi drepa tlaga minn ef hann vri hr en n munu slendingar drepa hann og er a illa er hann hefir eigi til vor fari."

rinn Sigfsson svarai: "Eigi er eg Gunnar en er eg skyldur Gunnari og vil eg bjast til essar ferar."

Jarl mlti: "a vil eg gjarna. Skal og na fr allvel ba."

San tk Eirkur son hans til ora: "Vi marga hafi r heit g en misjafnt ykir t seljast. Er etta hin torveldlegasta fr v a vkingur sj er harur og illur viureignar. Munt urfa a vanda til ferar essar bi skip og menn."

rinn mlti: " skal n fara a ferin s eigi rfleg."

San fkk jarl honum fimm sip og ll vel skipu. Me rni var Gunnar Lambason og Lambi Sigurarson. Gunnar var brurson rins og hafi komi til hans ungur og unni hvor rum miki. Eirkur jarlsson gekk til me eim og hugi a mnnum og vopnaafla og skipti ar um er honum tti urfa. San er eir voru bnir fkk Eirkur eim leisgumann.

Sigldu eir suur me landi. En hvar sem eir kmu vi heimilai jarl eim slkt er eir yrftu a hafa. eir hldu austur til Ljhsa. ar spuru eir a Kolur var farinn suur til Danmerkur. Hldu eir suur anga. En er eir komu suur til Helsingjaborgar fundu eir ar menn bti og sgu eir a ar var Kolur fyrir og mundi ar dveljast um hr.

Veurdagur var gur. s Kolur skipin er a fru og kva sig dreymt hafa Hkon jarl um nttina og kva etta vera mundu menn hans og ba alla menn sna taka vopn sn. San bjuggust eir vi og tekst ar orusta. Berjast eir lengi svo a eigi vera umskipti. Kolur hljp upp skip rins og ruddist um fast og drepur margan mann. Hann hafi gylltan hjlm. N sr rinn a eigi mun duga, eggjar n mennina me sr en hann gengur sjlfur fyrstur og mtir Kol. Kolur hggur til hans og kom skjldinn rins og klauf ofan skjldinn. fkk Kolur steinshgg hndina. Fll niur sveri. rinn hj til Kols og kom ftinn svo a af tk. Eftir a drpu eir Kol. Hj rinn hfu af honum en steypti bkinum fyrir bor en varveitti hfui.

eir tku ar f miki, hldu norur til rndheims og fara fund jarls. Tk hann vel vi rni. Hann sndi jarli hfu Kols. Jarl akkai honum verk a. Eirkur kva meira vert en ora einna. Jarlinn svarai a svo var og ba ganga me sr. Gengu eir anga sem jarl hafi lti gera skip g. Jarl hafi lti gera skip a eitt er eigi var gert sem langskip. ar var gammshfu og bi mjg.

Jarl mlti: " ert skrautmenni miki rinn og hefir a af Gunnari frnda num. Vil eg n gefa r skip etta en skipi heitir Gammur. ar skal fylgja me vintta mn. Vil eg a srt me mr svo lengi sem vilt."

rinn akkai jarli velgerning sinn og kvest ekki fsast til slands a svo bnu.

Jarl tti fer austur til landamris a finna Svakonung. Fr rinn me honum um sumari og var skipstjrnarmaur og stri Gamminum. Hann sigldi svo miki a fir urftu vi hann. Hann var fundaur mjg en a fannst jafnan a jarl virti mikils Gunnar v a hann setti harlega aftur alla er rin leituu. Var rinn me jarli allan ann vetur. En um vori spuri jarl rin hvort hann vildi ar vera ea fara til slands en hann kvast eigi a hafa ri vi sig og sagist vita vilja ur tindi af slandi. Jarl sagi a svo skyldu vera sem honum tti henta. Var rinn me jarli.

spurust tindi af slandi au er mrgum tti mikil, lt Gunnars fr Hlarenda. vildi jarl eigi a rinn fri t og var hann enn me jarli.

83. kafli

N er ar til mls a taka a eir Grmur og Helgi synir Njls fru af slandi a sumar sem eir rinn fru utan og voru skipi me eim lafi eldu Ketilssyni og Bri hinum svarta. eir tku noranveur svo hr a bar suur haf og rak yfir myrkur svo miki a eir vissu eigi hvar eir fru og hfu eir tivist langa. komu eir ar er grunnsvi var miki og ttust eir vita a a mundi vera nr lndum. eir Njlssynir spuru ef Brur vissi nokku til hverjum lndum eir mundu nst vera.

"Mrg eru til," segir hann, "a v sem vr hfum veurfll haft, Eyjar ea Skotland ea rland."

Tveim nttum sar su eir lnd bi bor en boa mikinn inn fjrinn. eir kstuu akkerum fyrir utan boann. tk a lgja veri en um morguninn var logn. Sj eir fara rettn skip t a sr.

mlti Brur: "Hva skal n til ra taka v a menn essir munu veita oss askn?"

San rddu eir um hvort eir skyldu verja sig ea gefast upp en ur eir hfu ri komu a vkingar. Spuru hvorir ara a nfnum, hva fyrirmenn htu. nefndust fyrirmenn kaupmanna og spuru mti hverjir fyrir vkingum vru. Annar nefndist Grjtgarur en annar Snklfur, synir Moldans r Dungalsb Skotlandi, frndur Melklfs Skotakonungs "og eru kostir tveir af oss gervir," segir Grjtgarur, "a r gangi land en vr munum taka f yvart. Hinn er annar a vr munum skja a yur og drepa hvern mann er vr num."

Helgi svarar: "a vilja kaupmenn a verja sig."

mltu kaupmenn: "Ml alls vesall. Hverja vrn munum vr veita? Og er f fjrvi firra.

Grmur tk a r a hann pti vkinga og lt eigi heyra illan kurr kaupmanna.

Brur og lafur mltu: "Hyggi r eigi a slendingar muni gera spott a ltum yrum? Taki n heldur vopn yur og verjum oss." Tku eir allir vopn sn og festu a me sr a eir skyldu aldrei upp gefast mean eir mttu verja sig.

84. kafli

Vkingar skjta n og tkst n orusta og verja kaupmenn sig vel. Snklfur hleypur a lafi og leggur gegnum hann me spjti. Grmur leggur til Snklfs spjti og svo fast a hann fll tbyris. Helgi sneri til mts vi Grm og rku eir ofan alla vkinga og jafnan voru eir Njlssynir ar er mest urfti. Vkingar klluu og bu kaupmenn upp gefast en eir sgu a eir skyldu aldrei upp gefast.

essu var eim liti til hafs. Sj eir a skip fara sunnan fyrir nesi og voru eigi frri en tu. eir ra mikinn og stefna a anga. Er ar skjldur vi skjld. En v skipi er fyrst fr st maur vi siglu. S var silkitreyju og hafi gylltan hjlm en hri bi miki og fagurt. Sj maur hafi spjt gullreki hendi.

Hann spuri: "Hverjir eiga hr leik svo jafnan?"

Helgi segir til sn og sagi a mti voru eir Grjtgarur og Snklfur.

"En hverjir eru strimenn?" sagi sj.

Helgi svarai: "Brur svarti er lifir en annar er fallinn hr fyrir vkingum og ht s lafur en brir minn heitir Grmur er mr fylgir."

"Eru i slenskir menn?" segir sj.

"Svo er vst," segir Helgi.

Hann spuri hvers synir eir vru. eir sgu.

kannaist hann vi og mlti: "Nafnfrgir eru r fegar."

"Hver ert ?" segir Helgi.

"Kri heiti eg og er Slmundarson."

"Hvaan komst a?" segir Helgi.

"r Suureyjum," segir Kri.

" ert vel a kominn," segir Helgi, "ef vilt veita oss nokku."

"Veita slkt sem r urfi," segir Kri, "ea hvers beii r?"

"Veita eim atlgu," segir Helgi.

Kri sagi a svo skyldi vera.

Lgu eir a eim og tkst bardagi anna sinn. En er eir hafa barist um hr hleypur Kri upp skip til Snklfs. Hann snr mti Kra og hggur til hans. Kri hleypur yfir sl eina er l um vert skipi aftur fugur. Snklfur hj slna svo a fal ba eggteina sversins. Kri hggur til hans og kom sveri xlina og var hggi svo miki a hann klauf fr ofan hndina og hafi Snklfur egar bana. Grjtgarur skaut spjti til Kra. Kri s a og hljp loft upp en spjti missti hans. v voru eir Grmur og Helgi komnir til mts vi Kra. Hleypur Helgi a Grjtgari og leggur sveri gegnum hann og var a hans bani. Gengu eir um skip ll me bum borum. Menn bu sr gria. Gfu eir gri llum en tku f allt. Eftir a leggja eir skipin ll undir eyjarnar t og hvldust ar um hr.

85. kafli

Sigurur ht jarl er r fyrir Orkneyjum. Hann var Hlvisson orfinnssonar hausakljfs, Torf-Einarssonar, Rgnvaldssonar, jarls af Mri, Eysteinssonar glumru.

Kri var hirmaur Sigurar jarls og hafi teki skatta af Suureyjum af Gilla jarli. Biur hann Njlssonu fara me sr til Hrosseyjar og sagi a jarl mundi vel vi eim taka. eir gu a og fru me Kra og komu til Hrosseyjar.

Kri fylgir eim fund jarls og sagi hverjir menn eir voru.

"Hversu komu eir," sagi jarl, " inn fund?"

"Eg fann ," segir Kri, " Skotlandsfjrum og brust eir vi sonu Moldans r Dungalsb og vrust eir svo vel a eir urpu sr jafnan meal vianna og voru ar jafnan sem mest var raunin. Og vil eg n bija eim hirvistar me yur herra."

"v skalt ra," segir jarl. "Tekist hefir svo miki hendur vi ur."

eir voru me jarli um veturinn og voru vel virir.

En er lei veturinn gerist Helgi hljur. Jarl ttist eigi vita hv a mundi sta og spuri hv hann vri hljur ea hva honum tti "ea ykir r hr eigi gott?"

"Gott ykir mr hr," segir Helgi.

"Hva hugsar ?" segir jarl.

"Eigi r nokkurs rkis a gta Skotlandi?" Segir Helgi.

"Svo mun oss ykja," segir jarl, "ea hva er a v?"

Helgi svarar: "Skotar munu hafa teki sslumann yvarn af lfi og teki njsnir allar a engar skyldu ganga mega yfir Pettlandsfjr."

Jarl mlti: "Ert forspr maur?"

Helgi svarar: "Ltt er a reynt."

"Auka skal eg smd na," segir jarl, "ef etta er svo. Ella mun r gjald a vera."

"Ekki er hann ess httar maur," segir Kri, "og mun hann satt til segja v a fair hans er forspr."

San sendi jarl menn suur til Straumeyjar Arnljti sslumanni snum. Eftir a sendi Arnljtur menn suur yfir Pettlandsfjr og tku ar njsnir og frttu a a Hundi jarl og Melsnati jarl hfu teki af lfi Hvar rasvk mg Sigurar jarls. Sendi Arnljtur or Siguri jarli a hann skyldi koma suur me li miki og reka jarla essa af rkinu en egar er jarl spuri etta dr hann her saman um allar eyjar.

86. kafli

San fr jarl suur me herinn og var Kri fr me honum og svo Njlssynir. eir komu suur vi Katanes. Jarl tti essi rki Skotlandi: Ros og Mrfi, Syrilnd og Dali. Komu ar a mti eim menn af eim rkjum og sgu a jarlar voru aan skammt braut me her mikinn. snr Sigurur jarl anga herinum og heitir ar Dungalsgnpa er fundurinn var fyrir ofan. Laust egar bardaga mikinn me eim. Skotar hfu lti fara sumt lii laust og kom a opna skjldu jarlsmnnum og var ar mannfall miki ar til er eir Njlssynir sneru mti eim og brust vi og komu eim fltta. Verur bardaginn harur. Sna eir Grmur og Helgi fram hj merkinu jarls og berjast hi djarflegasta. N snr Kri mti Melsnata jarli. Melsnati skaut spjti a Kra. Kri henti og skaut aftur spjtinu og gegnum jarlinn. fli Hundi jarl en eir rku flttann allt ar til er eir spuru til Melklfs Skotakonungs a hann dr her saman Dungalsb. tti jarl r vi menn sna og sndist a llum r a sna aftur og berjast eigi vi svo mikinn landher. Sneru eir aftur.

En er jarl kom Straumey skipti hann ar herfangi. San fr hann norur til Hrosseyjar. Njlssynir fylgdu honum og Kri. Jarl geri veislu mikla og a eirri veislu gaf jarl Kra sver gott og spjt gullreki en Helga gullhring og skikkju en Grmi skjld og sver. Eftir a geri hann hirmenn sna Grm og Helga og akkai eim framgngu ga.

eir voru me jarli ann vetur og um sumari ar til er Kri fr herna. eir fru me honum. eir herjuu va um sumari og fengu hvervetna sigur. eir brust vi Gur konung r Mn og sigruu hann og fru vi a aftur og hfu fengi miki f. Voru eir me jarli um veturinn og stu ar gu yfirlti.

Um vori beiddust eir Njlssynir a fara til Noregs. Jarl mlti a eir skyldu fara sem eim lkai og fkk eim gott skip og rskva menn. Kri sagi eim a hann mundi etta sumar koma til Noregs me skatta Hkonar jarls og "munum vr ar finnast," segir Kri. Og a sammltust eir a finnast ar.

San ltu eir Njlssynir t og sigldu til Noregs og komu norur vi rndheim. Dvldust eir ar.

87. kafli

Kolbeinn ht maur og var kallaur Arnljtarson. Hann var rnskur maur. Hann sigldi a sumar t til slands er rinn og Njlssynir fru utan. Hann var ann vetur Breidal austur. En um sumari eftir bj hann skip sitt Gautavk. Og er eir voru mjg bnir reri a eim maur bti og festi btinn vi skipi en gekk san upp skipi til fundar vi Kolbein. Kolbeinn spuri enna mann a nafni.

"Hrappur heiti eg," segir hann.

"Hvers son ert ?" segir Kolbeinn.

Hrappur svarar: "Eg er son rgumleia Geirlfssonar gerpis."

"Hva vilt mr?" segir Kolbeinn.

"Eg vil bija ig," segir Hrappur, "a flytjir mig um haf."

Kolbeinn spyr: "Hver nausyn er r ?"

"Eg hefi vegi vg eitt," segir Hrappur.

"Hvert vg er a," segir Kolbeinn, "ea hverjir eru til eftirmls?"

Hrappur svarar: "Eg hefi vegi rlyg lvisson Hrgeirssonar hins hvta en til eftirmls eru Vopnfiringar."

"ess get eg a s hafi verr er ig flytur," segir Kolbeinn.

Hrappur mlti: "Vinur er eg vinar mns en geld eg a er illa er til mn gert enda skortir mig eigi f til a leggja fyrir fari."

San tk Kolbeinn vi Hrappi.

Litlu sar gaf byr og sigla eir haf. Hrapp raut vistir hafi. Settist hann a me eim er nstir voru. eir spruttu upp me illyrum og svo kom a eir rast og hefir Hrappur egar undir tvo menn. var sagt Kolbeini og bau hann Hrappi mtuneyti sitt og hann a.

eir koma af hafi og leggja utan vi Aganes. spyr Kolbeinn Hrapp: "Hvar er f a er baust leigu undir ig?"

"a er t slandi," segir Hrappur.

Kolbeinn mlti: "Vera munt fleirum prettttur en mr en vil eg r n upp gefa alla leiguna."

Hrappur ba hann hafa kk fyrir "ea hva leggur n til rs me mr?"

"a fyrst," segir Kolbeinn, "a far sem brast fr skipi v a allir Austmenn munu illa tlka fyrir r en r eg r a anna heilri a svk aldrei lnardrottinn inn."

San gekk Hrappur land upp me vopnum snum og hafi xi eina mikla hendi, vafinskeftu. Hann fer ar til er hann kemur til Gubrands Dala. Hann var hinn mesti vin Hkonar jarls. eir ttu hof bir saman og var v aldrei upp loki nema er jarl kom anga. a var anna mest hof Noregi en anna Hlum. rndur ht sonur Gubrands en Gurn dttir. Hrappur gekk fyrir Gubrand og kvaddi hann vel. Gubrandur spyr hva manna hann vri. Hrappur sagi til nafns sns og a me a hann vri utan af slandi. San biur hann Gubrand a hann taki vi honum.

Gubrandur mlti: "Ekki lst mr svo ig sem munir gfumaur vera."

"Mjg ykir mr og logi fr r," segir Hrappur, "er a var sagt a tkir vi llum eim er ig bu og engi maur vri jafngtur sem . Mun eg v mti mla ef tekur eigi vi mr."

Gubrandur mlti: "Hr munt vera hljta."

"Hvar vsar mr til sess?" segir Hrappur.

" hinn ra bekk," segir Gubrandur, "gegnt ndvegi mnu."

Hrappur fr sti sitt. Hann kunni fr mrgu a segja. Var a fyrst a Gubrandi tti gaman a og mrgum rum en kom svo a mrgum tti ofkerski.

Og ar kom a hann slst tal vi Gurnu dttur Gubrands svo a a tluu menn a hann mundi ffla hana. En er Gubrandur var ess var taldi hann hana mjg er hn tti tal vi Hrapp og ba hana a varast a mla nokku vi hann svo a eigi heyru allir menn. Hn ht gu um fyrst en dr til vanda um tal eirra. setti Gubrandur til svar verkstjra sinn a ganga me henni hvert er hn fri.

Einu hverju sinni var a a hn beiddist a fara hnotskg a skemmta sr og fylgdi svarur henni. Hrappur leitar eftir eim og finnur au hnotskginum. Hann tk hnd Gurnu og leiddi hana eina saman. San fr svarur a leita hennar og fann au runni einum liggja bi saman. Hann hleypur a me xi reidda og hj til ftar Hrapps en Hrappur brst vi fast og missti svarur hans. Hrappur spratt ftur sem skjtast og reif xi sna. San vildi svarur undan snast. Hrappur hggur sundur honum hrygginn.

mlti Gurn: "N hefir unni er munt eigi me fur mnum lengur vera. En er a sumt er honum mun enn verr ykja v a eg fer me barni."

Hrappur svarar: "Eigi skal hann etta af rum spyrja og skal eg fara heim og segja honum hvorttveggja."

" munt eigi me fjrvi braut komast," segir hn.

" a skal htta," segir hann.

Eftir a fylgir hann henni til kvenna annarra en hann fr heim.

Gubrandur sat ndvegi og var ftt manna stofunni. Hrappur gekk fyrir hann og bar htt xina.

Gubrandur spuri: "Hv er blug x n?"

"Eg geri a bakverk svarar verkstjra ns," segir Hrappur.

"a mun eigi af gu," segir Gubrandur. " munt hafa vegi hann."

"Svo er vst," segir Hrappur.

"Hva var til saka?" segir Gubrandur.

"Lti mundi yur ykja," segir Hrappur. "Hann vildi hggva af mr ftinn."

"Hva hafir til gert ur?" segir Gubrandur.

"a er hann tti enga sk ," segir Hrappur.

" mtt segja hva a var," segir Gubrandur.

Hrappur mlti: "Ef vilt a vita l eg hj Gurnu dttur inni og tti honum a illa."

Gubrandur mlti: "Standi menn upp og taki hann og skal hann drepa."

"Allltt ltur mig njta mgsemdar," segir Hrappur, "en eigi hefir a mannval a etta muni skjtlega gera."

eir stu upp en hann hopai t undan. eir hlaupa eftir en hann kemst skg undan og hfu eir hans ekki. Gubrandur safnar lii og lt kanna skginn og finna eir hann eigi v a skgurinn var mikill og rngur.

Hrappur fer um skginn ar til er hann kom rjur nokkurt. ar fann hann hsab og mann ti og klauf sk. Hann spuri enna mann a nafni og nefndist hann Tfi. Tfi spuri a hans nafni og nefndist Hrappur sem hann ht. Hrappur spyr hv bndi byggi svo fjarri rum mnnum.

"v," sagi hann, "a eg ykist hr ltt urfa a amast vi ara menn."

"Vi frum kynlega me okkur um mlin," segir Hrappur, "og mun eg fyrri segja r hver eg er. Eg hefi veri me Gubrandi Dlum og stkk eg aan fyrir a er eg drap verkstjra hans. En eg veit a vi erum bir illmenni v a mundir ekki hr kominn fr rum mnnum nema vrir nokkurs manns tlagi. Og geri eg r tvo kosti a eg mun segja til n ea vi njtum bir jafnt ess er hr er."

Bndi mlti: "etta er jafnt sem segir. Eg nam konu essa er hr er hj mr og hefir margur maur eftir mr leita."

San leiddi hann Hrapp inn me sr. ar voru hs ltil og vel ger. Bndi sagi hsfreyju sinni a hann hafi Hrapp ri me sr.

"Flestir munu af manni essum illt hljta," segir hn, "en munt ra vilja."

San var Hrappur ar. Hann var frull mjg og var aldrei heima. Hann fr n fundi Gurnar jafnan. eir stu um hann fegar, rndur og Gubrandur, og var a aldrei a eir fengju fri honum. Og fr svo fram ll au misseri.

Gubrandur lt segja Hkoni jarli hver vandri hann hafi af Hrappi. Jarl lt dma Hrapp tlaga og lagi f til hfus honum en ht a fara sjlfur a leita eftir honum en a frst fyrir og tti jarli eim sjlfrtt a taka hann er hann fr svo varlega.

88. kafli

etta sumar hi sama komu eir Njlssynir til Noregs af Orkneyjum og voru ar kaupstefnu og biu ar Kra Slmundarsonar sem eir hfu vi mlst. rinn Sigfsson bj skip sitt til slands og var n mjg binn.

fr Hkon jarl veislu til Gubrands. Um nttina fr Vga-Hrappur til goahss eirra jarls og Gubrands. Hann gekk inn hsi. Hann s orgeri hlgabri sitja og var hn svo mikil sem maur roskinn. Hn hafi mikinn gullhring hendi og fald hfi. Hann sviptir faldinum hennar og tekur af henni gullhringinn. sr hann kerru rs og tekur af honum annan gullhring. Hann tk hinn rija af Irpu og dr au ll t og tk af eim allan bnainn. San lagi hann eld goahsi og brenndi upp. Eftir a gengur hann braut. Tk a morgna. Hann gengur um akurland nokkurt. ar spruttu upp sex menn me vopnum og skja egar a honum en hann verst vel. Vera r mlalyktir a hann vegur rj menn en srir rnd til lfis en eltir tvo til skgar svo a eir bru enga njsn jarli.

Hann gekk a rndi og mlti: "Kosti eg n a vega ig og vil eg a eigi. Skal eg meira vira mgsemd vi ig en r viri vi mig."

Hrappur tlar n a sna aftur skginn. Sr hann n a menn eru komnir meal skgarins og hans. Treystist hann eigi anga a leita. Leggst hann niur runna nokkura og liggur ar um stund.

eir Hkon jarl og Gubrandur gengu enna morgun snemma til goahssins og fundu a brunni upp en ti rj goin og r llum skranum.

tk Gubrandur til ora: "Mikill mttur er gefinn goum vorum er au hafa gengi sjlf r eldinum."

"Eigi munu goin essu valda," segir jarl. "Maur mun brennt hafa hofi en bori t goin. En go hefna eigi alls egar. Mun s maur braut rekinn r Valhllu og ar aldrei koma er etta hefir gert."

v bili hljpu anga menn jarls fjrir og sgu eim ill tindi, kvust fundi hafa akrinum rj menn vegna en sran rnd til lfis.

"Hver mun slku valda?" segir jarl.

"Vga-Hrappur," sgu eir.

" mun hann hafa brennt goahsi," segir jarl.

eim tti hann vst til ess lklegur.

"Hvar mun hann n vera?" sagi jarl.

eir sgu a rndur segi a hann hefi lagst niur runna nokkura.

Jarl fer anga a leita og var Hrappur allur brautu. Skipai jarl til a leita hans og fundu eir hann eigi. Jarl var sjlfur leitinni og ba hann hvlast fyrst.

Jarl gekk einn saman braut fr rum mnnum og ba engan mann me sr ganga og dvaldist um stund. Hann fll knbe og hlt fyrir augu sr. San gekk hann aftur til eirra.

Hann mlti: "Gangi r me mr."

eir gengu me honum. Hann gekk vers af leiinni eirri er eir hfu ur fari og komu a dalverpi einu. ar spratt Hrappur upp fyrir eim og hafi hann ar flgi sig ur. Jarl eggjar menn a hlaupa eftir honum en Hrappur var svo fthvatur a eir komust hvergi nnd honum.

Hrappur stefndi til Hlaa. ar voru eir bnir til hafs hvorirtveggju, rinn Sigfsson og Njlssynir. Hrappur hleypur ar a sem eir eru fyrir Njlssynir.

Hann mlti: "Bjargi mr gir drengir v a jarl vill drepa mig."

Helgi leit vi honum og mlti: "gfusamlega lst mr ig og mun s betur hafa er eigi tekur vi r."

"a mundi eg vilja," segir Hrappur, "a i hlytu af mr mest illt."

"Menn erum vi til ess," segir Helgi, "a launa r a er stundir la."

Hrappur sneri til mts vi rin Sigfsson og ba hann sj.

"Hva er r hndum?" segir rinn.

Hrappur mlti: "Brennt hefi eg goahs fyrir jarli og drepi menn nokkura og mun hann hr kona brtt v a hann er sjlfur eftirleitinni."

"Varla samir mr a," segir rinn, "svo miki gott sem jarl hefir mr gert."

sndi Hrappur rni gripina er hann hafi bori r goahsinu og bau a gefa honum fi. rinn sagi a hann mundi eigi iggja nema anna f kmi mt.

Hrappur mlti: "Hr mun eg sta nema og skal mig hr drepa fyrir augum r og munt ba af hvers manns mli."

sj eir fer jarls og manna hans. tk rinn vi Hrappi en lt skjta bti og fluttist t skipi.

rinn mlti: "N er etta fylgsni helst a brjta botn r tunnum tveim og skalt ar fara ."

Svo var gert a hann fr tunnurnar og voru bundnar saman san og ltnar fyrir bor.

kemur jarl me lii snu til Njlssona og spuri ef Hrappur hefi komi ar. eir sgu a hann kom. Jarl spuri hvert hann fri aan. eir kvust eigi reiur hafa hent.

Jarl mlti: "S skyldi mikla smd af mr hafa er mr segi til Hrapps."

Grmur mlti hljtt vi Helga: "Fyrir hv skulum vi eigi segja? Eg veit eigi nema rinn launi okkur engu gu."

"Eigi skulum vi segja a heldur," segir Helgi, "ar er lf hans liggur vi."

Grmur mlti: "Vera kann a jarl sni okkur hefndinni v a hann er svo reiur a niur mun nokkur vera a koma."

"Ekki munum vi a v fara," segir Helgi, "en skulum vi n braut leggja skipinu og haf egar er gefur."

"Skulum vi n ekki ba Kra?" segir Grmur.

"Ekki mun eg um a hira n," segir Helgi.

eir leggja t undir eyna og ba ar byrjar.

Jarl gekk a skipamnnum og leitai vi alla en allir duldu a n eitt vissu til Hrapps.

mlti jarl: "N munum vr fara a finna rin flaga minn og mun hann selja fram manninn ef hann veit nokku til."

Eftir a tku eir langskip eitt og fru t til kaupskipsins. rinn kennir fer jarls og stendur upp og fagnar honum bllega.

Jarl tk v vel og mlti svo: "Manns ess leitum vr er heitir Hrappur og er slenskur. Hann hefir gert oss hvetvetna illt. Viljum vr n ess bija yur a r selji hann fram ea segi til hans."

rinn mlti: "Vissu r a eg drap tlaga yvarn herra og htti ar til lfi mnu og eg fyrir a af yur strsmdir."

"Meiri smdir skalt n hafa," segir jarl.

rinn hugsai fyrir sr og ttist eigi vita hva jarl mundi mest meta. rtir n a Hrappur s ar og ba jarl leita. Jarl hafi lti vi a og gekk land og braut fr rum mnnum og var reiur mjg svo a engi maur ori vi hann a mla.

Jarl mlti: "Vsi mr til Njlssona og skal eg nauga eim til a eir segi mr hi sanna."

var honum sagt a eir hfu t lti.

"Ekki m a ," segir jarl, "en vatnkerld tv voru ar vi skipi rins og m ar maur vel hafa flgist . Og ef rinn hefir flgi hann mun hann ar hafa veri og munum vr n fara anna sinn a finna rin."

rinn sr etta, a jarl tlar enn t, og mlti: "Svo reiur sem jarl var nstum mun hann n vera hlfu reiari og liggur n vi lf allra manna eirra er skipinu eru ef nokkur segir til Hrapps."

eir htu allir a leyna v a hver var um sig mjg hrddur. eir tku sekka nokkura r blkanum en ltu Hrapp koma ar stainn. Fru n arir sekkar hann ofan eir er lttir voru. N kemur jarl er eir hfu um Hrapp bi. rinn kvaddi vel jarl. Jarl tk kveju hans og ekki skjtt. Su eir a jarl var allmjg reiur.

Jarl mlti til rins: "Sel fram Hrapp v a eg veit vst a hefir flgi hann."

"Hvar mun eg hafa flgi hann herra?" segir rinn.

"r mun a kunnigast," segir jarl, "en ef eg skal geta til tla eg a hafir an flgi hann vatnkerldum eim er hr voru vi skipi."

"Eigi vildi eg herra," segir rinn, "a r vndu mig lygi heldur vildi eg a r leituu um skipi."

fr jarl upp skipi og leitai og fann eigi.

rinn mlti: "Beri r mig n undan herra?"

"Fjarri fer a," segir jarl, "en eigi veit eg hv vr finnum hann eigi. Eg ykist sj allt gegnum er eg kem land en s eg ekki til er eg kem hr."

Ltur hann ra til lands me sig. Hann var svo reiur a ekki mtti vi hann mla. Sveinn son hans var ar me honum.

Hann mlti: "Undarlegt skaplyndi er a a lta vera menn gjalda reii sinnar."

Jarl gekk enn einn fr rum mnnum. San gekk hann egar aftur til eirra og mlti. Rum vr enn t til eirra."

eir geru svo.

"Hvar mun hann flginn hafa veri?" segir Sveinn.

Jarl svarai: "Eigi mun a n skipta v a hann mun n brautu vera aan. Sekkar tveir lgu ar hj blkanum og mun Hrappur ar hafa komi stainn eirra blkann."

rinn tk til ora: "Fram hrinda eir enn skipinu og munu enn tla t hinga til vor. Skulum vr n taka hann r blkanum og koma ru stainn en skulu sekkarnir lausir."

eir geri svo. mlti rinn: "Ltum vr Hrapp n segli, a er hefla upp vi rna."

eir gera svo. Jarl kemur n til eirra.

Var hann allreiur og mlti: Vilt n selja fram manninn rinn? Og er n verra en fyrr."

rinn svarar: "Fyrir lngu seldi eg hann fram ef hann vri minni varveislu ea hvar mun hann veri hafa?"

" blkanum," segir jarl.

"Hv leituu r hans eigi ar ?" segir rinn.

"Eigi kom oss a hug," segir jarl.

San leituu eir hans um allt skipi og fundu hann eigi.

mlti rinn: "Vilji r mig n undan bera herra?"

"Vst eigi," segir jarl, "v a eg veit a hefir flgi manninn a eg finni hann eigi. En heldur vil eg a nist mr en eg r."

Fr jarl til lands.

"N ykist eg sj," sagi jarl, "hvar rinn hefir flgi Hrapp."

"Hvar?" sagi Sveinn son hans.

" seglinu," segir jarl, "er var hefla upp vi rna."

rann byr og sigldi rinn t r firinum til hafs. Hann mlti etta er lengi hefir uppi veri haft san:

Ltum geisa Gamminn,
gerrat rinn vgja.

En er jarl spuri or rins mlti hann: "Eigi ber hr til viska mn heldur a samband eirra er eim dregur bum til bana."

rinn var skamma stund hafi og kom til slands og fr heim til bs sns. Hrappur fr me rni og var me honum au misseri en um vori eftir fkk rinn honum b Hrappstum og bj Hrappur ar. Hann var lengstum a Grjt og tti ar llu spilla. a mltu sumir menn a vingott vri me eim Hallgeri og hann ffldi hana en sumir mltu v mti.

rinn fkk skipi Meri rkju frnda snum. S Mrur v Odd Halldrsson austur Gautavk Berufiri.

Allir frndur rins hldu hann n fyrir hfingja.

89. kafli

N er ar til mls a taka er Hkon jarl missti rins. Hann mlti vi Svein son sinn: "Tkum langskip fjgur og frum a Njlssonum og drepum v a eir munu vita hafa me rni."

"a er eigi gott r," segir Sveinn, "a sna skum valda menn en lta ann undan setja er skina ber baki."

"Eg skal essu ra," segir jarl.

Halda eir n eftir Njlssonum og leita eirra og finna undir eyjunni.

Grmur s fyrst skip jarlsins og mlti til Helga: "Herskip fara hr og kenni eg a hr fer jarl og mun hann oss engan fri bja."

"a er mlt," segir Helgi, "a hver s vaskur er sig ver vi hvern sem hann um. Skulum vr og verja oss."

Allir bu hann fyrir sj. Tku eir vopn sn.

Jarl kemur n a og kallai og ba upp gefast. Helgi svarar a eir mundu verjast mean eir mttu. Jarl bau llum gri, eim er eigi vildu verja hann, en svo var Helgi vinsll a allir vildu heldur deyja me honum. Jarl skir n a og hans menn en hinir verjast vel og voru eir Njlssynir ar jafnan sem mest var raunin. Jarl bau eim oft griin. eir svruu jafnan hinu sama og kvust aldrei upp skyldu gefast. stti a eim fast slkur r Langeyju, lendur maur jarls, og komst upp skipi remur sinnum.

mlti Grmur: " skir fast a og vri vel a hefir erindi."

Grmur reif upp spjt og skaut undir kverk slki og hafi hann egar bana. Litlu sar v Helgi Egil merkismann jarls. stti a Sveinn Hkonarson og lt bera a eim skjldu og uru eir handteknir bir Njlssynir.

Jarl vildi egar lta drepa en Sveinn kva a eigi skyldu og sagi a vri ntt.

mlti jarl: "Drepi morgun en bindi rammlega ntt."

"Svo mun vera vera," segir Sveinn, "en eigi hefi eg vaskari menn fyrir fundi en essa og er a hinn mesti mannskai a taka af lfi."

Jarl mlti: "eir hafa drepi tvo hina vskustu vora menn og skulum vr eirra svo hefna a essa skal drepa."

"Menn voru eir a vaskari," segir Sveinn, "en mun etta gera vera sem vilt."

Voru eir bundnir og fjtrair.

Eftir a sofnai jarl og hans menn. En er eir voru sofnair mlti Grmur til Helga: "Braut vildi eg komast ef eg mtti."

"Leitum nokkurra braga ," segir Helgi.

Grmur segir a ar nr honum liggur x og horfir upp eggin. Grmur skrei anga til og fr skori af sr bogastrenginn vi xinni en fkk hann sr mikil hndunum. leysti hann Helga. Eftir a skreiddust eir fyrir bor og komust land svo a eir jarl uru ekki varir vi. eir brutu af sr fjtrana og gengu annan veg eyna. Tk a morgna. eir fundu ar skip og kenndu a ar var kominn Kri Slmundarson. Fru eir egar fund hans og sgu honum hrakning sna og sndu honum sr sn og kvu mundi jarl svefni.

Kri mlti: "Illa verur slkt er eir skulu taka hrakningar fyrir vonda menn er saklausir eru ea hva er n gert nst skapi ykkru?"

"Fara a jarli," sgu eir, "og drepa hann."

"Ekki mun oss ess aui vera." segir Kri, "en ekki skortir ykkur huga. En skulum vr vita hvort hann er ar n."

San fru eir anga og var jarl brautu.

fr Kri inn til Hlaa fund jarls og fri honum skatta sna.

Jarl mlti: "Hefir teki Njlssonu til n?"

"Svo er vst," segir Kri.

"Vilt selja mr ?" segir jarl.

"a vil eg eigi," sagi Kri.

"Vilt sverja ess a vildir eigi a mr fara eftir?" segir jarl.

mlti Eirkur jarlsson: "Ekki er slks a leita. Hefir Kri jafnan veri vinur vor. Og skyldi eigi svo fari hafa ef eg hefi vi veri. Njlssynir skyldu llu hafa haldi heilu en hinir skyldu hafa haft refsing er til hfu gert. tti mr n sannlegra a gefa Njlssonum smilegar gjafar fyrir hrakningar r er eir hafa haft og srafar."

Jarl mlti: "Svo mundi vera vst en eigi veit eg hvort eir munu taka vilja sttir."

mlti jarl vi Kra a hann skyldi leita um sttir vi Njlssonu. San rddi Kri vi Helga hvort hann vildi taka smdir af jarli.

Helgi svarai: "Taka vil eg af syni hans, Eirki, en eg vil ekki eiga um vi jarl."

segir Kri Eirki svr eirra brra.

"Svo skal vera," segir Eirkur, "a eir skulu af mr taka smdina ef eim ykir a betra og segi eim a a eg b eim til mn og skal fair minn ekki mein gera eim."

etta gu eir og fru til Eirks og voru me honum ar til er Kri var binn vestur a sigla. geri Eirkur Kra veislu og gaf honum gar gjafar og svo Njlssonum.

San fru eir Kri vestur um haf fund Sigurar jarls og tk hann vi eim allvel og voru me jarli um veturinn.

En um vori ba Kri Njlssonu a eir fru herna me honum en Grmur kvest a mundu gera ef hann vildi fara me eim til slands. Kri ht v. Fru eir me honum herna. eir herjuu suur um ngulseyjar og allar Suureyjar. hldu eir til Saltris og gengu ar upp og brust vi landsmenn og fengu ar f miki og fru til skipa. aan fru eir suur til Bretlands og herjuu ar. hldu eir til Manar. ar mttu eir Guri konungi r Mn og brust eir vi hann og hfu sigur og drpu Dungal son konungs. ar tku eir f miki. aan hldu eir norur til Kolu og fundu ar Gilla jarl og tk hann vi eim vel og dvldust eir me honum nokkura hr. Jarl fr me eim til Orkneyja fund Sigurar jarls. En um vori gifti Sigurur jarl Gilla jarli Nereii systur sna. Fr hann Suureyjar.

90. kafli

etta sumar bjuggust eir Kri og Njlssynir til slands. Og er eir voru albnir gengu eir fund jarls. Hann gaf eim gar gjafar og skildu eir me mikilli vinttu.

Lta eir n haf. eir hafa tivist skamma og gaf eim vel byri og komu vi Eyrar. eir fengu sr hesta og ra fr skipi og riu til Bergrshvols. En er eir komu heim uru allir menn eim fegnir. eir fluttu heim f sitt og ru skipi til hlunns.

ar var Kri ann vetur me Njli.

En um vori ba Kri Helgu dttur Njls og fluttu eir Grmur og Helgi me honum og lauk svo a hn var fstnu Kra og var kvei brlaupsstefnu og var boi hlfum mnui fyrir mitt sumar. Voru au me Njli ann vetur. En um vori keypti Kri land a Dyrhlmum austur Mrdal og geri ar b. au fengu ar fyrir ramann og rakonu en au voru me Njli jafnan.

91. kafli

Hrappur tti b Hrappstum en var hann jafnan a Grjt og tti hann ar llu spilla. rinn var vel til hans.

Einu hverju sinni var a er Ketill r Mrk var a Bergrshvoli, sgu Njlssynir fr hrakningum snum og kvust miki eiga a heimta a rni nr sem eir tluu til. Njll sagi a a vri best a Ketill talai til vi rin brur sinn.

Hann ht v. Gfu eir Katli tmstund til a tala vi rin.

Litlu sar innti Ketill til vi rin. Njlssynir frttu Ketil en hann kvest ftt mundu fr herma orum eirra "en a fannst a rni tti eg mikils vira mgsemd vi yur."

San httu eir talinu og ttust eir sj a erfilega horfi og spuru fur sinn rs hversu me skyldi fara, kvust eigi una a svo bi sti.

Njll svarai: "Eigi er slkt svo vant. a mun ykja um sakleysi ef eir eru drepnir og er a mitt r a skjta a sem flestum um a tala vi , a sem flestum veri heyrinkunnigt ef eir svara illa og skal Kri um tala v a hann er skapdeildarmaur. Mun vaxa okki me yur v a eir munu hlaa illyrum saman er menn eiga hlut a. eir eru menn heimskir. a kann og vera a mlt s a synir mnir su seinir til agera og skulu r a ola um stundarsakir v a allt orkar tvmlis er gert er. En svo fremi skulu r ori koma er r tli nokku a a gera ef yvar er illa leita. En ef r hefu vi mig um ri fyrstu mundi aldrei ori hafa veri komi og mundi yur engi svviring a vera. En n hafi r af hina mestu raun og mun a svo aukanda fara um yra svviring a r munu ekki f a gert fyrr en r leggi vandri yur og vegi me vopnum og er v langa nt til a draga."

Eftir a httu eir talinu og var hr margs manna umra .

Einu hverju sinni var a a eir brur tluu til a Kri mundi fara til Grjtr. Kri kvest nnur fer ykja betri en lst hann fara mundu vi a er etta voru r Njls. San fer Kri til fundar vi rin. Tala eir um mli og ykir eim eigi einn veg bum. Kri kemur heim og spyrja Njlssynir hversu or fru me eim rni.

Kri kvast ekki herma mundu or eirra "v a mr er von a mlt s slkt svo a r heyri."

rinn hafi sextn karla vga b snum og riu tta me honum hvert er hann fr. rinn var skrautmenni miki. Hann rei jafnan blrri kpu og hafi gylltan hjlm og spjt hendi jarlsnaut og fagran skjld og gyrur sveri. Me honum var jafnan fr Gunnar Lambason og Lambi Sigurarson og Grani son Gunnars fr Hlarenda. Vga-Hrappur gekk honum nst jafnan. Loinn ht og heimamaur hans. Hann var og ferum me rni. Tjrvi ht brir Loins er enn var ferum me rni. eir lgu verst til eirra Njlssona Vga-Hrappur og Grani Gunnarsson og ollu v mest er eim var engi smd ger ea boin.

Synir Njls rddu n um vi Kra a hann mundi fara me eim til Grjtr. Og a geri hann og kva a vel a eir heyru svr rins. Bjuggust eir fjrir Njlssynir og Kri hinn fimmti. eir fara til Grjtr. ar var anddyri breitt og mttu margir menn standa jafnfram.

Kona ein var ti og s fer eirra og segir rni. Hann ba menn ganga anddyri og taka vopn sn. eir geru svo. St rinn mijum dyrum en eir stu til sinnar handar hvor Vga-Hrappur og Grani Gunnarsson, ar nst Gunnar Lambason, Loinn og Tjrvi, Lambi Sigurarson, hver a hendi v a karlar voru allir heima.

eir Skarphinn ganga a nean og gekk hann fyrstur, Kri, Hskuldur, Grmur, Helgi. En er eir koma a dyrunum fllust eim allar kvejur er fyrir voru.

mlti Skarphinn: "Allir sum vr velkomnir."

Hallgerur st anddyrinu og hafi tala hljtt vi Hrapp. Hn mlti: "a mun engi mla s er fyrir er a r su velkomnir."

Skarphinn mlti: "Ekki munu mega or n v a ert annahvort hornkerling ea pta."

"Goldin skulu r essi or ur fer heim," segir Hallgerur.

Helgi mlti: "ig er eg kominn a finna rinn ef vilt gera mr smd nokkura fyrir hrakningar r er eg hlaut Noregi fyrir nar sakir."

rinn mlti: "Aldrei vissi eg a i brur mundu gera drengskap ykkarn til fjr ea hversu lengi skal fjrbn sj yfir standa?"

"a munu margir mla," segir Helgi, "a ttir a bja smdina ar sem lf itt l vi."

mlti Hrappur: "ar geri n gfumuninn er s hlaut skellinn er skyldi og dr yur undir hrakningina en oss undan."

"Ltil var a gfa," segir Helgi "a brega trnai snum vi jarl en taka ig vi."

"ykist eigi a mr eiga btina?" segir Hrappur. "Eg mun bta r v sem mr ykir maklegt."

"au ein skipti munum vi vi eigast," segir Helgi, "a r mun ekki betur gegna."

Skarphinn mlti: "Skipti ekki orum vi Hrapp en gjaldi honum rauan belg fyrir grn."

Hrappur mlti: "egi Skarphinn, ekki skal eg spara a bera mna xi a hfi r."

"Reynt mun slkt vera," segir Skarphinn, "hver grjti hleur a hfi rum."

"Fari heim taskegglingar," segir Hallgerur, "og munum vr yur svo jafnan kalla han fr en fur yvarn karl hinn skegglausa."

eir fru eigi fyrr heim en allir uru sekir essa ora, eir er fyrir voru, nema rinn. Hann ekti menn af orum essum.

eir fru braut Njlssynir og fru ar til er eir komu heim. eir sgu fur snum.

"Nefndu r nokkura votta a orunum?" segir Njll.

"Enga," sagi Skarphinn, "vr tlum ekki a skja etta nema vopnaingi."

"a mun engi n tla," segir Bergra, "a r ori handa a hefja."

"Haf ltinn vi hsfreyja," segir Kri, "a eggja sonu na v a eir munu ri framgjarnir."

Eftir a tala eir lengi hljtt allir fegar og Kri.

92. kafli

N verur umra mikil um deild eirra og ttust allir vita a eigi mundi svo gert sjatna.

Runlfur son lfs aurgoa austur Dal var vin rins mikill og hafi boi rni heim og var kvei a hann skyldi koma austur er rjr vikur vru af vetri ea mnuur.

rinn ba til essar ferar Hrapp me sr og Grana Gunnarsson, Gunnar Lambason, Lamba Sigurarson og Loin og Tjrva. eir voru tta. r skyldu og fara mgur Hallgerur og orgerur. v lsti og rinn a hann tlai a vera Mrk me Katli brur snum og kva hversu margar ntur hann tlai heiman a vera. eir hfu allir alvpni. Riu eir austur yfir Markarfljt og fundu ar konur snauar. r bu a r skyldi reia vestur yfir fljti. eir geru svo.

riu eir Dal og hfu ar gar vitkur. ar var fyrir Ketill r Mrk. Stu eir ar tvr ntur. Runlfur og Ketill bu rin a hann mundi semja vi Njlssonu en hann lst aldrei mundu f gjalda og svarai styggt og kvest hvergi ykjast varbinn vi Njlssonum hvar sem eir fyndust.

"Vera m a svo s," segir Runlfur, "en eg hefi hina skilning a engi s eirra maki s er Gunnar a Hlarenda lst og er a lkara a hr dragi rum hvorum til bana."

rinn kvest ekki a mundu hrast.

fr rinn upp Mrk og var ar tvr ntur. San rei hann ofan Dal og var hann hvartveggja t leystur me smilegum gjfum.

Markarfljt fll meal hfusa og voru smr spengur hr og hvar. rinn sagi a hann tlai heim a ra um kveldi. Runlfur mlti a hann skyldi eigi heim ra, sagi a varlegra vera a fara eigi sem hann hefi sagt.

rinn svarar: "Hrsla er a og vil eg a eigi."

Gngukonur r er eir rinn reiddu yfir fljti komu til Bergrshvols og spuri Bergra hvaan r vru en r sgust vera austan undan Eyjafjllum.

"Hver reiddi yur yfir Markarfljt?" segir Bergra.

"eir er mestir ofltar voru," segja r.

"Hverjir voru eir?" segir Bergra.

"rinn Sigfsson," sgu r, "og fylgdarmenn hans en a tti oss a er eir voru svo fjlorir og illorir hinga til bnda ns og sona hans."

Bergra mlti: "Margir kjsa eigi or sig."

San fru r braut og gaf Bergra eim gligjafar og spuri r hvenr rinn mundi heim koma. r sgu a hann mundi vera heiman fjrar ntur ea fimm. San sagi Bergra sonum snum og Kra mgi snum og tluu au lengi leynilega.

En ann morgun hinn sama er eir rinn riu austan vaknai Njll snemma og heyri a x Skarphins kom vi ili. Stendur Njll upp og gengur t. Hann sr a synir hans eru me vopnum allir og svo Kri mgur hans. Skarphinn var fremstur. Hann var blm stakki og hafi trguskjld og xi sna reidda um xl. Nst honum gekk Kri. Hann hafi silkitreyju og hjlm gylltan, skjld og var dreginn le. Nst honum gekk Helgi. Hann hafi rauan kyrtil og hjlm og rauan skjld og markaur hjrtur. Allir voru eir litklum.

Njll kallar Skarphinn: "Hvert skal fara frndi?"

" saualeit," sagi hann.

"Svo var og eitt sinn fyrr," segir Njll, "og veiddu r menn."

Skarphinn hl a og mlti: "Heyri r hva hann karlinn segir fair vor. Eigi er hann grmlaus."

"Hvenr mltir etta fyrr?" segir Kri.

" v eg Sigmund hinn hvta frnda Gunnars," segir Skarphinn.

"Fyrir hva?" sagi Kri.

"Hann hafi drepi r leysingjason fstra vorn," segir Skarphinn.

Njll gekk inn en eir fru upp Rauaskriur og biu ar. Mttu eir aan sj egar hinir riu austan fr Dal. Slskin var um daginn og heiviri.

N ra eir rinn ofan fr Dal eftir eyrunum.

Lambi Sigurarson mlti: "Skildir blika vi Rauaskrium er slin skn og mun ar vera nokkurra manna fyrirst."

" skulum vr sna ofan me fljtinu," segir rinn, "og munu eir til mts vi oss ef eir eiga vi oss nokkur erindi."

Sneru eir rinn ofan me fljtinu.

Skarphinn mlti: "N hafa eir s oss, v sna eir n leiinni og er oss n engi annar til en hlaupa ofan fyrir ."

Kri mlti: "Margir munu fyrir sitja og hafa eigi ann veg lismun sem vr. Eru eir tta en vr fimm."

Sna eir n og ofan me fljtinu og sj yfir spng niri og tla ar yfir.

eir rinn nmu staar upp fr spnginni sinum.

rinn mlti: "Hva munu menn essir vilja? eir eru fimm en vr erum tta."

Lambi Sigurarson mlti: ess get eg a mundu eir til htta a manni sti fleira fyrir."

rinn fer af kpunni og tekur af sr hjlminn.

a var Skarphni er eir hljpu ofan me fljtinu a stkk sundur skvengur hans og dvaldist honum eftir.

"Hv hvikast r svo Skarphinn?" kva Grmur.

"Bind eg sk minn," segir Skarphinn.

"Frum vr fyrir," segir Kri, "svo lst mr Skarphinn sem hann muni ekki seinni vera en vr."

Sna eir n ofan til spangarinnar og fara mikinn. Skarphinn spratt upp egar er hann hafi bundi skinn og hafi upp xina Rimmuggi. Hann hleypur a fram a fljtinu en fljti var svo djpt a langt var um frt. Miki svell var hlaupi upp fyrir austan fljti og svo hlt sem gler og stu eir rinn miju svellinu. Skarphinn hefur sig loft og hleypur yfir fljti meal hfusa og stvar sig ekki og rennir egar af fram ftskriu. Svelli var hlt mjg og fr hann svo hart sem fugl flygi. rinn tlai v a setja sig hjlminn. Skarphinn bar n upp a fyrr og hggur til rins me xinni Rimmuggi og kom hfui og klauf ofan jaxlana svo a eir fllu niur sinn. essi atburur var me svo skjtri svipan a engi kom hggi hann. Hann renndi egar fr ofan fluga. Tjrvi renndi fyrir hann trgu og stejai hann yfir upp og stst og rennir enda svellsins. koma eir Kri a nean mt honum.

"Karlmannlega er a fari," segir Kri.

"Eftir er enn yvar hluti," segir Skarphinn.

Sna eir upp a eim. eir Grmur og Helgi sj hvar Hrappur var og sneru egar a honum. Hrappur hggur egar til Grms me xinni. Helgi sr etta og hggur hndina Hrappi svo a af tk en niur fll xin.

Hrappur mlti: "Hr hefir miki nausynjaverk unni v a essi hnd hefir mrgum manni mein gert og bana."

"Hr skal n endir vera," segir Grmur og leggur spjti gegnum hann. Hrappur fll dauur niur. Tjrvi snr mti Kra og sktur a honum spjti. Kri hljp loft upp og flaug spjti fyrir nean ftur honum. Kri hleypur a honum og hggur til hans me sverinu og kom brjsti og gekk egar hol og hafi hann egar bana.

Skarphinn grpur ba senn, Gunnar Lambason og Grana Gunnarsson, og mlti: "Teki hefi eg hr hvelpa tvo ea hva skal vi gera?"

"Kost tt ," segir Helgi, "a drepa hvorntveggja ef vilt feiga."

"Eigi nenni eg," segir Skarphinn, "a hafa a saman a veita Hgna en drepa brur hans."

"Koma mun ar einu hverju sinni," segir Helgi, "a mundir vilja hafa drepi v a eir munu r aldrei trir vera og engi eirra er n eru hr."

"Ekki mun eg hrast ," segir Skarphinn.

San gfu eir gri Grana Gunnarssyni og Gunnari Lambasyni og Lamba Sigurarsyni og Loni.

Eftir a sneru eir heim og spuri Njll tinda. eir segja honum ll sem gerst.

Njll mlti: "Mikil eru tindi essi og er a lkara a hr leii af daua eins sonar mns ef eigi verur meira a."

Gunnar Lambason flutti lk rins me sr til Grjtr og var hann ar heygur.

93. kafli

Ketill Mrk tti orgeri dttur Njls sem fyrr var sagt en var brir rins og ttist hann vi vant um kominn. Hann rei til Njls og spuri hvort hann vildi nokku bta vg rins.

Njll svarai: "Bta vil eg svo a vel s. Og vil eg a leitir ess vi brur na er bauga eiga a taka a eir taki sttum."

Ketill kvast a vildu gera gjarna. Var a r eirra a Ketill skyldi fara og finna alla er gjld ttu a taka og koma grium. San rei Ketill heim.

Ketill fer n a finna brur sna og stefndi eim llum saman til Hlarenda. Tekur hann ar umru vi og var Hgni me honum allri umru og kom svo a menn voru til gerar teknir og lagur til fundur og voru ger manngjld fyrir vg rins og tku eir allir vi btum sem lg stu til. San var mlt fyrir tryggum og bi um sem trlegast. Greiddi Njll f allt af hendi vel og skrulega. Var kyrrt um stund.

Einu hverju sinni rei Njll upp Mrk og tluu eir Ketill dag allan. Rei Njll heim um kveldi og vissi engi maur hva rager hafi veri.

Litlu sar fr Ketill til Grjtr. Hann mlti til orgerar: "Lengi hefi eg miki unnt rni brur mnum. Mun eg enn a sna v a eg vil bja til fsturs Hskuldi syni rins."

"Gera skal r kost essu," segir hn. " skalt veita essum sveini allt a er mtt er hann er roskinn og hefna hans ef hann er me vopnum veginn og leggja f til kvonarmundar honum og skalt etta allt sverja."

Hann jttai essu llu. Fer Hskuldur n heim me Katli og er me honum nokkura hr.

94. kafli

Einu hverju sinni rur Njll upp Mrk og var teki vi honum vel og var hann ar um nttina. Um kveldi gekk sveinninn a honum og kallai Njll hann. Gekk hann egar til hans. Njll hafi fingurgull hendi og sndi sveininum. Sveinninn tk vi gullinu og hugi a og dr fingur sr.

Njll mlti: "Vilt iggja gulli a gjf?"

"iggja vil eg vst," segir sveinninn.

"Veist ," segir Njll, "hva fur num var a bana?"

Sveinninn svarar: "Veit eg a Skarphinn v hann og urfum vi ekki a a minnast er sst hefir veri og fullar btur hafa fyrir komi."

"Betur er svara," segir Njll, "en eg spuri og munt vera gur maur."

"Gar ykja mr spsgur nar," segir Hskuldur, "v a eg veit a ert forspr og lyginn."

Njll mlti: "N vil eg bja r fstur ef vilt iggja."

Hskuldur kvast iggja vilja bi ann ga og annan ann sem hann geri honum. Uru r mlalyktir a Hskuldur fr heim me Njli til fsturs. Hann lt sveininum ekki mein og unni miki. Synir Njls leiddu hann eftir sr og geru honum allt til sma.

N lur ar til er Hskuldur er frumvaxti. Hann var bi mikill og sterkur, manna frastur snum og hrur vel, manna best vgur, blur mli, rltur, stilltur vel, orgur til allra manna og vinsll. Njlssonu og Hskuld skildu hvorki or n verk.

95. kafli

Maur er nefndur Flosi. Hann var sonur rar Freysgoa, ssurarsonar, sbjarnarsonar, Heyjangurs-Bjarnarsonar, Helgasonar, Bjarnarsonar bunu. Mir Flosa var Ingunn dttir ris af Espihli, Hmundarsonar heljarskinns, Hjrssonar, Hlfssonar konungs er r fyrir Hlfsrekkum, Hjrleifssonar hins kvensama. Mir ris var Ingunn dttir Helga hins magra er nam Eyjafjr. Flosi tti Steinvru dttur Halls af Su. Hn var laungetin og ht Salvr mir hennar, dttir Herjlfs hins hvta.

Flosi bj a Svnafelli og var hfingi mikill. Hann var mikill vexti og styrkur, manna kappsamastur.

Brir hans ht Starkaur. Hann var eigi sammra vi Flosa. Mir Starkaar var raslaug dttir orsteins tittlings Geirleifssonar en mir raslaugar var Unnur dttir Eyvindar karfa landnmamanns og systir Mlfs hins spaka. Brur Flosa voru eir orgeir og Steinn, Kolbeinn og Egill.

Hildigunnur ht dttir Starkaar brur Flosa. Hn var skrungur mikill og kvenna frust snum. Hn var svo hg a fr konur voru jafn hagar. Hn var allra kvenna grimmust og skaphrust en drengur gur ar sem vel skyldi vera.

96. kafli

Hallur ht maur er kallaur var Su-Hallur. Hann var orsteinsson Bvarssonar. Mir Halls ht rds og var ssurardttir, Hrlaugssonar, Rgnvaldssonar jarls af Mri, Eysteinssonar glumru. Hallur tti Jreii irandadttur hins spaka, Ketilssonar ryms, rissonar iranda r Veradal. Brir Jreiar var Ketill rymur Njarvk og orvaldur fair Helga Droplaugarsonar. Hallkatla var systir Jreiar, mir orkels Geitissonar og eirra iranda. orsteinn ht brir Halls og var kallaur breimagi. Son hans var Kolur er Kri vegur Bretlandi. Synir Halls af Su voru eir orsteinn og Egill, orvarur og Ljtur og irandi s er drpu dsir.

rir ht maur og var kallaur Holta-rir. Hans synir voru eir orgeir skorargeir og orleifur krkur og orgrmur hinn mikli.

97. kafli

N er ar til mls a taka a Njll talai vi Hskuld fstra sinn: "Rs vildi eg r leita fstri og kvonfangs."

Hskuldi kvest a vel a skapi og ba hann fyrir sj "ea hvar vilt helst leita?"

Njll svarar: "Kona heitir Hildigunnur og er Starkaardttir rarsonar Freysgoa. ann veit eg kost bestan."

Hskuldur mlti: "Sj einn fyrir fstri minn. a skal mitt r sem vilt vera lta."

"Hr munum vi leita," segir Njll.

Litlu sar kvaddi Njll menn til ferar me sr. Fru eir Sigfssynir og synir Njls allir og Kri Slmundarson. eir ra austur til Svnafells. F eir ar gar vitkur.

Um daginn eftir ganga eir Njll of Flosi tal.

ar koma niur rur Njls a hann segir svo: "a er erindi mitt hinga a vr frum bnorsfr og mlum til mga vi ig Flosi en til eiginors vi Hildigunni brurdttur na."

"Fyrir hvers hnd?" segir Flosi.

"Fyrir hnd Hskulds rinssonar fstra mns," segir Njll.

"Vel er slkt stofna," segir Flosi, "en hafi r miki httu hvorir vi ara ea hva segir fr Hskuldi?"

"Gott m eg fr honum segja," segir Njll, "og skal eg svo f til leggja a yur yki smilega ef r vilji etta ml a litum gera."

"Kalla munum vr hana," segir Flosi, "og vita hversu henni ltist maurinn."

Var sent eftir henni og kom hn anga.

Flosi segir henni bnori.

Hn kvast vera kona skapstr "og veit eg eigi hversu mr er hent vi a er ar eru svo menn fyrir en a eigi sur a sj maur hefir ekki mannaforr. Og hefir a mlt a mundir eigi gifta mig goorslausum manni."

"a er ri eitt til," segir Flosi, "ef vilt eigi giftast Hskuldi a mun eg engan kost gera."

"a mli eg eigi," segir hn, "a eg vilji eigi giftast Hskuldi ef eir f honum mannaforr. En ellegar mun eg engan kost gera."

Njll mlti: " vil eg ba lta mn um etta ml rj vetur."

Flosi svarai a svo skyldi vera.

"ann hlut vildi eg til skilja," segir Hildigunnur, "ef essi r tkjust a vi vrum austur hr."

Njll kvast a vilja skilja undir Hskuld en Hskuldur kvast mrgum vel tra en engum betur en fstra snum.

N ra eir austan.

Njll leitai Hskuldi um mannaforr og vildi engi selja sitt goor.

Lur n sumari til Alingis. etta sumar voru ingdeildir miklar. Geri margur sem vant var a fara til fundar vi Njl en hann lagi a til mla manna sem ekki tti lklegt a eyddust sknir og var af v rta mikil er mlin mttu eigi lkast og riu menn heim af ingi sttir.

Lur n ar til er kemur anna ing. Njll rei til ings. Og er fyrst kyrrt ingi allt ar til er Njll talar a mnnum vri ml a lsa skum snum.

Margir mltu a til ltils tti a koma er engi kmi snu mli fram a til alingis vri stefnt "og viljum vr heldur," segja eir, "heimta vort ml me oddi og eggju."

"Svo m eigi vera," segir Njll, "og hlir a hvergi a hafa eigi lg landi. En hafi r miki til yvars mls um a og kemur a til vor er lgin kunnum og eim skulum stra. ykir mr a r a vr kllumst saman allir hfingjar og tlum um."

eir gengu til lgrttu.

Njll mlti: "ig kve eg a essu Skafti roddsson og ara hfingja a mr ykir sem mlum vorum s komi ntt efni ef vr skulum skja ml fjrungsdmum og veri svo vafi a eigi megi lkast n fram ganga. ykir mr a rlegast a vr ttum hinn fimmta dm og sktum ar au ml er eigi mega lkast fjrungsdmi."

"Hversu skalt ," sagi Skafti, "nefna fimmtardminn, er fyrir forn goor er nefndur fjungsdmur, rennar tylftir r fjrungi hverjum?"

"Sj mun eg r til ess," segir Njll, "a taka upp n goor, eir er best eru til fallnir r fjrungi hverjum, og segist eir ing me eim er a vilja."

"ennan kost viljum vr," segir Skafti, "ea hversu vandar sknir skulu hr vera?"

"au ml skulu hr koma," segir Njll, "um alla ingsafglpun ef menn bera ljgvitni ea ljgkviu. Hr skulu og koma vefangsml ll au er menn vefengja fjrungsdmi og skal eim stefna til fimmtardms. Svo og ef menn bja f ea taka f til lis sr og innihafnir rla ea skuldarmanna. essum dmi skulu vera allir hinir styrkjustu eiar og fylgja tveir menn hverjum eii er a skulu leggja undir egnskap sinn er hinir sverja. Svo skal og ef annar fer me rtt ml en annar me rangt, skal eftir eim dma er rtt fara a skn. Hr skal og skja hvert ml sem fjungsdmi utan a er nefndar eru fernar tylftir fimmtardm, skal skjandi nefna sex menn r dmi en verjandi ara sex. En ef hann vill eigi r nefna skal skjandi nefna r sem hina sem verjandi tti. En ef skjandi nefnir eigi r er ntt mli v a rennar tylftir skulu um dma. Vr skulum og hafa lgrttuskipun a eir er sitja mijum pllum skulu rttir a ra fyrir lofum og lgum og skal velja til ess er vitrastir eru og best a sr. ar skal og vera fimmtardmur. En ef eir vera eigi sttir er lgrttu sitja hva eir vilja lofa ea lg leia, skulu eir ryja lgrttu til og skal ra afl me eim. En ef s er nokkur fyrir utan lgrttu a eigi ni inn a ganga ea ykist borinn vera mli skal hann verja lriti svo a heyri lgrttu og hefir hann ntt fyrir eim ll lof eirra og allt a er eir mltu til lgskila og vari lriti."

Eftir a leiddi Skafti roddsson lg fimmtardm og allt etta er n var tali. Eftir a gengu menn til Lgbergs. Tku menn upp n goor. Norlendingafjrungi voru essi n goor: Melmannagoor Mifiri og Laufsingagoor Eyjafiri.

kvaddi Njll sr hljs og mlti: "a er mrgum mnnum kunnigt hversu fari hefir me oss sonum mnum og Grjtrmnnum a eir drpu rin Sigfsson en var sst mli og eg tk vi Hskuldi syni rins. Hefi eg n ri honum kvonfang ef hann fr goor nokku en engi vill selja sitt goor. Vil eg n bija yur a r leyfi a eg taki upp ntt goor Hvtanesi til handa Hskuldi."

Hann fkk a lof af llum. Tekur Njll n upp goori til handa Hskuldi og var hann san kallaur Hskuldur Hvtanesgoi.

Eftir etta ra menn heim af ingi.

Njll dvaldist skamma stund heima ur hann rei austur til Svnafells og synir hans og Hskuldur og vekur bnori vi Flosa en hann kvest efna mundu ll ml vi . Var Hildigunnur fstnu Hskuldi og kvei brlaupsstefnu og lkur svo me eim. Ra eir heim.

En anna sinn riu eir til brlaups. Leysti Flosi t allt f Hildigunnar eftir boi og greiddi vel af hendi. Fru au til Bergrshvols og voru ar au misseri og fr allt vel me eim Hildigunni og Bergru. Um vori eftir keypti Njll land Ossab og fr a Hskuldi og fer hann anga byggum snum. Njll r honum hjn ll. Og svo var dtt me eim llum saman a engum tti r ri nema eir ru allir um. Bj Hskuldur Ossab lengi svo a hvorir studdu annarra smd og voru synir Njls ferum me Hskuldi. Svo var kaft um vinttu eirra a hvorir buu rum heim hvert haust og gfu strgjafar. Fer svo lengi fram.

98. kafli

Maur ht Ltingur. Hann bj Smsstum. Hann tti konu er Steinvr ht. Hn var Sigfsdttir, systir rins. Ltingur var mikill maur vexti og styrkur og auigur a f, illur viureignar.

a var einu hverju sinni a Ltingur hafi bo inni Smsstum. Hann hafi anga boi Hskuldi Hvtanesgoa og Sigfssonum. eir komu ar allir. ar var og Grani Gunnarsson og Gunnar Lambason og Lambi Sigurarson.

Hskuldur Njlsson tti b Holti og mir hans og rei hann jafnan til bs sns fr Bergrshvoli og l lei hans um gar Smsstum. Hskuldur tti son er mundi ht. Hann hafi blindur veri borinn. Hann var mikill vexti og flugur.

Ltingur tti brur tvo. Ht annar Hallsteinn en annar Hallgrmur. eir voru hinir mestu eirarmenn og voru eir jafnan me Ltingi brur snum v a arir menn komu ekki skapi vi .

Ltingur var ti lngum um daginn en stundum gekk hann inn. Hann gekk til stis sns. kom kona inn er ti hafi veri.

Hn mlti: "Of fjarri voru r ti a sj er ofltinn rei um gar."

"Hver oflti var s," segir Ltingur, "er segir fr?"

"Hskuldur Njlsson rei hr um gar," segir hn.

Ltingur mlti: "Oft rur hann hr um gar og er mr eigi skapraunarlaust og bst eg til ess Hskuldur mgur a fara me r ef vilt hefna fur ns og drepa Hskuld Njlsson."

"a vil eg eigi," segir Hskuldur, "og launa eg verr en vera skyldi Njli fstra mnum og rfst aldrei fyrir heimbo" og spratt upp undan borinu og lt taka hesta sna og rei heim.

Ltingur mlti til Grana Gunnarssonar: " varst hj er rinn var veginn og mun r a minnisamt og svo Gunnar Lambason og Lambi Sigurarson. Vil eg n a vr rum a Hskuldi Njlssyni og drepum hann kveld er hann rur heim."

"Nei," segir Grani, "ekki mun eg fara a Njlssonum og rjfa stt er gir menn geru."

Slkum orum mlti hver eirra og svo Sigfssynir og tku a r allir a ra braut.

mlti Ltingur er eir voru brautu: "a vita allir menn a eg hefi vi engum btum teki eftir rin mg minn. Skal eg og aldrei una v a engi komi mannhefnd eftir hann."

San kvaddi hann til ferar me sr brur sna tvo og hskarla rj. eir fru lei fyrir Hskuld og stu fyrir honum norur fr gari grf nokkurri og biu ar til ess er var miur aftan. rei Hskuldur a eim. eir spretta upp allir me vopnum og skja a honum. Hskuldur varist svo vel a eir f lengi eigi sttan hann. En ar kom um sir a hann sri Lting hendi en drap heimamenn hans tvo og fll san. eir sru Hskuld sextn srum en eigi hjuggu eir hfu af honum. eir fru skgana fyrir austan Rang og flu sig ar.

etta kveld hi sama hafi smalamaur Hrnjar fundi Hskuld dauan og fr heim og sagi Hrnju vg sonar sns.

Hn mlti: "Ekki mun hann dauur vera ea var af hfui?"

"Eigi var a," segir hann.

"Vita mun eg ef eg s," segir hn, "og tak hest minn og akfri."

Hann geri svo og bj um me llu og san fru au anga sem Hskuldur l.

Hn leit srin og mlti: "Svo er sem mig vari a hann mundi ekki dauur me llu og mun Njll gra strri sr."

San tku au og lgu hann vagarnar og ku til Bergrshvols og bru ar inn sauahs og lta hann sitja upp vi vegginn. San gengu au heim bi og drpu dyr og gekk hskarl einn til dyra. Hn snarar egar inn hj honum og fer ar til er hn kemur a hvlu Njls. Hn spuri hvort Njll vekti. Hann kvest sofi hafa ar til "en n er eg vaknaur. Ea hv ert hr komin svo snemma?"

Hrn mlti: "Statt upp r binginum fr elju minni og gakk t me mr og svo hn og synir nir."

au stu upp og gengu t.

Skarphinn mlti: "Tkum vr vopn vor og hfum me oss."

Njll lagi ekki til ess og hljpu eir inn og gengu t vopnair. Fer Hrn fyrir til ess er au koma a sauahsinu.

Hn gengur inn og ba au ganga eftir.

Hn vatt upp skriljsi og mlti: "Hr er n, Njll, Hskuldur son inn og hefir fengi sr sr mrg og mun hann n urfa lkningar."

Njll mlti: "Dauamrk s eg honum en engi lfsmrk ea hv hefir eigi veitt honum nbjargir er opnar eru nasarnar?"

"a tlai eg Skarphni," segir hn.

Skarphinn gekk a og veitti honum nbjargir.

Skarphinn mlti vi fur sinn: "Hver segir a hann hafi vegi?"

Njll svarar: "Ltingur af Smsstum mun hafa vegi hann og brur hans."

Hrn mlti: "r fel eg hendi Skarphinn a hefna brur ns og vnti eg a r muni vel fara a hann s eigi skilgetinn og munir mest eftir ganga."

Bergra mlti: "Undarlega er yur fari er r vegi vg au er yur rekur lti til en melti slkt og sji fyrir yur svo a ekki verur af og mun hr koma skjtt Hskuldur Hvtanesgoi og bija yur stta og munu r veita honum a og er n til a ra ef r vilji."

Skarphinn mlti: "Eggjar mir vor oss n lgeggjan."

San hljpu eir t allir. Hrn gekk me Njli og var ar um nttina.

99. kafli

N er a segja fr eim Skarphni a eir stefna upp til Rangr.

Skarphinn mlti: "Stndum vr n og hlum til."

eir geru svo.

San mlti hann: "Frum vr n hljtt v a eg heyri mannaml upp me nni. Ea hvort vilji i heldur eiga vi Lting einn ea vi brur hans ba?"

eir kvust heldur vilja eiga vi Lting einn.

" honum er veiurin meiri," segir Skarphinn, "og ykir mr illa ef undan ber en eg treysti mr best um a eigi dragi undan."

"Til skulum vi svo stefna," segir Helgi, "ef vi komumst fri a eigi reki undan."

San gengu eir anga sem Skarphinn hafi heyrt mannamli og sj hvar eir Ltingur eru vi lk einn. Skarphinn hleypur egar yfir lkinn og melbakkann rum megin. ar st Hallgrmur uppi og eir brur. Skarphinn hggur lri Hallgrmi svo a egar tk undan ftinn en rfur Hallkel annarri hendi. Ltingur lagi til Skarphins. Helgi kom a og br vi skildinum og kom ar lagi. Ltingur tk upp stein og laust Skarphin og var Hallkell laus. Hallkell hleypur upp melbakkann og kemst eigi upp annan veg en hann sktur niur knjnum. Skarphinn slmir til hans xinni Rimmuggi og hggur sundur honum hrygginn. Ltingur snr n undan en eir Grmur og Helgi eftir og kemur snu sri hann hvor eirra. Ltingur kemst t na undan eim og svo til hrossa og hleypir til ess er hann kemur Ossab. Hskuldur var heima. Ltingur finnur hann egar og segir honum verkin.

"Slks var r von," segir Hskuldur, " frst rasandi mjg. Mun hr sannast a sem mlt er a skamma stund verur hnd hggi fegin. ykir mr sem r yki n sjvert hvort munt f haldi ig fyrir Njlssonum."

"Svo er vst," segir Ltingur, "a eg komst nauulega undan en vildi eg n a kmir mr stt vi Njl og sonu hans og mtti eg halda bi mnu."

"Svo skal vera," segir Hskuldur.

San lt Hskuldur sla hest sinn og rei til Bergrshvols vi hinn stta mann. voru synir Njls heima komnir og hfu lagst til svefns. Hskuldur fr egar a finna Njl og gengu eir tal.

Hskuldur mlti til Njls: "Hinga er eg kominn a bija fyrir Ltingi mgi mnum. Hefir hann strt af gert vi yur, rofi stt og drepi son inn."

Njll mlti: "Ltingur mun ykjast miki afhro goldi hafa lti brra sinna. En ef eg geri nokkurn kost mun eg n lta a njta og mun eg a skilja fyrir sttina a brur Ltings skulu helgir falli hafa. Ltingur skal og ekki hafa fyrir sr sn en bta Hskuld fullum btum."

"a vil eg," segir Hskuldur, "a einn dmir."

Njll svarar: "a mun eg n gera sem vilt."

"Vilt nokku," segir Hskuldur, "a synir nir su vi?"

Njll svarar: "Ekki mun nr sttinni en ur en halda munu eir stt er eg geri."

mlti Hskuldur: "Lkum vi mlinu og sel Ltingi gri fyrir sonu na."

"Svo skal vera," segir Njll.

"a vil eg," segir Njll, "a Ltingur gjaldi tv hundru silfurs fyrir vg Hskulds en bi Smsstum og ykir mr rlegra a hann selji land sitt og rist braut. En eigi fyrir v, ekki mun eg rjfa tryggir honum n synir mnir. En ykir mr vera mega a nokkur rsi s upp sveit a honum s visjvert. En ef svo ykir sem eg geri hann hrassekan leyfi eg a hann s hr sveit en hann byrgist mestu til."

San fr Hskuldur heim.

eir vknuu Njlssynir og spuru fur sinn hva komi hefi en hann sagi eim a Hskuldur var ar, fstri hans.

"Hann mundi bija fyrir Ltingi," segir Skarphinn.

"Svo var," segir Njll.

"a var illa," segir Grmur.

"Ekki mundi Hskuldur hafa skoti skildi fyrir hann," segir Njll, "ef hefir drepi hann er r var tla."

"Teljum vr ekki fur vorn," segir Skarphinn.

N er a segja fr v a stt essi helst me eim san.

100. kafli

Hfingjaskipti var Noregi. Hkon jarl var liinn undir lok en kominn stainn lafur Tryggvason. Uru au rlg Hkonar jarls a Karkur rll skar hann hls Rimul Gaulardal. a spurist me tindum essum a siaskipti var ori Noregi. Og hfu eir kasta hinum forna trnai en lafur konungur hafi kristna Vesturlnd, Hjaltland og Orkneyjar og Freyjar.

a mltu margir menn svo a Njll heyri a slkt vru mikil firn a hafna fornum si og trnai.

Njll sagi : "Svo lst mr sem hinn ni trnaur muni vera miklu betri og s muni sll er ann fr heldur. Og ef eir menn koma t hinga er ann si bja skal eg a vel flytja."

Hann mlti a oft. Hann fr oft fr rum mnnum einn saman og uldi.

etta hi sama haust kom skip t austur Fjrum Berufiri ar sem heitir Gautavk. Ht angbrandur strimaur. Hann var son Vilbalds greifa r Saxlandi. angbrandur var sendur t hinga af lafi konungi Tryggvasyni a bja tr rtta. Me honum fr s maur slenskur er Guleifur ht. Hann var son Ara Mssonar, Atlasonar, lfssonar hins skjlga, Hgnasonar hins hvta, tryggssonar, blaussonar, Hjrleifssonar hins kvensama Hralandskonungs. Guleifur var vgamaur mikill og manna hraustastur og harger llu.

Brur tveir bjuggu Berunesi. Ht annar orleifur en annar Ketill. eir voru Hlmsteinssynir ssurarsonar hins breidlska. eir lgu til fund og bnnuu mnnum a eiga kaup vi essa menn.

etta spuri Hallur af Su. Hann bj a vott lftafiri. Hann rei til skips vi rj tigu manna.

Hann fer egar fund angbrands og mlti til hans: "Hvort ganga ekki mjg kaupin?"

Hann sagi a svo var.

"N vil eg segja r mitt erindi," segir Hallur, "a eg vil bja yur llum heim til mn og htta hvort eg geti kaup fyrir yur."

angbrandur akkai honum og fr til vottr.

Um hausti var a a angbrandur var ti einn morgun snemma og lt skjta sr tjaldi og sng messu tjaldinu og hafi miki vi v a ht var mikil.

Hallur mlti til angbrands: " hverja minning heldur ennan dag?"

"Mikael engill daginn," segir hann.

"Hver rk fylgja engli eim?" segir Hallur.

"Mrg," segir angbrandur. "Hann skal meta allt a sem gerir bi gott og illt og er hann svo miskunnsamur a hann metur allt a meira sem vel er gert."

Hallur mlti: "Eiga vildi eg hann mr a vin."

"a munt mega," segir angbrandur, "og gefst honum dag me gui."

"a vil eg til skilja," segir Hallur, "a heitir mr v fyrir hann a hann s fylgjuengill minn."

"v mun eg heita r," segir angbrandur.

Tk Hallur skrn og ll hj hans.

101. kafli

Um vori eftir fr angbrandur a boa kristni og Hallur me honum. En er eir komu vestur um Lnsheii til Stafafells bj ar orkell. Hann mlti mest mti trnni og skorai angbrandi hlm. bar angbrandur rukross fyrir skjldinn en lauk svo me eim a angbrandur hafi sigur og drap orkel.

aan fru eir til Hornafjarar og gistu Borgarhfn fyrir vestan Heinabergssand. ar bj Hildir hinn gamli. Hans son var Glmur er fr til brennu me Flosa. ar tk vi tr Hildir og hj hans ll.

aan fru eir til Fellshverfis og gistu a Klfafelli. ar bj Kolur orsteinsson frndi Halls og tk hann vi tr og hj hans ll.

aan fru eir til Breir. ar bj ssur Hraldsson frndi Halls og tk vi prmsigning.

aan fru eir til Svnafells og tk Flosi prmsigning en ht a fylgja eim ingi.

aan fru eir vestur til Skgahverfis og gistu Kirkjub. ar bj Surtur sbjarnarson orsteinssonar Ketilssonar hins fflska. eir hfu allir veri kristnir langfegar.

Eftir a fru eir r Skgahverfi og til Hfabrekku. spurist allt um fer eirra.

Maur ht Galdra-Hinn er bj Kerlingardal. ar keyptu heinir menn a honum a hann skyldi deya angbrand og fruneyti hans. Hann fr upp Arnarstakksheii og efldi ar blt miki.

er angbrandur rei austan brast sundur jrin undir hesti hans en hann hljp af hestinum og komst upp bakkann en jrin svalg hestinn me llum reiingi og su eir hann aldrei san. lofai angbrandur gu.

102. kafli

Guleifur leitar n Galdra-Hins og finnur hann heiinni og eltir hann ofan a Kerlingardals og komst skotfri vi hann og sktur til hans spjti og gegnum hann.

aan fru eir til Dyrhlma og ttu ar fund og boai angbrandur ar tr og kristnai ar Ingjald son orkels Heyjartyrils.

aan fru eir til Fljtshlar og bouu ar tr. ar mlti mest mt Veturlii skld og Ari son hans og fyrir a vgu eir Veturlia. Og er ar um kvein vsa essi:

Ryfjnar gekk reynir
randa sur landi
bes bna smiju
Baldrs sigtlum halda.
Sireynir lt san
snjallr morhamar gjalla
haurs hattar steja
hjaldrs Vetrlia skaldi.

aan fr angbrandur til Bergrshvols og tk Njll vi tr og ll hj hans. En Mrur Valgarsson gekk mest mti. eir fru aan t yfir r. eir fru Haukadal og skru ar Hall og var hann revetur.

aan fru eir til Grmsness. ar efldi flokk mti eim orvaldur hinn veili og sendi or lfi Uggasyni a hann skyldi fara a angbrandi og drepa hann og kva til vsu essa:

Yggs bjlfa mun eg lfi
Endils um bo senda,
mr er vi stla stri
stugglaust, syni Ugga,
a gnskta Geitis
govarg fyrir argan,
ann er vi rgn um regnir,
reki hann en eg annan.

lfur Uggason kva ara vsu mti:

Tekka eg, sunds tt sendi
sannreynir bo, tanna
hvarfs vi hleypiskarfi,
Hrbars va fjarar.
Erat rfka rkis,
rng eru ml gangi,
s eg vi mnu meini,
mnlegt flugu a gna.

"Og tla eg ekki," sagi lfur, "a vera ginningarffl hans. En gti hann a honum vefjist eigi tungan um hfu."

Og eftir a fr sendimaur aftur til orvalds hins veila og sagi honum or lfs. orvaldur hafi margt manna um sig og hafi a vi or a sitja fyrir eim Blskgaheii.

eir angbrandur og Guleifur riu r Haukadal. eir mttu manni einum er rei mt eim.

Sj spuri a Guleifi og er hann fann hann mlti hann: "Njta skalt orgils brur ns Reykjahlum a eg vil gera r njsn a eir hafa margar fyrirstir og a me a orvaldur hinn veili er me flokk sinn vi Hestlk Grmsnesi."

"Ekki skulum vr ra a sur," segir Guleifur, "til fundar vi hann."

Og sneru eir san ofan til Hestlkjar. orvaldur var kominn yfir lkinn.

Guleifur mlti til angbrands: "Hr er n orvaldur og hlaupum n a honum."

angbrandur skaut spjti gegnum orvald en Guleifur hj xlina og fr ofan hndina og var a hans bani.

Eftir a ra eir ing upp og hafi svo nr a frndur orvalds mundu ganga a eim. Veittu eir Njll og Austfiringar angbrandi. Hjalti Skeggjason kva kviling enna:

Spari eg eigi go geyja.
Grey ykir mr Freyja.
mun anna tveggja
inn grey ea Freyja.

Hjalti fr utan um sumari og Gissur hvti. En skip angbrands braut austur vi Blandsnes og ht skipi Vsundur.

angbrandur fr allt vestur um sveitir.

Steinunn kom mt honum, mir Skld-Refs. Hn boai angbrandi heini og taldi lengi fyrir honum. angbrandur agi mean hn talai en talai lengi eftir og sneri v llu er hn hafi mlt villu.

"Hefir heyrt a," sagi hn, "er r bau Kristi hlm og ori Kristur eigi a berjast vi r?"

"Heyrt hefi eg," segir angbrandur, "a r var ekki nema mold og aska ef gu vildi eigi a hann lifi."

"Veist ," segir hn, "hver broti hefir skip itt?"

"Hva segir til?" segir hann.

"a mun eg segja r," segir hn:

Braut fyrir bjllu gti,
bnd rku val strandar,
mgfellandi mellu,
mstalls, Vsund allan.
Hlfit Kristr, er kneyfi
knrr, mlmfeta varra.
Ltt tla eg a gu gtti
Gylfa hreins a einu.

Og enn kva hn ara vsu:

r br vinnils dri
angbrands r sta lngu,
hristi bss og beysti
bars og laust vi jru.
Muna sk um sj san
sundfrt Atals grundar,
hregg v a hart tk leggja,
hnum kennt, spnu.

Eftir a skildu au angbrandur og Steinunn og fru eir vestur til Barastrandar.

103. kafli

Gestur Oddleifsson bj Haga Barastrnd. Hann var manna vitrastur svo a hann s fyrir rlg manna. Hann geri veislu mti eim angbrandi. eir fru Haga vi sex tigu manna. var sagt a ar vru fyrir tv hundru heiinna manna og anga vri von berserks ess er tryggur ht og voru allir vi hann hrddir. Fr honum var sagt svo miki a hann hrddist hvorki eld n egg og voru heinir menn hrddir mjg. spuri angbrandur ef menn vildu taka vi tr en allir heinir menn mltu mti.

"Kosti mun eg yur gera," segir angbrandur, a vr skulum reyna hvor betri er tran. Vr skulum gera elda rj. Skulu r heinir menn vgja einn en eg annan en hinn riji skal vgur vera. En ef berserkurinn hrist ann einn eldinn er eg vgi en veur hina ba skulu r taka vi tr."

"etta er vel mlt," segir Gestur, "og mun eg essu jta fyrir mig og heimamenn mna."

Og er Gestur hafi etta mlt jtuu miklu fleiri.

var sagt a berserkurinn fri a bnum og voru gervir eldarnir og brunnu. Tku menn vopn sn og hljpu upp bekkina og biu svo. Berserkurinn hleypur a me vopnum og inn dyrnar. Hann kemur innar stofuna og veur egar ann eldinn er hinir heinu menn hfu vgan og svo hinn vga. Hann kemur a eim eldinum er angbrandur hafi vgt og orir eigi a vaa og kvast brenna allur. Hann hggur sverinu upp bekkinn og kom vertr er hann reiddi htt. angbrandur laust me rukrossi hndina og var jartegn svo mikil a sveri fll r hendi berserkinum. leggur angbrandur sveri fyrir brjst honum en Guleifur hj hndina svo a af tk. Gengu margir a og drpu berserkinn. Eftir a spuri angbrandur ef menn vildu taka vi tr. Gestur kvest a eitt um hafa mlt er hann tlai a halda. Skri angbrandur Gest og ll hj hans og marga menn ara.

Rst angbrandur um vi Gest hvort hann skyldi nokku fara fjru vestur en Gestur latti ess og kva ar vera menn hara og illa viureignar "en ef a er tla fyrir a tra essi skuli vi gangast mun alingi vi gangast og munu ar vera allir hfingjar r hverju hrai."

"Flutti eg ingi," segir angbrandur, "og var mr ar erfilegast um."

" hefir mest a gert," segir Gestur, " a rum veri aui lg a leia. En a er sem mlt er a eigi fellur tr vi hi fyrsta hgg."

San gaf Gestur angbrandi gar gjafar og fru eir suur aftur.

angbrandur fr Sunnlendingafjrung og svo til Austfjara. Hann gisti a Bergrshvoli og gaf Njll honum gar gjafar. rei hann austur lftafjr til mts vi Su-Hall. Hann lt bta skip sitt og klluu heinir menn a Jrnmeis. v skipi fr angbrandur utan og Guleifur me honum.

104. kafli

etta sama sumar var Hjalti Skeggjason sekur ingi um gog.

angbrandur sagi lafi konungi fr meingerum slendinga vi sig, sagi vera svo fjlkunnga a jrin spryngi sundur undir hesti hans og tki hestinn. var lafur konungur svo reiur a hann lt taka alla slenska menn og setja myrkvastofu og tlai til drps.

gengu eir Gissur hvti a og Hjalti og buu a leggja sig ve fyrir essa menn og fara t til slands og boa tr. Konungur tk essu vel og gu eir alla undan.

bjuggu eir Gissur og Hjalti skip sitt til slands og uru snemmbnir. eir tku land Eyrum er tu vikur voru af sumri. eir fengu sr egar hesta en fengu menn til a ryja skip. Ra eir rr tigir manna til ings og geru or kristnum mnnum a vi bnir skyldu vera. Hjalti var eftir a Reyarmla v a eir spuru a hann var sekur orinn um gog. En er eir komu Vellandktlu ofan fr Gjbakka kom Hjalti ar eftir eim og kvest ekki vilja sna a heinum mnnum a hann hrddist . Riu n margir kristnir menn mti eim og riu eir me fylktu lii ing. Heinir menn hfu og fylkt fyrir og var svo nr a allur ingheimur mundi berjast en var a eigi.

105. kafli

orgeir ht maur. Hann var Tjrvason orkelssonar langs. Mir hans ht runn og var orsteinsdttir, Sigmundarsonar, Gnpa-Brarsonar. Gurur ht kona hans. Hn var dttir orkels hins svarta r Hleirargari. Hans brir var Ormur tskubak, fair Hlenna hins gamla r Saurb. eir orkell voru synir ris snepils, Ketilssonar brimils, rnlfssonar, Bjrnlfssonar, Grmssonar loinkinna, Ketilssonar hngs, Hallbjarnarsonar hlftrlls r Hrafnistu. orgeir bj a Ljsavatni og var hfingi mikill og manna vitrastur.

Kristnir menn tjlduu bir snar og voru eir Gissur og Hjalti Mosfellingab.

Um daginn eftir gengu hvorirtveggju til Lgbergs og nefndu hvorir votta, kristnir menn og heinir, og sgust hvorir r lgum annarra og var svo miki hlj a Lgbergi a engi nam annars ml. San gengu menn braut og tti llum horfa til hinna mestu efna.

Kristnir menn tku sr til lgsgumanns Hall af Su. En Hallur fr a finna orgeir goa lgsgumann fr Ljsavatni og gaf honum til rjr merkur silfurs a hann segi upp lgin. En a var byrgarr er hann var heiinn.

orgeir l dag allan og breiddi feld hfu sr svo a engi maur mlti vi hann.

En annan dag gengu menn til Lgbergs.

beiddi orgeir sr hljs og mlti: "Svo lst mr sem mlum vorum s komi ntt efni ef vr skulum eiga hafa ein lg allir. En ef sundur skipt er lgunum mun sundur skipt friinum og mun eigi mega vi a ba. N vil eg ess spyrja heina menn og kristna hvort eir vilja hafa lg au er eg segi upp."

v jtuu allir. Hann kvast vilja hafa svardaga af eim og festu a halda. eir jtuu v allir og tk hann af eim festu.

"a er upphaf laga vorra," sagi hann, "a menn skulu allir vera kristnir hr landi og tra einn gu, fur og son og anda helgan, en lta af allri skurgoavillu, bera eigi t brn og eta eigi hrossakjt. Skal fjrbaugssk vera ef vst verur en ef leynilega er me fari skal vera vtislaust."

En essi heini var af tekin ll frra vetra fresti a eigi skyldi etta heldur gera leynilega en opinberlega. Hann sagi um drottinsdagahald og fstudaga, jladaga og pskadaga og allra hinna strstu hta.

ttust heinir menn mjg sviknir vera en var lg leidd tran og allir menn kristnir gervir hr landi.

Fara menn vi a heim af ingi.

106. kafli

S atburur var rem vetrum sar ingsklaingi a mundi hinn blindi var ar, son Hskulds Njlssonar. Hann lt leia sig ba meal. Hann kom b er Ltingur var inni af Smsstum. Hann ltur leia sig inn bina og ar fyrir sem Ltingur sat.

Hann mlti: "Er hr Ltingur af Smsstum?"

"J," segir Ltingur, "ea hva vilt mr?"

"Eg vil vita," segir mundi, "hverju vilt bta mr fur minn. Eg er laungetinn og hefi eg vi engum btum teki."

"Btt hefi eg fur inn fullum btum," segir Ltingur, "og tk vi furfair inn og furbrur en brur mnir voru gildir. Og var bi a eg hafi illa til gert enda kom eg allhart niur."

"Ekki spyr eg a v," segir mundi, "a hefir btt eim. Veit eg a r eru sttir. Og spyr eg a v hverju vilt mr bta."

"Alls engu," segir Ltingur.

"Eigi skil eg," segir mundi, "a a muni rtt fyrir gui svo nr hjarta sem hefir mr hggvi. Enda kann eg a segja r ef eg vri heileygur bum augum a hafa skyldi eg annahvort fyrir fur minn fbtur ea mannhefndir enda skipti gu me okkur."

Eftir a gekk hann t. En er hann kom bardyrnar snst hann innar eftir binni. lukust upp augu hans.

mlti hann: "Lofaur srt gu, drottinn minn. S eg n hva vilt."

Eftir a hleypur hann innar eftir binni ar til er hann kemur fyrir Lting og hggur me xi hfu honum svo a hn st hamri og kippir a sr xinni. Ltingur fellur fram og var egar dauur. mundi gengur t bardyrnar. Og er hann kom au hin smu spor sem augu hans hfu upp lokist lukust n aftur og var hann alla vi blindur san.

Eftir a ltur hann fylgja sr til Njls og sona hans. Hann segir eim vg Ltings.

"Ekki m saka ig um etta," segir Njll, "v a slkt er mjg kvei en vivrunarvert ef slkir atburir vera a stinga eigi af stokki vi er svo nr standa."

San bau Njll stt frndum Ltings. Hskuldur Hvtanesgoi tti hlut a vi frndur Ltings a eir tkju sttum og var lagi ml ger og fllu hlfar btur niur fyrir sakastai er mundi tti eiga. Eftir a gengu menn til trygga og veittu frndur Ltings munda tryggir.

Menn riu heim af ingi og er n kyrrt lengi.

107. kafli

Valgarur hinn gri kom etta sumar t. Hann var heiinn. Hann fr til Hofs til Marar sonar sns og var ar um veturinn.

Hann mlti til Marar: "Rii hefi eg hr um byggina va og ykir mr eigi mega kenna a hin sama s. Kom eg Hvtanes og s eg ar bartftir margar og umbrot mikil. Og kom eg ingsklaing og s eg ar ofan brotna b vora alla ea hv sta firn slk?"

Mrur svarar: "Hr eru tekin upp n goor og fimmtardmslg og hafa menn sagt sig r ingi fr mr og ing me Hskuldi."

Valgarur mlti: Illa hefir launa mr goori er eg fkk r hendur a fara svo mannlega me. Vil eg n a launir eim v a eim dragi llum til bana. En a er til ess a rgir saman og drepi synir Njls Hskuld. En ar eru margir til eftirmls um hann og munu Njlssynir af eim skum drepnir vera."

"Eigi mun eg a gert geta," segir Mrur.

"Eg skal leggja rin til," segir Valgarur. " skalt bja Njlssonum heim og leysa t me gjfum. En svo fremi skalt rgi frammi hafa er orin er vintta me yur mikil og eir tra r eigi verr en sr. Mttu svo hefnast vi Skarphin ess er hann tk fi af r eftir lt Gunnars. Munt svo fremi taka hfingskap er essir eru allir dauir."

essa rager festu eir me sr a sj skyldi fram koma.

Mrur mlti: "a vildi eg fair a tkir vi tr. ert maur gamall."

"Eigi vil eg a," segir Valgarur, "heldur vil eg a kastir trnni og sj hversu fari."

Mrur kvast a eigi gera mundu.

Valgarur braut krossa fyrir Meri og ll heilg tkn. Litlu sar tk Valgarur stt og andaist og var hann heygur.

108. kafli

Nokkuru sar rei Mrur til Bergrshvols og fann Skarphinn. Hann sl miki fagurmli vi og talai hann dag allan og kvest vi margt vilja eiga. Skarphinn tk v llu vel en kva hann ekki ess leita hafa fyrr.

Svo gerist a hann kom sr svo mikla vinttu vi a hvorigum tti r ri nema vi ara rust um. Njli tti vallt illt er Mrur kom anga og fr svo jafnan a hann amaist vi.

Einu hverju sinni var a a Mrur kom til Bergrshvols.

Hann mlti til eirra Njlssona: "Veislu hefi eg ar stofnaa og tla eg a drekka erfi eftir fur minn. En til eirrar veislu vil eg bja yur Njlssonum og Kra og v heita a r skulu eigi gjafalaust braut fara."

eir htu a fara. Fer Mrur n heim og br veisluna. Hann bau anga mrgum bndum og var veisla s fjlmenn. Koma anga Njlssynir og Kri. Mrur gaf Skarphni gullsylgju mikla en Kra silfurbelti en Grmi og Helga gar gjafar.

eir koma heim og hrsa gjfum essum og sna Njli.

Hann segir a eir mundu fullu keypt hafa "og hyggi a v a r launi eigi v sem hann mundi vilja."

109. kafli

Litlu sar hfu eir heimbo me sr, Hskuldur og Njlssynir, og buu eir fyrri Hskuldi. Skarphinn tti hest brnan, fjgurra vetra gamlan, bi mikinn og sjlegan. Hann var graur og hafi ekki veri fram leiddur. ann hest gaf Skarphinn Hskuldi og me hross tv. Allir gfu eir Hskuldi gjafar og mltu til vinttu.

San bau Hskuldur eim heim Ossab. Hann hafi ar marga fyrirbosmenn og miki fjlmenni. Hann hafi lti taka ofan skla sinn en hann tti tibr rj og voru au bin mnnum a sofa . eir koma ar allir er hann hafi boi. Veislan fr allvel fram. Og er menn skyldu heim fara valdi Hskuldur mnnum gar gjafar og fr lei me Njlssonum. Sigfssynir fylgdu honum og fjlmenni allt. Mltu hvorir a engir skyldu millum eirra komast.

Nokkuru sar kom Mrur Ossab og kallai Hskuld til mls vi sig. eir gengu tal.

Mrur mlti: "Mikill verur mannamunur me yur Njlssonum. gafst eim gar gjafar en eir gfu r gjafar me miklu spotti."

"Hva frir til ess?" segir Hskuldur.

"eir gfu r hest er eir klluu vonfola og geru a til spotts vi ig v a eim tti og reyndur. Eg kann og a a segja r a eir funda ig um goori. Tk Skarphinn v upp ingi er komst eigi til ings fimmtardmsstefnu. tlar Skarphinn og aldrei laust a lta goori."

"Eigi er a," segir Hskuldur, "eg tk vi leimti haust."

"Njll hefir v valdi ," segir Mrur. "eir rufu og," segir Mrur, "stt Ltingi."

"Ekki tla eg a eim a kenna," segir Hskuldur.

"Eigi munt mla mti v." segir Mrur, " er i Skarphinn fru austur a Markarfljti fll x undan belti honum og hafi hann tla a drepa ig."

"a var," segir Hskuldur, "viarx hans og s eg er hann lt undir belti sr. Og er hr svo skjtt fr mr a segja," segir Hskuldur, "a segir aldrei svo illt fr Njlssonum a eg muni v tra. En a v s a skipta og segir a satt a annahvort s a eg drepi ea eir mig vil eg miklu heldur ola daua af eim en eg geri eim nokku mein. En ert maur a verri er hefir etta mlt."

San fr Mrur heim.

Nokkuru sar fer Mrur a finna Njlssonu. Hann talar margt vi brur og Kra.

"Sagt er mr," segir Mrur, "a Hskuldur Hvtanesgoi hafi mlt a Skarphinn hafir rofi stt Ltingi. En eg var ess vs a honum tti hafa haft vi sig fjrr er i fru austur til Markarfljts. En mr ykja au ekki minni fjrr er hann bau r til veislu og skipai r tibr a er first var hsum og var ar borinn a viur alla nttina og tlai hann a brenna yur inni. En a bar vi a Hgni Gunnarsson kom um nttina. Og var ekki af v a eir gengju a v a eir hrddust hann. San fylgdi hann r lei og mikill flokkur manna. tlai hann r ara atgngu a veita og setti til Grana Gunnarsson og Gunnar Lambason a vega a r en eim var bilt og oru eir eigi ig a ra."

En er hann hafi etta mlt mltu eir fyrst mt. En ar kom a eir tru og gerust fleikar af eirra hendi til Hskulds og mltu nr ekki vi hann hvar sem eir fundust. En Hskuldur gaf eim lti tillti og fr svo fram um hr.

Hskuldur fr austur til Svnafells um hausti a heimboi og tk Flosi vel vi honum. Hildigunnur var ar og.

Flosi mlti til Hskulds: "a segir Hildigunnur mr a fleikar su miklir me yur Njlssonum og ykir mr a illa. Og vil eg bja r a rir eigi vestur og mun eg f r bsta Skaftafelli en eg mun senda orgeir brur minn a ba Ossab."

"a munu sumir menn mla," segir Hskuldur, "a eg fli aan fyrir hrslu sakir og vil eg a eigi."

" er a lkara," segir Flosi, "a strvandri leii af."

"Illa er a," segir Hskuldur, "v a heldur vildi eg vera gildur en margir hlytu illt af mr."

Hskuldur bjst heim fm nttum sar en Flosi gaf honum skarlatsskykkju og var hlabin skaut niur. Rei Hskuldur heim Ossab. Er n kyrrt um hr.

Hskuldur var maur svo vinsll a fir voru hans vinir. En hin sama er ykkt me eim allan veturinn.

Njll hafi teki til fsturs son Kra er rur ht. Hann hafi og fstra rhall son sgrms Ellia-Grmssonar. rhallur var rskur maur og harger llu. Hann hafi numi svo lg a Njli a hann var hinn riji mestur lgmaur slandi.

N vorar snemma um vori og fru menn snemma niur si sn.

110. kafli

a var einn dag a Mrur kom til Bergrshvols. eir gengu egar tal, Njlssynir og Kri. Mrur rgir Hskuld a vanda snum og hefir n enn margar njar sgur og eggjar einart Skarphin og a drepa Hskuld og kva hann mundu vera skjtara a bragi ef eir fru eigi egar a honum.

"Gera skal r kost essu," segir Skarphinn, "ef vilt fara me oss og gera a nokku."

"a vil eg til vinna," segir Mrur. Og bundu eir a me fastmlum og skyldi hann ar koma um kveldi.

Bergra spuri Njl: "Hva tala eir ti?"

"Ekki er eg rager me eim," segir Njll. "Sjaldan var eg fr kvaddur er hin gu voru rin."

Skarphinn lagist ekki niur um kveldi og ekki brur hans n Kri. essa ntt hina smu kom Mrur ofanvera. Tku eir vopn sn Njlssynir og Kri og riu braut.

eir fru ar til er eir komu Ossab og biu ar hj gari nokkurum. Veur var gott og sl upp komin.

111. kafli

enna tma vaknai Hskuldur Hvtanesgoi. Hann fr kli sn og tk yfir sig skikkjuna Flosanaut. Hann tk kornkippu og sver ara hnd og fer til gerisins og sir niur korninu.

eir Skarphinn hfu a mlt me sr a eir skyldu allir honum vinna. Skarphinn spratt upp undan garinum. En er Hskuldur s hann vildi hann undan sna.

hljp Skarphinn a honum og mlti: "Hir eigi a hopa hl, Hvtanesgoinn" og hggur til hans og kom hfui og fll Hskuldur knin.

Hann mlti etta vi er hann fll: "Gu hjlpi mr en fyrirgefi yur."

Hljpu eir a honum allir og unnu honum.

Eftir a mlti Mrur: "R kemur mr hug."

"Hvert er a?" segir Skarphinn.

"a er eg mun fara heim fyrst en san mun eg fara upp til Grjtr og segja eim tindin og lta illa yfir verkinu. En eg veit vst a orgerur mun bija mig a eg lsi vginu og mun eg a gera v a eim mega a mest mlaspell vera. Eg mun og senda mann Ossab og vita hversu skjtt au taki til ra og mun s spyrja ar tindin og mun eg lta sem eg taki af eim."

"Far svo me vst," segir Skarphinn.

eir brur fru heim og Kri. Og er eir komu heim sgu eir Njli tindin.

"Hrmuleg tindi eru etta," segir Njll, "og er slkt illt a vita v a a er satt a segja a svo fellur mr etta nr um trega a mr tti betra a hafa lti tvo sonu mna og lifi Hskuldur."

"a er nokkur vorkunn," segir Skarphinn. " ert maur gamall og er von a r falli nr."

"Eigi er a sur en elli," segir Njll, "a eg veit gerr en r hva eftir mun koma."

"Hva mun eftir koma?" segir Skarphinn.

"Daui minn," segir Njll, "og konu minnar og allra sona minna."

"Hva spir fyrir mr?" segir Kri.

"Erfitt mun eim veita a ganga mt giftu inni," segir Njll, "v a munt eim llum drjgari vera."

Sj einn hlutur var svo a Njli fll svo nr a hann mtti aldrei klkkvandi um tala.

112. kafli

Hildigunnur vaknai og fann a Hskuldur var brautu r rminu. Hn mlti: "Harir hafa draumar veri og eigi gir og leiti r a honum Hskuldi."

eir leituu hans um binn og fundu hann eigi. hafi Hildigunnur kldda sig. Fer hn og tveir menn me henni til gerisins og finna ar Hskuld veginn.

ar kom og smalamaur Marar Valgarssonar og segir henni a eir Njlssynir hefu fari nean aan "og kallai Skarphinn mig og lsti vginu hnd sr."

"Karlmannlegt verk vri etta," sagi Hildigunnur, "ef einn hefi a veri."

Hn tk skikkjuna og errai me bli allt og vafi ar innan bllifrarnar og braut svo saman og lagi niur kistu sna.

N sendir hn mann upp til Grjtr a segja anga tindin. ar var Mrur fyrir og hafi sagt ur tindin. ar var og kominn Ketill r Mrk.

orgerur mlti til Ketils: "N er Hskuldur dauur sem vi vitum. Og mun n hverju hst er tkst hann til fsturs."

"a m vera," segir Ketill, "a eg hafi ri mrgu heiti v a eg tlai ekki a essir dagar mundu vera sem n eru ornir. Enda er eg vi vant um kominn v a ni er nef augum ar sem eg dttur Njls."

"Hvort vilt ," segir orgerur, "a Mrur lsi vginu?"

"Eigi veit eg a," segir Ketill, "v a fleirum ykir mr sem illt leii af honum en gott."

En egar er Mrur talai vi Ketil fr honum sem rum a svo tti sem Mrur mundi honum vera trr og var a r eirra a Mrur skyldi lsa vginu og ba ml a llu til ings.

Fr Mrur ofan Ossab. anga komu nu bar eir er nstir bjuggu vettvangi. Mrur hafi tu menn me sr. Hann snir bum sr Hskulds og nefnir votta a benjum og nefnir mann til hvers srs nema eins. a lt hann eigi sem hann vissi hver v hefi srt en v hafi hann sjlfur srt. En hann lsti vginu hendur Skarphni en srum hendur brrum hans og Kra. San kvaddi hann heiman vettvangsba nu til alingis. Eftir a rei hann heim.

Hann fann nr aldrei Njlssonu en var styggt me eim er eir fundust og var a rager eirra.

Vg Hskulds spurist um allar sveitir og mltist illa fyrir.

eir Njlssynir fru a finna sgrm Ellia-Grmsson og bu hann liveislu.

"ess megi r von vita," segir hann, "a eg mun yur veita a llum hinum strrum mlum. En segir mr ungt hugur um mlin v a margir eru til eftirmls en vg etta mlist allilla fyrir um allar sveitir."

N fara Njlssynir heim.

113. kafli

Maur er nefndur Gumundur hinn rki er bj Mruvllum Eyjafiri. Hann var Eyjlfsson, Einarssonar, Auunarsonar rotins, rlfssonar smjrs, orsteinssonar skrofa, Grmssonar kambans. Mir Gumundar ht Hallbera dttir rodds hjlms en mir Hallberu ht Reginleif dttir Smundar hins suureyska. Vi ann er kennd Smundarhl Skagafiri. Mir Eyjlfs, fur Gumundar, var Valgerur Runlfsdttir. Mir Valgerar ht Valborg. Hennar mir var Jrunn hin borna dttir svalds konungs hins helga. Mir Jrunnar var Bera dttir Jtmundar konungs hins helga. Mir Einars, fur Eyjlfs, var Helga dttir Helga hins magra er nam Eyjafjr. Helgi var son Eyvindar Austmanns og Rafrtu dttur Kjarvals rakonungs. Mir Helgu, dttur Helga, var runn Hyrna dttir Ketils Flatnefs, Bjarnarsonar bunu, Grmssonar hersis. Mir Grms var Hervr en mir Hervarar var orgerur dttir Hleygs konungs af Hlogalandi.

orlaug ht kona Gumundar hins rka, dttir Atla hins ramma, Eilfssonar arnar, Brarsonar l, Ketilssonar refs, Skasonar hins gamla. Herds ht mir orlaugar, dttir rar a Hfa Bjarnarsonar byrusmjrs, Hraldssonar hryggs, Bjarnarsonar jrnsu, Ragnarssonar Lobrkar, Sigurarsonar hrings, Randvssonar, Rbarssonar. Mir Herdsar, dttur rar, var orgerur Skadttir. Hennar mir var Frigerur dttir Kjarvals rakonungs.

Gumundur var hfingi mikill. Hann var auigur maur a f. Hann hafi hundra hjna. Hann sat yfir viringu allra hfingja fyrir noran xnadalsheii svo a sumir ltu bstai sna en suma tk hann af lfi en sumir ltu goor sn fyrir honum. Og er fr honum komi allt hi mesta mannaval landinu: Oddverjar og Sturlungar og Hvammverjar og Fljtamenn og Ketill biskup og margir hinir bestu menn.

Gumundur var vinur sgrms Ellia-Grmssonar og tlai sgrmur ar til liveislu.

114. kafli

Snorri ht maur er kallaur var goi. Hann bj a Helgafelli ur Gurn svfursdttir keypti a honum landi, og bj hn ar til elli en Snorri fr til Hvammsfjarar og bj Slingsdalstungu. orgrmur ht fair Snorra og var son orsteins orskabts, rlfssonar Mostrarskeggs, rnlfssonar fiskreka. En Ari hinn fri segir hann vera son orgils reyarsu. rlfur Mostrarskegg tti sku dttur orsteins hins raua. Mir orgrms ht ra dttir leifs feilans, orsteinssonar hins raua, leifssonar hins hvta, Ingjaldssonar Helgasonar, en mir Ingjalds ht ra dttir Sigurar orms auga, Ragnarssonar lobrkar. En mir Snorra goa var rds Srsdttir, systir Gsla.

Snorri var vinur mikill sgrms Ellia-Grmssonar og tlai hann ar til liveislu.

Snorri var vitrastur maur slandi eirra er eigi voru forspir. Hann var gur vinum snum en grimmur vinum.

enna tma var ingrei mikil r llum landsfjrungum og hfu menn mrg ml til bin.

115. kafli

Flosi spyr vg Hskulds mgs sns og fr honum a mikillar hyggju og reii og var hann vel stilltur. Honum var sagur mlatilbnaur s sem hafur hafi veri eftir vg Hskulds og lt hann sr ftt um finnast. Hann sendi or Halli af Su mgi snum og Ljti syni hans a eir skyldu fjlmenna mjg til ings. Ljtur tti best hfingjaefni austur ar. Honum var a fyrir sp ef hann rii rj sumur til ings og kmi hann heill heim a mundi hann vera mestur hfingi tt sinni og elstur. Hann hafi rii eitt sumar til ings en n tlai hann anna. Flosi sendi or Kol orsteinssyni og Glmi syni Hildis hins gamla, Geirleifi syni nundar tskubaks og Mlfi Ketilssyni og riu eir allir til mts vi Flosa. Hallur ht og a fjlmenna mjg.

Flosi rei ar til er hann kom Kirkjub til Surts sbjarnarsonar. sendi Flosi eftir Kolbeini Egilssyni brursyni snum og kom hann ar.

aan rei hann til Hfabrekku. ar bj orgrmur skrauti son orkels hins fagra.

Flosi ba hann ra til alingis me sr en hann jtai ferinni og mlti til Flosa: "Oftar hefir glaari veri bndi en n og er nokkur vorkunn a svo s."

Flosi mlti: "a hefir n vst a hendi bori er eg mundi gefa til mikla mna eigu a a hefi eigi fram komi. Er illu korni til si enda mun illt af gra."

aan rei hann um Arnarstakksheii og Slheima um kveldi. ar bj Lmundur lfsson. Hann var vinur Flosa mikill. Flosi var ar um nttina. En um morguninn rei Lmundur me honum Dal og voru ar um ntt. ar bj Runlfur son lfs aurgoa.

Flosi mlti til Runlfs: "Hr munum vr hafa sannar sgur um vg Hskulds Hvtanesgoa. Ert maur sannorur og kominn nr frtt og mun eg v tra llu er segir mr fr hva til saka hefir ori me eim."

Runlfur mlti: "Ekki arf a orum a fegra a hann hefir meir en saklaus veginn veri og er hann llum mnnum harmdaui. ykir engum jafnmiki sem Njli fstra hans."

" mun eim vera illt til liveislumanna," segir Flosi.

"Svo mun a," segir Runlfur, "ef ekki dregur til."

"Hva er n a gert?" segir Flosi.

"N eru kvaddir bar," segir Runlfur, "og lst vginu."

"Hver geri a?" segir Flosi.

"Mrur Valgarsson," segir Runlfur.

"Hve trtt mun a?" segir Flosi.

"Skyldur er hann mr," segir Runlfur, "en mun eg satt fr segja a fleiri hljta af honum illt en gott. ess vil eg n bija ig Flosi a gefir r reii og takir a upp a minnst vandri hljtist af v a Njll mun g bo bja og arir hinir bestu menn."

Flosi mlti: "R til ings Runlfur og skulu miki n or mega vi mig nema til verra dragi um en vera skyldi."

San htta eir talinu og ht Runlfur ferinni. Runlfur sendi or Hafri hinum spaka frnda snum. Hann rei egar anga.

Flosi rei aan Ossab.

116. kafli

Hildigunnur var ti og mlti: "N skulu allir heimamenn mnir vera ti er Flosi rur gar en konur skulu rsta hsin og tjalda og ba Flosa ndvegi."

San rei Flosi tni. Hildigunnur sneri a honum og mlti: "Kom heill og sll frndi og er fegi ori hjarta mitt tilkomu inni."

"Hr skulum vr," segir Flosi, "eta dagver og ra san."

voru bundnir hestar eirra.

Flosi gekk inn stofuna og settist niur og kastai pallinn undan sr hstinu og mlti: "Hvorki er eg konungur n jarl og vil eg ekki lta gera hsti undir mr og arf ekki a spotta mig."

Hildigunnur var nr stdd og mlti: "a er illa ef r mislkar v a etta gerum vr af heilum hug."

Flosi mlti: "Ef hefir heilan hug vi mig mun sjlft leyfa sig, mun og sjlft lasta sig ef illa er."

Hildigunnur hl a kaldahltur ann og mlti: "Ekki er enn mark a, nr munum vi gangast vera ur en lkur."

Hn settist niur hj Flosa og tluu au lengi hljtt.

San voru bor tekin en Flosi tk laugar og li hans. Flosi hugi a handklinu og var a raufar einar og numi til annars endans. Hann kastai bekkinn og vildi eigi erra sr og reist af bordkinum og errai sr ar og kastai til manna sinna. San settist Flosi undir bor og ba menn sna eta.

kom Hildigunnur stofuna og gekk fyrir Flosa og greiddi hri fr augum sr og grt.

Flosi mlti: "Skapungt er r n frndkona er grtur en er a vel er grtur gan mann."

Hn tk til ora: "Hvert eftirmli skal eg n af r hafa ea liveislu?"

Flosi mlti: "Skja mun eg ml itt til fullra laga ea veita til eirra stta er gir menn sj a vr sum vel smdir af alla stai."

Hn mlti: "Hefna mundi Hskuldur n ef hann tti eftir ig a mla."

Flosi svarai: "Eigi skortir ig grimmleik og s er hva vilt."

Hildigunnur mlti: "Minna hafi misgert Arnr rnlfsson r Fossrskgum vi r Freysgoa fur inn og vgu brur nir hann Skaftafellsingi, Kolbeinn og Egill."

Hildigunnur gekk fram sklann og lauk upp kistu sna. Tk hn upp skikkjuna er Flosi hafi gefi Hskuldi. eirri skikkju hafi Hskuldur veginn veri og hafi hn ar varveitt bli allt. Hn gekk innar stofuna me skikkjuna. Hn gekk egjandi a Flosa. var Flosi mettur og af bori af borinu. Hildigunnur lagi yfir Flosa skikkjuna. Dundi bli um hann allan.

Hn mlti : "essa skikkju gafst , Flosi, Hskuldi og vil eg n gefa r aftur. Var hann essi veginn. Skt eg v til gus og gra manna a eg sri ig fyrir alla krafta Krists ns og fyrir manndm og karlmennsku na a hefnir eirra allra sra sem Hskuldur hafi sr dauum ea heit hvers manns ningur ella."

Flosi kastai af sr skikkjunni og rak fang henni og mlti: " ert hi mesta fora og vildir a vr tkjum a upp er llum oss gegnir verst og eru kld kvenna r."

Flosa br svo vi a hann var andliti stundum rauur sem bl en stundum flur sem gras en stundum blr sem hel.

eir Flosi fru til hesta sinna og riu braut. Hann rei til Holtsvas og bur ar Sigfssona og annarra vina sinna.

Ingjaldur bj a Keldum, brir Hrnjar mur Hskulds Njlssonar. au voru brn Hskulds hins hvta Ingjaldssonar hins sterka Geirfinnssonar hins raua Slvasonar Gunnsteinssonar berserkjabana. Ingjaldur tti raslaugu dttur Egils rarsonar Freysgoa. Mir Egils var raslaug dttir orsteins tittlings. Mir raslaugar var Unnur dttir Eyvindar karfa, systir Mlfs hins spaka.

Flosi sendi or Ingjaldi a hann kmi til mts vi hann. Ingjaldur fr egar vi hinn fimmtnda mann. eir voru allir heimamenn hans. Ingjaldur var mikill maur og styrkur. Fltur var hann jafnan heima og hinn hraustasti karlmaur og fdrengur gur vi vini sna.

Flosi fagnai Ingjaldi vel og mlti til hans: "Mikill vandi er kominn a hendi oss og er n vant r a ra. Bi eg ig ess mgur a skiljist eigi vi mitt ml fyrr en yfir lkur vandri essi."

Ingjaldur mlti: "Vi vant er eg um kominn fyrir tengdar sekir vi Njl og sonu hans og annarra strra hluta er hr hvarfa milli."

Flosi mlti: "a tlai eg er eg gifti r brurdttur mna a htir mr v a veita mr a hverju mli."

"a er og lkast," segir Ingjaldur, "a eg geri svo en vil eg n heim ra fyrst og aan til ings."

117. kafli

Sigfssynir spuru a Flosi var vi Holtsva og riu anga til mts vi hann og var ar Ketill r Mrk og Lambi brir hans, orkell og Mrur og Sigmundur Sigfssynir. ar var og Lambi Sigurarson og Gunnar Lambason og Grani Gunnarsson, Vbrandur Hmundarson. Flosi st uppi mti og fagnai eim llum bllega.

eir gengu fram a nni. Flosi hafi af eim sannar sgur og skilur hvergi og Runlf Dal.

Flosi mlti til Ketils r Mrk: "ig kve eg a essu. Hversu harsninn ert etta ml ea arir Sigfssynir?"

Ketill mlti: "a vildi eg a sttir yru me oss. En hefi eg svari eia a skiljast eigi vi essi ml fyrr en yfir lkur me nokkuru mti og leggja lf ."

Flosi mlti: "Drengur ert mikill og er slkum mnnum allvel fari."

eir tku bir senn til ora Grani Gunnarsson og Gunnar Lambason: "Sektir viljum vr a fram komi og mannr."

Flosi mlti: "Eigi er ri a bi s a vr kjsum og deilum."

Grani mlti: "a var mr hug er eir drpu rinn Markarfljti en san Hskuld son hans a eg mundi aldrei sttast vi heilum sttum v a eg vildi vera ar gjarna er eir vru allir drepnir."

Flosi mlti: "Seti hefir svo nr a mttir hafa hefnt essa ef hefir haft til rek og karlmennsku. ykir mr sem ess bijir n og margur annarra er mundir miki f til gefa er stundir la a hefir eigi ori vi staddur. S eg a gjrla a oss veitti a a vilja a vr drpum Njl ea sonu hans, eru eir svo mikils httar menn og strttair a ar mun svo miki eftirml vera a vr munum fyrir margs manns kn ganga vera og bija oss lis ur vr komum oss stt og r essum vanda. Megi r og svo til tla a eir munu margir snauir er ur eiga strf en sumir munu lta bi fi og lfi."

Mrur Valgarsson rei til fundar vi Flosa og kvast ra vilja til ings me honum me llu lii snu. Flosi tk v vel og hf bnor vi hann a hann skyldi gifta Rannveigu dttur sna Starkai er bj a Stafafelli, brursyni Flosa. Gekk Flosa a til a hann ttist svo ra undir sig trna hans og fjlmenni. Mrur tk vnlega og veik undir Gissur hinn hvta og ba tala um ingi. Mrur tti orktlu dttur Gissurar hvta. eir Mrur og Flosi riu bir saman til ings og tluu alla daga.

118. kafli

Njll mlti til Skarphins: "Hverja rager hafi r n fyrir yur brur og Kri?"

Skarphinn mlti: "Ltt rekjum vr drauma til flestra hluta. En r til a segja munum vr ra Tungu til sgrms Ellia-Grmssonar og aan til ings. En hva tlar um fer na fair?"

Njll svarai: "Ra mun eg til ings v a a er smi minn a skiljast eigi vi yvart ml mean eg lifi. Vntir mig ess a margir verpi ar vel orum mig og njti r mn en gjaldi hvergi."

ar var rhallur sgrmsson fstri Njls. eir Njlssynir hlgu a honum er hann var kasti mrendu og spuri hve lengi hann tlai a hafa a.

rhallur svarai: "Kasta skal eg v hafa er eg a mla eftir fstra minn."

Njll mlti: " munt best gefast er mest liggur vi."

eir bast n allir heiman aan og voru nr rr tigir manna og riu ar til er eir komu til jrsr. komu eir eftir frndur Njls, orleifur krkur og orgrmur hinn mikli. eir voru synir Holta-ris og buu li sitt Njlssonum og atgngu og eir gu a. Ra allir saman yfir jrs og ar til er eir komu Laxrbakka og ja ar. ar kom til mts vi Hjalti Skeggjason og tku eir Njll tal me sr og tluu lengi hljtt.

Hjalti mlti: "a mun eg sna jafnan a eg er ekki myrkur skapi. Njll hefir bei mig liveislu. Hefi eg og gengi og heiti honum mnu lisinni. Hefir hann ur selt mr laun og mrgum rum heilrum snum."

Hjalti segir Njli allt um ferir Flosa.

eir sendu rhall fyrir Tungu a segja sgrmi a eir mundu anga um kveldi. sgrmur bjst egar vi og var ti er Njll rei tn. Njll var blrri kpu og hafi fahtt hfi og taparxi hendi. sgrmur tk Njl af hesti og bar hann inn og setti hann hsti. San gengu eir inn allir Njlssynir og Kri. sgrmur gekk t. Hjalti vildi sna braut og tti ar of margt vera. sgrmur tk taumana og kva hann eigi skyldu n braut a ra og lt taka af hestum eirra og fylgdi Hjalta inn og setti hann hj Njli en eir orleifur stu annan bekk og menn eirra.

sgrmur settist stl fyrir Njl og spuri: "Hversu segir r hugur um ml vor?"

Njll svarar: "Heldur unglega v a mig uggir a hr muni eigi gfumenn hlut eiga. En a vildi eg vinur a sendir eftir llum ingmnnum num og r til ings me mr."

"a hefi eg tla," segir sgrmur, "og v mun eg heita r me a r yrum mlum mun eg aldrei ganga mean eg f nokkura menn a me mr."

En allir kkuu honum eir er inni voru og kvu slkt drengilega mlt.

ar voru eir um nttina en um daginn eftir kom ar allt li sgrms. San ra eir allir saman ar til er eir koma ing upp og voru ur tjaldaar bir eirra.

119. kafli

Flosi var kominn ing og skipai alla b sna. Runlfur skipai Dalverjab en Mrur Rangingab. Hallur af Su var lengst kominn austan en nr ekki annarra manna. Hallur hafi fjlmennt mjg r sinni sveit og fr egar li me Flosa og ba hann sttar og friar. Hallur var vitur maur og ggjarn. Flosi svarai llu vel og tk lti af. Hallur spuri hverjir honum hefu lisinni heiti.

Flosi nefndi til Mr Valgarsson og kvast hafa bei dttur hans til handa Starkai frnda snum.

Hallur kva gan kost konunni en segir allt illt vi Mr a eiga "og munt a reyna ur essu ingi s loki."

San httu eir talinu.

a var einnhvern dag a eir Njll og sgrmur tluu lengi hljtt.

spratt sgrmur upp og mlti til Njlssona: "Ganga munum vr og leita oss vina a vr verum eigi bornir ofurlii v a etta ml mun vera stt me kappi."

sgrmur gekk t og nst honum Helgi Njlsson, Kri Slmundarson, Grmur Njlsson, Skarphinn, rhallur sgrmsson, orgrmur hinn mikli, orleifur krkur. eir gengu til bar Gissurar hins hvta og gengu inn bina. Gissur st upp mti eim og ba sitja og drekka.

sgrmur svarar: "Eigi veit annig vi og skal etta ekki mutur mla. Hverrar liveislu skal eg ar von eiga er ert frndi?"

Gissur svarai: "a mundi Jrunn systir mn tla a eg mundi eigi undan skerast a veita r. Skal og svo vera n og oftar a eitt skal ganga yfir okkur ba."

sgrmur akkai honum og gekk braut san.

spuri Skarphinn: "Hvert skal n ganga?"

sgrmur svarar: "Til bar lfusinga."

San gengu eir anga. sgrmur spuri hvort Skafti roddsson vri a b. Honum var sagt a hann var ar. Gengu eir inn bina. Skafti sat pallinum og fagnai sgrmi. Hann tk v vel. Skafti bau sgrmi a sitja hj sr.

sgrmur kvest skamma dvl eiga mundu "en er vi ig erindi."

"Lt heyra a," segir Skafti.

"Eg vil bija ig lisinnis," segir sgrmur, "a veitir mr li og mgum mnum."

"Hitt hafi eg tla," segir Skafti, "a ekki skyldu koma vndri yur hbli mn."

sgrmur svarar: "Illa er slkt mlt a vera mnnum sst a lii er mest liggur vi."

"Hver er s maur," segir Skafti, "er fjrir menn ganga fyrri, mikill maur og flleitur, gfusamlegur, harlegur og trllslegur?"

Hann svarar: "Skarphinn heiti eg og hefir s mig jafnan ingi en vera mun eg v vitrari en a eg arf eigi a spyrja ig hva heitir. heitir Skafti roddsson en fyrr kallair ig burstakoll er hafir drepi Ketil r Eldu. Gerir r koll og barst tjru hfu r. San keyptir a rlum a rsta upp jararmen og skreist ar undir um nttina. San frst til rlfs Loftssonar Eyrum og tk hann vi r og bar ig t mjlsekkjum snum."

Eftir a gengu eir sgrmur t.

Skarphinn mlti: "Hvert skulum vr n ganga?"

"Til bar Snorra goa," segir sgrmur.

San gengu eir til bar Snorra. ar var einn maur ti fyrir binni. sgrmur spuri hvort Snorri vri b. S sagi a hann var ar. sgrmur gekk inn bina og eir allir. Snorri sat palli. sgrmur gekk fyrir hann og kvaddi hann vel. Snorri tk honum bllega og ba hann sitja.

sgrmur kvest ar mundu eiga skamma dvl "en er vi ig erindi."

Snorri ba hann segja a.

sgrmur mlti: "Eg vildi a frir til dma me mr og veittir mr li v a ert vitur og framkvmdarmaur mikill."

"ungt ganga oss n mlaferlin," segir Snorri, "og draga sig margir mjg fram mt oss og erum vr v trauir a taka vandri manna ara fjrunga."

"Vorkunn er a," segir sgrmur, "v a tt oss ekki varlauna."

"Veit eg a ert gur drengur," segir Snorri, "og vil eg v heita r a eg skal hvergi mt r vera og eigi veita li vinum num."

sgrmur akkai honum.

Snorri mlti: "Hver er s maur er fjrir ganga fyrri, flleitur og skarpleitur og glottir vi tnn og hefir xi reidda um xl?"

"Hinn heiti eg," segir hann, "en sumir menn kalla mig Skarphinn llu nafni ea hva vilt fleira til mn tala?"

Snorri mlti: "a a mr ykir maur harlegur og mikilfenglegur en get eg a rotin s n n hin mesta gfa og skammt get eg eftir innar vi."

"Vel er a," segir Skarphinn, "v a skuld eiga allir a gjalda. En er r meiri nausyn a hefna fur ns en a sp mr slkar spr."

"Margir hafa a mlt ur," segir Snorri, "og mun eg ekki vi slku reiast."

Eftir a gengu eir t og fengu ar enga liveislu. aan fru eir til bar Skagfiringa. b tti Hafur hinn augi. Hann var son orkels Eirkssonar r Godlum, Geirmundarsonar, Hraldssonar, Eirkssonar rigskeggja er felldi Grjtgar Sknadal Noregi. Mir Hafurs ht runn og var dttir sbjarnar Myrkrskalla Hross-Bjarnarsonar. eir sgrmur gengu inn bina. Hafur sat miri binni og talai vi mann. sgrmur gekk a honum og heilsai hann. Hafur tk honum vel og bau honum a sitja.

sgrmur mlti: "Hins vildi eg bija ig a veittir mr li og mgum mnum."

Hafur svarai skjtt og kvast ekki mundu taka undir vandri eirra "en vil eg spyrja hver s er hinn flleiti er fjrir menn ganga fyrr og er svo illilegur sem genginn s t r sjvarhmrum."

Skarphinn mlti: "Hir ekki a, mjlki inn, hver eg er v a eg mun ora ar fram a ganga er situr fyrir og mundi eg allhrddur a slkir sveinar vru gtu minni. Er r og skyldara a skja Svanlaugu systur na er Eyds jrnsaxa og au Stejakollur tku braut r hblum num og orir ekki a a hafa."

sgrmur mlti: "Gngum t. Ekki er hr von liveislu."

San gengu eir til Mruvellingabar og spuru hvort Gumundur hinn rki vri b en eim var sagt a hann var ar. eir gengu inn bina. Hsti var miri binni og sat ar Gumundur rki. sgrmur gekk fyrir Gumund og kvaddi hann. Gumundur tk honum vel og bau honum a sitja.

sgrmur mlti: "Eigi vil eg sitja en bija vil eg ig lisinnis v a ert kappsamur og mikill hfingi."

Gumundur mlti: "Ekki skal eg mti r vera. En ef mr snist a veita r li munum vi vel mega tala um a sar" og tk llu vel.

sgrmur akkai honum or sn.

Gumundur mlti: "Maur er s einn lii nu er eg hefi horft um hr og lst mr lkur flestum mnnum eim er eg hefi s."

"Hver er s?" segir sgrmur.

"Fjrir menn ganga fyrri en hann," segir Gumundur, "jarpur hr og fllitaur, mikill vxtum og ernlegur og svo skjtlegur til karlmennsku a heldur vildi eg hans fylgi hafa en tu annarra. Og er maurinn gfusamlegur."

Skarphinn mlti: "Veit eg a ykist til mn mla og er eigi einn veg fari gfu okkarri. Eg hefi mli af vgi Hskulds Hvtanesgoa sem vorkunn er en eir geru illmli um ig orkell hkur og rir Helgason og hefir af v hina mestu skapraun."

Gengu eir t. Skarphinn mlti . "Hvert skulum vr n ganga?"

"Til Ljsvetningabar," segir sgrmur.

b hafi tjalda orkell hkur. Hann var son orgeirs goa Tjrvasonar, orkelssonar langs, en mir orgeirs var runn orsteinsdttir, Sigmundarsonar, Gnpa-Brarsonar. Mir orkels hks ht Gurur. Hn var dttir orkels hins svart r Hleirargari, rissonar snepils, Ketilssonar brimils, rnlfssonar, Bjrnlfssonar, Grmssonar loinkinna, Ketilssonar hngs, Hallbjarnarsonar hlftrlls. orkell hkur hafi veri utan og frami sig rum lndum. Hann hafi drepi spellvirkja austur Jamtaskgi. San fr hann austur Svj og fr til lags me Srkvi karli og herjuu eir austurveg. En fyrir austan Blagarssu tti orkell a skja eim vatn eitt kveld. mtti hann finnglkni og varist v lengi en svo lauk me eim a hann drap finnglkni. aan fr hann austur Aalsslu. ar v hann a flugdreka. San fr hann aftur til Svjar og aan til Noregs og san t til slands. Og lt hann gera rekvirki essi yfir lokhvlu sinni og stli fyrir hsti snu. Hann barist og Ljsvetningalei vi Gumund hinn rka me brrum snum og hfu Ljsvetningar sigur. Geru eir san illmli um Gumund, rir Helgason og orkell hkur. orkell mlti svo a s vri engi slandi a hann mundi eigi ganga til einvgis vi ea hl hopa fyrir. Var hann fyrir v kallaur orkell hkur a hann eiri hvorki orum n verkum vi hvern sem hann tti.

120. kafli

sgrmur Ellia-Grmsson og eir flagar gengu til bar orkels hks.

sgrmur mlti til flaga sinna: "essa b orkell hkur, kappi mikill, og vri oss miki undir a vr fengjum lisinni hans. Skulum vr hr til gta alla stai v a hann er einlyndur og skapvandur. Vil eg n bija ig Skarphinn a ltir ekki til n taka um tal vort."

Skarphinn glotti vi og var svo binn a hann var blm kyrtli og blrendum brkum og upphva svarta ska ftum. Hann hafi silfurbelti um sig og xi hendi er hann hafi drepi rin me og hann kallai Rimmuggi og trgubuklara og silkihla um hfu og greitt hri aftur um eyrun. Hann var allra manna hermannlegastur og kenndu v hann allir snn. Hann gekk sem honum var skipa og hvorki fyrr n sar.

eir gengu n inn bina og innanvera. orkell sat mijum palli og menn hans alla vega t fr honum. sgrmur kvaddi hann. orkell tk v vel.

sgrmur mlti til hans: "Til ess erum vr hinga komnir a bija ig liveislu a gangir til dma me oss."

orkell mlti: "Hva mundu r urfa minnar liveislu vi ar sem r gengu til Gumundar? Og mundi hann heita yur lii snu."

"Ekki fengum vr hans lisinni," segir sgrmur.

orkell mlti: " tti Gumundi vinslt vera mli og mun svo og vera v a slk verk hafa verst veri unnin. Og veit eg hva r hefir til gengi hinga a fara a tlair a eg mundi vera hlutvandari en Gumundur og mundi eg vilja fylgja a rngu mli."

sgrmur agnai og tti ungt fyrir.

orkell mlti: "Hver er s hinn mikli og hinn feiknlegi er fjrir menn ganga fyrri, flleitur og skarpleitur, gfusamlegur og illmannlegur?"

Skarphinn mlti: "Eg heiti Skarphinn og er r skuldlaust a velja mr hiyri, saklausum manni. Hefir mig aldrei a hent a eg hafi kga fur minn og barist vi hann sem gerir vi inn fur. Hefir og ltt rii til alingis ea starfa ingdeildum og mun r kringra a hafa ljsverk a bi nu a xar fsinninu. Er r og nr a stanga r tnnum r rassgarnarendann merarinnar er st ur en riir til ings og s smalamaur inn og undraist hann er gerir slka flmennsku."

spratt orkell upp af mikilli reii og reif sax sitt og mlti: "etta sax fkk eg Svju og drap eg til hinn mesta kappa en san v eg margan mann me. Og egar er eg n til n skal eg reka a gegnum ig og skalt a hafa fyrir fryri n."

Skarphinn st me reidda xina og glotti vi og mlti: "essa xi hafi eg hendi er eg hljp tlf lna yfir Markarfljt og v eg rin Sigfsson og stu eir tta fyrir og fkk engi eirra fang mr. Hefi eg og aldrei svo reitt vopn a manni a eigi hafi vi komi."

San hratt hann eim fr brrum snum og Kra mgi snum og fram a orkatli.

Skarphinn mlti : "Ger n annahvort orkell hkur a slra saxi og sest niur ea eg keyri xina hfu r og klf ig herar niur."

orkell slrai saxi og sest niur egar og hafi hvorki ori fyrir honum ur n san. eir sgrmur gengu t.

Skarphinn mlti: "Hvert skulum vr n ganga?"

sgrmur svarai: "Heim til bar vorrar."

" frum vr bnleiir til bar," segir Skarphinn.

sgrmur snrist vi honum og mlti: "Margstaar hefir heldur veri orhvass en hr er orkell tti hlut a, ykir mr a eitt hafa hann lagi er maklegt er."

Gengu eir heim til bar sinnar og sgu Njli fr llu sem gerst.

Hann mlti: "Bi arki a aunu til hvers sem draga vill."

Gumundur hinn rki spuri n hversu fari hafi me eim Skarphni og orkatli og mlti svo: "Kunnigt mun yur vera hversu fari hefir me oss Ljsvetningum og hefi eg aldrei fari jafnmikla skmm n sneypu fyrir eim sem n fr orkell fyrir Skarphni og er etta allvel ori."

San mlti Gumundur til Einars verings brur sns: " skalt fara me llu lii mnu og veita Njlssonum er dmar fara t en ef eir urfa lis anna sumar skal eg sjlfur veita eim li."

Einar jtai essu og lt segja sgrmi.

sgrmur mlti: "lkur er Gumundur flestum mnnum a hfingsskap."

sgrmur sagi san Njli.

121. kafli

Annan dag eftir fundust eir sgrmur og Gissur hinn hvti, Hjalti Skeggjason og Einar veringur. ar var og Mrur Valgarsson. Hann hafi lti af hndum skina og selt hendur Sigfssonum.

mlti sgrmur: "ig kve eg a essu fyrstan, Gissur hinn hvti, og Hjalta og Einar, a eg vil segja yur hvers efni eru. Yur mun a kunnigt a Mrur hefir stt mli. En svo er vi vaxi a Mrur hefir veri a vgi Hskulds og srt hann v sri er engi var til nefndur. Snist mr sem a ml muni ntt vera fyrir laga sakir."

" viljum vr a fram bera egar," segir Hjalti.

rhallur sgrmsson mlti: "a er ekki r a eigi fari etta leynt allt ar til er dmar fara t."

"Hverju skiptir a?" segir Hjalti.

rhallur svarar: "Ef eir vita n a egar a rangt hafi veri til bi mli mega eir svo bjarga skinni a senda egar mann heim af ingi og stefna heiman til ings en kveja ba ingi og er rtt stt mli."

"Vitur maur ert rhallur," segja eir, "og skal n r hafa."

Eftir etta gekk hver til sinnar bar.

Sigfssynir lstu skum a Lgbergi og spuru a ingfesti og heimilisfangi en fstunttina skyldu fara t dmar til sknar. Er n kyrrt ingi ar til. Margir menn leituu um sttir me eim og var Flosi erfiur en arir miklu orfleiri og tti vnlega horfa.

N kemur a v sem dmar skyldu t fara fstukveldi. Gekk allur ingheimur til dma. Flosi st sunnan a Rangingadmi og li hans. ar var me honum Hallur af Su og Runlfur r Dal son lfs aurgoa og arir eir sem Flosa hfu lii heiti. En noran a Rangingadmi stu eir sgrmur Ellia-Grmsson og Gissur hvti, Hjalti Skeggjason og Einar veringur en Njlssynir voru heima vi b og Kri og orleifur krkur og orgrmur hinn mikli. eir stu allir me vopnum og var eirra flokkur rennilegur.

Njll hafi bei dmendur a ganga dminn. Sigfssynir skja n mli. eir nefndu votta og buu Njlssonum a hla til eispjalls sns. San unnu eir ei. sgu eir fram sk. ltu eir bera lsingarvtti. buu eir bum setu. buu eir til runingar um kviinn.

st upp rhallur sgrmsson og nefndi votta og vari lriti kviburinn og fann a til a s hafi lst skinni er sannir lagalestir voru og sjlfur var tlagi.

"Til hvers mlir etta?" segir Flosi.

rhallur svarar: "Mrur Valgarsson fr til vgs Hskulds me Njlssonum og sri hann v sri er engi maur var til nefndur er vottar voru nefndir a benjum. Megi r eigi mti mla a ntt er mli."

122. kafli

Njll st upp og mlti: "ess bi eg Hall af Su og Flosa og alla Sigfssonu og alla vora menn a r gangi eigi braut og heyri ml mitt."

eir geru svo.

"Hann mlti : "Svo snist mr sem ml etta s komi ntt efni og er a a lkindum v a af illum rtum hefir upp runni. Vil eg yur a kunnigt gera a eg unni meira Hskuldi en sonum mnum og er eg spuri a hann var veginn tti mr slkkt hi stasta ljs augna minn og heldur vildi eg misst hafa allra sona minna, og lifi hann. N bi eg ess Hall af Su og Runlf r Dal, Gissur hvta og Einar vering og Hafur hinn spaka a eg ni a sttast vg etta fyrir hnd sona minna og vil eg a geri um eir er best eru til fallnir."

eir Gissur og Einar og Hafur tluu langt erindi snu sinni hver eirra og bu Flosa sttast og htu honum sinni vinttu mt. Flosi svarai llu vel og ht eigi.

Hallur af Su mlti til Flosa: "Vilt n efna or n og veita mr bn mna er hst a veita mr er eg kom utan orgrmi syni Digur-Ketils frnda num er hann hafi vegi Halla hinn raua?"

Flosi mlti: "Veita vil eg r mgur v a munt ess eins bija a mn smd s meiri en ur."

Hallur mlti: " vil eg a sttist skjtt og ltir ga menn gera um og kaupir r svo vinttu hinna bestu manna."

Flosi mlti: "a vil eg yur kunnigt gera a eg vil gera fyrir or Halls mgs mns og annarra hinna bestu drengja a hr geri um sex menn af hvorra hendi lglega til nefndir. ykir mr Njll maklegur vera a eg unni honum essa."

Njll akkai honum og eim llum og arir eir er hj voru og kvu Flosa vel fara.

Flosi mlti: "N vil eg nefna mna gerarmenn. Nefni eg fyrstan Hall mg minn og ssur fr Brei, Surt sbjarnarson r Kirkjub, Mlf Ketilsson" - hann bj sum - "Hafur hinn spaka og Runlf r Dal og mun a einmlt a essir su best til fallnir af llum mnum mnnum."

Ba hann n Njl nefna sna gerarmenn.

Njll st upp og mlti: "Til ess nefni eg fyrstan sgrm Ellia-Grmsson og Hjalta Skeggjason, Gissur hvta og Einar vering, Snorra goa og Gumund hinn rka."

San tkust eir hendur, Njll og Flosi og Sigfssynir, og handsalai Njll fyrir alla sonu sna og Kra mg sinn a sem essir tlf menn dmdu. Og mtti svo a kvea a allur ingheimur yri essu feginn. Voru sendir menn eftir Snorra og Gumundi v a eir voru bum snum. Var mlt a dmendur skyldu sitja lgrttu en allir arir gengju braut.

123. kafli

Snorri goi mlti svo: "N erum vr hr tlf dmendur er mlum essum er til skoti. Vil eg n bija yur alla a vr hfum enga trega mlum essum svo a eir megi eigi sttir vera."

Gumundur mlti: "Vilji r nokku hrassektir gera ea utanferir?"

"Engar," segir Snorri, "v a a hefir oft eigi efnst og hafa menn fyrir a drepnir veri og ori sttir. En gera vil eg fstt svo mikla a engi maur hafi drri veri hr landi en Hskuldur."

Hans or mltust vel fyrir. San tluu eir um og uru eigi sttir hver fyrst skyldi upp kvea hversu mikil fsekt vera skyldi. Og kom svo a eir hlutuu um og hlaut Snorri upp a kvea.

Snorri mlti: "Ekki mun eg lengur yfir essu sitja. Mun eg n segja yur hva mitt kvi er, a eg vil Hskuld bta lta rennum manngjldum en a eru sex hundru silfurs. Skulu r n a gera ef yur ykir of miki ea of lti."

eir svruu a eir skyldu hvergi a gera.

"a skal og fylgja," sagi hann, "a hr skal allt fi upp gjaldast inginu."

mlti Gissur hvti: "etta ykir mr varla vera mega v a eir munu hr ltinn einn hlut hafa a gjalda fyrir sig."

Gumundur hinn rki mlti: "Eg veit hva Snorri vill. a vill hann a vr gefum til allir gerarmenn slkt sem vor er drengskapur til og mun ar margur eftir gera."

Hallur af Su akkai honum og kvest gjarna vilja til gefa sem s er mest gfi. Jtuu v allir gerarmenn. Eftir a gengu eir braut og ru a me sr a Hallur skyldi segja upp gerina a Lgbergi.

Eftir a var hringt og gengu allir menn til Lgbergs.

Hallur af Su st upp og mlti: "Ml essi, er vr hfum gert um, hfum vr ori vel sttir og hfum gert sex hundru silfurs. Skulum vr gjalda upp helminginn gerarmenn og skal hr allt upp gjaldast inginu. En a er bnarstaur minn til allrar alu a nokkurn hlut gefi til fyrir gus sakir."

v svruu allir vel. Nefndi Hallur votta a gerinni a hana skyldi engi rjfa mega. Njll akkai eim gerina. Skarphinn st hj og agi og glotti vi. Gengu menn fr Lgbergi og til ba sinna.

En gerarmenn bru saman bndakirkjugari f a sem eir hfu heiti til a leggja. Njlssynir seldu fram f a er eir hfu og svo Kri og var a hundra silfurs. Njll tk f a er hann hafi og var a anna hundra silfurs. San var f etta bori allt saman Lgrttu og gfu menn svo miki til a engan pening vantai . Njll tk silkislur og bta og lagi hrguna ofan.

San mlti Hallur til Njls a hann skyldi ganga eftir sonum snum "en eg mun ganga eftir Flosa og veiti n hvorir rum tryggir."

Njll gekk heim til bar sinnar og mlti til sona sinna: "N er mlum vorum komi gott efni. Vr erum n menn sttir en f allt komi einn sta. Skulu n hvorirtveggju ganga til og veita rum gri og tryggir. Vil eg ess n bija yur sonu mna a r spilli engu um."

Skarphinn strauk um enni og glotti vi. Ganga eir n allir til Lgrttu.

Hallur gekk til mts vi Flosa og mlti: "Gakk n til Lgrttu v a n er fi allt vel af hendi goldi og saman komi einn sta."

Flosi ba Sigfssonu ganga til me sr. Gengu eir t allir. eir gengu austan a Lgrttu. Njll gekk vestan a Lgrttu og synir hans. Skarphinn gekk mealpallinn og st ar.

Flosi gekk Lgrttu a hyggja a fnu og mlti: "etta f er bi miki og gott og vel af hndum greitt sem von er a."

San tk hann upp slurnar og spuri hver r mundi hafa til gefi en engi svarai honum. anna sinn veifi hann slunum og spuri hver til mundi hafa gefi og hl a og svarai honum engi."

Flosi mlti : "Hvort er a engi yvar veit hver enna bning hefir tt ea ori r eigi a segja mr?"

Skarphinn mlti: "Hva tlar hver til hafi gefi?"

Flosi mlti: "Ef vilt a vita mun eg a segja r hva eg tla. a tla eg a til hafi gefi fair inn, karl hinn skegglausi, v a margir vita eigi er hann sj hvort hann er heldur kona ea karlmaur."

Skarphinn mlti: "Slkt er illa mlt a sneia honum afgmlum er engi hefir ur til ori dugandi maur. Megi r og a vita a hann er karlmaur v a hann hefir sonu tt vi konu sinni. Hafa fir vorir frndur legi bttir hj gari vorum svo a vr hfum eigi hefnt."

San tk Skarphinn til sn slurnar en kastai brkum blm til Flosa og kva hann eirra meir urfa."

Flosi mlti: "Hv mun eg eirra meir urfa?"

Skarphinn svarar: "v ef ert brur Svnfellsss sem sagt er hverja hina nundu ntt og geri hann ig a konu."

Flosi hratt fnu og kvest engan pening hafa skyldu af, kva vera skyldu annahvort a Hskuldur skyldi vera gildur ella skildu eir hefna hans.

Vildi Flosi engi gri selja og engi taka og mlti til Sigfssona: "Gngum vr n heim. Eitt skal yfir oss la alla."

San gengu eir heim til bar.

Hallur mlti: "Helsti miklir gfumenn eiga hr hlut a."

eir Njll og synir hans gengu heim til bar.

Njll mlti: "N kemur a fram sem mr sagi lngu hugur um a oss mundu ungt falla essi ml."

"Eigi er a," segir Skarphinn, "v a eir mega aldrei skja oss a landslgum."

" mun a fram koma," segir Njll, "er llum mun verst gegna."

eir menn tluu um er gefi hfu fi a eir mundu braut taka.

Gumundur hinn rki mlti : " skmm ks eg mr eigi til handa a taka a aftur er eg gef hvorki hr n annars staar."

"Vel er etta mlt," sgu eir.

Vildi og engi braut taka.

Snorri goi mlti: "a er mitt r a Gissur hinn hvti og Hjalti Skeggjason varveiti f etta til annars alingis. Segir mr svo hugur um a eigi muni langt la ur til muni urfa a taka essa fjr."

Hjalti tk og varveitti helming fjrins en Gissur sumt. Gengu menn heim til ba sinna.

124. kafli

Flosi stefndi llum snum mnnum upp Almannagj og gekk anga sjlfur. voru ar komnir allir hans menn og voru a tu tigir manna.

Flosi mlti til Sigfssona: "Hversu veiti eg yur ess a mlum a yur s skapfelldlegast?"

Gunnar Lambason mlti: "Ekki lkar oss fyrr en eir brur eru allir drepnir, Njlssynir."

Flosi mlti: "v vil eg heita Sigfssonum a skiljast eigi fyrr vi etta ml en arir hvorir hnga fyrir rum. Vil eg og a vita hvort nokkur er s hr a oss vilji eigi veita a essu mli."

En allir kvust eim veita vilja.

Flosi mlti: "Gangi n allir til mn og sverji eia a engi skerist r essu mli."

Gengu allir til Flosa og sru honum eia.

Flosi mlti: "Vr skulum og allir hafa handtak a v a s skal hver hafa fyrirgert f og fjrvi er r essu mli gengur fyrr en yfir lkur.

essir voru hfingjar me Flosa: Kolur son orsteins breimaga, brurson Halls af Su, Hraldur ssurarson fr Brei, ssur nundarson tskubaks, orsteinn hinn fagri Geirleifsson, Glmur Hildisson hins gamla, Mlfur Ketilsson, rir son rar illuga r Mrtungu, frndur Flosa Kolbeinn og Egill, Ketill Sigfsson og Mrur brir hans, orkell og Lambi, Grani Gunnarsson, Gunnar Lambason og Sigurur brir hans, Ingjaldur fr Keldum, Hrar Hmundarson.

Flosi mlti til Sigfssona: "Taki r yur n hfingja ann er yur ykir best til fallinn v a einhver mun fyrir urfa a vera mlinu."

Ketill r Mrk svarai: "Ef undir oss brur skal koma kjri munum vr a skjtt kjsa a srt fyrir. Heldur ar margt til ess. ert maur ttstr og hfingi mikill, hardrgur og vitur. Virum vr og svo a setjist fyrir vora nausyn mli."

Flosi mlti: "a er lkast a eg jtist undir etta sem bn yur stendur til. Mun eg n og kvea hverja afer vr skulum hafa. Og er a mitt r a hver maur ri heim af ingi og sji um b sitt sumar mean tur manna eru undir. Eg mun og heim ra og vera heima sumar. En drottinsdag, ann er tta vikur eru til vetrar, mun eg lta syngja mr messu heima og ra san vestur yfir Lmagnpssand. Hver vor skal hafa tvo hesta. Ekki mun eg li auka r v sem n hefir til eia gengi v a vr hfum a ri margt ef oss kemur a vel a haldi. Eg mun ra drottinsdaginn og svo nttina me. En annan dag vikunnar mun eg kominn rhyrningshlsa fyrir mijan aftan. Skulu r ar allir komnir er eisvarar eru vi etta ml. En ef nokkur er s eigi ar kominn er ml essi hefir gengi skal engu fyrir tna nema lfinu ef vr megum ra."

Ketill mlti: "Hversu m a saman fara a rir drottinsdag heiman en komir annan dag vikunnar rhyrningshlsa?"

Flosi mlti: "Eg mun ra upp r Skaftrtungu og fyrir noran Eyjafjallajkul og ofan Goaland og mun etta endast ef eg r hvatlega. Mun eg n og segja yur alla mna fyrirtlan a er vr komum ar saman skulum vr ra til Bergrshvols me llu liinu og skja Njlssonu me eldi og jrni og ganga eigi fyrr fr en eir eru allir dauir. Skulu r essi rager leyna v a lf vort allra liggur vi. Munum vr n lta taka hesta vora og ra heim.

Gengu eir allir til ba sinna.

San lt Flosi sla hesta sna og biu engra manna og ra san heim. Flosi vildi eigi finna Hall mg sinn v a hann ttist vita a Hallur mundi letja allra strvirkja.

Njll rei heim af ingi og synir hans og voru eir heima allir um sumari. Njll spuri Kra mg sinn hvort hann mundi nokku ra austur til Dyrhlma til bs sns.

Kri svarai: "Ekki skal eg austur ra v a eitt skal ganga yfir mig og sonu na."

Njll akkai honum og kva slks a honum von. ar var jafnan nr rem tigum vgra karla me hskrlum.

a var einu hverju sinni a Hrn Hskuldsdttir, mir Hskulds Njlssonar, kom til Keldna. Ingjaldur brir hennar fagnai henni vel. Hn tk ekki kveju hans en ba hann ganga t me sr. Ingjaldur geri svo a hann gekk t me henni og gengu r gari bi saman. San reif hn til hans og settust au niur bi.

Hrn mlti: "Hvort er a satt a hefir svari ei a fara a Njli og drepa hann og sonu hans?"

Hann svarai: "Satt er a."

"Allmikill ningur ert ," segir hn, "ar sem Njll hefir risvar leyst ig r skgi."

"Svo er n komi," segir Ingjaldur, "a lf mitt liggur vi ef eg geri eigi etta."

"Eigi mun a," segir hn, "lifa munt allt a einu og heita gur maur ef svkur eigi ann er tt bestur a vera."

Hn tk lnhfu r pssi snu alblga og rauftta og mlti: "essa hfu hafi Hskuldur Njlsson og systurson inn hfi sr er eir vgu hann. ykir mr r v verr fara a veita eim er aan standa a."

Ingjaldur svarar: "Svo mun n og fara a eg mun eigi vera mti Njli hva sem bak kemur. En veit eg a eir munu a mr sna vandrum."

Hrn mlti: " mtt n miki li veita Njli og sonum hans ef segir honum essa rager alla."

"a mun eg eigi gera," segir Ingjaldur, "v a er eg hvers manns ningur ef eg segi a er eir tru mr til. En a er karlmannlegt brag a skiljast vi etta ml ar sem eg veit vsrar hefndar von. En seg a Njli og sonum hans a eir su varir um sig etta sumar allt v a a er eim heilri og hafi margt manna."

San fr hn til Bergrshvols og sagi Njli essa viru alla.

Njll akkai henni og kva hana vel hafa gert "v a honum mundi helst misgert vera a fara a mr allra manna."

Hn fr heim en Njll sagi etta sonum snum.

Kerling var s a Bergrshvoli er Sunn ht. Hn var fr a mrgu og framsn en var hn gmul mjg og klluu Njlssynir hana gamalra er hn mlti margt en gekk a flest eftir. a var einn dag a hn reif lurk hnd sr og gekk upp um hs eftir og a arfastu einni er ar st. Hn laust arfastuna og ba hana aldrei rfst svo vesl sem hn var. Skarphinn hl a og spuri hv hn abbaist upp arfastuna.

Kerlingin mlti: "essi arfasta mun vera tekin og kveiktur vi eldur er Njll bndi er inni brenndur og Bergra fstra mn. Og beri r hana vatn," segir hn, "ea brenni hana upp sem skjtast."

"Eigi munum vr a gera," segir Skarphinn, "v a fst mun anna til eldkveikna ef ess verur aui a hn s eigi."

Kerling klifai allt sumari um arfastuna a inn skyldi bera en frst a fyrir vallt.

125. kafli

A Reykjum Skeium bj Runlfur orsteinsson. Hildiglmur ht son hans. Hann gekk t drottinsdagsntt er tlf vikur voru til vetrar. Hann heyri brest mikinn svo a honum tti skjlfa bi jr og himinn. San leit hann vesturttina. Hann ttist sj anga hring og eldslit og hringinum mann grm hesti. Hann bar skjtt yfir og fr hann hart. Hann hafi logandi eldbrand hendi. Hann rei svo nr honum a hann mtti gjrla sj hann. Hann var svartur sem bik. Hann kva vsu essa me mikilli raust:

Eg r hesti
hlugbara,
rigtoppa,
ills valdanda.
Eldr er endum,
eitr er miju.
Svo er um Flosa r
sem fari kefli
og svo er um Flosa r
sem fari kefli.

tti honum hann skjta brandinum austur til fjallanna fyrir sig og tti honum hlaupa upp eldur mikill mti svo a hann ttist ekki sj til fjallanna fyrir. Honum sndist sj maur ra austur undir eldinn og hvarf ar. San gekk hann inn og til rms sns og fkk langt vit og rtti vi r v. Hann mundi allt a er fyrir hann hafi bori og sagi fur snum en hann ba hann segja Hjalta Skeggjasyni. Hann fr og sagi Hjalta.

" hefir s gandrei," segir Hjalti, "og er a jafnan fyrir strtindum."

126. kafli

Flosi bj sig austan er tveir mnuir voru til vetrar og stefndi til sn llum snum mnnum eim er honum hfu lii og fer heiti. Hver eirra hafi tvo hesta og g vopn. eir komu allir til Svnafells og voru ar um nttina. Flosi lt snemma veita sr tir drottinsdaginn en san gekk hann til bors. Hann sagi fyrir llum heimamnnum snum hva hvergi skyldi starfa mean hann vri brautu. San gekk hann til hesta sinna.

eir Flosi riu vestur sand. Flosi ba fyrst ekki allkaft ra og kva hinn veg lka mundu. Hann ba alla ba ef nokkur yrfti a dveljast. eir riu vestur til Skgahverfis og komu Kirkjub. Flosi ba alla menn koma til kirkju og bijast fyrir. Menn geru svo.

San stigu eir hesta sna og riu upp fjall og svo til Fiskivatna og riu nokkuru fyrir vestan vtnin og stefndu svo vestur sandinn. Ltu eir Eyjafjallajkul vinstri hnd sr og svo ofan Goaland og svo til Markarfljts og komu um nnskei annan dag vikunnar rhyrningshlsa og biu til mis aftans.

Komu ar allir nema Ingjaldur fr Keldum. Sigfssynir tldu hann mjg en Flosi ba ekki mla Ingjaldi mean hann vri eigi hj "en skulum vr gjalda honum sar."

127. kafli

N er ar til mls a taka a Bergrshvoli a eir Grmur og Helgi fru til Hla, ar voru eim fstru brn, og sgu a fur snum a eir mundu ekki heim um kveldi.

eir voru Hlum allan daginn. ar komu konum ftkar og kvust komnar a langt. eir brur spuru r tinda. r kvust engi kunna tindi a segja "en segja kunnum vr nlundu nokkura."

eir spuru hverja nlundu r segu og bu r eigi leyna. r sgu svo vera skyldu.

"Vr komum a ofan r Fljtshl og sum vr Sigfssonu alla ra me alvpni og stefnu eir upp rhyrningshlsa og voru fimmtn flokki. Vr sum og Grana Gunnarsson og Gunnar Lambason og voru eir fimm saman. eir stefndu hina smu lei. Og kalla m a n s allt fr og flaug um hrai."

Helgi Njlsson mlti: " mun Flosi kominn austan og munu eir allir komnir til mts vi hann og skulum vi Grmur vera ar sem Skarphinn er."

Grmur kva svo vera skyldu og fru eir heim.

enna aftan hinn sama mlti Bergra til hjna sinna: "N skulu r kjsa yur mat kveld a hver hafi a er mest fsir til v a enna aftan mun eg bera sast mat fyrir hjn mn."

"a skyldi eigi vera," sgu eir er hj voru.

"a mun vera," segir hn, "og m eg miklu fleira af segja ef eg vil og mun a til merkja a eir Grmur og Helgi munu heim koma kveld ur menn eru mettir. Og ef etta gengur eftir mun svo fara fleira sem eg segi."

San bar hn mat bor.

Njll mlti: "Undarlega snist mr n. g ykist sj um alla stofuna og ykir mr sem undan su gaflveggirnir bir en bl eitt allt bori og maturinn."

llum fannst miki um rum en Skarphni. Hann ba menn ekki syrgja n lta rum herfilegum ltum svo a menn mttu or v gera "mun oss vandara gert en rum a vr berum oss vel og er a jafnt a vonum."

eir Grmur og Helgi komu heim ur bor voru ofan tekin og br mnnum mjg vi a. Njll spuri hv eir fru svo hverft en eir sgu slkt sem eir hfu frtt. Njll ba engan mann til svefns fara og vera vara um sig.

128. kafli

N er ar til a taka er Flosi er.

Hann mlti: "N munum vr ra til Bergrshvols og koma ar fyrir nttml."

eir gera n svo. Dalur var hvolinum og riu eir anga og bundu ar hesta sna og dvldust ar til ess er mjg lei kveldi.

Flosi mlti: "N skulum vr ganga heim a bnum og ganga rngt og fara seint og sj hva eir taki til rs."

Njll st ti og synir hans og Kri og allir heimamenn og skipuust fyrir hlainu og var a nr rr tigir manna.

Flosi nam staar og mlti: "N skulum vr a hyggja hva eir taka til rs v a mr lst svo ef eir standa ti fyrir sem vr munum aldrei stta geta."

" er vor fr ill," segir Grani Gunnarsson, "ef vr skulum eigi ora a a skja."

"a skal og eigi vera," segir Flosi, "og skulum vr a ganga a eir standi ti. En a afhro munum vr gjalda a margur mun eigi kunna fr a segja hvorir sigrast."

Njll mlti til sinna manna: "Hva sji r til hversu miki li eir hafa?"

"eir hafa bi miki li og harsni," segir Skarphinn, "en v nema eir n sta a eir tla a eim muni illa skjast a vinna oss."

"a mun ekki vera," segir Njll, "og vil eg a menn gangi inn v a illa sttist eim Gunnar a Hlarenda og var hann einn fyrir. Eru hr hs rammleg sem ar voru og munu eir eigi stt geta."

"etta er ekki ann veg a skilja," segir Skarphinn. "Gunnar sttu heim eir hfingjar er svo voru vel a sr a heldur vildu fr hverfa en brenna hann inni. En essir munu egar skja oss me eldi er eir mega eigi annan veg v a eir munu allt til vinna a yfir taki vi oss. Munu eir a tla sem eigi er lklegt a a s eirra bani ef oss dregur undan. Eg er og ess fs a lta svla mig inni sem melrakka greni."

Njll mlti: "N mun sem oftar a r munu bera mig rum, synir mnir, og vira mig engis. En er r voru yngri geru r a eigi og fr yvart r betur fram."

Helgi mlti: "Gerum vr sem fair vor vill. a mun oss best gegna."

"Eigi veit eg a vst," segir Skarphinn, "v a hann er n feigur. En vel m eg gera a til skaps fur mns a brenna inni me honum v a eg hrist ekki daua minn."

Hann mlti vi Kra: "Fylgjumst vr vel mgur svo a engi vor skilji vi annan."

"a hefi eg tla," segir Kri, "en ef annars verur aui mun a vera fram a koma og mun ekki mega vi v gera."

"Hefn vor," segir Skarphinn, "en vr skulum n ef vr lifum eftir."

Kri kva svo vera skyldu. Gengu eir inn allir og skipuust dyrnar.

Flosi mlti: "N eru eir feigir er eir hafa inn gengi. Skulum vr n heim ganga sem skjtast og skipast sem ykkvast fyrir dyrin og geyma ess a engi komist braut hvorki Kri n Njlssynir v a a er vor bani."

eir Flosi komu n heim og skipuust umhverfis hsin ef nokkurar vru laundyr . Flosi gekk framan a hsunum og hans menn. Hraldur ssurarson hljp a ar sem Skarphinn var fyrir og lagi til hans. Skarphinn hj spjti af skafti fyrir honum og hljp a honum og hj til hans og kom xin ofan skjldinn og bar a Hraldi egar allan skjldinn en hyrnan s hin fremri tk andliti og fll hann bak aftur og egar dauur.

Kri mlti: "Ltt dr enn undan vi ig Skarphinn og ert vor frknastur."

"Eigi veit eg a vst," segir Skarphinn og br vi grnum og glotti a.

eir Kri og Grmur og Helgi lgu t mrgum spjtum og sru marga menn en eir Flosi gtu ekki a gert.

Flosi mlti: "Vr hfum fengi mikinn skaa mnnum vorum. Eru margir srir en s veginn er vr mundum sst til kjsa. N er a s a vr fum aldrei me vopnum stta. Er s n margur er eigi gengur jafnskrulega a sem ltu en eggjuu mest. Mli eg etta mest til Grana Gunnarssonar og Gunnars Lambasonar er sr ltu verst eira. En munum vr n vera a gera anna r fyrir oss. Eru n tveir kostir til og er hvorgi gur. S annar a hverfa fr og er a vor bani, hinn annar a bera a eld og brenna inni og er a str byrgarhlutur fyrir gui er vr erum menn kristnir sjlfir. En munum vr a brags taka."

129. kafli

eir tku n eld og geru bl miki fyrir dyrunum.

mlti Skarphinn: "Eld kveiki r n sveinar ea hvort skal n ba til seyis?"

Grani Gunnarsson svarai: "Svo skal a vera og skalt eigi urfa heitara a baka."

Skarphinn mlti: "v launar mr sem ert maur til er eg hefndi fur ns og virir a meira er r er skyldara."

bru konur sru eldinn og slkktu niur fyrir eim. Sumar bru vatn ea hland.

Kolur orsteinsson mlti til Flosa: "R kemur mr hug. Eg hefi s loft sklanum vertrjm og skulum vr ar inn bera eldinn og kveikja vi arfastu er hr stendur fyrir ofan hsin."

San tku eir arfastuna og bru ar inn eldinn. Fundu eir eigi fyrr, er inni voru, en logai ofan allur sklinn. Geru eir Flosi str bl fyrir llum dyrum. Tk kvennalii illa a ola a er inni var.

Njll mlti til eirra: "Veri vel vi og mli eigi ru v a l eitt mun vera og skyldi langt til annars slks. Tri r og v a gu er miskunnsamur og mun hann oss eigi lta brenna bi essa heims og annars."

Slkar fortlur hafi hann fyrir eim og arar hraustlegri.

N taka ll hsin a loga. gekk Njll til dyra og mlti: "Hvort er Flosi svo nr a hann megi heyra ml mitt?"

Flosi kvast heyra mega.

Njll mlti: "Vilt nokku taka sttum vi sonu mna ea leyfa nokkurum mnnum tgngu?"

Flosi svarar: "Eigi vil eg taka sttum vi sonu na og skal n yfir lka me oss og eigi fr ganga fyrr en eir eru allir dauir. En lofa vil eg tgngu konum og brnum og hskrlum."

Njll gekk inn og mlti vi flki: "t skulu eir n allir ganga er leyft er. Og gakk t rhalla sgrmsdttir og allur lur me r s er lofa er."

rhalla mlti: "Annar verur n skilnaur okkar Helga en eg tlai um hr en skal eg eggja fur minn og brur a eir hefni essa mannskaa er hr er ger."

Njll mlti: "Vel mun r fara v a ert g kona."

San gekk hn t og margt li me henni.

strur af Djprbakka mlti vi Helga Njlsson: "Gakk t me mr og mun eg kasta yfir ig kvenskikkju og falda ig me hfudki."

Hann taldist undan fyrst en geri hann etta fyrir bn eirra. strur vafi hfudki a hfi Helga en rhildur kona Skarphins lagi yfir hann skikkjuna og gekk hann t meal eirra. Og gekk t orgerur Njlsdttir og Helga systir hennar og margt anna flk.

En er Helgi kom t mlti Flosi: "S er h kona og mikil um herar er ar fer. Taki og haldi henni."

En er Helgi heyri etta kastai hann skikkjunni. Hann hafi haft sver brugi undir hendi sr og hj til manns og kom skjldinn og af sporinn og ftinn af manninum. kom Flosi a og hj hlsinn Helga svo a egar tk af hfui.

Flosi gekk a dyrum og mlti a Njll skyldi ganga til mls vi hann og svo Bergra. au geru svo.

Flosi mlti: "tgngu vil eg bja r Njll bndi v a brennur maklegur inni."

Njll mlti: "Eigi vil eg t ganga v eg er maur gamall og er eg ltt til binn a hefna sona minna en eg vil eigi lifa vi skmm."

Flosi mlti til Bergru: "Gakk t hsfreyja v a eg vil ig fyrir engan mun inni brenna."

Bergra mlti: "Eg var ung gefin Njli og hefi eg v heiti honum a eitt skyldi ganga yfir okkur bi."

San gengu au inn bi.

Bergra mlti: "Hva skulum vi n til ra taka?"

"Ganga munum vi til hvlu okkarrar," segir Njll, "og leggjast niur, hefi eg lengi vrugjarn veri."

Hn mlti vi sveininn r Krason: "ig skal bera t og skalt eigi inni brenna."

"Hinu hefir mr heiti amma," segir sveinninn, "a vi skyldum aldrei skilja mean eg vildi hj r vera. En mr ykir miklu betra a deyja me ykkur Njli en lifa eftir."

Hn bar sveininn til hvlunnar.

Njll mlti vi bryta sinn: "N skalt sj hvar vi leggjumst niur og hversu eg b um okkur v a eg tla han hvergi a hrrast hvort sem mr angrar reykur ea bruni. Mtt n nr geta hvar beina okkarra er a leita."

Hann sagi a svo skyldi vera. ar hafi sltra veri uxa einum og l ar hin. Njll mlti vi brytann a hann skyldi breia yfir au hina og hann ht v. au leggjast n niur bi rmi og leggja sveininn millum sn. signdu au sig og sveininn og flu nd sna gui hendi og mltu a sast svo a menn heyru. tk brytinn hina og breiddi yfir au og gekk t san. Ketill r Mrk tk mt honum og kippti honum t. Hann spuri vandlega a Njli mgi snum en brytinn sagi allt hi sanna.

Ketill mlti: "Mikill harmur er a oss kveinn er vr skulum svo mikla gfu saman eiga."

Skarphinn hafi s er fair hans hafi niur lagst og hversu hann hafi um sig bi.

Hann mlti : "Snemma fer fair vor rekkju og er a sem von er. Hann er maur gamall."

tku eir Skarphinn og Kri og Grmur brandana jafnskjtt sem ofan duttu og skutu t og gekk v um hr. skutu eir spjtum inn a eim en eir tku ll lofti og sendu t aftur.

Flosi ba htta a skjta "v a oss munu ll vopnaskipti ungt ganga vi . Megi r n vel ba ess er eldurinn vinnur ."

eir gera n svo. fllu ofan strviirnir r rfrinu.

Skarphinn mlti : "N mun fair minn dauur vera og hefir hvorki heyrt til hans styn n hsta."

eir gengu sklaendann. ar var falli ofan vertri og var brunni mjg miju.

Kri mlti til Skarphins: "Hlaup hr t og mun eg beina a mr r en eg mun hlaupa egar eftir og munum vi bir braut komast ef vi breytum svo v a hinga leggur allan reykinn."

Skarphinn mlti: " skalt hlaupa fyrri en eg mun egar hla r."

"Ekki er a r," segir Kri, "v a eg m vel komast annars staar t a hr gangi eigi."

"Eigi vil eg a," segir Skarphinn, "hlaup t fyrri en eg mun egar eftir."

Kri mlti: "a er hverjum manni boi a leita sr lfs mean kostur er og skal eg og svo gera. En mun n s skilnaur me okkur vera a vi munum aldrei sjst san v a ef eg hleyp t r eldinum mun eg eigi hafa skap til a hlaupa inn aftur eldinn til n og mun sna lei fara hvor okkar."

"a hlgir mig," segir Skarphinn, "ef kemst braut mgur a munt hefna vor."

tk Kri einn setstokk logandi hnd sr og hleypur t eftir vertrnu. Slngvir hann stokkinum t af ekjunni og fll hann ofan a eim er ti voru fyrir. eir hljpu undan. loguu klin ll Kra og svo hri. Hann steypir sr t af ekjunni og stiklar svo me reykinum.

mlti einn maur er ar var nstur: "Hvort hljp ar maur t af ekjunni?"

"Fjarri fr a," sagi annar, "og kastai Skarphinn ar eldistokki a oss."

San grunuu eir a ekki.

Kri hljp til ess er hann kom a lk einum og kastai sr ofan og slkkti sr eldinn. aan hljp hann me reykinum grf nokkura og hvldi sig og er a san kllu Kragrf.

130. kafli

N er a segja fr Skarphni a hann hleypur t vertri egar eftir Kra. En er hann kom ar er mest var brunni vertri brast niur undir honum. Skarphinn kom ftum undir sig og r egar til anna sinn og rennur upp vegginn. rei a honum brnsinn og hratai hann inn aftur.

Skarphinn mlti : "S er n hversu vera vill."

Gekk hann fram me hlivegginum.

Gunnar Lambason hljp upp vegginn og sr Skarphinn. Hann mlti svo: "Hvort grtur n Skarphinn?"

"Eigi er a," segir Skarphinn, "en hitt er satt a srnar augunum. En hvort er sem mr snist, hlr ?"

"Svo er vst," segir Gunnar, "og hefi eg aldrei fyrr hlegi san vst rin Markarfljti."

Skarphinn mlti: " er r hr n minjagripurinn."

Tk hann jaxl r pssi snum er hann hafi hggvi r rni og kastai til Gunnars og kom auga svo a egar l ti kinninni. Fll Gunnar ofan af ekjunni.

Skarphinn gekk til Grms brur sns. Hldust eir hendur og tru eldinn. En er eir komu mijan sklann fll Grmur dauur niur. Skarphinn gekk til enda hssins. var brestur mikill. Rei ofan ll ekjan. Var Skarphinn ar millum og gaflhlasins. Mtti hann aan hvergi hrrast.

eir Flosi voru vi eldana ar til er morgna var mjg. kom ar maur einn randi a eim.

Flosi spuri ann a nafni en hann nefndist Geirmundur og kvest vera frndi Sigfssona "r hafi miki strvirki unni," segir hann.

Flosi svarar: "Bi munu menn etta kalla strvirki og illvirki. En m n ekki a hafa."

"Hversu margt hefir hr fyrirmanna ltist?" segir Geirmundur.

Flosi svarar: "Hr hefir ltist Njll og Bergra og synir eirra allir, rur Krason og Kri Slmundarson, rur leysingi. En vitum vr gjrla um fleiri menn er oss eru kunnari."

Geirmundur mlti: "Dauan segir ann n er vr hfum hjala vi morgun."

"Hver er s?" segir Flosi.

"Kra Slmundarson fundum vi Brur bi minn," segir Geirmundur, "og fkk Brur honum hest sinn og var brunni af honum hri og svo klin."

"Hafi hann nokku vopna?" segir Flosi.

"Hafi hann sveri Fjrsvfni," segir Geirmundur, "og var blnaur annar eggteinninn og sgum vi Brur a digna mundi hafa en hann svarai v a hann skyldi hera bli Sigfssona ea annarra brennumanna."

Flosi mlti: "Hva sagi hann til Skarphins?"

Geirmundur svarar: " lfi sagi hann Grm ba er eir skildu en kva hann n mundu daua."

Flosi mlti: "Sagt hefir oss sgu er oss mun eigi setugri bja v a s maur hefir n braut komist er nst gengur Gunnari a Hlarenda um alla hluti. Skulu r a n og hugsa Sigfssynir og arir vorir menn a svo miki eftirml mun hr vera um brennu essa a margan mun a gera hfulausan en sumir munu ganga fr llu fnu. Grunar mig n a a engi yvar Sigfssona ori a sitja bi snu og er a rtt a vonum. Vil eg n bja yur llum austur til mn og lta eitt ganga yfir oss alla."

eir kkuu honum bo sitt og kvust a iggja mundu.

kva Mlfur Ketilsson vsu:

Stafr lifir einn, ar er inni
unnfrs viir brunnu,
synir ollu v snjallir
Sigfss, Nals hsa.
N er, Gollnis sonr, goldinn,
gekk eldr of sjt rekka,
ljs brann hyr hsum,
Hskulds bani hins rskva.

"ru nokkuru munum vr hlast mega," segir Flosi, "en v er Njll hefir inni brunni v a a er engi frami."

Flosi gekk upp gaflhlai og Glmur Hildisson og nokkurir menn arir.

mlti Glmur: "Hvort mun Skarphinn n dauur?"

En arir sgu hann fyrir lngu dauan mundu vera.

ar gaus upp stundum eldurinn en stundum slokknai niur. eir heyru niri eldinum fyrir sr a kvein var vsa:

Mundit mellu kindar
mijungs brar Ija
Gunnr um geira sennu
galdrs brregni halda,
er hrstykkins hlakka
hraustr sns vinir mnu
tryggvi eg og eggjar
undgengin spjr dundu.

Grani Gunnarsson mlti: "Hvort mun Skarphinn hafa kvei vsu essa lfs ea dauur?"

"Engum getum mun eg um a leia," segir Flosi.

"Leita viljum vr," segir Grani, "Skarphins ea annarra manna eirra sem hr hafa inni brunni."

"Eigi skal a," segir Flosi, "og eru slkt heimskir menn sem ert ar sem menn munu safna lii um allt hrai. Mun s allur einn er n dvalar og hinn er mun vera svo hrddur a eigi mun vita hvert hlaupa skal og er a mitt r a vr rum allir braut sem skjtast."

Flosi gekk skyndilega til hesta sinna og allir hans menn.

Flosi mlti til Geirmundar: "Hvort mun Ingjaldur heim a Keldum?"

Geirmundur kvest tla a hann mundi heima vera.

"ar er s maur," segir Flosi, "er rofi hefir eia vi oss og allan trna."

Flosi mlti til Sigfssona: "Hvern kost vilji r n gera Ingjaldi? Hvort vilji r gefa honum upp ea skulum vr n fara a honum og drepa hann?"

eir svruu allir a eir vildu n fara a honum og drepa hann.

hljp Flosi hest sinn og allir eir og riu braut. Flosi rei fyrir og stefndi upp til Rangr og upp me nni. s hann mann ra ofan rum megin rinnar. Hann kenndi a ar var Ingjaldur fr Keldum. Flosi kallar hann. Ingjaldur nam staar og sneri vi fram a nni.

Flosi mlti til hans: " hefir rofi eia vi oss og hefir fyrirgert f og fjrvi. Eru hr n Sigfssynir og vilja gjarna drepa ig. En mr ykir vi vant um kominn og mun eg gefa r lf ef vilt selja mr sjlfdmi."

Ingjaldur svarar: "Fyrr skal eg n ra til mts vi Kra en selja r sjlfdmi. En eg vil v svara Sigfssonum a eg skal eigi hrddari vi en eir eru vi mig."

"B ," segir Flosi, "ef ert eigi ragur v a eg skal senda r sending."

"Ba skal eg vst," segir Ingjaldur.

orsteinn Kolbeinsson brurson Flosa rei fram hj honum og hafi spjt hendi. Hann var rskvastur maur me Flosa einhver og mest verur. Flosi reif af honum spjti og skaut til Ingjalds og kom hina vinstri hliina og gegnum skjldinn fyrir nean mundriann og klofnai hann allur sundur. En spjti hljp ftinn fyrir ofan knskelina og svo sulfjlina og nam ar staar.

Flosi mlti til Ingjalds: "Hvort kom ig?"

" mig kom vst," segir Ingjaldur, "og kalla eg etta skeinu en ekki sr."

Ingjaldur kippti spjtinu r srinu og mlti til Flosa: "B n ef ert eigi blauur."

Hann skaut spjtinu aftur yfir na. Flosi sr a spjti stefnir hann mijan. Hopar hann hestinum undan en spjti fl fyrir framan brjst Flosa og missti hans. Spjti kom orstein mijan og fll hann egar dauur af hestinum. Ingjaldur hleypir n skginn og nu eir honum ekki.

Flosi mlti til sinna manna: "N hfum vr fengi mikinn mannskaa. Megum vr n og vita er etta hefir a borist hvert heillaleysi vr hfum. Er a n mitt r a vr rum rhyrningshlsa. Megum vr aan sj mannareiir um allt hrai v a eir munu n hafa sem mestan lissafna og munu eir tla a vr hfum rii austur til Fljtshlar af rhyrningshlsum. Og munu eir tla a vr rum austur fjall og svo austur til hraa. Mun anga eftir ra eftir mestur hluti lisins en sumir munu ra hi fremra austur til Seljalandsmla og mun eim ykja anga vor minni von. En eg mun n gera r fyrir oss og er a mitt r a vr rum upp fjalli rhyrning og bum ar til ess er rjr slir eru af himni."

eir gera n svo a eir ra upp fjalli og dal einn er san er kallaur Flosadalur. Sj eir n aan allra manna ferir um hrai.

131. kafli

N er a segja fr Kra a hann fr r grf eirri er hann hafi hvlt sig og ar til er hann mtti Bri og fru svo or me eim sem Geirmundur hafi sagt. Rei Kri aan til Marar Valgarssonar og sagi honum tindin. Hann harmai mjg. Kri kva anna karlmannlegra en grta daua og ba hann heldur safna lii og koma llu til Holtsvas.

San rei Kri jrsrdal til Hjalta Skeggjasonar. Og er hann kom upp me jrs sr hann mann ra eftir sr hvatlega. Kri bei mannsins og kennir a ar var Ingjaldur fr Keldum. Hann sr a hann var alblugur um lri. Kri spuri Ingjald hver hann hefi sran en hann sagi.

"Hvar fundust i?" segir Kri.

"Vi Rang," segir Ingjaldur, "og skaut hann yfir na til mn."

"Gerir nokku mti?" segir Kri.

"Aftur skaut eg spjtinu," segir Ingjaldur, "og sgu eir a maur yri fyrir og vri s egar dauur."

"Vissir eigi," segir Kri, "hver fyrir var?"

"Lkt tti mr vera orsteini brursyni Flosa," segir Ingjaldur.

"Njt heill handa," segir Kri.

San riu eir bir saman til mts vi Hjalta Skeggjason og sgu honum tindin.

Hann tk illa verkum essum og kva hina mestu nausyn a ra eftir eim og drepa alla. San safnai hann lii og kveur upp almenning. Ra eir Kri n vi etta li til mts vi Mr Valgarsson og fundust eir vi Holtsva. Var Mrur ar fyrir me allmiklu lii. skiptu eir leitinni. Riu sumir hi fremra austur til Seljalandsmla en sumir upp til Fljtshlar en sumir hi efra um rhyrningshlsa og svo ofan Goaland. riu eir norur allt til sands en sumir til Fiskivatna og hurfu ar aftur. Sumir riu austur Holt hi fremra og sgu orgeiri tindin og spuru eir hann hvort eir Flosi hefu ar ekki um rii.

orgeir mlti: "ann veg er a eg s ekki mikill hfingi mun Flosi anna r taka en ra fyrir augu mr ar sem hann hefir drepi Njl furbrir minn og sonu hans brrunga mna. Og er yur engi annar ger en sna aftur v a r munu hafa leita langt um skammt fram. En segi a Kra a hann ri hinga til mn og veri hr me mr ef hann vill. En a hann vilji eigi austur hinga mun eg annast um b hans a Dyrhlmum ef hann vill. Segi honum og a a eg mun veita honum slkt er eg m og ra til alingis me honum. Mun hann og vita a a vr brur erum ailar um eftirmli. tlum vr og svo a ganga mlinu a sektir skuli vera ef vr megum ra og san mannhefndir. En eg fer af v hvergi n me yur a eg veit a ekki mun gera og munu eir n vera sem varastir um sig."

Ra eir n aftur og fundust allir a Hofi og tluu ar um me sr a eir hefu svviring af fengi er eir hfu eigi fundi . Mrur kva a ekki vera. eggjuu margir a fara skyldi til Fljtshlar og taka upp b eirra allra er a essum verkum hfu veri en var v viki til atkva Marar. Hann kva a vera hi mesta r. eir spuru hv hann mlti a.

"v," segir hann, "ef b eirra standa munu eir vitja eirra og kvenna sinna og mun ar mega veia , er stundir la. Skulu r n ekki efa yur a eg skal trr Kra llum rum v a eg fyrir sjlfan mig a svara."

Hjalti ba hann svo gera sem hann ht. bau Hjalti Kra til sn. Hann kvast anga mundu fyrst ra. eir sgu og hva orgeir hafi boi honum en hann lst ess bos sar neyta skyldu en kva sr vel hug um segja ef slkir vru margir. Dreifu eir llu liinu.

eir Flosi su ll tindi ar sem eir voru fjallinu.

Flosi mlti: "N skulum vr taka hesta vora og ra braut v a n mun oss a vel hla."

eir Sigfssynir spuru hvort eim myndi duga a koma til ba sinna og segja fyrir.

"a mun Mrur tla," segir Flosi, "a r munu vitja kvenna yvarra og er a geta mn a a s r hans a standa skuli b yur rnt. Og er a mitt r a engi vor skiljist n vi annan og ri allir austur me mr."

Tku eir a til rs allir. Riu eir braut og fyrir noran jkul og svo uns eir komu til Svnafells. Flosi sendi egar menn a draga a fng svo a engan hlut skyldi skorta.

Flosi hldist aldrei um verk essi enda fann engi maur hrslu honum. Og var hann heima allan veturinn fram um jl.

132. kafli

Kri ba Hjalta fara a leita beina Njls "v a v munu allir tra er segir fr og r snist."

Hjalti kvast a gjarna gera vilja a flytja bein Njls til kirkju.

San riu eir aan fimmtn menn. eir riu austur yfir jrs og kvddu ar upp menn me sr til ess er eir hfu hundra manna me nbum Njls. eir komu til Bergrshvols a hdegi dags.

Hjalti spuri Kra hvar Njll mundi undir liggja en Kri vsai eim til og var ar mikilli sku af a moka. ar fundu eir undir hina og var sem hn vri skorpnu vi eld. eir tku upp hina og voru au bi brunnin undir. Allir lofuu gu fyrir a og tti str jartegn vera. San var tekinn sveinninn er legi hafi millum eirra og var af honum brunninn fingurinn einn er hann hafi rtt upp undan hinni. Njll var t borinn og svo Bergra. San gengu til allir menn a sj lkami eirra.

Hjalti mlti: "Hversu snast yur lkamir essir?"

eir svruu: "inna atkva viljum vr a ba."

Hjalti mlti: "Ekki mun mr um etta einararftt vera. Lkami Bergru ykir mr a lkindum og vel. En lkami Njls og sjna snist mr svo bjartur a eg hefi engis daus manns lkama s jafnbjartan."

Allir sgu a svo var. leituu eir Skarphins. ar vsuu heimamenn til sem eir Flosi heyru a vsan var kvein og var ar ekjan fallin a gaflinum og ar mlti Hjalti a til skyldi grafa. San geru eir svo og fundu ar lkama Skarphins og hafi hann stai upp vi gaflhlai og voru brunnir ftur af honum mjg svo nean til knj en allt var anna brunni honum. Hann hafi biti kampinum. Augu hans voru opin og rtin. Hann hafi reki xina gaflhlai svo fast a gengi hafi allt upp mijan fetann og var hn ekki af v dignu. San var hann t borinn og xin.

Hjalti tk upp xina og mlti: "etta er fgtt vopn og munu fir bera mega."

Kri mlti: "S eg mann til hver bera skal xina."

"Hver er s?" segir Hjalti.

"orgeir skorargeir," segir Kri, "s er eg tla n mestan mann eirri tt vera."

var Skarphinn frur af klum v a au voru ekki brunnin. Hann hafi lagi hendur snar kross og ofan hina hgri. Dla fundu eir honum millum heranna en annan bringunni og var hvortveggi brenndur kross og tluu menn a hann mundi sig sjlfur brennt hafa. Allir menn mltu a a betra tti hj Skarphni dauum en eir tluu v a engi maur hrddist hann.

eir leituu Grms og fundu bein hans mijum sklanum. eir fundu ar gegnt honum undir hlivegginum r leysingja en vefjastofunni fundu eir Sunni kerlingu og rj menn ara. Alls fundu eir ar bein af ellefu mnnum. Fluttu eir n lkin til kirkju.

rei Hjalti heim og Kri me honum.

Blstur kom ftinn Ingjaldi. Fr hann til Hjalta og grddi hann Ingjald og var hann jafnan haltur san.

Kri rei Tungu til sgrms Ellia-Grmssonar. var rhalla heim komin og hafi hn sagt ur tindin. sgrmur tk vi Kra bum hndum og ba a hann skyldi vera ar ll au misseri. Kri kva svo vera skyldu. sgrmur bau v llu lii til sn er a Bergrshvoli hafi veri.

Kri segir a a var vel boi "og skal etta iggja fyrir eirra hnd."

Var flutt anga allt lii.

rhalli sgrmssyni br svo vi er honum var sagt a Njll fstri hans var dauur og hann hafi inni brunni a hann rtnai allur og blbogi st r hvorritveggju hlustinni og var eigi stva og fll hann vit og stvaist.

Eftir a st hann upp og kva sr ltilmannlega vera "en a mundi eg vilja a eg hefndi essa eim nokkurum er hann brenndu inni er n hefir mig hent."

En arir sgu a engi mundi honum etta vira til skammar en hann kvast ekki taka mega af v hva mlt vri.

sgrmur spuri Kra hvers trausts hann mundi eiga von af eim fyrir austan r. Kri segir a Mrur Valgarsson og Hjalti Skeggjason mundu veita honum slkan styrk sem eir mttu og orgeir skorargeir og eir allir brur. sgrmur sagi a mikinn afla.

"Hvern styrk skulum vr af r hafa?" segir Kri.

"Allan ann sem eg m veita," segir sgrmur, "og skal eg lf leggja."

"Ger svo," segir Kri.

sgrmur mlti: "Eg hefi og komi Gissuri hvta mli og spuri eg hann a rum hversu me skyldi fara."

"a er vel," segir Kri, "ea hva lagi hann til?"

sgrmur svarar: "a lagi hann til a vr skyldum llu kyrru fyrir halda til vors en ra austur og ba ml til hendur Flosa um vg Helga og kveja ba heiman og lsa ingi brennumlum og kveja ar hinu smu ba dm. Eg spuri og Gissur hver skja skyldi vgsmli en hann sagi a Mrur skyldi skja hvort sem honum tti gott ea illt "skal hann v ungast af hafa a honum hafa ll mlin verst fari hr til. Kri skal og sreiur jafnan er hann finnur Mr og mun hann slkt til draga og forsj mn annan sta," sagi Gissur."

Kri mlti : "num rum munum vr fram fara mean eirra er kostur og vilt fyrir vera."

Svo er a segja fr Kra a hann mtti ekki sofa um ntur. sgrmur vaknai eina ntt og heyri a Kri vakti.

sgrmur mlti: "Hvort verur ekki svefnsamt nturnar?"

Kri kva vsu:

Kemrat, Ullr, um alla,
lmsma, mr grmu,
behlar man eg beii
bauga, svefn augu,
s brandviir brenndu
bvar nausts hausti,
eg er a mnu meini
minnigr, Nal inni.

Engra manna gat Kri jafnoft sem Njls og Skarphins. Aldrei mlti hann vinum snum og aldrei heitaist hann vi .

133. kafli

Eina ntt bar svo til a Svnafelli a Flosi lt illa svefni. Glmur Hildisson vakti hann og var lengi ur en hann gti vaki hann. Flosi mlti : "Kalli mr Ketil r Mrk."

Ketill kom anga.

Flosi mlti: "Segja vil eg r draum minn."

"a m vel," segir Ketill.

"Mig dreymdi a," segir Flosi, "a eg ttist staddur a Lmagnpi og ganga t og sj upp til gnpsins. Og opnaist hann og gekk maur t r gnpinum og var geithni og hafi jrnstaf hendi. Hann fr kallandi og kallai menn mna, suma fyrr en suma sar, og nefndi nafn. Hann kallai fyrstan Grm hinn raua frnda minn og rna Kolsson. tti mr undarlega vi brega. Mr tti hann kalla Eyjlf Blverksson og Ljt son Halls af Su og nokkura sex menn. agi hann stund nokkura. San kallai hann fimm menn af voru lii og voru ar Sigfssynir, brur nir. kallai hann ara fimm menn og var ar Lambi og Mlfur og Glmur. kallai hann rj menn. Sast kallai hann Gunnar Lambason og Kol orsteinsson. Eftir a gekk hann a mr. Eg spuri hann tinda. Hann lst kunna a segja tindin. spuri eg hann a nafni en hann nefndist Jrngrmur. Eg spuri hvert hann skyldi fara. Hann kvast fara skyldu til alingis. "Hva skalt ar gera?" sagi eg. Hann svarai: "Fyrst skal eg ryja kviu en dma en vgvll fyrir vegndum." San kva hann etta:

Hggorma mun hefjast
heri-undr landi.
Sj munu menn moldu
margar heila borgir.
N vex blrra brodda
beystisullr fjllum.
Koma mun sumra seggja
sveita dgg leggi.

Hann laust niur stafnum og var brestur mikill. Gekk hann inn fjalli en mr bau tta. Vil eg n a segir hva tlar draum minn vera."

"a er hugbo mitt," segir Ketill, "a eir muni allir feigir er kallair voru. Snist mr a r a enna draum segjum vi engum manni a svo bnu."

Flosi kva svo vera skyldu.

N lur veturinn ar til er loki var jlum.

Flosi mlti til sinna manna: "N tla eg a vr skulum fara heiman v a mr ykir sem vr munum eigi setugri hafa mega. Skulum vr n fara lisbn. Mun n a sannast sem eg sagi yur a vr mundum mrgum fyrir kn ganga vera ur en loki er essum mlum."

134. kafli

San bjuggust eir heiman allir. Flosi var leistabrkum v a hann tlai a ganga. Vissi hann a mundi rum minna fyrir ykja a ganga. eir fru heiman Hnappavll en annan aftan til Breir en fr Brei til Klfafells, aan Bjarnanes Hornafjr, aan til Stafafells Ln en til vottr til Su-Halls. Flosi tti Steinvru dttur hans. Hallur tk vi eim allvel.

Flosi mlti til Halls: "Bija vil eg ig mgur a rir til ings me mr me alla ingmenn na."

Hallur svarai: "N er svo ori sem mlt er a skamma stund verur hnd hggi fegin. Og er s n allur einn nu lii er n hefur eigi hfus og hinn er eggjai hins versta verks er eigi var fram komi. En liveislu mna er skylt a eg leggi til alla slka sem eg m."

Flosi mlti: "Hva leggur n til rs me mr ar sem n er komi?"

Hann svarar: "Fara skalt allt norur til Vopnafjarar og bija alla hfingja lisinnis og munt urfa eirra allra ur en ingi s loki."

Flosi dvaldist ar rjr ntur og hvldi sig og fr aan austur til Geitahellna og svo til Berufjarar. ar voru eir um ntt. aan fru eir austur til Breidals Heydali. ar bj Hallbjrn hinn sterki. Hann tti Oddnju, systur Srla Brodd-Helgasonar, og hafi Flosi ar gar vitkur. Hallbjrn spuri margs r brennunni en Flosi sagi honum fr llu gjrla. Hallbjrn spuri hversu langt Flosi tlai norur fjruna. Hann kvast fara tla til Vopnafjarar. Flosi tk fsj af belti sr og kvast vildu gefa Hallbirni.

Hann tk vi fnu en kvest ekki gjafar eiga a Flosa "en vil eg vita hverju vilt a eg launi r."

"Ekki arf eg fjr," segir Flosi, "en a vildi eg a riir til ings me mr og veittir a mlum mnum. En eg hvorki a telja til vi ig mgir n frndsemi."

Hallbjrn mlti: "v mun eg heita r a ra til ings me r og veita r a mlum sem eg mundi brur mnum."

Flosi akkai honum.

aan fru eir Breidalsheii og svo Hrafnkelsstai. ar bj Hrafnkell risson, Hrafnkelssonar, Hrafnssonar. Flosi hafi ar gar vitkur og leitai hann eftir um ingrei vi Hrafnkel og liveislu. Hrafnkell fr lengi undan en kom ar a hann ht a rir son hans mundi ra vi alla ingmenn eirra og vera slkri liveislu sem samingisgoar hans.

Flosi akkai honum og fr braut og Bersastai. ar bj Hlmsteinn Spak-Bersason og tk hann allvel vi Flosa. Flosi ba hann liveislu. Hlmsteinn kva hann lngu hafa laun selt um liveislu.

aan fru eir Valjfsstai. ar bj Srli Brodd-Helgason, brir Bjarna Brodd-Helgasonar. Hann tti rdsi dttur Gumundar hins rka Mruvllum. eir hfu a gar vitkur. En um morguninn vakti Flosi til vi Srla a hann mundi ra til Alingis me honum og bau honum f til.

"Eigi veit eg a," segir Srli, "mean eg veit eigi hvaan Gumundur hinn rki stendur a, mgur minn, v a eg tla honum a veita hvaan sem hann stendur a."

Flosi mlti: "Finn eg a svrum num a hefir kvonrki."

Flosi st upp og ba taka kli eirra og vopn. Fru eir braut og fengu ar enga liveislu.

eir fru fyrir nean Lagarfljt og yfir heii til Njarvkur. ar bjuggu brur tveir, orkell fullspakur og orvaldur. eir voru synir Ketils ryms irandasonar hins spaka, Ketilssonar ryms, rissonar iranda. Mir eirra orkels fullspaks og orvalds var Yngveldur orkelsdttir fullspaks. Flosi hafi ar gar vitkur. Hann sagi eim brrum deili um erindi sn og ba liveislu en eir synjuu ur en hann gaf eim rjr merkur silfurs hvorum eirra til liveislu. jtuu eir a veita Flosa.

Yngveldur mir eirra var hj stdd er eir htu alingisreiinni og grt.

orkell mlti: "Hv grtur mir?"

Hn svarar: "Mig dreymdi a orvaldur brir inn vri rauum kyrtli og tti mr svo rngur vera sem saumaur vri a honum. Mr tti hann og vera rauum hosum undir og vafi a vondum dreglum. Mr tti illt a sj er eg vissi a honum var svo hgt en eg mtti ekki a gera."

eir hlgu a og kvu vera loklausu og sgu geip hennar ekki skyldu standa fyrir ingreium snum.

Flosi akkai eim vel og fr aan til Vopnafjarar og komu til Hofs. ar bj Bjarni Brodd-Helgason orgilssonar, orsteinssonar hins hvta, lvissonar, Eyvaldssonar, xna-rissonar. Mir Bjarna var Halla Ltingsdttir. Mir Brodd-Helga var svr dttir ris Graut-Atlasonar, rissonar iranda. Bjarni Brodd-Helgason tti Rannveigu orgeirsdttur, Eirkssonar r Godlum, Geirmundarsonar, Hraldssonar, Eirkssonar rigskeggja.

Bjarni tk vi Flosa bum hndum. Flosi bau Bjarna f til liveislu.

Bjarni mlti: "Aldrei hefi eg selt karlmennsku mna vi fmtu ea liveislu. En n er arft lis mun eg gera r um vinveitt og ra til ings me r og veita r sem eg mundi brur mnum."

" snru llum vanda hendur mr," segir Flosi, "en var mr slks a r von."

aan fru eir Flosi til Krossavkur. ar bj orkell Geitisson. orkell var vinur Flosa mikill ur. Flosi sagi honum erindi sitt. orkell kva a skylt vera a hann veitti honum slkt er hann vri til fr og skiljast eigi vi hans ml. orkell gaf Flosa gar gjafar a skilnai.

fr Flosi noran r Vopnafiri og upp Fljtsdalshra og gisti a Hlmsteins Spak-Bersasonar. Flosi sagi honum a allir hefu vel stai undir hans nausyn og erindi nema Srli Brodd-Helgason. Hlmsteinn kva a til ess bera a hann vri engi ofstopamaur. Hlmsteinn gaf Flosa gar gjafar. Flosi fr upp Fljtsdal og aan suur fjall um xarhraun og ofan Sviinhornadal og t me lftafiri fyrir vestan og lauk Flosi eigi fer fyrr en hann kom til vottr til Halls mgs sns. ar var Flosi hlfan mnu og menn hans og hvldu sig.

Flosi spuri Hall hva hann legi til rs me honum, hversu hann skyldi n me fara ea breyta hgum snum.

Hallur mlti: "a r eg a srt heima vi b itt og Sigfssynir en eir sendi menn til a skipa til ba sinna en r fari heim a sinni. En er r ri til ings, ri allir saman og dreifi ekki flokki yrum. Fari Sigfssynir a hitta konur snar. Eg mun og ra til ings og Ljtur sonur minn me alla ingmenn okkra og veita r slkt li sem eg m mr vi koma."

Flosi akkai honum. Hallur gaf honum gar gjafar a skilnai.

Flosi fr fr vott og er ekki um hans fer a tala fyrr en hann kemur heim til Svnafells. Er hann heima a er eftir var vetrarins og sumari allt til ings framan.

135. kafli

N er ar til mls a taka a Kri Slmundarson og rhallur sgrmsson riu einhvern dag til Mosfells a finna Gissur hvta. Hann tk vi eim bum hndum og voru eir ar mjg langa hr.

a var einu hverju sinni er eir Gissur tluu um brennu Njls a Gissur kva a allmikla giftu er Kri hafi braut komist.

var Kra vsa munni:

Hjlmskassa fr hvessir,
herimeir, af reii
t r elris sveita
fs Nals hsa
er eld-Gunnar inni
runnar ar brunnu.
Menn nemi ml sem eg inni
mn, harmsakir tnum.

mlti Gissur: "Vorkunn er a er r s minnisamt og skulum vi n ekki um tala fleira a sinni."

Kri sagi a hann tlai heim a ra.

Gissur mlti: "Eg mun n gera mr dlt um rager vi ig. skalt eigi heim ra en skalt braut ra og austur undir Eyjafjll a finna orgeir skorargeir og orleif krk. eir skulu ra austan me r v a eir eru ailjar sakanna. Me eim skal ra orgrmur hinn mikli brir eirra. r skulu ra til Marar Valgarssonar. Skalt segja honum or mn til a hann taki vi vgsmli eftir Helga Njlsson hendur Flosa. En ef hann mlir nokkuru ori mti essu skalt gera ig sem reiastan og lt sem munir hafa xi hfi honum. skalt og annan sta segja reii mna ef hann ltur illa a komast. ar me skalt segja a eg mun lta skja orktlu dttur mna og lta hana fara heim til mn en a mun hann eigi ola v a hann ann henni sem augum hfi sr."

Kri akkai honum sna rager. Ekki talai Kri um liveislu vi hann v a hann tlai a a mundi honum fara vinveittlega sem anna.

Kri rei aan austur yfir r og svo til Fljtshlar og austur yfir Markarfljt og svo til Seljalandsmla. eir ra austur Holt. orgeir tk vi eim me hinni mestu blu. Hann sagi eim um ferir Flosa og hversu miki li hann hafi egi Austfjrum. Kri sagi a a var vorkunn a hann bi sr lis svo mrgu sem hann mundi svara eiga.

orgeir mlti: "v betur er eim fer llum verr af."

Kri segir orgeiri tillgur Gissurar.

San riu eir austan Rangrvllu til Marar Valgarssonar. Hann tk vel vi eim. Kri sagi honum orsending Gissurar mgs hans. Hann tk seinlega undir a og kva meira a skja Flosa einn en tu ara.

Kri mlti: "Jafnt fer r etta sem hann tlai v a r eru allir hlutir illa gefnir. ert bi hrddur og huglaus enda skal a bak koma sem r er maklegt a orkatla skal fara heim til fur sns."

Hn bjst egar og kvast ess fyrir lngu bin a skildi me eim Meri. Mrur skipti skjtt skapi snu og svo orum og ba af sr reii og tk egar vi mlinu.

Kri mlti : "N hefir teki vi mlinu og sk n hrddur v a lf itt liggur vi."

Mrur kvast allan hug skyldu leggja a gera etta vel og drengilega.

Eftir a stefndi Mrur til sn nu bum. eir voru allir vettvangsbar.

Mrur tk hnd orgeiri og nefndi votta tvo " a vtti a orgeir risson selur mr vgsk hendur Flosa rarsyni a skja um vg Helga Njlssonar me sknarggnum eim llum er skinni eiga a fylgja. Selur mr sk essa a skja og a sttast , svo allra gagna a njta sem eg s rttur aili. Selur me lgum en eg tek me lgum."

anna sinn nefndi Mrur sr votta " a vtti," segir hann, "a eg lsi lgmtu frumhlaupi hnd Flosa rarsyni er hann veitti Helga Njlssyni heilundar sr ea holundar ea mergundar a er a ben gerist en Helgi fkk bana af. Lsi eg fyrir bum fimm" - og nefndi hann alla - "lsi eg lglsing. Lsi eg handseldri sk orgeirs rissonar."

ru sinni nefndi hann votta " a vtti a eg lsi heilundarsri ea holundar ea mergundar hnd Flosa rarsyni, v sri er a ben gerist en Helgi fkk bana af eim vettvangi er Flosi rarson hljp til Helga Njlssonar lgmtu frumhlaupi ur. Lsi eg fyrir bum fimm" - san nefndi hann alla - "lsi eg lglsing. Lsi eg handseldri sk orgeirs rissonar."

nefndi Mrur sr votta hi rija sinn " a vtti," segir hann, "a eg kve vettvangsba alla nu" - og nefndi alla nafn - "alingisreiar og bakviar a bera um a hvort Flosi rarson hljp lgmtu frumhlaupi til Helga Njlssonar eim vettvangi er Flosi rarson veitti Helga Njlssyni heilundarsr ea holundar ea mergundar a er a ben gerist en Helgi fkk bana af. Kve eg yur eirra ora allra er yur skylda lg til um a bera og eg vil yur a dmi beitt hafa og essu mli eiga a fylgja. Kve eg yur lgkv svo a r heyri sjlfir. Kve eg um handselt ml orgeirs rissonar."

Mrur nefndi sr votta " a vtti," segir hann, "a eg kve vettvangsba essa nu alingisreiar og bakviar a bera um a hvort Flosi rarson sri Helga Njlsson heilundarsri ea mergundar ea holundar, v sri er a ben gerist en Helgi fkk bana af eim vettvangi er Flosi rarson hljp til Helga Njlssonar ur lgmtu frumhlaupi. Kve eg yur eirra ora allra er yur skylda lg til um a bera og eg vil yur a dmi beitt hafa og essu mli eiga a fylgja. Kve eg yur svo a r heyri sjlfir. Kve eg yur um handselt ml orgeirs rssonar."

mlti Mrur: "N er hr ml til bi sem r beiddust. Vil eg n bija ig orgeir skorargeir a komir til mn er rur til ings og rum vi bir saman me hvorntveggja flokkinn og hldum okkur sem best saman v a flokkur minn skal egar binn til ndvers ings og skal eg yur llum hlutum trr vera."

eir tku v llu vel og var etta bundi svardgum a engi skyldi vi annan skilja fyrr en Kri vildi og hver eirra skyldi leggja sitt lf vi annars lf. Skildu eir n me vinttu og mltu mt me sr ingi.

Rei orgeir austur aftur en Kri rei vestur yfir r ar til er hann kom Tungu til sgrms. sgrmur tk vi honum gta vel. Kri sagi sgrmi alla rager Gissurar hvta og mlatilbnainn.

"Slks var mr a honum von," segir sgrmur, "a honum mundi vel fara enda hefir hann a n snt."

"sgrmur mlti: "Hva spyru austan fr Flosa?"

Kri svarar: "Hann fr allt austur Vopnafjr og hafa nlega allir hfingjar heiti honum liveislu og alingisrei. eir vnta sr og lis af Reykdlum og Ljsvetningum og xfiringum."

eir tluu ar margt um. La n stundir allt framan til alingis.

rhallur sgrmsson tk ftarmein svo miki a fturinn fyrir ofan kkla var svo digur og rtinn sem konulr og mtti hann ekki ganga nema vi staf. Hann var mikill maur vexti og rammur a afli, dkkur hr og svo skinnslit, vel orstilltur og skapbrur. Hann var hinn riji maur mestur lgmaur slandi.

N kemur a v a er menn skyldu heiman ra til ings.

sgrmur mlti til Kra: " skalt ra til ndvers ings og tjalda bir vorar og me r rhallur son minn v a munt best og hglegast me hann fara er hann er ftlami en vr munum hans mest urfa essu ingi. Me ykkur skulu ra tuttugu menn arir."

Eftir a var bin fer eirra og riu eir san til ings og tjlduu bir og bjuggust vel um.

136. kafli

Flosi rei austan og eir tu tigir manna er a brennu hfu veri me honum. eir riu ar til er eir komu til Fljtshlar. Skipuu Sigfssynir til ba sinna og dvldust ar um daginn en um kveldi riu eir vestur yfir jrs og svfu ar um nttina. En um morguninn snemma tku eir hesta sna og riu fram lei.

Flosi mlti til manna sinna: "N munum vr ra Tungu til sgrms Ellia-Grmssonar til dagverar og troa illsakar vi hann."

eir kvu a vel gert. eir ra n ar til er eir eiga skammt Tungu.

sgrmur st ti og nokkurir menn me honum. eir sj egar flokkinn er mtti heiman.

Menn sgrms mltu: "ar mun vera orgeir skorargeir."

sgrmur mlti: "Ekki in heldur tla eg a v a essir menn fara me hltri og gapi en frndur Njls, slkir sem orgeir er, munu eigi hlgja fyrr en nokku er hefnt brennunnar. Og mun eg geta annars til og m vera a yur yki a lklegt. a er tlun mn a vera muni Flosi og brennumenn me honum og munu eir tla a troa illsakar vi oss og skulum vr n inn ganga allir."

eir gera n svo. sgrmur lt spa hs og tjalda og setja bor og bera mat . Hann lt setja forsti me endilngum bekkjum um alla stofuna.

Flosi rei tni og ba menn stga af hestum og ganga inn. eir geru svo. eir Flosi komu stofuna. sgrmur sat palli. Flosi leit bekkina og s a allt var reiubi a er menn urftu a hafa.

sgrmur kvaddi ekki en mlti til Flosa: "v eru bor sett a heimull er matur eim er hafa urfa."

Flosi st undir bor og allir menn hans en lgu vopn sn upp a ili. eir stu forstum er eigi mttu uppi sitja bekkjunum en fjrir menn stu me vopnum fyrir framan ar sem Flosi sat mean eir mtuust. sgrmur agi um matmli og var svo rauur a sj sem bl. En er eir voru mettir bru konur af borum en sumar bru innar handlaugar. Flosi fr a engu ara en hann vri heima. Bolx l pallshorninu. sgrmur reif hana tveim hndum og hljp upp pallsstokkinn og hj til hfus Flosa. Glmur Hildisson gat s tilri og hljp upp egar og gat teki xina fyrir framan hendur sgrmi og sneri egar egginni a sgrmi v a Glmur var rammur a afli. hljpu upp miklu fleiri menn og vildu ra sgrm en Flosi kva engan mann skyldu sgrmi mein gera "v a vr hfum gert honum ofraun en hann geri a eina a er hann tti og sndi hann a a hann var ofurhugi."

Flosi mlti til sgrms: "Hr munum vr n skiljast heilir og finnast ingi og taka ar til spilltra mla."

"Svo mun vera," segir sgrmur, "og mundi eg a vilja, um a er essu ingi er loki, a r fru lgra."

Flosi svarai engu. Gengu eir t og stigu hesta sna og riu braut.

eir riu ar til er eir komu til Laugarvatns og voru ar um nttina. En um morguninn riu eir fram Beitivllu og u ar. ar riu a eim flokkar margir. Var ar Hallur af Su og allir Austfiringar. Flosi fagnai eim allvel og sagi eim fr ferum snum og viskiptum eirra sgrms. Margir lofuu etta og sgu slkt rsklega gert vera.

mlti Hallur: "etta lst mr annan veg en yur v a etta ykir mr viturlegt brag. Mundu eir muna harmsakar snar a eir vru eigi af nju minntir en eim mnnum allvant um er svo leita annarra manna unglega."

Fannst a Halli a honum tti etta mjg ofgert.

eir riu aan allir saman ar til er eir komu Vllu hina efri og fylktu ar lii snu og riu san ing ofan. Flosi hafi lti tjalda Byrgisb ur hann rii til ings en Austfiringar riu til sinna ba.

137. kafli

N er ar fr a segja a orgeir skorargeir rei austan me miklu lii. Voru eir brur hans me honum, orleifur krkur og orgrmur hinn mikli. eir riu ar til er eir komu til Hofs til Marar Valgarssonar og biu ar til ess er hann var binn. Mrur hafi safna hverjum manni er vopnfr var og fundu eir a eina a hann var hinn ruggasti llu.

Riu eir n ar til er eir komu vestur yfir r. biu eir Hjalta Skeggjasonar. Hann kom er eir hfu skamma stund bei. Fgnuu eir honum vel og riu san allir saman til ess er eir komu til Reykja Biskupstungu og biu eir ar sgrms Ellia-Grmssonar og kom hann ar til mts vi .

Riu eir vestur yfir Brar. sgrmur segir eim allt sem fari hafi me eim Flosa.

orgeir mlti: "a mundi eg vilja a vr reyndum karlmennsku eirra ur lyki inginu."

Riu eir allt ar til er eir komu Beitivllu. Kom ar til mts vi Gissur hinn hvti me allmiki fjlmenni. Tku eir tal langt me sr. Riu eir Vllu hina efri og fylktu eir ar llu lii snu og riu svo ing ofan.

Flosi og menn hans hljpu til vopna allir og var vi sjlft a eir mundu berjast en eir sgrmur og eirra sveit gerust ekki til ess og riu til ba sinna. Var n kyrrt ann dag svo a eir ttust ekki vi.

ar voru komnir hfingjar r llum fjrungum landinu og hafi aldrei veri ing jafnfjlmennt ur svo a menn myndu.

138. kafli

Eyjlfur ht maur. Hann var Blverksson, Eyjlfssonar hins gr r Otradal, rarsonar gellis, leifssonar feilans. Mir Eyjlfs hins gr var Hrn dttir Mifjarar-Skeggja Skinna-Bjarnarsonar, Sktaar-Skeggjasonar. Eyjlfur Blverksson var viringamaur mikill og allra manna lgknastur svo a hann var hinn riji maur mestur lgmaur slandi. Hann var allra manna frastur snum, mikill og sterkur og hi besta hfingjaefni. Hann var fgjarn sem arir frndur hans.

Flosi gekk einn dag til bar Bjarna Brodd-Helgasonar. Bjarni tk vi honum bum hndum og settist Flosi niur hj honum. eir tluust margt vi.

Flosi mlti til Bjarna: "Hva skulum vr n til ra taka?"

Bjarni svarai: Eg tla n r vndu a ra en a snist mr rlegast a bija sr lis v a eir draga afla a yur. Eg vil og spyrja ig Flosi hvort nokkur er allmikill lgmaur lii yru v a yur eru tveir kostir til. Annar er s a bija stta og er s allgur, hinn er annar a verja ml me lgum ef varnir vera til a a yki me kappi a gengi. ykir mr v ann vera upp a taka a r hafi ur me ofstopa a fari og samir n eigi a r minnki yur."

Flosi mlti: "ar er spurir eftir um lgmenn mun eg r v skjtt svara a s er engi vorum flokki og engis veit eg von nema orkels Geitissonar frnda ns."

Bjarni mlti: "Ekki munum vi hann telja. a hann s lgvitur er hann forsjll mjg. arf a engi maur a tla a hafa hann a skotspni en fylgja mun hann r sem s annar er best fylgir v a hann er ofurhugi. En eg mun segja r a a verur ess manns bani er vrn frir fram fyrir brennumli en eg ann eigi ess orkatli frnda mnum. Munum vi v vera a leita annars staar ."

Flosi kvest eigi vita skyn hverjir lgmenn vru mestir.

Bjarni mlti: "Eyjlfur heitir maur og er Blverksson. Hann er mestur lgmaur Vestfiringafjrungi og mun honum urfa a gefa til f miki ef honum skal vera komi mli en munum vr ekki a v fara. Vr skulum og ganga me vopnum til allra lgskila og vera sem varastir um oss en ra eigi nema vr eigum hendur vorar a verja. Mun eg n ganga me r og fara lisbnina v a mr ykir sem n muni eigi mega kyrru fyrir halda."

San gengu eir t r binni og til eirra xfiringa. Talai Bjarni vi Lting og Blng og Hra Arnsteinsson og fkk hann skjtt af eim slkt er hann beiddi.

fru eir til fundar vi Kol son Vga-Sktu og Eyvind orkelsson skelssonar goa og bu liveislu en eir fru lengi undan en kom svo a eir tku til rjr merkur silfurs og gengu mli me eim.

gengu eir til Ljsvetningabar og dvldust ar nokkura hr. Flosi beiddi Ljsvetninga liveislu en eir voru erfiir og torsttir.

Flosi mlti me mikilli reii: "Illa er yur fari. r eru gjarnir heima hrai og rangltir en vilji mnnum ekki a lii vera ingum a menn krefji yur. a mun og lagi mjg til mlis vi yur og a brigslum haft vi yur ingum ef r muni eigi hrakningar r er Skarphinn hrakti yur Ljsvetninga."

annan sta hafi hann vi hljmli og bau eim f til liveislu og lokkai svo me fagurmlum. ar kom a eir htu liveislu og geru eir sig svo rugga a eir kvust berjast skyldu me Flosa a ess yrfti vi.

Bjarni mlti til Flosa: "Vel er r fari. ert hfingi mikill og rskur maur og einarur og sker ltt af manni."

San fru eir braut og vestur yfir xar og svo til Hlabar. eir su margt manna ti fyrir binni. ar var einn maur s er hafi skarlatsskikkju herum sr og gullhla um hfu og xi silfurrekna hendi.

Bjarni mlti: "Hr ber vel til. Hr er hann n Eyjlfur Blverksson ef vilt finna hann Flosi."

San gengu eir til mts vi Eyjlf og kvddu hann. Eyjlfur kenndi egar Bjarna og tk honum vel. Bjarni tk hnd Eyjlfi og leiddi hann upp Almannagj. Menn eirra Bjarna og Flosa gengu eftir. Menn Eyjlfs gengu og me honum. eir bu vera uppi gjrbakkanum og sjst aan um.

eir Flosi gengu ar til er eir koma ar er gatan liggur ofan af hinni efri gjnni. Flosi kva ar gott a sitja og mega va sj. eir settust niur. eir voru ar fjrir menn saman og eigi fleiri.

Bjarni mlti til Eyjlfs: "ig erum vr komnir a finna, vinur, v a vr urfum mjg innar liveislu alla stai."

Eyjlfur mlti: "Hr er n gott mannval inginu og mun yur lti fyrir a finna menn er yur er miklu meiri styrkur a en hr sem eg er."

Bjarni mlti: "a er ekki svo. hefir marga hluti er engi er r meiri maur hr inginu. a fyrst a ert ttaur svo vel sem allir eir menn eru komnir eru fr Ragnari Lobrk. Hafa og foreldrar nir jafnan strmlum stai va ingum og heima hrai og hfu jafnan hinn meira hlut. ykir oss v lklegt til a munir vera sigursll mlunum."

Eyjlfur mlti: "Vel mlir Bjarni en lti tla eg a eg muni eiga."

Flosi mlti : "Ekki arf hr a munda til ess er oss er hug. Liveislu viljum vr ig bija Eyjlfur a veitir a mlum vorum og gangir a dmum me oss og takir varnir ef vera og frir fram fyrir vora hnd og veitir oss um alla hluti ingi essu er til kunna falla."

Eyjlfur spratt upp reiur og sagi svo a engi maur arf sr a a tla a hafa hann a ginningarffli ea forhleypi fyrir sr ef hann dregur ekki til."

"Eg s n og," segir hann, "hva yur hefir til gengi fagurmlis ess er r hfu vi mig."

Hallbjrn hinn sterki reif til hans og setti hann niur hj sr millum eirra Bjarna og mlti: "Eigi fellur tr vi hi fyrsta hgg, vinur, og sit hr fyrst hj oss."

Flosi dr gullhring af hendi sr og mlti: "enna hring vil eg gefa r Eyjlfur til vinttu og liveislu og sna r svo a eg vil eigi ginna ig. Er r fyrir v best a iggja hringinn a engi er hr s ingi a eg hafi vlka gjf gefi."

Hringurinn var svo gur og mikill og vel ger a hann tk tlf hundru mrend. Hallbjrn dr hnd Eyjlfi hringinn.

Eyjlfur mlti: "a er n lkara a eg iggi hringinn svo vel sem r fer. Munt og til ess tla mega a eg mun taka vi vrn og gera a slkt er arf."

Bjarni mlti: "N fer hvorumtveggja ykkrum vel. Eru menn hr n vel til fallnir a vera vottarnir, ar sem vi Hallbjrn erum, a takir vi mlinu.

St Eyjlfur upp og svo Flosi og tkust hendur. Tk Eyjlfur varnarggn ll af Flosa og svo ef sakar nokkurar gerust af vrninni v a a er oft annars mls vrn er annars er skn. tk hann au ll sknarggn er essum skum ttu a fylgja hvort sem skja skyldi fjrungsdm ea fimmtardm. Flosi seldi a lgum en Eyjlfur tk a lgum.

Hann mlti til Flosa og Bjarna: "N hefi eg hr teki vi mli sem r beiddu. N vil eg a r leyni essu fyrst. En ef mli kemur fimmtardm skulu r a mest varast a segja a r hafi f gefi til liveislunnar."

Flosi st upp og svo Bjarni og allir eir. Gengu eir Flosi og Bjarni hvor til sinnar bar en Eyjlfur gekk til bar Snorra goa og settist niur hj honum. eir tluust vi margt. Snorri goi reif til handarinnar Eyjlfi og fletti upp af erminni og sr a hann hafi gullhring mikinn hendi.

Snorri goi mlti: "Hvort er essi hringur keyptur ea gefinn?"

Eyjlfi fannst um ftt og var orfall.

Snorri mlti: "Eg skil gjrla a munt a gjf egi hafa og skyldi essi hringur eigi vera r a hfubana."

Eyjlfur spratt upp og gekk braut og vildi ekki um tala.

Snorri mlti er hann s a Eyjlfur st skyndilega upp: "a er lkara um a er essu ingi er loki a vitir hva hefir egi."

Gekk Eyjlfur til bar sinnar.

139. kafli

N er ar til mls a taka a sgrmur Ellia-Grmsson er og Kri Slmundarson a eir fundust allir saman og Gissur hvti og Hjalti Skeggjason og orgeir skorargeir og Mrur Valgarsson.

sgrmur tk til ora: "Ekki arf etta hljmli a fra v a eir einir menn eru hr n vi er hver veit annars trna. Vil eg n spyrja yur ef r viti nokku til ragerar eirra Flosa. Snist mr sem vr munum vera a gera r vort annan sta."

Gissur hvti svarar: "Snorri goi sendi mann til mn og lt segja mr a Flosi hafi egi miki li af Norlendingum en Eyjlfur Blverksson frndi hans hafi egi gullhring af nokkurum og fr leynilega me. Og kva Snorri a tlan sna a Eyjlfur Blverksson mundi tlaur vera til a fra fram lgvarnir mlinu og mundi hringurinn til ess gefinn vera."

eir uru allir a sttir a a mundi svo vera.

Gissur mlti til eirra: "N hefir Mrur Valgarsson mgur minn teki vi mlinu v er llum mun torveldast ykja, a skja Flosa. Vil eg n a r skipti rum sknum me yur v a n mun brtt vera a lsa skum a Lgbergi. Vr munum og urfa a bija oss lis."

sgrmur svarar: "Svo skal n og vera en bija viljum vr ig a srt lisbninni me oss."

Gissur kvast a mundu til leggja.

San valdi Gissur me sr alla hina vitrustu menn af lii eirra. ar var Hjalti Skeggjason og sgrmur og Kri, orgeir skorargeir.

mlti Gissur: "N munum vr fyrst ganga til bar Skafta roddssonar."

San gengu eir til lfusingabar. Gissur hvti gekk fyrstur, Hjalti, Kri, sgrmur, orgeir skorargeir, brur hans. eir gengu inn bina. Skafti sat palli. Og er hann s Gissur hvta st hann upp mt honum og fagnai honum vel og llum eim og ba Gissur sitja hj sr. Hann gerir n svo.

Gissur mlti til sgrms: "N skalt vekja til um lisbn vi Skafta en eg mun til leggja slkt er mr snist."

sgrmur mlti: "Til ess erum vr hinga komnir Skafti a skja a r traust og lisinni."

Skafti mlti: "Torsttur tti yur eg nstum vera er eg vildi ekki taka undir vandri yur."

Gissur mlti: "N er annan veg til fari. N er a mla eftir Njl bnda og Bergru hsfreyju er bi voru saklaus inni brennd og eftir rj sonu Njls og marga ara ga menn. Og munt aldrei a vilja gera a vera mnnum eigi a lii og veita frndum num og mgum."

Skafti svarar: "a var mr hug er Skarphinn mlti vi mig a eg hefi sjlfur bori tjru hfu mr og skori mig jararmen og hann kva mig orinn svo hrddan a rlfur Loftsson af Eyrum bri mig skip t mjlklum snum og flytti mig svo til slands, a eg mundi eigi eftir hann mla."

Gissur mlti: "Ekki er n slkt a minnast v a s er n dauur er etta mlti og munt vilja veita mr a viljir eigi gera fyrir sakir annarra manna."

Skafti svarar: "etta ml kemur ekki til n nema viljir vasast me eim."

Gissur reiddist mjg og mlti: "lkur ert num fur. a hann tti nokku blandinn var hann mnnum jafnan a lii er menn urftu hans mest."

Skafti mlti: "Vr erum skaplkir. i ykist hafa stai strrum. Gissur hvti, er sttir Gunnar a Hlarenda en sgrmur af v er hann drap Gauk fstbrur sinn."

sgrmur svarar: "Fr bregur hinu betra ef hann veit hi verra. En a munu margir mla a eigi drpi eg Gauk fyrr en mr vri nauur . Er a nokkur vorkunn a verir oss eigi a lii en hitt er vorkunnarlaust a bregir oss brigslum. Mundi eg a vilja um a er essu ingi er loki a fengir af essum mlum hina mestu viring og btti r engi skmm."

eir Gissur stu upp allir og gengu t og svo til bar Snorra goa og gengu inn bina. Snorri sat palli binni. Hann kenndi egar mennina og st upp mti eim og ba alla vel komna og gaf eim rm a sitja hj sr. San spurust eir almltra tinda.

sgrmur mlti til Snorra: "Til ess erum vi Gissur frndi minn komnir hinga a bija ig liveislu."

Snorri goi svarar: "a mlir ar er r heldur vorkunn til, a mla eftir mga na slka sem ttir. gum vr mrg r gileg af Njli a n muni a fir. Enda veit eg eigi hverrar liveislu r ykist mest urfa."

sgrmur svarar: "Mest urfum vr ef vr berjumst hr inginu."

Snorri mlti: "Svo er og a miki liggur yur vi. Er a og lkast a r ski me kappi enda munu eir svo verja. Og munu hvorigir gera rum rtt. Munu r eigi ola eim og ra . Er og s einn til v a eir vilja gjalda yur skmm fyrir mannskaa en svviring fyrir frndalt."

Fannst a a hann hvatti fram llu.

Gissur hvti mlti : "Vel mlir Snorri og fer r best jafnan og hfinglegast er mest liggur vi."

sgrmur mlti: "a vil eg vita hva vilt veita oss ef svo fer sem segir."

Snorri mlti: "Gera skal eg r vinttubrag a er yur smd skal ll vi liggja. En ekki mun eg til dma ganga. En ef r berjist ingi ri r v aeins nema r su allir sem ruggastir v a miklir kappar eru til mts. En ef r veri forvia munu r lta sl hinga til mts vi oss v a eg mun hafa fylkt lii mnu hr fyrir og vera vi binn a veita yur. En ef hinn veg fer a eir hrkkvi fyrir er a tlan mn a eir muni tla a renna til vgis Almannagj en ef eir komast anga fi r aldrei stta. Mun eg a hendur takast a fylkja ar fyrir lii mnu og verja eim vgi en ekki munum vr eftir ganga hvort sem eir hrfa me nni norur ea suur. Og er r hafi vegi li eirra svo nokku mjg a mr yki r mega halda upp fbtum svo a r haldi goorum yrum og hrasvistum mun eg til hlaupa me menn mna alla og skilja yur. Skulu r gera a fyrir mn or a htta bardaganum ef eg geri etta sem n hefi eg heiti."

Gissur akkai honum vel og kva etta allra eirra nausyn mlt vera. Gengu eir t allir.

Gissur mlti: "Hvert skulum vr n ganga?"

"Til Mruvellingabar," sagi sgrmur.

Fru eir anga.

140. kafli

Og er eir komu bina su eir hvar Gumundur hinn rki sat og talai vi Einar Konalsson fstra sinn. Hann var vitur maur. Gengu eir fyrir Gumund. Hann tk eim vel og lt ryja fyrir eim bina a eir skyldu allir sitja mega. Spurust eir tinda.

sgrmur mlti: "Ekki arf etta mutur a mla. Til ess erum vr hr komnir a bija ig ruggrar liveislu."

Gumundur svarar: "Hvort hafi r nokkura hfingja fundi ur?"

eir svruu a eir hfu fundi Skafta roddsson og Snorra goa og sgu honum allt af hlji hversu hvorum eirra fr.

mlti Gumundur: "Nstum fr mr til yvar ltilmannlega er eg var yur erfiur. Skal eg n v skemur draga fyrir yur er var eg torsttari. Og skal eg n ganga til dma me yur me alla ingmenn mna og veita yur um allt ingi essu og berjast me yur a ess urfi vi og leggja mitt lf vi yvart lf. Eg mun og v launa Skafta a orsteinn holmunnur son hans skal vera bardaganum me oss v a hann mun eigi treystast ru en gera sem eg vil ar sem hann Jdsi dttur mna. Mun Skafti til fara a skilja oss."

eir kkuu honum vel og tluu lengi san svo a ekki heyru a arir menn.

Gumundur ba ekki ganga fyrir kn fleirum hfingjum. Kva hann a vera ltilmannlegt "og munum vr n htta me etta li sem n hfum vr. r skulu ganga me vopnum til allra lgskila en berjast eigi svo bi."

Gengu eir t allir og heim til ba sinna. Var etta fyrst frra manna viti. Lur n svo ingi.

141. kafli

a var einn dag a menn gengu til Lgbergs og var svo skipa hfingjum a sgrmur Ellia-Grmsson og Gissur hvti, Gumundur hinn rki og Snorri goi voru uppi hj Lgbergi en Austfiringar stu niri fyrir. Mrur Valgarsson st hj Gissuri hvta mgi snum. Mrur var allra manna mlsnjallastur. Gissur mlti a hann skyldi lsa vgskinni og ba hann mla svo htt a vel mtti heyrast.

Mrur nefndi sr votta. "Nefni eg a vtti," segir hann, "a eg lsi lgmtu frumhlaupi hnd Flosa rarsyni er hann hljp til Helga Njlssonar eim vettvangi er Flosi rarson hljp til Helga Njlssonar og veitti honum holundarsr ea heilundarsr ea mergundarsr a er a ben gerist en Helgi fkk bana af. Tel eg hann eiga a vera um sk mann sekan, skgarmann alanda, ferjanda, randa llum bjargrum. Tel eg sekt f hans allt, hlft mr en hlft fjrungsmnnum eim er sektarf eiga a taka eftir hann a lgum. Lsi eg vgsk essi til fjrungsdms ess er skin a koma a lgum. Lsi eg lglsing. Lsi eg heyranda hlji a Lgbergi. Lsi eg n til sknar sumar og til sektar fullrar hnd Flosa rarsyni. Lsi eg handseldri sk orgeirs rissonar."

A Lgbergi var ger mikill rmur a v a honum mltist vel og skrulega.

Mrur tk til mls anna sinn. "Nefni eg yur a vtti," segir hann, "a eg lsi sk hnd Flosa rarsyni um a er hann sri Helga Njlsson holundarsri ea heilundarsri ea mergundarsri, v sri er a ben gerist, en Helgi fkk bana af eim vettvangi er Flosi rarson hljp til Helga Njlssonar lgmtu frumhlaupi ur. Tel eg ig, Flosi, eiga a vera um sk mann sekan, skgarmann alanda, ferjanda, randa llum bjargrum. Tel eg sekt f itt allt, hlft mr en hlft fjrungsmnnum eim er sektarf eiga a taka eftir ig a lgum. Lsi eg sk essi til fjrungsdms ess er skin a koma a lgum. Lsi eg lglsing. Lsi eg heyranda hlji a Lgbergi. Lsi eg n til sknar sumar og sektar fullrar hnd Flosa rarsyni. Lsi eg handseldri sk orgeirs rissonar."

San settist Mrur niur. Flosi gaf gott hlj til og mlti ekki or mean.

orgeir skorargeir st upp og nefndi sr votta: "Nefni eg a vtti a eg lsi sk hnd Glmi Hildissyni um a er hann tk eld og kveikti og bar hs inn a Bergrshvoli er eir brenndu inni Njl orgeirsson og Bergru Skarphinsdttur og menn alla er ar brunnu inni. Tel eg hann eiga a vera um sk mann sekan, skgarmann alanda, ferjanda, randa llum bjargrum. Tel eg sekt f hans allt, hlft mr en hlft fjrungsmnnum eim er sektarf eiga a taka eftir hann a lgum. Lsi eg sk essi til fjrungsdms ess er skin a koma a lgum. Lsi eg lglsing. Lsi eg heyranda hlji a Lgbergi. Lsi eg n til sknar sumar og til sektar fullrar hnd Glmi Hildissyni."

Kri Slmundarson stti Kol orsteinsson og Gunnar Lambason og Grana Gunnarsson og var a ml manna a honum mltist furulega vel. orleifur krkur stti Sigfssonu alla en orgrmur hinn mikli brir hans stti Mlf Ketilsson og Lamba Sigurarson og Hrar Hmundarson, brur Leilfs hins sterka. sgrmur Ellia-Grmsson stti Leilf og orstein Geirleifsson, rna Kolsson og Grm hinn raua og mltist eim llum vel. San lstu arir menn skum snum og var a lengi dags a v gekk. Fru menn heim til ba sinna.

Eyjlfur Blverksson gekk til bar me Flosa. eir gengu austur um bina.

Flosi mlti til Eyjlfs: "Hvort sr nokkura vrn mlum essum?"

"Enga," segir Eyjlfur.

"Hva er n til rs?" segir Flosi.

"N er r vndu a ra," segir Eyjlfur, "en mun eg til leggja nokkur r enn me yur. N skalt selja af hndum goor itt og hendur orgeiri brur num en segist ing me skatli goa orketilssyni noran r Reykjardal. En ef eir vita etta eigi m vera a eim veri a essu mein v a eir munu skja Austfiringadm en eir ttu Norlendingadm a skja og mun eim etta yfir sjst. Og er fimmtarsdmsml eim ef eir skja annan dm en vera . Skulum vr a ml upp taka og a sasta kosti."

Flosi mlti: "Vera m a oss s n launaur hringurinn."

"Eigi veit eg a," segir Eyjlfur, "en veita skal eg yur til laga svo a a s ml manna a eigi s von framar. Skalt n senda eftir skatli en orgeir skal n egar koma til n og einn maur me honum."

Litlu sar kom orgeir ar og tk vi goorinu. kom ar og skell. Sagist Flosi ing me honum. Var etta n ekki fleiri manna vitori en eirra.

142. kafli

N lur ar til er dmar skulu t fara. Bjuggu eir sig til hvorirtveggju og vopnuust. eir geru hvorirtveggju herkuml hjlmum snum.

rhallur sgrmsson mlti: "Fari r n fair minn a engu allstir og geri n allt sem rttast. En ef nokku vandast fyrir yur lti mig vita sem skjtast og skal eg gefa r til me yur."

eir sgrmur litu til hans og var andlit hans sem bl si en strt hagl hraut r augum honum. Hann ba fra sr spjt sitt. a hafi Skarphinn gefi honum og var hin mesta gersemi.

sgrmur mlti er eir gengu braut: "Eigi var rhalli frnda gott hug er hann var eftir binni og eigi veit eg hva hann tekur til. N skulum vr ganga til me Meri Valgarssyni," sagi sgrmur, "og lta fyrst sem ekki s anna v a meiri er veiur Flosa en mrgum rum."

sgrmur sendi mann til Gissurar hvta og Hjalta Skeggjasonar og Gumundar rka. eir komu n allir saman og gengu egar til Austfiringadms. eir gengu sunnan a dminum. eir Flosi og allir Austfiringar me honum gengu noran a dminum. ar voru og Reykdalir og xfiringar og Ljsvetningar me Flosa. ar var og Eyjlfur Blverksson.

Flosi laut a Eyjlfi og mlti: "Hr fer vnt a og kann vera a eigi fari fjarri v sem gast til."

"Lt hljtt yfir v," segir Eyjlfur. "Koma mun ar er vr munum urfa ess a neyta."

Mrur Valgarsson nefndi sr votta og bau til hlutfalla llum eim mnnum er skggangssakar ttu a skja dminn, hver sna sk skyldi fyrstur fram segja ea hver ar nst ea hver sast. Bau hann lgboi a dmi svo a dmendur heyru. voru hlutaar framsgur og hlaut hann fyrst fram a segja sna sk.

Mrur Valgarsson nefndi sr votta anna sinn. "Nefni eg a vtti," sagi hann, "a eg tek miskviu alla r mli mnu hvort sem mr verur ofmlt ea vanmlt. Vil eg eiga rtting allra ora minna uns eg kem mli mnu til rttra laga. Nefni eg mr essa votta ea eim rum er neyta ea njta urfa essa vttis."

Mrur Valgarsson nefndi sr votta. "Nefni eg a vtti," sagi hann, "a eg b Flosa rarsyni ea eim manni rum en handselda lgvrn hefir fyrir hann a hla til eispjalls mns og til framsgu sakar minnar og til sknargagna eirra allra er eg hygg fram a fra hendur honum. B eg lgboi a dmi svo a dmendur heyra um dm veran."

Mrur Valgarsson mlti: "Nefni eg a vtti," sagi hann, "a eg vinn ei a bk, lgei, og segi eg a gui a eg skal svo sk essa skja sem eg veit sannast og rttast og helst a lgum og ll lgmt skil af hendi inna mean eg er a essu mli."

San kva hann svo a ori: "rodd nefndi eg vtti, annan orbjrn nefndi eg a vtti a eg lsti lgmtu frumhlaupi hnd Flosa rarsyni eim vettvangi er Flosi rarson hljp lgmtu frumhlaupi til Helga Njlssonar er Flosi rarson sri Helga Njlsson holundarsri ea heilundar ea mergundar v er a ben gerist en Helgi fkk bana af. Taldi eg hann eiga a vera um sk mann sekan, skgarmann alanda, ferjanda, randa llum bjargrum. Taldi eg sekt f hans allt, hlft mr en hlft fjrungsmnnum eim er sektarf eiga a taka eftir hann a lgum. Lsti eg til fjrungsdms ess sem skin a koma a lgum. Lsti eg lglsing. Lst eg heyranda hlji a Lgbergi. Lsti eg n til sknar sumar og til sektar fullrar hnd Flosa rarsyni. Lsti eg handseldri sk orgeirs rissonar. Hafi eg au or ll lsingu minni sem n hafi eg framsgu sakar minnar. Segi eg svo skapaa skggangssk essa fram Austfiringadm yfir hfi Jni sem eg kva a er eg lsti."

Mrur mlti: "rodd nefndi eg vtti, annan orbjrn nefndi eg a vtti a eg lsti sk hnd Flosa rarsyni um a er hann sri Helga Njlsson holundarsri ea heilundar ea mergundar v sri er a ben gerist en Helgi fkk bana af eim vettvangi er Flosi rarson hljp til Helga Njlssonar ur lgmtu frumhlaupi. Taldi eg hann eiga a vera um sk mann sekan, skgarmann alanda, ferjanda, randa llum bjargrum. Taldi eg sekt f hans allt, hlft mr en hlft fjrungsmnnum eim er sektarf eiga a taka eftir hann a lgum. Lsti eg til fjrungsdms ess er skin a koma a lgum. Lsti eg lglsing. Lst eg heyranda hlji a Lgbergi. Lsti eg n til sknar sumar og til sektar fullrar hnd Flosa rarsyni. Lsti eg handseldri sk orgeirs rissonar. Hafi eg au or ll lsingu minni sem n hefi eg framsgu sakar minnar. Segi eg svo skapaa skggangssk essa fram Austfiringadm yfir hfi Jni sem eg kva a er eg lsti."

Lsingarvottar Marar gengu a dmi og kvu svo a ori a annar taldi vtti fram en bir guldu samkvi "a Mrur nefndi sr rodd vtti en annan mig en eg heiti orbjrn" - san nefndi hann fur sinn - "Mrur nefndi okkur a vtti a hann lsti lgmtu frumhlaupi hnd Flosa rarsyni er hann hljp til Helga Njlssonar eim vettvangi er Flosi rarson veitti Helga Njlsson holundarsr ea heilundar ea mergundar a er a ben gerist en Helgi fkk bana af. Taldi hann Flosa eiga a vera um sk mann sekan, skgarmann alanda, ferjanda, randa llum bjargrum. Taldi hann sekt f hans allt, hlft sr en hlft fjrungsmnnum eim er sektarf eiga a taka eftir hann a lgum. Lsti hann til fjrungsdms ess er skin tti a koma a lgum. Lsti hann lglsing. Lst hann heyranda hlji a Lgbergi. Lsti hann n til sknar sumar og til sektar fullrar hnd Flosa rarsyni. Lsti hann handseldri sk orgeirs rissonar. Hafi hann au or ll lsingu sinni sem hann hafi framsgu sakar sinnar og vi hfum vttisbur okkrum. Hfum vi n rtt bori vtti okkart og verum bir eitt sttir. Berum vi svo skapa lsingarvtti etta fram Austfiringadm yfir hfi Jni sem Mrur kva a er hann lsti."

anna sinn sgu eir fram dm lsingarvtti og hfu sr fyrr en frumhlaup sar og hfu ll or nnur hin smu sem fyrr og bru svo skapa lsingarvtti etta fram Austfiringadm sem Mrur kva a er hann lsti.

Sakartkuvottar Marar gengu a dmi og taldi annar vtti fram en bir guldu samkvi og kvu svo a ori a eir Mrur Valgarsson og orgeir risson nefndu a vtti a orgeir risson seldi vgsk hendur Meri Valgarssyni hendur Flosa rarsyni um vg Helga Njlssonar "seldi hann honum sk me sknarggnum llum eim er skinni ttu a fylgja. Seldi hann honum a skja og a sttast og svo allra gagna a njta sem hann vri rttur aili. Seldi orgeir me lgum en Mrur tk me lgum."

Bru eir svo skapa sakartkuvtti etta fram Austfiringadm yfir hfi Jni sem eir orgeir og Mrur nefndu votta a. Alla votta ltu eir eia sverja ur en vtti bru og svo dmendur.

Mrur Valgarsson nefndi sr votta " a vtti," sagi hann, "a eg b bum eim nu, er eg kvaddi um sk essa er eg hfai hnd Flosa rarsyni, til setu vestur rbakka og til runingar um kvi ann. B eg lgboi a dmi svo a dmendur heyra."

Mrur Valgarsson nefndi sr votta anna sinn. "Nefni eg yur a vtti," sagi hann, "a eg b Flosa rarsyni ea eim manni rum er handselda lgvrn hefir fyrir hann til runingar um kvi ann er eg hefi saman settan vestur rbakka. B eg lgboi a dmi svo a dmendur heyra um dm veran."

Enn nefndi Mrur sr votta " a vtti," sagi hann, "a n eru frumggn ll fram komin au er skinni eiga a fylgja: boi til eispjalls, unninn eiur, sg fram sk, bori lsingarvtti, bori sakartkuvtti, boi bum setu, boi til runingar um kvi. Nefni eg mr essa votta a ggnum essum sem n eru fram komin og svo a v a eg vil eigi vera skn horfinn a eg gangi fr dmi gagna a leita ea annarra erinda."

eir Flosi gengu n anga til sem barnir stu.

Flosi mlti til eirra: "a munu Sigfssynir vita hversu rttir vettvangsbar essir eru er hr eru kvaddir."

Ketill r Mrk svarar: "Hr er s bi er hlt Meri Valgarssyni undir skrn en annar er rmenningur hans a frndsemi."

Tldu eir frndsemina og snnuu me eii. Eyjlfur nefnir sr votta a kviurinn skyldi standa fyrst ar til er ruddur vri.

anna sinn nefndi Eyjlfur sr votta " a vtti," sagi hann, "a eg ry essa menn ba r kviinum" - og nefndi nafn og svo feur eirra - "fyrir sk a annar eirra er rmenningur Marar a frndsemi en annar a gusifjum eim er kviu eiga a ryja a lgum. Eru i fyrir laga sakir nttir kviinum v a n er rtt lgruning til ykkar komin. Ry eg ykkur r a alingismli rttu og allsherjar lgum. Ry eg handseldu mli Flosa rarsonar."

N mlti ll ala og kvu ntt mli fyrir Meri. Uru allir a sttir a vri framar vrn en skn.

sgrmur mlti vi Mr: "Eigi er enn eirra allt a eir ykist n hafa fast fram gengi og skal n fara a finna rhall son minn og vita hva hann leggi til."

var sendur skilrkur maur til rhalls og sagi s honum vandlega fr hvar var komi mli, a eir Flosi ttust ntt hafa kviinn.

rhallur mlti: "a skal eg a gera a yur skal etta ekki a sakarspelli vera. Og seg eim a eir tri ekki a lgvillur su gervar fyrir eim v a vitringinum Eyjlfi hefir n yfir sst. Skalt n ganga til eirra sem hvatlegast og seg a Mrur Valgarsson gangi a dmi og nefni sr votta a ntt er lgruning eirra" og sagi hann fyrir greinilega allt hversu eir skyldu me fara.

Sendimaur fr og sagi eim tillgur rhalls.

Mrur Valgarsson gekk a dminum og nefndi sr votta " a vtti," sagi hann, "a eg nti lgruning Eyjlfs Blverkssonar. Finn eg a til a hann ruddi eigi vi ailja frumsakar heldur vi ann er me sk fr. Nefni eg mr essa votta ea eim er njta urfa essa vttis."

San bar hann vtti dm. N gekk hann ar til er barnir stu og ba niur setjast er upp hfu stai og kva rtta vera kviinum. Mltu allir a rhallur hefi miki a gert og tti llum framar skn en vrn.

Flosi mlti vi Eyjlf: "tlar etta lg vera?"

"a tla eg vst," segir Eyjlfur, "og hefir oss a vsu yfir sst. En skulum vr etta reyta meir me oss."

Eyjlfur nefndi sr votta " a vtti," sagi hann, "a eg ry essa tvo menn r kviinum" - og nefndi ba nafn - "fyrir sk a i eru bsetumenn en eigi bndur. Ann eg ykkur eigi a sitja kviinum v a n er rtt lgruning til ykkar komin. Ry eg ykkur r kviinum a alingismli rttu og allsherjar lgum."

Kva Eyjlfur sr n mjg vart koma ef etta mtti rengja.

Mltu allir a vri vrn framar en skn. Lofuu n allir mjg Eyjlf og klluu engan mann mundu urfa a reyna vi hann lgkni.

Mrur Valgarsson og sgrmur Ellia-Grmsson sendu n mann til rhalls a segja honum hvar var komi. En er rhallur heyri etta spuri hann hva eir ttu sr gss. Sendimaur sagi a annar eirra bj vi mlnytu "og hefir bi kr og r a bi en annar rijung landi v er eir ba og fir sig sjlfur og hafa eir eina eldst og hinn, er landi leigir, og einn smalamann."

rhallur mlti: "Enn mun eim fara sem fyrr a eim mun hafa yfir sst og skal eg etta allskjtt rengja fyrir eim og svo a Eyjlfur hefi hr alldigur or um a rtt vri."

rhallur sagi n sendimanni allt sem greinilegast hversu eir skyldu me fara.

Kom sendimaur aftur og sagi Meri og sgrmi r au er rhallur hafi til lagi.

Mrur gekk a dmi og nefndi sr votta " a vtti," sagi hann "a eg nti lgruning Eyjlfs Blverkssonar fyrir a er hann ruddi menn r kviinum er a rttu eiga a vera. Er s hver rttur bakvii er hann rj hundru landi og aan af meira a hann hafi enga mlnytu. Hinn er og rttur bakvi er hann br vi mlnytu a hann eigi eigi land."

Lt hann koma vtti dminn. Gekk hann n anga a er barnir voru og ba niur setjast og kva rtta bakviinum.

var p miki og kall og mltu allir a mjg vri hraki mli fyrir eim Flosa og Eyjlfi og uru n a sttir a skn vri framar en vrn.

Flosi mlti til Eyjlfs: "Mun etta rtt vera?"

Eyjlfur lst eigi til ess hafa vitsmuni a vita a vst.

Sendu eir mann til Skafta lgsgumanns a spyrja hann eftir hvort rtt vri. Hann sendi eim au or aftur a etta vru a vsu lg a fir kynnu. Var etta sagt eim Flosa.

Eyjlfur Blverksson spuri n Sigfssonu a um ara ba er kvaddir voru. eir kvu vera fjra er rangkvaddir voru "v a eir sitja heima er nrri voru."

Eyjlfur nefnir sr votta a hann ryur alla fjra menn r kviinum og mlti rttum runingarmlum.

San mlti hann til banna: "r eru skyldir til a gera hvorumtveggjum lg. N skulu r ganga a dmi er r eru kvaddir og nefna yur votta a r lti a standa fyrir kviburi yrum a r eru fimm beiddir bakviar en r eigi nu a bera. Mun rhallur llum mlum fram koma ef hann bergur essu vi."

Fannst a n llu a eir Flosi og Eyjlfur hldust.

Gerist n rmur mikill a v a eytt vri vgsmlinu og n vri vrn framar en skn.

sgrmur mlti til Marar: "Eigi vita eir enn hverju eir hlast fyrr en rhallur er fundinn son minn. Sagi Njll mr svo a hann hefi svo kennt rhalli lg a hann mundi mestur lgmaur vera slandi a reyna yrfti."

Var maur sendur til rhalls a segja honum hvar var komi og hl eirra Flosa og orrm alu a vri eytt vgsmlinu fyrir eim Meri.

"Vel er a," segir rhallur, "en enga f eir enn viring af essu. Skalt n fara og segja Meri a hann nefni votta og vinni ei a v a meiri hlutur er rtt kvaddur. Skal hann lta koma vtti dm og bergur hann frumskinni en sekur er hann rem mrkum fyrir hvern ann er hann hefir rangt kvatt og m a ekki skja essu ingi."

Sendimaur fr n aftur og sagi eim Meri allt sem gerst fr orum rhalls.

Mrur gekk a dmi og nefndi sr votta og vann ei a v a meiri hlutur var rtt kvaddur banna. Kvast hann hafa borgi frumskinni "skulu vinir vorir af ru hafa metna en v a vr hfum hr miki rangt gert."

Var rmur mikill a v ger a Mrur gengi vel fram mlinu en tldu Flosa og hans menn fara me lgvillur einar og rangindi.

Flosi spuri Eyjlf hvort etta mundi rtt vera en hann lst a eigi vst vita og sagi lgsgumann r v skyldu leysa.

Fr orkell Geitisson af eirra hendi og sagi lgsgumanni hvar komi var og spuri hvort etta vri rtt er Mrur hafi mlt.

Skafti svarar: "Fleiri eru n allmiklir lgmenn en eg tlai. En r til a segja er etta svo rtt alla stai a hr m ekki mti mla. En a tlai eg a eg einn mundi n kunna essa lagartting n er Njll er dauur v hann einn vissi eg kunna."

orkell gekk aftur til eirra Flosa og Eyjlfs og sagi eim a etta voru lg.

Mrur Valgarsson gekk a dmi og nefndi sr votta " a vtti," sagi hann, "a eg beii ba , er eg kvaddi um sk er eg hfai hnd Flosa rarsyni, framburar um kvi a bera annatveggja af ea . Beii eg lgbeiingu a dmi svo a dmendur heyra um dm veran."

Bar Marar gengu a dmi. Taldi einn fram kviinn en allir guldu samkvi og kva svo a ori: "Mrur Valgarsson kvaddi oss kviar egna nu en vr stndum hr n egnar fimm en fjrir eru r ruddir. Hefir n vottor komi fyrir fjra er bera ttu me oss. Skylda n til lg a bera fram kviinn. Vorum vr kvaddir a bera um a hvort Flosi rarson hljp lgmtu frumhlaupi til Helga Njlssonar eim vettvangi er Flosi rarson sri Helga Njlsson holundarsri ea heilundar ea mergundar v er a ben gerist en Helgi fkk bana af. Kvaddi hann oss eirra ora allra er oss skylda lg til um a skilja og hann vildi oss a dmi beitt hafa og essu mli ttu a fylgja. Kvaddi hann lgkv. Kvaddi hann svo a vr heyrum . Kvaddi hann um handselt ml orgeirs rissonar. Hfum vr n allir eia unni og rttan kvi vorn og ori eitt sttir, berum Flosa rarson kviinn og berum hann sannan a skinni. Berum vr svo skapaan nu ba kvi enna fram Austfiringadm yfir hfi Jni sem Mrur kvaddi oss a. Er s kviur vor allra." sgu eir.

anna sinn bru eir kviinn og bru um sr fyrr en um frumhlaup sar en ll nnur or bru eir sem fyrr. Bru eir Flosa kviinn og bru hann sannan a skinni.

Mrur Valgarsson gekk a dmi og nefndi sr votta a bar eir, er hann hafi kvadda um sk er hann hfai hnd Flosa rarsyni, hfu bori hann kviinn og bori hann sannan a skinni. Nefndi hann sr essa votta ea eim er neyta ea njta yrftu essa vttis.

anna sinn nefndi Mrur sr votta "nefni eg a vtti," sagi hann, "a eg b Flosa rarsyni ea eim manni rum, er handselda lgvrn hefir fyrir hann, a taka til varna fyrir sk er eg hfai hnd honum v a n eru ll sknarggn fram komin au er skinni eiga a fylgja a lgum, borin vtti ll og bakviur og nefndir vottar a kviburi og llum ggnum eim er fram eru komin. En ef nokkur hlutur gerist s lgvrn eirra er eg urfi til sknar a hafa ks eg skn undir mig. B eg lgboi a dmi svo a dmendur heyra."

"a hlgir mig n Eyjlfur," sagi Flosi, " hug mr a eim mun brn brega og ofarlega kleyja er ber fram vrnina."

143. kafli

Eyjlfur Blverksson gekk a dmi og nefndi sr votta " a vtti," sagi hann, "a s er lgvrn mls essa a r hafi stt mli Austfiringadm er skja tti Norlendingadm v a Flosi hefir sagst ing me skatli goa. Eru hr n hvorirtveggju vottarnir eir er vi voru og a munu bera a Flosi seldi ur af hendi goor sitt orgeiri brur snum en san sagist hann ing me skatli goa. Nefni eg mr essa votta ea eim rum er neyta ea njta urfa ess vttis."

anna sinn nefndi Eyjlfur sr votta "nefni eg a vtti," sagi hann, "a eg b Meri, er sk hefir a skja, ea sakarailja a hla til eispjalls mns og til framsgu varnar eirrar er eg mun fram bera og til allra gagna eirra sem eg mun fram bera. B eg lgboi a dmi svo a dmendur heyra ."

Eyjlfur nefndi sr enn votta "nefni eg a vtti," sagi hann, "a eg vinn ei a bk, lgei, og segi eg a gui a eg skal svo ml etta verja sem eg veit rttast og sannast og helst a lgum og ll lgmt skil af hendi inna au er undir mig koma mean eg er essu ingi."

Eyjlfur mlti: "essa tvo menn nefni eg vtti a eg fri fram lgvrn essa a ml etta var stt annan fjrungsdm en vera tti. Tel eg fyrir a ntta sk eirra. Segi eg svo skapaa vrn essa fram Austfiringadm."

San lt hann bera fram vtti au ll er vrninni ttu a fylgja. San nefndi hann votta a llum varnarggnum a n voru ll fram komin.

Eyjlfur nefndi sr enn votta "nefni eg a vtti," sagi hann, "a eg ver goalriti dmndum a dma sk eirra Marar v a n er lgvrn fram komin dminn. Ver eg lriti, goalriti, lagalriti, efalausu lriti, fullu og fstu svo sem eg a verja a alingismli rttu og allsherjar lgum."

San lt hann dma vrnina. eir sgrmur ltu skja um brennumlin og gengu au fram.

144. kafli

N sendu eir sgrmur mann til rhalls og ltu segja honum hvert efni komi var.

"Of fjarri var eg n," kva rhallur, "v a enn mundi etta ml eigi ann veg fari hafa ef eg hefi vi veri. S eg n afer eirra a eir munu tla a stefna yur fimmtardm fyrir ingsafglpun. eir munu og tla a vefengja brennumlin og lta eigi dma mega v a n er s afr eirra a eir munu engis ills svfast. Skalt n ganga til eirra sem skjtast og segja eim a Mrur stefni eim bum, Flosa og Eyjlfi, um a er eir hafa f bori dminn og lta vara fjrbaugsgar. skal hann stefna eim annarri stefnu um a er eir bru vtti au er eigi ttu mli a skipta me eim og geru v ingsafglpun. Seg eim a eg segi svo ef tvr fjrbaugssakar eru hendi einum manni a ann skal dma skgarmann. Skulu r af v ba fyrri til yvart ml a skulu r og fyrri skja og dma."

N fr sendimaurinn braut og sagi eim Meri og sgrmi. San gengu eir til Lgbergs.

Mrur Valgarsson nefndi sr votta "nefni eg a vtti," sagi hann, "a eg stefni Flosa rarsyni um a er hann gaf f til lis sr hr inginu Eyjlfi Blverkssyni. Tel eg hann eiga a vera um sk mann sekan, fjrbaugsmann, v aeins ferjanda n festum helganda nema fjrbaugur ea aalfestur komi fram a frnsdmi, en alsekan skgarmann ellegar. Tel eg sekt f hans allt, hlft mr en hlft fjrungsmnnum eim er sektarf eiga a taka eftir hann a lgum. Stefni eg mli essu til fimmtardms sem mli a koma a lgum. Stefni eg n til sknar og til sektar fullrar. Stefni eg lgstefnu. Stefni eg heyranda hlji a Lgbergi."

Slkrar stefnu stefndi hann Eyjlfi Blverkssyni um a er hann hafi egi fi. Stefndi hann og eirri sk fimmtardm. anna sinn stefndi hann Flosa og Eyjlfi um sk er eir bru vtti au ingi er eigi ttu mli a skipta me mnnum a lgum og geru v igsafglpun. Lt hann og a vara eim fjrbaugsgar. Gengu eir braut og til lgrttu. ar var fimmtardmurinn settur.

er eir sgrmur og Mrur voru braut gengnir uru dmendur ekki sttir hversu dma skyldi v a eir vildu sumir dma me Flosa en sumir me Meri og sgrmi. Uru eir Flosi og Eyjlfur a vefengja dminn. Dvaldist eim ar a v mean stefnurnar hfu veri.

Litlu sar var eim sagt Flosa og Eyjlfi a eim var stefnt a Lgbergi fimmtardm tveim stefnum hvorum eirra.

Eyjlfur mlti : "Illu heilli hfum vr hr dvalist er eir hafa fyrri ori a bragi a stefna en vr. Hefir hr n fram komi slg rhalls og er hann engum manni lkur a viti snu. Eiga eir n fyrri a skja dm sn ml. L eim ar og allt vi. En skulum vr n ganga til Lgbergs og ba ml til hendur eim a oss komi a fyrir lti."

Fru eir til Lgbergs og stefndi Eyjlfur eim um ingsafglpun. San gengu eir til fimmtardmsins.

er eir Mrur og sgrmur komu til fimmtardmsins nefndi Mrur sr votta og bau a hla til eispjalls sns og til framsgu sakar sinnar og til sknargagna eirra allra er hann hugi fram a bera hendur eim Flosa og Eyjlfi. Bau hann lgboi a dmi svo a dmendur heyru um dm veran. fimmtardmi skyldi og snnunarmenn fylgja eium og skyldu eir og eia vinna.

Mrur nefndi sr votta "nefni eg a vtti," sagi hann, "a eg vinn fimmtardmsei. Bi eg svo gu hjlpa mr vsa ljsi og ru a eg skal svo sk essa skja sem eg veit rttast og sannast og helst a lgum. Og hygg eg Flosa sannan a sk essi vera ef efni eru a v og eg hefka f bori dm enna til lis mr um sk essa og eg munka bera. Eg hefka f fundi og eg munka finna hvorki til laga n til laga."

Snnunarmenn Marar gengu tveir a dmi og nefndu sr votta " a vtti a vi vinnum ei a bk, lgei. Bijum vi svo gu hjlpa okkur vsa ljsi og ru a vi leggjum a undir egnskap okkarn a vi hyggjum a Mrur muni svo skja sk essa sem hann veit rttast og sannast og helst a lgum og hann hefurat f bori dm enna um sk essa til lis sr og hann munat bera og hann hefurat f fundi og hann munat finna hvorki til laga n til laga."

Mrur hafi kvadda ingvallarba nu til sakarinnar. San nefndi Mrur sr votta og sagi fram r fjrar sakar er hann hafi til bnar hendur eim Flosa og Eyjlfi og hafi Mrur au ll or framsgu sakar sinnar sem hann hafi stefnum snum. Sagi hann svo skapaar fjrbaugssakar essar fram fimmtardm sem hann kva a er hann stefndi.

Mrur nefndi sr votta og bau bum eim nu setu vestur rbakka. Mrur nefndi sr votta og bau eim Flosa og Eyjlfi a ryja kviinn. eir gengu til a ryja kvi og hugu a og gtu hvergi rengdan, gengu fr vi svo bi og undu illa vi. Mrur nefndi sr votta og beiddi ba nu framburar um kviinn er hann hafi ur kvadda, a bera anna tveggja af ea . Bar Marar gengu a dmi og taldi einn fram kviinn en allir guldu samkvi. eir hfu allir unni fimmtardmsei og bru Flosa sannan a skinni og bru hann kviinn. Bru eir svo skapaan fram kviinn fimmtardm yfir hfi eim manni er Mrur hafi sk sna fram sagt. San bru eir kviu alla er eir voru skyldir a bera til allra saka og fr a lglega fram.

Eyjlfur Blverksson og eir Flosi stu um a rengja og gtu ekki a gert.

Mrur Valgarsson nefndi sr votta. "Nefni eg a vtti a bar essir nu, er eg kvaddi til saka essa er eg hfai hendur Flosa rarsyni og Eyjlfi Blverkssyni, hafa bori kviinn og bori sanna a skum."

Nefndi hann sr essa votta. anna sinn nefndi hann sr votta "nefni eg a vtti," sagi hann, "a eg b Flosa rarsyni ea eim manni rum er handselda lgvrn hefir fyrir hann a taka til varna v a n eru fram komin sknarggn ll, boi til eispjalls, unninn eiur, sg fram sk, bori stefnuvtti, boi bum setu, boi til runingar um kviinn, borinn kviur, nefndir vottar a kviburi."

Nefndi hann sr essa votta a ggnum eim sem fram voru komin.

st s upp er skin hafi yfir hfi veri fram sg og reifi mli. Hann reifi a fyrst er Mrur bau a hla til eispjalls sns og til framsgu sakar og til sknargagna allra. reifi hann a v nst er Mrur vann ei og snnunarmenn hans. reifi hann a er Mrur sagi fram sk og kva svo a ori a hann hafi au or ll reifingu sinni er Mrur hafi ur framsgu sakar sinnar og hann hafi stefnu sinni "og hann sagi svo skapaa skina fram fimmtardm sem hann kva a er hann stefndi."

reifi hann a er eir bru stefnuvtti og taldi ll or au er hann hafi ur stefnu sinni og eir hfu vttisburi snum "og n hefi eg," sagi hann, " reifingu minni. Og eir bru svo skapaan kviinn fram fimmtardm sem hann kva a er hann stefndi."

San reifi hann a er Mrur bau bum setu. reifi hann a v nst er hann bau Flosa a ryja kviinn "ea eim manni er handselda lgvrn hefir fyrir hann." reifi hann a er bar gengu a dmi og bru kviinn og bru Flosa sannan a skinni "bru eir svo skapaan nu ba kvi enna fram fimmtardm."

reifi hann a er Mrur nefndi votta a v er kviurinn var borinn. reifi hann a er Mrur nefndi votta a ggnum og bau til varnar.

Mrur Valgarsson nefndi sr votta "nefni eg a vtti," segi hann, "a eg banna Flosa rarsyni ea eim manni rum er handselda lgvrn hefir fyrir hann a taka til varna v a n eru ll sknarggn fram komin au er skinni eiga a fylgja a reifu mli og svo bornum ggnum."

San reifi reifingarmaur etta vottor. Mrur nefndi sr votta og beiddi dmendur a dma um ml etta.

mlti Gissur hvti: "Fleira munt Mrur eiga a gera v a eigi munu fernar tylftir dma eiga."

Flosi mlti n vi Eyjlf: "Hva er n til ra?"

Eyjlfur svarar: "N er r vndu a ra en skulum vr n ba v a eg get a n geri eir rangt skninni v a Mrur beiddi egar dms mlinu. En eir eiga a nefna r dminum sex menn. San eiga eir vi votta a bja okkur r a nefna dminum ara sex menn en vi skulum a eigi gera v a eiga eir a nefna r sex menn og mun eim a yfir sjst. Er ntt allt ml eirra ef eir gera a eigi v a rennar tylftir eiga a dma mli."

Flosi mlti: "Vitur maur ert Eyjlfur svo a fir menn munu standa spori r."

Mrur Valgarsson nefndi sr votta "nefni eg a vtti," sagi hann, "a eg nefni essa sex menn r dminum" - og nefndi alla nafn - "ann eg yur eigi a sitja dminum. Nefni eg yur r a alingismli rttu og allsherjar lgum."

Eftir a bau hann eim Flosa og Eyjlfi vi votta a nefna r ara sex menn r dminum en eir Flosi vildu eigi r nefna. Mrur lt dma mli.

Og er dmt var mli nefndi Eyjlfi sr votta og kallai nttan dm eirra og allt a er eir hfu a gert, fann a til a dmt hafi hlft fjra tylft ar sem rennar ttu a dma "skulum vr n skja fimmtardmssakar vorar og gera seka."

Gissur hvti mlti vi Mr Valgarsson: "Allmjg hefir r yfir sst er skyldir etta rangt gera og er slkt gfa mikil. Ea hva skal n til ra taka sgrmur frndi?" segir Gissur.

sgrmur mlti: "N skulum vr enn senda mann rhalli syni mnum og vita hva hann leggur til rs me oss."

145. kafli

Snorri goi spyr n hvar komi er mlunum. Tekur hann a fylkja lii snu fyrir nean Almannagj millum og Hlabar og sagi fyrir ur snum mnnum hva eir skyldu a gera.

Sendimaurinn kemur n til rhalls sgrmssonar og segir honum hvar var komi a eir Mrur Valgarsson mundu sekir gervir allir en eytt llu vgsmlinu. En er hann heyri etta br honum svo vi a hann mtti eigi ori upp koma. Hann spratt upp r rminu og reif tveim hndum spjti Skarphinsnaut og rak gegnum ftinn sr. Var ar holdi og kveisunaglinn spjtinu v a hann skar t r ftinum en blfossinn fellur og vogfllin svo a lkur fll eftir glfinu. Hann gekk n t r binni haltur og fr svo hart a sendimaurinn fkk ekki fylgt honum. Fer hann n ar til er hann kemur til fimmtardmsins. ar mtti hann Grmi hinum raua frnda Flosa og jafnskjtt sem eir fundust lagi rhallur til hans spjtinu og kom skjldinn og klofnai hann sundur en spjti hljp gegnum hann svo a oddurinn kom t milli heranna. rhallur kastai honum dauum af spjtinu.

Kri Slmundarson gat s etta og mlti vi sgrm: "Hr er kominn rhallur son inn og hefir vegi vg n egar og er etta skmm mikil ef hann einn skal hug til hafa a hefna brennunnar."

"a skal og eigi vera," segir sgrmur, "og snum vr n a eim."

Var kall miki um allan herinn og san var pt herp.

eir Flosi snerust vi og eggjuust n fast hvorirtveggju.

Kri Slmundarson sneri n ar a sem fyrir var rni Kolsson og Hallbjrn hinn sterki. Og egar er Hallbjrn s Kra hj hann til hans og stefndi ftinn en Kri hljp loft upp og missti Hallbjrn hans. Kri sneri a rna Kolssyni og hj til hans og kom xlina og tk sundur axlarbeini og vibeina og hljp allt ofan brjsti. Fll rni egar dauur til jarar. San hj hann til Hallbjarnar og kom skjldinn og gekk gegnum skjldinn og svo ofan af honum umaltna. Hlmsteinn skaut spjti til Kra en hann tk lofti spjti og sendi aftur og ver a manns bani lii Flosa.

orgeir skorargeir kom a ar er fyrir var Hallbjrn hinn sterki. orgeir lagi til hans svo fast me annarri hendi a Hallbjrn fll fyrir og komst nauulega ftur og sneri egar undan. mtti orgeir orvaldi rum-Ketilssyni og hj egar til hans me xinni Rimmuggi er tt hafi Skarphinn. orvaldur kom fyrir sig skildinum. orgeir hj skjldinn og klauf allan en hyrnan s hin fremri rann brjsti og gekk hol og fll orvaldur egar og var dauur.

N er a segja fr v a sgrmur Ellia-Grmsson og rhallur son hans, Hjalti Skeggjason og Gissur hvti sttu a ar sem fyrir var Flosi og Sigfssynir og arir brennumenn. Var ar allharur bardagi og laukst me v a eir sgrmur gengu a svo fast a eir Flosi hrukku undan.

Gumundur hinn rki og Mrur Valgarsson og Kri Slmundarson og orgeir skorargeir sttu ar a er fyrir voru xfiringar og Austfiringar og Reykdlir. Var ar allharur bardagi.

Kri Slmundarson kom a ar er fyrir var Bjarni Brodd-Helgason. Kri reif upp spjt og lagi til hans og kom skjldinn. Bjarni skaut hj sr skildinum ella hefi spjti stai gegnum hann. Hann hj til Kra og stefndi ftinn. Kri kippir ftinum og snerist undan hli og missti Bjarni hans. Kri hj egar til hans. hljp maur fram og skaut skildi fyrir Bjarna. Kri klauf ofan allan skjldinn og nam blrefillinn lri og reist ofan allan ftinn. S maur fll egar og var aldrei rkumlalaus mean hann lifi. Kri reif tveim hndum spjti og snerist a Bjarna og lagi til hans. Hann s engan sinn kost annan en hann lt fallast vers undan laginu. En egar er Bjarni kemst ftur hrkk hann undan. orgeir skorargeir stti a ar er fyrir var Hlmsteinn Spak-Bersason og orkell Geitisson. Lauk svo me eim a eir Hlmsteinn hrukku undan. Var p miki a eim af mnnum Gumundar rka.

orvarur Tjrvason fr Ljsavatni fkk sr miki. Hann var skotinn handlegg og tluu menn a skoti hefi Halldr son Gumundar hins rka og hafi hann etta sr btalaust alla vi san.

Var ar n rng mikil. En a hr s sagt fr nokkurum atburum eru hinir miklu fleiri er menn hafa engar frsagnir af.

Flosi hafi a sagt snum mnnum a eir skyldu leita til vgis Almannagj ef eir yru forvia v a ar mtti einum megum a skja.

En flokkur s er Su-Hallur hafi og Ljtur son hans hfu hrfa fr braut fyrir atgngu eirra fega sgrms og rhalls. Sneru eir ofan fyrir austan xar.

Hallur mlti : "Hr slr allmikil efni er allur ingheimur berst. Vildi eg Ljtur frndi a vi bum okkur lis a skilja menn a okkur s a til ors lagi af nokkurum mnnum. Skalt ba vi brarsporinn en eg mun ganga bir og bija mr lis.

Ljtur mlti: "Ef eg s a eir Flosi urfa lis af mnnum vorum mun eg egar hlaupa til me eim."

"a munt gera sem r lkar," segir Hallur, "en bija vil eg ig a bir mn."

N brestur fltti lii Flosa og flja eir allir vestur um xar en eir sgrmur og Gissur hvti gengu eftir og allur herinn. eir Flosi hrfuu nean milli Virkisbar og Hlabar. Snorri goi hafi ar fylkt fyrir lii snu svo ykkt a eim gekk eigi ar a fara.

Snorri goi kalla Flosa: "Hv fari r svo geystir ea hverjir elta yur?"

Flosi svarar: "Ekki spyr essa af v er eigi vitir a ur. En hvort veldur v er vr megum eigi skja til vgis Almannagj?"

"Eigi veld eg v," segir Snorri, "en hitt er satt a eg veit hverjir valda og mun eg segja r ef vilt a eir valda v a orvaldur kroppinskeggi og Kolur."

eir voru bir dauir og hfu veri hin mestu illmenni lii Flosa.

annan sta mlti Snorri til sinna manna: "Geri r n hvorttveggja a r hggvi og leggi til eirra og keyri braut han. Munu eir skamma stund hr vi haldast er hinir skja a nean. Skulu r ekki eftir ganga og lta sjlfa sjst."

Skafta roddssyni var sagt a orsteinn holmunnur son hans var bardaga me Gumundi hinum rka mgi snum. Og egar Skafti vissi etta gekk hann til bar Snorra goa og tlai a bija Snorra a hann gengi til a skilja me honum. En er hann var eigi allt kominn a bardyrunum Snorra var bardaginn sem astur. eir sgrmur og hans menn gengu ar a nean.

mlti rhallur vi sgrm fur sinn: "ar er hann Skafti roddsson n fair."

sgrmur mlti: "S eg a frndi."

Skaut hann spjti til Skafta og kom fyrir nean a er klfi var digrastur og svo gengum ba fturna. Skafti fll vi skoti og fkk eigi upp stai. Fengu eir a eina rs teki er hj voru a eir drgu Skafta inn b sverskria nokkurs flatan.

eir sgrmur gengu a svo fast a Flosi og hans menn hrukku undan suur me nni til Mruvellingabar. ar var maur ti hj b nokkurri er Slvi ht. Hann sau katli miklum og hafi upp frt r katlinum en vellan var sem kfust. Slvi gat a lta hvar eir flu Austfiringarnir og voru komnir mjg svo ar gegnt.

Hann mlti : "Hvort munu essir allir ragir Austfiringarnir er hr flja? Og jafnvel rennur hann orkell Geitisson og er allmjg logi fr honum er margir hafa a sagt a hann vri hugur einn en n rennur engi harara en hann."

Hallbjrn hinn sterki var ar nr staddur og mlti: "Eigi skalt a eiga til a segja a vr sum allir ragir" og reif til hans og br honum loft og rak hann a hfi soketilinn. D Slvi egar. Var og stt a Hallbirni og var hann undan a leita.

Flosi skaut spjti til Brna Hafliasonar og kom hann mijan og var a hans bani. Hann var lii Gumundar hins rka. orsteinn Hlennason tk spjti r srinu og skaut aftur a Flosa og kom ftinn og fkk hann sr miki og fll vi. Hann st upp egar. Hrfuu eir til Vatnsfiringabar.

eir Ljtur og Hallur gengu austan yfir me flokk sinn allan. Og er eir komu hrauni var skoti spjti r lii Gumundar hins rka og kom a Ljt mijan. Fll hann egar dauur niur og var aldrei uppvst hver etta vg hafi vegi.

eir Flosi hrfuu n upp um Vatnsfiringab.

orgeir skorargeir mlti vi Kra Slmundarson: "ar er hann n Eyjlfur Blverksson ef vilt launa honum hringinn."

"Eg tla a n eigi fjarri," segir Kri og reif spjt af manni og skaut til Eyjlfs og kom a hann mijan og gekk gengum hann. Fll Eyjlfur egar dauur til jarar.

var hvld nokkur um bardagann. Snorri goi kom a me flokk sinn. Var ar Skafti lii me honum og hljpu egar milli eirra. Nu eir eigi a berjast. Hallur gekk li me eim og vildi skilja . Voru sett gri og skyldu au haldast um ingi. Var bi um lk og fr til kirkju en bundin sr eirra manna er srir voru.

Annan dag eftir gengu menn til Lgbergs. Hallur af Su st upp og kvaddi sr hljs og fkkst egar.

Hann mlti svo: "Hr hafa ori harir atburir mannalti og mlasknum. Mun eg enn sna a er eg er ltilmenni. Eg vil n bija sgrm og menn ara er fyrir mlum essum eru a eir unni oss jafnsttis."

Fr hann ar um mrgum fgrum orum.

Kri Slmundarson mlti: " a allir sttist arir sn ml skal eg eigi sttast mn ml v a r munu vilja vira vg essi mti brennunni en vr olum a eigi."

Slkt hi sama mlti orgeir skorargeir.

st upp Skafti roddsson og mlti: "Betra hefi r veri Kri a renna eigi fr mgum num og skerast n eigi r sttum vi ga menn."

Kri kva vsur rjr:

Hva skaltu, runnr, tt rynnum,
randlinns, of sk minni
hagl dreif skarpt Skglar
skjum, oss a frja,
hinn er hlt, er hjalta
htungur mjg sungu,
brynju meir til bar
blaur me skeggi raua.

Var, er vga Njru
vilja raut a skilja,
ltt gekk skld fyrir skjldu,
Skafta margt a hafti,
er matsjar Ma
mlmrgs flatan drgu,
slkt er allt af ru,
inn b a trar.

Hfu Grms a gamni
gris elgs og Helga,
rtt unnut runnar,
rennendr Nals brennu.
N mun brgs bjrgum
baugs hnykkjndum ykkja
lyngs a loknu ingi
ljts annan veg jta.

var hltur mikill.

Snorri goi brosti a og kva etta fyrir munni sr svo a margir heyru:

Vel kann Skafti skilja,
skaut sgrmr spjti.
Villat Hlmsteinn flja,
vegr orketill nauigr.

Hlgu menn n allmjg.

Hallur af Su mlti: "Allir menn vita hvern harm eg hefi bei um lt Ljts sonar mns. Munu a margir tla a hann muni drstur ger af eim mnnum er hr hafa ltist. En eg vil a vinna til stta manna a leggja son minn gildan og ganga til a veita eim bi tryggir og gri er mnir mtstumenn eru. Bi eg ig Snorri goi og ara hina bestu menn a r komi v til leiar a sttir veri me oss."

San settist Hallur niur og var ger a mli hans mikill rmur og gur og lofuu allir mjg hans ggirnd.

Snorri goi st upp og talai langt erindi og snjallt og ba sgrm og Gissur og ara menn er fyrir mlum voru aan a, a eir skyldu sttast.

sgrmur mlti: "a tlai eg er Flosi rei heim a mr a eg mundi vi hann aldrei sttast en n vil eg, Snorri goi, sttast fyrir or n og annarra vina vorra."

Slkt hi sama mltu eir orleifur krkur og orgrmur hinn mikli a eir mundu sttast og fstu llu orgeir skorargeir brur sinn a sttast en hann skarst undan og kvast aldrei vi Kra skyldu skiljast.

mlti Gissur hvti: "N m Flosi sj sinn kost hvort hann vill sttast til ess a sumir su utan stta."

Flosi kvest sttast vilja "og ykir mr v betur," segir hann, "er eg hefi frri ga menn mti mr."

Gumundur hinn rki mlti: "a vil eg bja a handsala fyrir vg au er hr hafa ori inginu a mnum hluta til ess a ekki falli niur brennumli."

Slkt hi sama mltu eir Gissur hvti og Hjalti Skeggjason, sgrmur Ellia-Grmsson og Mrur Valgarsson. Vi etta gekk saman sttin.

Var handsala tlf manna dm og var Snorri goi fyrir gerinni og arir gir menn me honum. Var jafna saman vgum en bttir eir menn sem umfram voru. eir geru og um brennumlin. Skyldi Njl bta rennum manngjldum en Bergru tvennum. Vg Skarphins skyldi jafnt og vg Hskulds Hvtanesgoa. Tvennum manngjldum skyldi bta hvorn eirra Grms og Helga. skyldu ein manngjld koma fyrir hvern hinna er inni hfu brunni. vgi rar Krasonar var ekki sst. Flosi var og ger utan og allir brennumenn og skyldu eigi fara samsumars nema eir vildu. En ef eir fru eigi utan um a er rr vetur vru linir skyldi hann og allir brennumenn vera sekir skgarmenn. Og var svo mlt a lsa skyldi sekt eirra haustingi ea voringi hvort sem heldur vildi. Flosi skyldi vera utan rj vetur. Gunnar Lambason og Grani Gunnarsson, Glmur Hildisson, Kolur orsteinsson, eir skyldu aldrei tkvmt eiga. var Flosi spurur ef hann vildi lta dma fyrir sr sitt en hann kvest ekki vilja taka fmtur sr. Eyjlfur Blverksson var lagur gildur fyrir jfnu sinn og rangindi. Var essi stt n handslu og efndist ll.

eir sgrmur gfu Snorra goa gar gjafar. Hafi hann viring mikla af mlum essum.

Skafta var engu bttur verkinn.

eir Gissur hvti og Hjalti Skeggjason og sgrmur Ellia-Grmsson buu heim Gumundi hinum rka. Hann heimboin og gaf sinn gullhring hver eirra honum. Rur Gumundur n norur heim og hafi allra manna lof fyrir a hversu hann kom sr vi essum mlum.

orgeir skorargeir bau Kra me sr a fara en riu eir fyrst me Gumundi allt norur fjall. Kri gaf Gumundi gullsylgju en orgeir silfurbelti og var hvorttveggja hinn besti gripur. Skildu eir me hinni mestu vinttu. Rei Gumundur heim og er hann r sgu essi. eir Kri riu suur af fjallinu og ofan Hreppa og svo til jrsr.

Flosi og brennumenn allir me honum riu austur til Fljtshlar. Lt hann Sigfssonu skipa til ba sinna. frtti Flosi a orgeir og Kri hfu rii norur me Gumundi hinum rka og tluu menn n a eir mundu vera fyrir noran land. beiddu Sigfssynir a fara austur undir Eyjafjll a fjrheimtum snum v a eir ttu fjrheimtur austur a Hfabrekku. Flosi leyfi eim a og ba vera vara um sig og vera sem skemmst. Flosi rei upp um Goaland og svo fjall og fyrir noran Eyjafjallajkul og ltti eigi fyrr en hann kom heim austur til Svnafells.

N verur a segja fr v a Hallur af Su hafi lagi gildan son sinn og vann a til stta. btti honum allur ingheimurinn og var a eigi minna f en tta hundru silfurs en a voru fern manngjld. En allir eir arir er me Flosa hfu veri fengu engar btur fyrir vansa sinn og undu vi hi versta.

Sigfssynir dvldust heima tvr ntur en hinn rija dag riu eir austur til Raufarfells og voru ar um nttina. eir voru saman fimmtn og uggu alls ekki a sr. eir riu aan s og tluu til Hfabrekku um kveldi. eir u Kerlingardal og tku ar sig svefn mikinn.

146. kafli

eir Kri Slmundarson og orgeir skorargeir riu enna dag austur yfir Markarfljt og svo austur til Seljalandsmla. ar fundu eir konur nokkurar.

r kenndu og mltu til eirra: "Minna gemsi i en eir Sigfssynir en fari i varlega."

orgeir mlti: "Hv er ykkur svo statt til Sigfssona ea hva viti i til eirra?"

"eir voru ntt a Raufarfelli," sgu r, "og tluu kveld Mdal. En a tti okkur gott er eim var tti a ykkur og spuru nr i mundu heim koma."

fru r lei sna en eir keyru hestana.

orgeir mlti: "Hva er r nst skapi? Vilt a vi rum eftir eim?"

Kri svarar: "Eigi mun eg ess letja."

orgeir mlti: "Hva skulum vi tla okkur?"

"Eigi veit eg a," segir Kri. "Kann a oft vera a eir menn lifa langan aldur er me orum eru vegnir. En veit eg hva munt r tla. munt tla r tta menn og er a minna en a er vst sj skorinni og frst festi ofan til eirra. En yur frndum er svo htta a r vilji yur allt til gtis gera. N mun eg eigi minna a gera en vera hj r til frsagnar. Skulum vi n og tveir einir eftir ra v a eg s a hefir svo til tla."

San riu eir austur hi efra og komu ekki Holt v a orgeir vildi ekki a brrum hans mtti um kenna hva sem gerist. eir riu austur til Mdals. ar mttu eir manni nokkurum og hafi torfhrip hrossi.

Hann tk til ora: "Of fmennur ert n orgeir flagi."

"Hva er n v?" sagi orgeir.

"v," sagi sj, "a n bri veii hendur. Hr riu um Sigfssynir og munu sofa allan dag austur Kerlingardal v a eir tluu ekki lengra kveld en til Hfabrekku."

San riu hvorir lei sna. Riu eir orgeir austur Arnarstakksheii og er ekki a segja fr fer eirra fyrr en eir komu til Kerlingardalsr. in var mikil. Riu eir n upp me nni v a eir su ar hross me slum. eir riu n anga til og su a menn sofa dl nokkurri og stu spjt eirra ofan fr eim. eir tku spjtin og bru t na.

orgeir mlti: "Hvort vilt a vi vekjum ?"

Kri svarar: "Eigi spyru essa af v a eigi hafir etta ur ri me r a vega eigi a liggjandi mnnum og vega skammarvg."

San ptu eir . Vknuu eir og hljpu upp allir og rfa til vopna sinna. eir Kri ru eigi fyrr en eir voru vopnair. orgeir skorargeir hleypur ar a sem fyrir var orkell Sigfsson. v bili hljp maur a baki honum og fyrr en hann gti unni orgeiri nokkurn geig reiddi orgeir tveim hndum xina Rimmuggi og rak hfu eim xarhamarinn er a baki honum st svo a hausinn brotnai smn mola. Fll s egar og var dauur. En er hann reiddi fram xina hj hann xl orkatli og klauf fr ofan alla hndina og fll orkell dauur niur.

mti Kra r Mrur Sigfsson og Sigurur Lambason og Lambi Sigurarson. Hann hljp a baki Kra og lagi til hans spjti. Kri fkk s hann og hljp upp vi lagi og br sundur vi ftunum. Kom lagi vllinn en Kri hljp spjtskafti og braut sundur. Hann hafi spjt annarri hendi en annarri sver en engan skjld. Hann lagi hinni hgri hendi til Sigurar Lambasonar. Kom lagi brjsti og gekk spjti t um herarnar. Fll hann og var egar dauur. Hinni vinstri hendi hj hann til Marar Sigfssonar og kom mjmina og tk hana sundur og svo hrygginn. Fll hann fram og egar dauur. Eftir a snerist hann hli svo sem skaftkringla og a Lamba Sigurarsyni en hann fkk a eitt fangari a hann tk rs undan.

N sneri orgeir mti Leilfi hinum sterka og hj ar hvor til annars jafnsnemma og var svo miki hgg Leilfs a allt tk af skildinum a er nam. orgeir hafi hggvi tveim hndum me xinni Rimmuggi og kom hin efri hyrnan skjldinn og klofnai hann sundur en hin fremri hyrnan tk vi vibeina og sundur og reist ofan brjsti hol. Kri kom a v og rak undan Leilfi ftinn miju lrinu. Fll Leilfur og var egar dauur.

Ketill r Mrk mlti: "Renna munum vr til hesta vorra og megum vr ekki vi haldast fyrir ofureflismnnum essum."

eir runnu til hesta sinna og hljpu bak. orgeir mlti: "Vilt a vi eltum og munum vi enn geta drepi nokkura?"

"S rur sast," segir Kri, "a eg vil eigi drepa en a er Ketill r Mrk v a vi eigum systur tvr en honum hefir fari best mlum vorum ur."

Stigu eir hesta sna og riu ar til er eir komu heim Holt. Lt orgeir brur sna fara austur Skga v a eir ttu ar anna b og v a orgeir vildi eigi a brur hans mtti kalla grininga. Hafi orgeir ar mannmargt svo a aldrei var ar frra vgra karla en rr tigir. Var ar glei mikil. tti mnnum orgeir mjg hafa vaxi og frami sig og bir eir Kri. Hfu menn minnum mjg eftirrei eirra er eir riu tveir a fimmtn mnnum og drpu fimm en renndu eim tu er undan komust.

N er fr eim Katli a segja a eir riu sem mest mttu eir til ess er eir komu heim til Svnafells og sgu snar farar eigi slttar.

Flosi kva slks a von "og er yur etta vivrun," segir hann. "Skulu r n aldrei svo fara san."

Flosi var allra manna glaastur og bestur heima a hitta. Og er svo sagt a honum hafi flestir hlutir hfinglegast gefnir veri. Var hann n heima um sumari og svo um veturinn.

En um veturinn eftir jl kom Hallur af Su austan og Kolur son hans. Flosi var feginn komu hans. Tluu eir oft um mlaferlin. Sagi Flosi a eir hfu miki afhro n goldi egar. Hallur kvast nrgtur ori hafa mlum eirra. Flosi spuri hann rs hva honum tti lkast.

Hallur svarar: "a legg eg til rs a sttist vi orgeir ef kostur er og mun hann vera vandur a allri stt."

"tlar munu loki vgunum?" segir Flosi.

"Eigi tla eg a," segir Hallur, "en vi frri er um a eiga er vi Kra er einn. En ef sttist eigi vi orgeir verur a inn bani."

"Hverja stt skulum vr bja honum?" segir Flosi.

"Hr mun yur s ykja," segir Hallur, "er hann mun iggja. v aeins mun hann sttast vilja nema hann gjaldi ekki fyrir a er hann hefir af gert en taki btur fyrir Njl og sonu hans a snum rijungi."

"Hr stt er a," segir Flosi.

"Ekki er r sj stt hr," segir Hallur, "v a tt ekki vgsml eftir Sigfssonu og eiga brur eirra vgsml eftir en Hmundur hinn halti eftir son sinn. En munt n n sttum vi orgeir v a eg mun ra til me r og mun orgeir mr nokkurninn vel taka. En engi eirra, er ml essi eiga, munu ora a sitja a bum snum Fljtshl ef eir eru utan stta v a a verur eirra bani. Og er a a vonum vi skaplyndi orgeirs."

Var n sent eftir Sigfssonum og bru eir etta ml upp vi . Og lauk svo eirra rum af fortlum Halls a eim tti svo allt sem hann talai um fyrir eim og vildu gjarna sttast.

Grani Gunnarsson mlti og Gunnar Lambason: "Sjlfrtt er oss ef Kri er einn eftir a hann s eigi hrddari vi oss en vr vi hann."

"Ekki er svo a mla," segir Hallur. "Mun yur vera srkeypt vi hann og munu r miki afhro gjalda ur en lkur me yur."

San httu eir talinu.

147. kafli

Hallur af Su og Kolur son hans og eir sex saman riu vestur yfir Lmagnpssand og svo vestur yfir Arnarstakksheii og lttu eigi fyrr en eir komu Mdal. ar spuru eir a hvort orgeir mundi heima Holti en eim var sagt a hann mundi heima vera. Hallur var spurur hvert hann tlai a fara en hann kvast anga tla Holt.

eir kvu hann me nokkuru gu fara mundu. Dvaldist Hallur ar nokkura stund, og u. Eftir a tku eir hesta sna og riu Slheima um kveldi og voru ar um nttina.

En um daginn eftir riu eir Holt. orgeir var ti og svo Kri og menn eirra v a eir kenndu fer Halls. Hann rei blrri kpu og hafi litla xi silfurrekna hendi. En er eir komu tni gekk orgeir mti eim og tk Hall af baki og minntust eir Kri bir vi hann og leiddu hann milli sn stofu og settu hann pall hsti og spuru hann margra tinda. Var hann ar um nttina.

Um morguninn eftir vakti Hallur til mls vi orgeir ef hann vildi sttast og sagi hverjar sttir eir buu honum og talai ar um mrgum orum fgrum og ggjarnlegum.

orgeir svarar: "Kunnigt m r a vera a eg vildi engum sttum taka vi brennumenn."

"Allt var a anna ml," segir Hallur. "r voru vgreiir. Hafi r n og miki a gert um mannadrp san."

"Svo mun yur ykja," segir orgeir, "en hverja stt bji r Kra?"

"Boin mun honum sttin s er smileg er," segir Hallur, "ef hann vill sttast."

Kri mlti: "ess vil eg bija ig, orgeir vinur, a sttist v a inn hlutur m ekki vera betri en gur."

"Illt ykir mr a sttast og skiljast vi ig nema takir slka stt sem eg tek," segir orgeir.

"Eigi vil eg a," segir Kri, "a sttast. En kalla eg n a vi hfum hefnt brennunnar. En sonar mns kalla eg vera hefnt og tla eg mr einum a a hefna hans slkt sem eg f a gert."

En orgeir vildi eigi fyrr sttast en Kri sagi stt sna ef hann sttist eigi. Handsalai orgeir gri Flosa og hans mnnum til sttarfundarins en Hallur seldi nnur mti er hann hafi teki af Flosa og Sigfssonum. En ur eir skildust gaf orgeir Halli gullhring og skarlatsskikkju en Kri silfurmen og voru gullkrossar rr. Hallur akkai eim vel gjafarnar og rei braut me hinni mestu smd og ltti eigi fyrr en hann kom til Svnafells. Tk Flosi vel vi honum.

Hallur sagi Flosa allt fr erindum snum og svo fr virum eirra orgeirs og svo a a orgeir vildi eigi fyrr sttast en Kri gekk a og ba hann og sagi stt sna ef hann sttist eigi en Kri vildi eigi sttast.

Flosi mlti: "Fm mnnum er Kri lkur og ann veg vildi eg helst skapfarinn vera sem hann er."

eir Hallur dvldust ar nokkura hr. San riu eir vestur a kveinni stundu til sttarfundarins og fundust a Hfabrekku sem mlt hafi veri me eim. Kom orgeir til mts vi vestan a. Tluu eir um stt sna. Gekk a allt eftir v sem Hallur hafi sagt.

orgeir sagi eim fyrir sttirnar a Kri skyldi vera me honum jafnan er hann vildi "skulu hvorigir rum ar illt gera a heima mnu. Eg vil og ekki eiga a heimta a srhverjum eirra og vil eg a Flosi varir einn vi mig en heimtir a sveitungum num og vil eg a s ger haldist ll er ger var ingi um brennuna. Vil eg Flosi a gjaldir mr rijung minn skeran."

Flosi gekk skjtt a essu llu. orgeir gaf hvorki upp utanferir n hrassektir.

N riu eir Flosi og Hallur austur heim.

Hallur mlti til Flosa: "Efn vel mgur stt essa bi utanfer na og suurgnguna og fgjld. Munt ykja rskur maur a hafir rata strvirki etta ef innir rsklega af hendi alla hluti."

Flosi kvast svo skyldu gera. Rei Hallur n heim austur en Flosi rei heim til Svnafells og var n heima um hr.

148. kafli

orgeir skorargeir rei heim af sttarfundinum. Kri spuri hvort saman gengi sttin. orgeir sagi a eir voru sttir a fullu. Kri tk hest sinn og vildi braut ra.

"Eigi arft braut a ra," segir orgeir, "fyrir v a a var skili stt vora a skyldir hr vera jafnan hvern tma er vildir."

Kri mlti: "Ekki skal svo vera mgur v a egar ef eg veg vg nokkurt munu eir a mla a srt rum me mr og vil eg a eigi. En a vil eg a takir vi handslum f mnu og eignir ykkur Helgu Njlsdttur konu minni og dtrum mnum. Mun a ekki upp teki af eim skudlgum mnum."

orgeir jtai v sem Kri vildi beitt hafa. Tk orgeir handslum f Kra.

San rei Kri braut. Hann hafi hesta tvo og vopn sn og kli og nokkurt lausaf gulli og silfri. Kri rei n vestur fyrir Seljalandsmla og upp me Markarfljti og svo upp rsmrk. ar eru rr bir er Mrk heita allir. mibnum bj s maur er Bjrn ht og var kallaur Bjrn hvti. Hann var Kaalsson, Bjlfasonar. Bjlfi hafi veri leysingi sgerar mur Njls og Holta-ris. Bjrn tti konu er Valgerur ht. Hn var orbrandsdttir, sbrandssonar. Mir hennar ht Gulaug. Hn var systir Hmundar fur Gunnars a Hlarenda. Hn var gefin til fjr Birni og unni hn honum ekki miki en ttu au brn saman. au ttu gnttir bi. Bjrn var maur sjlfhlinn en hsfreyju hans tti a illt. Hann var skyggn og skjtur fti. anga kom Kri til gistingar og tku au vi honum bum hndum. Var hann ar um nttina.

Um morguninn tluust eir vi.

Kri mlti til Bjarnar: "a vildi eg a tkir vi mr. ykist eg hr vel kominn me r. Vildi eg a vrir ferum me mr er ert maur skyggn og frr enda tla eg a munir ruggur til ris."

"Hvorki fr eg mr," segir Bjrn, "skyggnleiks n ris ea nokkurrar karlmennsku. En v munt hinga kominn a n mun foki ll skjl. En vi skorun na Kri," segir Bjrn, " skal ekki gera ig lkan hversdagsmnnum. Skal eg vst vera r a lii llu slku sem beiir."

Hsfreyja hans var heyrsla og mlti: "Trll hafi itt hl," sagi hn, "og skrum og skyldir eigi mla ykkur tl bum og hgma essu. En gjarna vil eg veita Kra mat og ara ga hluti er eg veit a honum m gagn a vera. En harri Bjarnar skalt Kri ekki treysta v a eg uggi a r veri a ru en hann segir."

Bjrn mlti: "Oft hefir veitt mr mli en eg treysti mr svo vel a eg mun fyrir engum manni hl hopa. Er hr raun til a v leita fir mig a engir ora."

ar var Kri nokkura stund laun og var a frra manna viti. tluu menn n a hann mundi riinn norur um land fund Gumundar hins rka v a Kri lt Bjrn a segja nbum snum a hann hefi fundi Kra frnum vegi og rii hann aan upp Goaland og svo norur Gsasand og svo til Gumundar hins rka norur Mruvllu. Spurist a um allar sveitir.

149. kafli

N er ar til mls a taka er Flosi er. Hann mlti til brennumanna flaga sinna: "Eigi mun oss enn duga kyrru fyrir a halda. Munum vr hljta a hugsa um utanferir vorar og fgjld og efna sttir vorar sem drengilegast, taka oss fari ar hver er lkast ykir."

eir bu hann fyrir sj.

Flosi mlti: "Austur munum vr ra til Hornafjarar v a ar stendur skip uppi er Eyjlfur nef, rnskur maur, en hann vill bija sr konu og nr hann eigi rinu nema hann setjist aftur. Munum vr kaupa skipi a honum v a vr munum hafa f lti en margt manna. Er a skip miki og mun a taka oss upp alla."

Httu eir talinu.

En litlu sar riu eir austur og lttu eigi fyrr en eir komu Bjarnanes Hornafjr. Fundu eir ar Eyjlf v a hann hafi ar veri vist um veturinn. ar var teki vel vi Flosa og voru eir ar um nttina. En um morguninn eftir falai Flosi skipi a strimanni. Hann kvast ekki mundu ver vera a selja skipi ef hann hefi a fyrir sem hann vildi. Flosi spuri hverjum aurum hann vildi fyrir hafa. Austmaurinn kvest vildu fyrir hafa land og nr sr. Sagi Eyjlfur Flosa allt sem fari var um kaup eirra bnda. Flosi kvest skyldu saman ra svo a keypt yri en kaupa san skipi a honum. Austmaurinn gladdist vi etta. Flosi bau honum land Borgarhfn. Austmaurinn heldur n mlinu vi bnda svo a Flosi var hj. Flosi lagi til or sn me eim svo a saman gekk me eim kaupi. Lagi Flosi til landi Borgarhfn me Austmanninum en tk handslum kaupskipinu. Flosi hafi og af Austmanninum tuttugu hundru vru og var a kaupi eirra.

Rei Flosi aftur. Hann var svo vinsll af snum mnnum a hann hafi ar vru a lni ea gjf sem hann vildi. Flosi rei n heim til Svnafells og var heima um hr. Flosi sendi Kol orsteinsson og Gunnar Lambason austur Hornafjr. Skyldu eir ar vera vi skip og bast um og tjalda bir og sekka vru og draga a slkt sem urfti.

N er a segja fr Sigfssonum a eir segja Flosa a eir vilja ra vestur Fljtshl a skipa til ba sinna og hafa aan vru og slkt anna sem eir yrftu.

"Er n eigi Kra a varast," sgu eir, "ef hann er fyrir noran land sem sagt er."

Flosi svarar: "Eigi veit eg um sgur slkar hva satt er sagt um ferir Kra. ykir mr a oft rjfast er skemmra er a frtta en slkt. Er a mitt r a r fari margir saman og skiljist ltt og veri um yur sem varastir. Skalt n og, Ketill r Mrk, muna draum ann er eg sagi r og bast a vi skyldum leyna, v a margir eru eir n fr me r er kallair voru."

Ketill mlti: "Allt mun a snu fram fara um aldur manna sem tla er fyrir ur en gott gengur r til vrunnar innar."

Tluu eir n ekki um fleira. San bjuggust eir Sigfssynir og menn me eim eir sem til voru tlair. Voru eir tjn saman. Riu eir braut. Og ur en eir fru minntust eir vi Flosa. Hann ba vel fara og kva eigi mundu sjst oftar suma er braut riu en eir ltu eigi letjast. Riu eir n lei sna. Flosi mlti a eir skyldu taka vru hans Meallandi og flytja austur og svo Landbroti og Skgahverfi.

San ra eir til Skaftrtungu og svo fjall og fyrir noran Eyjafjallajkul og ofan Goaland og svo ofan um skga rsmrk.

Bjrn r Mrk gat s mannareiina og fr egar til fundar vi . ar kvddu hvorir ara vel. Sigfssynir spuru a Kra Slmundarsyni.

"Fann eg Kra," segir Bjrn, "og var a n mjg fyrir lngu. Rei hann aan norur Gsasand og tlai hann norur Mruvllu til Gumundar hins rka og tti mr n sem hann mundi heldur ttast yur. ttist hann n mjg einmani."

Grani Gunnarsson mlti: "Meir skyldi hann sar ttast oss. Mun hann svo fremi vita a hann kmi kast vi oss. Hrumst vr hann n alls ekki er hann er einn sns lis."

Ketill r Mrk ba hann egja og hafa engi stryri frammi. Bjrn spuri nr eir mundu aftur.

"Nr viku munum vr dveljast Fljtshl," sgu eir, kvu dag fyrir honum nr eir mundu fjall ra. Skildu eir vi etta. Riu n Sigfssynir til ba sinna og uru heimamenn eirra eim fegnir. Voru eir ar nr viku.

N kemur Bjrn heim og finnur Kra og segir honum allt um ferir Sigfssona og fyrirtlan eirra. Kri kva hann snt hafa essu vinskap mikinn og trleik vi sig.

Bjrn mlti: "a tlai eg ef eg hti nokkurum manni trausti mnu ea umsj a eim skyldi mun fara."

Hsfreyja hans mlti: "Fyrr vri illa en vrir drottinsviki."

Kri dvaldist ar sex ntur san.

150. kafli

Kri talar n vi Bjrn: "Vi skulum ra austur um fjall og ofan Skaftrtungu og fara leynilega um ingmannasveit Flosa v a eg tla a koma mr utan austur lftafiri."

Bjrn mlti: "etta er httufr mikil og munu fir hug til hafa nema og eg."

Hsfreyja mlti: "Ef fylgir Kra illa skalt a vita a aldrei skalt koma mna rekkju sinn san. Skulu frndur mnir gera fjrskipti me okkur."

"a er lkara hsfreyja," segir Bjrn, "a fyrir ru urfi r a gera en a beri til skilnaar okkars v a eg mun mr bera vitni um a hver garpur ea afreksmaur eg er vopnaskipti."

eir ra n um daginn fjall og aldrei almannaveg og ofan Skaftrtungu og fyrir ofan bi alla til Skaftr og leiddu hesta sna dl nokkura. En eir voru njsn og hfu svo um sig bi a mtti ekki sj.

Kri mlti til Bjarnar: "Hva skulum vi til taka ef eir ra hr ofan a okkur af fjallinu?"

"Munu eigi tveir til," segir Bjrn, "annahvort a ra undan norur me brekkunum og lta ra um fram ea ba ef nokkurir dveljast eftir og ra a eim."

Margt tluu eir um etta og hafi Bjrn snu ori hvort a hann vildi flja sem harast ea hitt a hann vildi ba og taka mti og tti Kra a essu allmiki gaman.

N er a segja fr Sigfssonum a eir riu ann dag heiman sem eir hfu sagt Birni. eir komu Mrk og drpu ar dyr og vildu finna Bjrn en hsfreyja gekk til dyra og heilsai eim. eir spuru egar a Birni.

Hn sagi a hann var riinn ofan undir Eyjafjll og svo austur Holt "v a hann ar fjrheimtur," sagi hn.

eir tru essu og vissu a Bjrn tti ar f a heimta, riu san austur fjall og lttu eigi fyrr en eir komu Skaftrtungu og riu ofan me Skaft og u ar sem eir Kri tluu.

Skiptu eir lii snu. Ketill r Mrk rei austur Mealland og tta menn me honum en hinir lgust niur til svefns og uru eigi fyrr vi varir en eir Kri komu a eim.

ar gekk nes lti na fram. Gekk Kri ar fram og ba Bjrn standa a baki sr og hafa sig eigi allmjg frammi, "en ger mr gagn slkt er mtt."

"Hitt hafi eg tla," segir Bjrn, "a hafa engan mann a hlfiskildi mr en er n ar komi a n munt ra vera. En me vitsmunum mnum og hvatleik mun eg vera r a gagni en vinum okkrum ekki skeinisamur."

eir stu n upp allir og hljpu a eim og var skjtastur Mlfur Ketilsson og lagi spjti til Kra. Kri hafi skjldinn fyrir sr og kom ar lagi og festi skildinum. Kri snarai skjldinn svo hart a spjti brotnai. Hann hafi brugi sverinu og hj til Mlfs. Hann hj mti. Sveri Kra kom hjalti og stkk af braut og lfliinn Mlfi og tk af hndina og fll sveri niur og svo hndin en sver Kra hljp suna Mlfi og inn millum rifjanna. Fll Mlfur og var egar dauur. Grani Gunnarsson reif spjt og skaut a Kra en Kri skaut niur vi skildinum svo a fastur st vellinum en tk me hinni vinstri hendi spjti lofti og skaut aftur a Grana og tk egar skjld sinn hinni vinstri hendi. Grani hafi skjld fyrir sr. Kom spjti skjldinn og gekk egar gegnum og kom lri Grana fyrir nean smarmana og ar gegnum og svo vllinn og komst hann eigi af spjtinu fyrr en flagar hans drgu hann af og bjuggu um hann dl nokkurri me hlfum. Maur einn skaust a og tlai a hggva ft undan Kra og komst hli honum. Bjrn hj af essum manni hndina og skaust aftur san a baki Kra og fengu eir honum engan geig gervan. Kri slmdi til essa manns sverinu og hj hann sundur miju. hljp Lambi Sigurarson a Kra og hj til hans me sveri. Kri br vi fltum skildinum og beit sveri ekki . Kri lagi til hans sverinu framan brjsti svo a t gekk meal heranna. Var a hans bani. hljp a Kra orsteinn Geirleifsson og tlai hli Kra. Hann fkk s orstein og slmdi til hans sverinu um verar herarnar svo a sundur tk manninn. Litlu sar hj hann mann banahggi, Gunnar r Skl, gan bnda. Bjrn hafi sra rj menn er tla hfu til a vinna Kra og var aldrei svo frammi a honum vri nein raun . Var hann og ekki sr og hvorgi eirra flaga fundinum en eir voru allir srir er undan komust. Hljpu eir hesta sna og hleyptu t Skaft sem mest mttu eir og uru svo hrddir a eir komu hvergi til bja og hvergi oru eir a segja tindin. eir Kri ptu a eim er eir hleyptu t na.

Bjrn mlti: "Renni r n brennumenn," segir hann.

eir riu austur Skgahverfi og lttu eigi fyrr en eir komu til Svnafells. Flosi var ekki heima er eir komu ar og var v aan ekki eftir leita. llum tti eirra fer hin svvirlegasta. Kri rei Skl og lsti ar vgum essum hendur sr. Sagi hann ar lt hsbnda og eirra fimm og sr Grana og kva betra mundu a fra hann til hss ef hann skyldi lifa. Bjrn mlti og kvast eigi nenna a drepa hann fyrir mgsemdar skum en kva hann ess maklegan en eir er svruu kvu f fna hafa fyrir honum. Bjrn kva n kost vera a fnuu svo margir af Sumnnum sem hann vildi. eir sgu ill a vera. eir Kri og Bjrn riu braut.

151. kafli

Kri spuri Bjrn: "Hva skulum vi n til ra taka? Skal eg n reyna vitsmuni na."

Bjrn svarai: "Hvort ykir r undir v mest a vi sum sem vitrastir?"

"J," sagi Kri, "svo er vst."

" er skjtt til ra a taka," segir Bjrn. "Vi skulum ginna alla sem ursa og skulum vi lta sem vi munum ra norur fjall. En egar er leiti ber milli vor skulum vi sna aftur og ofan me Skaft og felast ar sem okkur ykir vnlegast mean leitin er sem kfust ef eir ra eftir."

Kri mlti: "Svo munum vi gera og hafi eg etta tla ur."

"Svo mun r reynast," sagi Bjrn, "a eg mun ekki vera hjtkur vitsmunum eigi sur en harrunum."

eir Kri riu n sem eir hfu tla ofan me Skaft. fellur in sum austur en sum landsuur. Sneru eir ofan me mikvslinni og lttu eigi fyrr en eir komu Mealland og mri er Kringlumri heitir. ar er hraun allt umhverfis.

Kri mlti vi Bjrn a hann skyldi gta hesta eirra og vera varhaldi "en mr gerir svefnhfugt."

Bjrn gtti hestanna en Kri lagist niur og svaf allskamma stund ur en Bjrn vakti hann. Hann hafi leidda saman hestana og voru ar hj eim.

Bjrn mlti til Kra: "Allmjg arft mn til. Mundi s n hafa hlaupi braut fr r er eigi vri jafnvel hugaur sem eg er v a n ra hr vinir nir a r og skalt svo vi bast."

Kri gekk undir hamarskta nokkurn.

Bjrn mlti: "Hvar skal eg n standa?"

Kri svarar: "Tveir eru n kostir fyrir hndum. S er annar a standir a baki mr og hafir skjldinn a hlfa r me ef r kemur hann a nokkuru gagni. Hinn er annar a stgir hest inn og rir undan sem mtt mest."

"a vil eg eigi," sagi Bjrn. "Heldur ar margt til ess. a fyrst a vera kann a nokkurar skar tungur taki svo til ors a eg renni fr r fyrir hugleysi ef eg r braut. Hitt er anna a eg veit hver veiur eim mun ykja mr og munu ra eftir mr tveir ea rr en eg ver r a engu gagni ea lii. Vil eg heldur standa hj r og verjast mean aui verur."

var eigi langt a ba ur reknir voru klyfjahestar fram um mrina og fru ar me rr menn.

Kri mlti: "essir sj okkur ekki."

"Ltum vi um ra," segir Bjrn.

San riu eir um fram en hinir sex riu a fram og hljpu egar af baki allir senn og sneru a eim Kra. Fyrst hleypur a eim Glmur Hildisson og lagi til Kra me spjti. Kri snerist undan hli og missti Glmur hans og kom lagi bjargi. Bjrn sr a og hj egar spjti af skafti fyrir Glmi. Kri hj til Glms hllum fti og kom sveri lri og tk undan ftinn uppi lrinu og d Glmur egar. hljpu fram a Kra orfinnssynir, Vbrandur og sbrandur. Kri hljp a Vbrandi og rak sveri gegnum hann en san hj hann ba ftur undan sbrandi. essi svipan uru eir srir bir, Kri og Bjrn. hljp a Kra Ketill r Mrk og lagi til hans spjti. Kri br upp vi ftinum og kom spjti vllinn. Kri hljp spjtskafti og braut sundur. Kri reif Ketil hndum. Bjrn hljp a egar og vildi vega Ketil.

Kri mlti: "Lt vera kyrrt. Eg skal gefa Katli gri og a svo veri, Ketill, oftar a eg eigi vald lfi nu skal eg ig aldrei drepa."

Ketill svarar f og rei braut eftir flgum snum og sagi eim er eigi vissu ur tindin. eir sgu hrasmnnum tindin. Hrasmenn geru egar herhlaup miki og fru egar me llum vatnfllum og svo langt norur fjall a eir voru rj dgur leitinni. En san sneru eir aftur og fr hver til sns heimilis. En Ketill og eir flagar riu austur til Svnafells og sgu ar tindin.

Flosi tk ltt eirra fer og kva eigi vst um hvort hr nmi staar "er Kri engum manni lkur eim sem n er slandi."

152. kafli

N er a segja fr Birni og Kra a eir ra sand og leia hesta sna undir melbakka og skru fyrir melinn a eir dju eigi af sulti. Kri var svo nrgtur a hann rei egar braut er eir httu leitinni. Hann rei um nttina upp eftir hrainu og san fjall og svo alla hina smu lei sem eir riu austur og lttu eigi fyrr en eir komu Mi-Mrk.

Bjrn mlti til Kra: "N skalt vera vin minn mikill fyrir hsfreyju minni v a hn mun engu ori tra v er eg segi en mr liggur hr n allt vi. Launa mr n ga fylgd er eg hefi r veitta."

"Svo skal vera," segir Kri.

San riu eir heim binn. Hsfreyja spuri tinda og fagnai eim vel.

Bjrn svarai: "Aukist hafa heldur vandrin kerling."

Hn svarar f og brosti a. Hsfreyja mlti : "Hversu gafst Bjrn r Kri?"

Hann svarar: "Ber er hver a baki nema sr brur eigi og gafst Bjrn mr vel. Hann vann remur mnnum en hann er sr sjlfur. Og var hann mr hinn hallkvmasti llu v er hann mtti."

ar voru eir rjr ntur. San riu eir Holt til orgeirs og sgu honum einum saman tindin v a anga hfu eigi spurst tindin fyrr. orgeir akkai Kra og fannst a a hann var essu feginn. Hann spuri Kra a hva vri unni a er hann tlai a vinna.

Kri svarar: "Drepa tla eg Gunnar Lambason og Kol orsteinsson ef fri gefur . Hfum vi drepi fimmtn menn me eim fimm er vi drpum bir saman en vil eg n bija ig bnar," segir Kri.

orgeir kvast veita honum mundu a er hann beiddi.

Kri mlti: "a vil eg a mann enna, er Bjrn heitir og a vgum hefir veri me mr, takir til n og skiptir um bstai vi hann og fir honum b algert hr hj r og halt svo hendi yfir honum a engri hefnd s til hans sni og er r a sjlfrtt fyrir sakir hfingskapar ns."

"Svo skal vera," segir orgeir.

Fkk hann Birni b algert a slfsskla en tk vi bi Mrk. orgeir fri sjlfur hjn Bjarnar til slfsskla og allt bferli hans. orgeir sttist ll ml fyrir Bjrn og geri hann alsttum sttan vi . tti Bjrn n miklu heldur maur en ur fyrir sr.

Kri rei braut og ltti eigi fyrr en hann kom vestur Tungu til sgrms Ellia-Grmssonar. Hann tk vi Kra gta vel. Kri sagi honum fr llum atburum eim er ori hfu vgum. sgrmur lt vel yfir v og spuri hva Kri tlaist fyrir.

Kri svarai: "Eg tla a fara utan eftir eim og sitja svo a eim og drepa ef eg f n eim."

sgrmur sagi a hann vri engum manni lkur fyrir hreysti sna. ar var hann nokkurar ntur.

San rei hann til Gissurar hvta. Gissur tk vi Kra bum hndum. Kri dvaldist ar nokkura stund. Hann sagi Gissuri a hann mundi ra ofan Eyrar. Gissur gaf Kra sver gott a skilnai.

Rei hann n ofan Eyrar og tk sr ar fari me Kolbeini svarta. Hann var orkneyskur maur og aldavinur Kra og var hinn kappsamasti og hinn vaskasti maur. Tk hann vi Kra bum hndum og kva eitt skyldu yfir ganga ba.

153. kafli

N er ar til mls a taka er Flosi er, a eir riu austur til Hornafjarar. Fylgdu Flosa flestir allir ingmenn hans. Fluttu eir austur vru sna og nnur fng og farggn ll au er eir skyldu hafa me sr. San bjuggu eir fer sna og skip. Var Flosi n vi skipi ar til er eir voru bnir. En egar er byr gaf ltu eir haf. eir hfu langa tivist og verttu illa. Fru eir hundvillir.

a var einu hverju sinni a eir fengu fll str rj nokkur. Sagi Flosi a eir mundu nokkur vera nnd lndum og etta vru grunnfll. oka var mikil en veri x svo a hr mikla geri a eim. Fundu eir eigi fyrr en keyri land upp um ntt eina og var ar borgi mnnum en skip braut allt spn og f mttu eir ekki bjarga. Uru eir a leita sr verma.

En um daginn eftir gengu eir upp h nokkura. Var veur gott. Flosi spuri ef nokkur maur kenndi land etta. ar voru eir menn tveir er fari hfu ur og sgust kenna a vsu "og erum vr komnir vi Orkneyjar Hrossey."

"F mttum vr betri landtku," segir Flosi, "v a Helgi Njlsson var hirmaur Sigurar jarls Hlvissonar er eg v."

Leituu eir sr fylgsnis og reyttu sig mosa og lgu svo um stund og eigi langa ur Flosi mlti: "Ekki skulum vr hr liggja lengur svo a landsmenn veri ess varir."

Stu eir upp og geru r sitt.

Flosi mlti til sinna manna: "Vr skulum ganga allir vald jarlsins. Gerir oss ekki anna v a jarl hefir a lku lf vort ef hann vill eftir v leita."

Gengu eir allir braut aan. Flosi mlti a eir skyldu engum manni segja tindin ea fr ferum snum fyrr en hann segi jarli.

Fru eir til ess er eir fundu menn er eim vsuu til jarls. Gengu eir fyrir jarl og kvaddi Flosi hann og allir eir. Jarl spuri hva manna eir vru. Flosi nefndi sig og sagi r hverri sveit hann var af slandi. Jarl hafi spurt ur brennuna og kenndist hann af v egar vi mennina.

Jarl spuri Flosa: "Hva segir mr til Helga Njlssonar, hirmanns mns?"

"a," sagi Flosi, "a eg hj hfu af honum."

Jarl mlti: "Taki alla."

var svo gert. kom a v orsteinn Su-Hallsson. Flosi tti Steinvru systur orsteins. orsteinn var hirmaur Sigurar jarls. En er orsteinn s Flosa hndlaan gekk hann fyrir jarl og bau fyrir Flosa allt a gss er hann tti. Jarl var hinn reiasti og hinn erfiasti lengi. En kom svo um sir vi umtlur gra manna me orsteini, v a hann var vel vinum horfinn og gengu margir til a flytja me honum, a jarl tk sttum vi og gaf Flosa gri og llum eim. Hafi jarl v rkra manna htt a Flosi gekk jnustu sem Helgi Njlsson hafi haft. Gerist Flosi hirmaur Sigurar jarls og kom hann sr brtt krleika mikla vi jarlinn.

154. kafli

eir Kri og Kolbeinn svarti ltu t hlfum mnui sar af Eyrum en eir Flosi r Hornafiri. Gaf eim vel byri og voru skamma stund ti. Tku eir Friarey. Hn er milli Hjaltlands og Orkneyja. Tk vi Kra s maur er Dagviur hvti ht. Hann sagi Kra allt um ferir eirra Flosa slkt sem hann hafi vs ori. Hann var hinn mesti vin Kra og var Kri me honum um veturinn. Hfu eir frttir vestan um veturinn r Hrosseyju allar r er ar gerust.

Sigurur jarl bau til sn a jlum Gilla jarli mgi snum r Suureyjum. Hann tti Svanlaugu systur Sigurar jarls. kom og til Sigurar jarls konungur s er Sigtryggur ht. Hann var af rlandi. Hann var sonur lafs kvarans en mir hans ht Korml. Hn var allra kvenna fegurst og best a sr orin um a allt er henni var sjlfrtt en a er ml manna a henni hafi allt veri illa gefi a er henni var sjlfrtt.

Brjnn ht konungur s er hana hafi tta og voru au skilin v a hann var allra konunga best a sr. Hann sat Kunnjttaborg. Brir hans var lfur hra, hinn mesti kappi og hermaur. Fstri Brjns konungs ht Kerjlfaur. Hann var son Kylfis konungs ess er margar orustur tti vi Brjn konung og stkk r landi fyrir honum og settist stein. En er Brjnn konungur gekk suur fann hann Kylfi konung og sttust eir . Tk Brjnn konungur vi syni hans Kerjlfai og unni meira en snum sonum. Hann var roskinn er etta er tinda og var allra manna frknastur. Dungaur ht son Brjns konungs en annar Margaur, riji Takur, ann kllum vr Tann. Hann var eirra yngstur en hinir eldri synir Brjns konungs voru frumvaxta og manna vasklegastir. Ekki var Korml mir barna Brjns konungs. En svo var hn orin grimm Brjni konungi eftir skilna eirra a hn vildi hann gjarna feigan. Brjnn konungur gaf upp risvar tlgum snum hinar smu sakar. En ef eir misgeru oftar lt hann dma a lgum. Og m af slku marka hvlkur konungur hann hefir veri.

Korml eggjai mjg Sigtrygg son sinn a drepa Brjn konung. Sendi hn hann af v til Sigurar jarls a bija hann lis. Kom Sigtryggur konungur fyrir jl til Orkneyja. ar kom og Gilli jarl sem fyrr var rita.

Svo var mnnum skipa a Sigtryggur konungur sat miju hsti en til sinnar handar konungi sat hvor jarlanna. Stu menn eirra Sigtryggs konungs og Gilla jarls innar fr en utar fr Siguri jarli sat Flosi og orsteinn Su-Hallsson og var skipu ll hllin.

Sigtryggur konungur og Gilli jarl vildu heyra tindi au er gerst hfu um brennuna og svo san er hn var. var fenginn til Gunnar Lambason a segja sguna og var settur undir hann stll.

155. kafli

enna tma komu eir Kri og Kolbeinn og Dagviur hvti til Hrosseyjar llum vart og gengu upp egar land en nokkurir menn gttu skips. Kri og eir flagar gengu upp til jarlsbjarins og komu a hllinni um drykkju. Bar a saman og var Gunnar a a segja sguna en eir Kri hlddu til mean ti. etta var jladaginn sjlfan.

Sigtryggur konungur spuri: "Hversu oldi Skarphinn brennunni?"

"Vel fyrst lengi," sagi Gunnar, "en lauk svo a hann grt."

Og um allar sagnir hallai hann mjg til en l va fr.

Kri stst etta eigi. Hljp hann inn me brugnu sveri og kva vsu essa:

Hrsa hildar fsir,
hva hafa til fregi skatnar
hve, rfka, rkum?
rennendr Nals brennu.
Varat veiti-Njrum
veims a a san,
hrtt gat hrafn a slta
hold, sllega goldi.

hljp hann innar eftir hllinni og hj hlsinn Gunnari Lambasyni og svo snart a hfui fauk upp bori fyrir konunginn og jarlana. Uru borin bli einu og svo klin jarlanna.

Sigurur jarl kenndi manninn ann er vegi hafi vgi og mlti: "Taki r Kra og drepi hann."

Kri hafi veri hirmaur Sigurar jarls og var allra manna vinslastur og st engi upp a heldur a jarl rddi um.

Kri mlti: "a munu margir mla herra a eg hafi etta verk fyrir yur unni a hefna hirmanns yvars."

Flosi mlti: "Ekki geri Kri etta um sakleysi v a hann er engum sttum vi oss. Geri hann a a sem hann tti."

Kri gekk braut og var ekki eftir honum gengi. Fr Kri til skips sns og eir flagar. Var veur gott. Sigldu eir suur til Kataness og fru upp rasvk til gfugs manns er Skeggi ht og voru me honum mjg lengi.

eir Orkneyjum hreinsuu borin og bru t hinn daua. Jarli var sagt a eir hefu siglt suur til Skotlands.

Sigtryggur konungur mlti: "essi var herimaur mikill fyrir sr er svo rsklega vann a og sst ekki fyrir."

Sigurur jarl svarai: "Engum manni er Kri lkur hvatleik snum og ri."

Flosi tk n til og sagi sguna fr brennunni. Bar hann llum vel og var v tra.

Sigtryggur konungur vakti til um erindi sn vi Sigur jarl og ba hann fara til orustu me sr mti Brjni konungi. Jarl var lengi erfiur en ar kom um sir a hann geri kost. Mlti hann a til a eiga mur hans og vera san konungur rlandi ef eir felldu Brjn. En allir lttu Sigur jarl a ganga og ti ekki. Skildu eir a v a Sigurur jarl ht ferinni en Sigtryggur konungur ht honum mur sinni og konungdmi. Var svo mlt a Sigurur jarl skyldi kominn me her sinn allan til Dyflinnar a plmsunnudegi.

Fr Sigtryggur konungur suur til rlands og sagi Kormlu mur sinni a jarl hafi gengi og svo hva hann hafi til unni. Hn lt vel yfir v en kva au skyldu draga a meira li. Sigtryggur spuri hvaan ess vri a von.

Hn sagi a vkingar tveir lgu ti fyrir vestan Mn og hfu rj tigu skipa "og svo harfengir a ekki stendur vi. Heitir annar spakur en annar Brir. skalt fara til mts vi og lt ekki a skorta a koma eim me r hva sem eir mla til."

Sigtryggur konungur fer n og leitar vkinganna og fann fyrir utan Mn. Ber Sigtryggur konungur egar upp erindi sn en Brir skarst undan allt til ess er Sigtryggur konungur ht honum konungdmi og mur sinni. Og skyldi etta fara svo hljtt a Sigurur jarl yri eigi vs. Hann skyldi og koma fyrir plmsunnudag me her sinn til Dyflinnar. Sigtryggur konungur fr heim til mur sinnar og sagi henni hvar var komi.

Eftir etta talast eir vi spakur og Brir. Sagi Brir spaki alla viru eirra Sigtryggs og ba hann fara til bardaga me sr mti Brjni konungi og kva sr miki vi liggja. spakur kvast eigi vilja berjast mti svo gum konungi. Uru eir bir reiir og skiptu egar lii snu. Hafi spakur tu skip en Brir tuttugu. spakur var heiinn og allra manna vitrastur. Hann lagi skip sn inn sundi en Brir l fyrir utan. Brir hafi veri maur kristinn og messudjkn a vgslu en hann hafi kasta tr sinni og gerist guningur og bltai n heinar vttir og var allra manna fjlkunnigastur. Hann hafi herbna ann er eigi bitu jrn. Hann var bi mikill og sterkur og hafi hr svo miki a hann drap undir belti sr. a var svart.

156. kafli

a bar vi eina ntt a gnr mikill kom yfir Brur svo a eir vknuu vi allir og spruttu upp og fru kli sn. ar me rigndi bli vellanda. Hlfu eir sr me skjldum og brunnu margir. Undur etta hlst allt til dags. Maur hafi ltist af hverju skipi. Svfu eir um daginn.

Ara ntt var enn gnr og spruttu enn allir upp. renndu sver r slrum en xar og spjt flugu loft upp og brust. Sttu vopnin svo fast a eim a eir uru a hlfa sr og uru margir srir en d maur af hverju skipi. Hlst undur etta allt til dags. Svfu eir enn um daginn eftir.

riju ntt var gnr me sama htti. flugu a eim hrafnar og sndist eim r jrni nefin og klrnar. Hrafnarnir sttu svo fast a eir uru a verja sig me sverum en hlfu sr me skjldum. Gekk essu enn til dags. hafi enn ltist maur af hverju skipi. eir svfu enn fyrst.

En er Brir vaknai varp hann milega ndunni og ba skjta utan bti "v a eg vil finna spak." Steig hann btinn og nokkurir menn me honum. En er hann fann spak sagi hann honum ll undur au er fyrir hafi bori og ba hann segja sr fyrir hverju vera mundi. spakur vildi eigi segja honum fyrr en hann seldi honum gri. Brir ht honum grium en spakur dr undan allt til ntur v a Brir v aldrei vg um ntur.

spakur mlti : "ar sem bli rigndi yur ar munu r hella t margs manns bli, bi yru og annarra. En ar sem r heyru gn mikinn ar mun yur sndur heimsbrestur og munu r deyja allir brtt. En ar er vopnin sttu a yur, a mun vera fyrir orustu. En ar sem hrafnar sttu a yur, a eru vinir eir er r tri og yur munu draga til helvtis kvala."

Brir var svo reiur a hann mtti engu svara og fr egar til manna sinna og lt ekja sundi allt me skipum og bera strengi land og tlai a drepa alla eftir um morguninn. spakur s rager eirra alla. ht hann a taka tr rtta og fara til Brjns konungs og fylgja honum til dauadags. Hann lt taka a til rs a ekja ll skipin og forka me landinu og hggva strengi eirra Brur. Tk a reia saman skipin en eir voru sofnair.

eir spakur fru t r firinum og svo vestur til rlands og lttu eigi fyrr en eir komu til Kunnjtta. Og sagi spakur Brjni konungi allt a er hann var vs orinn og tk skrn og fal sig konungi hendi.

San lt Brjnn konungur safna lii um allt rki sitt og skyldi kominn herinn allur til Dyflinnar vikunni fyrir plmdrottinsdag.

157. kafli

Sigurur jarl Hlvisson bjst af Orkneyjum. Flosi bau a fara me honum. Jarl vildi a eigi ar sem hann tti suurgngu sna a leysa. Flosi bau fimmtn menn af lii snu til ferarinnar en jarl ekktist a. En Flosi fr me Gilla jarli Suureyjar. orsteinn Su-Hallsson fr me Siguri jarli, Hrafn hinn raui, Erlingur af Straumey. Jarl vildi eigi a Hrekur fri en kvest segja honum mundu fyrstum tindin.

Sigurur jarl kom me allan her sinn a plmadegi til Dyflinnar. ar var kominn Brir me snu lii. Brir reyndi til me forneskju hversu ganga mundi orustan. En svo gekk frttin ef fstudegi vri barist a Brjnn konungur mundi falla og hafa sigur en ef fyrr vri barist mundu eir allir falla er mti honum vru. sagi Brir a fstudaginn skyldi berjast.

Fimmtadaginn rei maur a eim Kormlu apalgrm hesti og hafi hendi plstaf. Hann talai lengi vi au Brur og Kormlu.

Brjnn konungur var kominn me allan her sinn til borgarinnar. Fstudaginn fr t herinn allur af borginni og var fylkt liinu hvorutveggja. Brir var annan arm fylkingar en annan Sigtryggur konungur. Sigurur jarl var miju liinu.

N er a segja fr Brjni konungi a hann vildi eigi berjast fstudaginn og var skoti um hann skjaldborg og fylkt ar liinu fyrir framan. lfur hra var ann fylkingararminn sem Brir var til mts en annan fylkingararm var spakur og synir Brjns konungs ar er Sigtryggur var mti en miri fylkingunni var Kerjlfaur og voru fyrir honum borin merkin.

Fallast n a fylkingarnar. Var orusta allhr. Gekk Brir gegnum li og felldi alla er fremstir stu en hann bitu ekki jrn. lfur hra sneri mti honum og lagi til hans risvar sinnum svo fast a Brir fll fyrir hvert sinn og var vi sjlft a hann mundi eigi ftur komast. En egar er hann fkk upp stai fli hann undan og skg.

Sigurur jarl tti haran bardaga vi Kerjlfa. Kerjlfaur gekk svo fast fram a hann felldi alla er fremstir voru. Rauf hann fylking Sigurar jarls allt a merkinu og drap merkismanninn. Fkk jarl til annan mann a bera merki. Var enn orusta hr. Kerjlfaur hj enna egar banahggi og hvern a rum er nnd voru. Sigurur jarl kvaddi til orstein Su-Hallsson a bera merki. orsteinn tlai upp a taka merki.

mlti mundi hvti: "Ber eigi merki orsteinn v a eir eru allir drepnir er a bera."

"Hrafn hinn raui," sagi jarl, "ber merki."

Hrafn svarai: "Ber sjlfur fjanda inn."

Jarl mlti: "a mun vera maklegast a fari allt saman, karl og kll."

Tk hann merki af stnginni og kom millum kla sinna. Litlu sar var veginn mundi hvti. var og Sigurur jarl skotinn spjti gegnum.

spakur hafi gengi um allan fylkingararminn. Hann var orinn sr mjg en lti sonu Brjns ba ur. Sigtryggur konungur fli fyrir honum. Brast fltti llu liinu.

orsteinn Su-Hallsson nam staar er allir flu arir og batt skveng sinn. spuri Kerjlfaur hv hann rynni eigi. "v," sagi orsteinn, "a eg tek eigi heim kveld ar sem eg heima t slandi."

Kerjlfaur gaf honum gri.

Hrafn hinn raui var eltur t nokkura. Hann ttist ar sj helvtis kvalar niri og tti honum djflar vilja draga sig til.

Hrafn mlti : "Runni hefir hundur inn, Ptur postuli, til Rms tvisvar og mundi renna hi rija sinn ef leyfir."

ltu djflar hann lausan og komst Hrafn yfir na.

Brir s n a lii Brjns konungs rak flttann og var ftt manna hj skjaldborginni. Hljp hann r skginum og rauf alla skjaldborgina og hj til konungsins. Sveinninn Takur br upp vi hendinni og tk hana af honum og hfui af konunginum en bli konungsins kom handarstf sveininum og greri egar fyrir stfinn.

Brir kallai htt: "Kunni a maur manni a segja a Brir felldi Brjn."

var runni eftir eim er flttann rku og sagt eim falli Brjns konungs. Sneru eir aftur egar lfur hra og Kerjlfaur. Slgu eir hring um Brur og felldu a eim viu. Var Brir hndum tekinn. lfur hra reist honum kviinn og leiddi hann um eik og rakti svo r honum armana og d hann eigi fyrr en allir voru r honum raktir. Menn Brur voru og allir drepnir. San tku eir lk Brjns konungs og bjuggu um. Hfu konungsins var gri vi bolinn. Fimmtn menn af brennumnnum fllu Brjnsorustu. ar fll og Halldr son Gumundar hins rka og Erlingur af Straumey.

Fstudagsmorgun var s atburur Katanesi a maur s er Drruur ht gekk t. Hann s a menn riu tlf saman til dyngju einnar og hurfu ar allir. Hann gekk til dyngjunnar. Hann s inn glugg einn er var og s a ar voru konur inni og hfu fran upp vef. Mannahfu voru fyrir kljna en armar r mnnum fyrir viftu og garn, sver var fyrir skei en r fyrir hrl.

r kvu vsur essar:

Vtt er orpi
fyrir valfalli
rifs reiisk,
rignir bli.
N er fyrir geirum
grr upp kominn
vefr verjar
er r vinur fylla
rauum vefti
Randvs bana.

Sj er orpinn vefr
ta rmum
og harklar
hfum manna.
Eru dreyrrekin
drr a skftum,
jrnvarr yllir
en rum hrlar.
Skulum sl sverum
sigrvef enna.

Gengr Hildr vefa
og Hjrrimul,
Sanngrr, Svipul
sverum tognum.
Skaft mun gnesta,
skjldr mun bresta,
mun hjlmgagar
hlf koma.

Vindum, vindum
vef darraar,
ann er ungr konungr
tti fyrri.
Fram skulum ganga
og flk vaa
ar er vinir vorir
vopnum skipta.

Vindum, vindum
vef darraar
og siklingi
san fylgjum.
ar sj bragna
blgar randir
Gunnr og Gndul
er grami hlfu.

Vindum, vindum
vef darraar
ar er v vaa
vgra manna.
Ltum eigi
lf hans farast,
eiga valkyrjur
vals um kosti.

eir munu lir
lndum ra
er tskaga
r um byggu.
Kve eg rkum gram
rinn daua.
N er fyrir oddum
jarlmar hniginn.

Og munu rar
angr um ba,
a er aldrei mun
tum fyrnast.
N er vefr ofinn,
en vllr roinn,
munu um lnd fara
lspjll gota.

N er gurlegt
um a litast
er dreyrug sk
dregr me himni.
Mun loft lita
la bli
er sknvarar
syngja kunnu.

Vel kvum vr
um konung ungan
sigrhlja fjld,
syngjum heilar.
En hinn nemi,
er heyrir
geirflja hlj,
og gumum segi.

Rum hestum
hart t berum
brugnum sverum
braut hean.

Rifu r ofan vefinn og sundur og hafi hver a er hlt . Gekk Drruur n braut fr glugginum og heim en r stigu hesta sna og riu sex suur en arar sex norur.

Slkan atbur bar fyrir Brand Freyjum Gneistason.

slandi a Svnafelli kom bl ofan messuhkul prests fstudaginn langa svo a hann var r a fara.

A vott sndist presti fstudaginn langa sjvardjp hj altarinu og s ar gnir margar og var a lengi a hann mtti eigi syngja tirnar.

S atburur var Orkneyjum a Hrekur ttist sj Sigur jarl og nokkura menn me honum. Tk Hrekur hest sinn og rei til mts vi jarl. Su menn a a eir fundust og riu undir leiti nokkurt en eir sust aldrei san og engi urmul fundust af Hreki.

Gilla jarl Suureyjum dreymdi a a maur kmi a honum og nefndist Herfinnur og kvast vera kominn af rlandi. Jarl ttist spyrja aan tinda.

Hann kva vsu essa:

Var eg ar er bragnar brust,
brandr gall rlandi.
Margr, ar er mttust trgur,
mlmr gnast dyn hjlma.
Skn eirra fr eg snarpa,
Sigurr fll dyn vigra.
r ti ben bla.
Brjnn fell og hlt velli.

eir Flosi og jarl tluu margt um draum enna. Viku sar kom ar Hrafn hinn raui og sagi eim tindin ll r Brjnsorustu, fall konungs og Sigurar jarls og Brur og allra vkinganna.

Flosi mlti: "Hva segir mr til manna minna?"

"ar fllu eir allir," segir Hrafn, "en orsteinn mgur inn gri af Kerjlfai og er n me honum. Halldr Gumundarson lst ar."

Flosi segir jarli a hann mundi braut fara "eigum vr suurgngu af hndum a inna."

Jarl ba hann fara sem hann vildi og fkk honum skip og a sem hann urfti og silfur miki. Sigldu eir san til Bretlands og dvldust ar um stund.

158. kafli

Kri Slmundarson sagi Skeggja bnda a hann vildi a hann fengi honum skip. Skeggi bndi gaf Kra skip alskipa. Stigu eir ar me Kra Dagviur hvti og Kolbeinn svarti. Sigldu eir Kri n suur fyrir Skotlandsfjru. fundu eir menn r Suureyjum. eir sgu Kra tindin af rlandi og svo a a Flosi var farinn til Bretlands og menn hans. En er Kri spuri etta sagi hann flgum snum a hann vill halda suur til Bretlands til mts vi Flosa. Ba hann ann skiljast vi sitt fruneyti er a tti betra og kvast a engum manni vilja vl draga a hann lst enn eim hafa hefnt harma sinna. Allir vildu honum fylgja. Siglir hann suur til Bretlands og lgu ar a leynivog einn.

enna myrgin gekk Kolur orsteinsson borg og skyldi kaupa silfur. Hann hafi mest hiyri vi af brennumnnum. Kolur hafi tala margt vi fr eina rka og var mjg gadda slegi a hann mundi f hennar og setjast ar.

enna hinn sama morgun gekk Kri borgina. Hann kom ar a er Kolur taldi silfri. Kri kenndi hann og hljp a honum me sver brugi og hj hlsinn en hann taldi silfri og nefndi tu hfui er a fauk af bolnum.

Kri mlti: "Segi a Flosa a Kri Slmundarson hefir vegi Kol orsteinsson. Lsi eg vgi essu mr hendur."

Gekk Kri til skips sns. Sagi hann skipverjum snum vgi. sigldu eir norur til Beruvkur og settu upp skip sitt og fru upp Hvtsborg Skotlandi og voru me Melklfi jarli au misseri.

N er a segja fr Flosa a hann gengur upp og tekur lk Kols og br um og gefur f miki til legs honum. Flosa stukku aldrei hermdaryri til Kra. Flosi fr aan suur um sj og hf upp gngu sna og gekk suur og ltti ekki fyrr en hann kom til Rmaborgar. ar fkk hann svo mikla smd a hann tk lausn af sjlfum pfanum og gaf ar til f miki. Hann fr aftur hina eystri lei og dvaldist va borgum og gekk fyrir rka menn og af eim mikla smd. Hann var Noregi um veturinn eftir og skip af Eirki jarli til tferar og hann fkk honum mjl miki og margir menn arir geru smilega til hans. Sigldi hann san t til slands og kom Hornafjr og fr heim til Svnafells. Hafi hann af hendi innt alla stt sna bi utanferum og fgjldum.

159. kafli

N er segja fr Kra a um sumari eftir fr hann til skips sns og sigldi suur um s og hf upp gngu sna Normand og gekk suur og lausn og fr aftur hina vestri lei og tk skip sitt Normand og sigldi norur um sj til Dofra Englandi. aan sigldi hann vestur um Bretland og svo norur me Bretlandi og norur um Skotlandsfjru og ltti eigi fyrr en hann kom norur rasvk Katanesi til Skeggja bnda. Fkk hann eim Kolbeini og Dagvii byringinn. Sigldi Kolbeinn essu skipi til Noregs en Dagviur var eftir Friarey. Kri var enna vetur Katanesi. essum vetri andaist hsfreyja hans slandi.

Um sumari eftir bjst Kri til slands. Skeggi fkk honum byring. Voru eir ar tjn. eir uru heldur sbnir og sigldu haf og hfu langa tivist. En um sir tku eir Inglfshfa og brutu ar skipi allt spn en var mannbjrg. Kafahr var . Spyrja eir n Kra hva n skal til ra taka en hann sagi a r a fara til Svnafells og reyna egnskap Flosa. Gengu eir til Svnafells hrinni.

Flosi var stofu. Hann kenndi Kra er hann kom stofuna og spratt upp mti honum og minntist til hans og setti hann hsti hj sr. Flosi bau Kra a vera ar um veturinn. Kri a. Sttust eir heilum sttum. Flosi gifti Kra Hildigunni brurdttur sna er Hskuldur Hvtanesgoi hafi tta. Bjuggu au fyrst a Brei.

a segja menn a au yru vilok Flosa a hann fri utan er hann var orinn gamall a skja sr sklavi og var hann Noregi ann vetur. En um sumari var hann sbinn. Menn rddu um a vant vri skip hans. Flosi sagi vera ri gott gmlum og feigum og st skip og lt haf og hefir til ess skips aldrei spurst san.

essi voru brn eirra Kra Slmundarsonar og Helgu Njlsdttur: orgerur og Ragneiur og Valgerur og rur er inni brann. En brn eirra Hildigunnar og Kra voru eir Starkaur og rur og Flosi. Son Flosa var Kolbeinn er gtastur maur hefir veri einnhver eirri tt.

Og lkum vr ar Brennu-Njls sgu.